Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åh, at jeg glemte det, noe av det nydeligste er en rød/brun Alaskan Malamute liker alle variantene. Synd det er så sjeldent og se.

Blue merle med hvitt og tan Det har vært min favorittfarge i 20 år.

Sand med maske og hvite avtegn.

Posted Images

Skrevet

Det er veldig avhengig av rase, men:

Jeg liker veldig godt viltfarget som en finner hos siberian husky:

hexa03_zps78ec08eb.jpg

(lånt fra NSHK hjemmesider)

På malamute er fargen agouti helt klart min favoritt!

img061copy_zps41e7c259.jpg

(Lånt fra Kennel Trap Line)

En farge jeg syns er nydelig på flere raser er brun, spesielt den nyydelig brunfargen er kan se på grønlandshund:

Greenland_zps88a4a88f.jpg

Skrevet

Jeg liker egentlig alle varme farger hos hunder, men det er også rasebetinget.

Red merle:

DSC_0072.JPG

Red tricolor:

LUCA%20hoofd.jpg

Gul:

rhon.jpg

Sobel:

Rough-Collie-dogs.jpg?itok=bwFkJRfs

Eneste 'kalde fargen jeg liker er blue merle, må være noe ala denne:

jagbluelagoon.jpg

Skrevet

Det kommer an på pelstype. På glatthår er blått, weimaraner-grått og brunt favoritter, på hunder med dobbel pels er en dyp rød sobel vakkert, spesielt på lundehund, så klart.

Skrevet

Rød syns jeg er det fineste, gjerne med litt svart og hvitt. Har jo både papillonen og sankten her med de fargene, og en katt. Så er nok min favorittfarger på dyr ja :)

Skrevet

En pen blue merle er noe av det nydeligste! Det være seg med tan og hvitt eller ikke. Er generelt sett fan av mørke hunder, men en glatthåret piebald bullehund er også vanvittig nydelig!

Skrevet

Blue merle, men ikke på alle raser og Pied er mine favorittfarver :) og en flott brindle farget hund er noe av det vakreste som finnes! Sånn som denne: post-11819-13640627336872_thumb.jpg

Skrevet

Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

  • Like 1
Skrevet

Her er et eksempel på en brindle-farge jeg synes er nydelig. Den finnes en god del hos hollands gjeterhund, og jeg så en gang en retrieverblanding som så ut som en brindle golden. Aldeles nydelig!

OnyParlesNoranMartie.jpg

Skrevet

Synes black og tan på pumier er skikkelig fint (banner sikkert i kirka fordi det er en ikke godkjent farge etter som hva jeg har skjønt? Noen som vet hvorfor forresten? :P )

black-tan-2.jpg

Skrevet

Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Skrevet
Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Åh - ja enig!

Også sølvgrå Weimeranere da.. Blå er de vel. Sukk de er så fine! Hadde jeg bare orket å hatt en selv, hehe.

Skrevet

På papillon må jeg si at jeg alltid har vært ekstra svak for hvit/sobel eller hvit/rød, og jeg har alltid sagt at jeg ikke har lyst på svart hund uansett rase bortsett fra dalmatiner. Vel, nå sitter jeg her med de to herligste hundene i verden og begge er svarte :lol: Hver farge har sin sjarm, og jeg har preferanser i hver rase jeg har lyst på i grunn. Liker hunder som har litt forskjellige farger, slik som Casper-gutten vår som er hvit/svart/brun/grå:
247335_10150270719705141_6207247_n.jpg

Skrevet
Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

Syns definitivt brukssibbe/viltfargen er finest (så er jo jeg mer AH-frelst hvor det er mer viltfarget jevnt over), men så blir jeg nesten like fjollete når jeg ser sibber med hvit maske også. De er jo så vanvittig nydelige! Men enig i at hvitt kan bli litt kjedelig. Vi har en helhvit AHtispe, og ho er vel den eneste huskyen jeg ikke syns ser kjedelig ut (men så er hun gæærn også da :lol: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...