Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åh, at jeg glemte det, noe av det nydeligste er en rød/brun Alaskan Malamute liker alle variantene. Synd det er så sjeldent og se.

Blue merle med hvitt og tan Det har vært min favorittfarge i 20 år.

Sand med maske og hvite avtegn.

Posted Images

Skrevet

Det er veldig avhengig av rase, men:

Jeg liker veldig godt viltfarget som en finner hos siberian husky:

hexa03_zps78ec08eb.jpg

(lånt fra NSHK hjemmesider)

På malamute er fargen agouti helt klart min favoritt!

img061copy_zps41e7c259.jpg

(Lånt fra Kennel Trap Line)

En farge jeg syns er nydelig på flere raser er brun, spesielt den nyydelig brunfargen er kan se på grønlandshund:

Greenland_zps88a4a88f.jpg

Skrevet

Jeg liker egentlig alle varme farger hos hunder, men det er også rasebetinget.

Red merle:

DSC_0072.JPG

Red tricolor:

LUCA%20hoofd.jpg

Gul:

rhon.jpg

Sobel:

Rough-Collie-dogs.jpg?itok=bwFkJRfs

Eneste 'kalde fargen jeg liker er blue merle, må være noe ala denne:

jagbluelagoon.jpg

Skrevet

Det kommer an på pelstype. På glatthår er blått, weimaraner-grått og brunt favoritter, på hunder med dobbel pels er en dyp rød sobel vakkert, spesielt på lundehund, så klart.

Skrevet

Rød syns jeg er det fineste, gjerne med litt svart og hvitt. Har jo både papillonen og sankten her med de fargene, og en katt. Så er nok min favorittfarger på dyr ja :)

Skrevet

En pen blue merle er noe av det nydeligste! Det være seg med tan og hvitt eller ikke. Er generelt sett fan av mørke hunder, men en glatthåret piebald bullehund er også vanvittig nydelig!

Skrevet

Blue merle, men ikke på alle raser og Pied er mine favorittfarver :) og en flott brindle farget hund er noe av det vakreste som finnes! Sånn som denne: post-11819-13640627336872_thumb.jpg

Skrevet

Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

  • Like 1
Skrevet

Her er et eksempel på en brindle-farge jeg synes er nydelig. Den finnes en god del hos hollands gjeterhund, og jeg så en gang en retrieverblanding som så ut som en brindle golden. Aldeles nydelig!

OnyParlesNoranMartie.jpg

Skrevet

Synes black og tan på pumier er skikkelig fint (banner sikkert i kirka fordi det er en ikke godkjent farge etter som hva jeg har skjønt? Noen som vet hvorfor forresten? :P )

black-tan-2.jpg

Skrevet

Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Skrevet
Må vel si "dunkerfarge", altså den droplete varianten :P Er usikker på om det regnes som blue merle? Synes det fineste er at den er i kombinasjon med blakk/gul. Sukk! Bare litt forelsket i egen rase, liksom :drool:

Åh - ja enig!

Også sølvgrå Weimeranere da.. Blå er de vel. Sukk de er så fine! Hadde jeg bare orket å hatt en selv, hehe.

Skrevet

På papillon må jeg si at jeg alltid har vært ekstra svak for hvit/sobel eller hvit/rød, og jeg har alltid sagt at jeg ikke har lyst på svart hund uansett rase bortsett fra dalmatiner. Vel, nå sitter jeg her med de to herligste hundene i verden og begge er svarte :lol: Hver farge har sin sjarm, og jeg har preferanser i hver rase jeg har lyst på i grunn. Liker hunder som har litt forskjellige farger, slik som Casper-gutten vår som er hvit/svart/brun/grå:
247335_10150270719705141_6207247_n.jpg

Skrevet
Tidligere var jeg ganske "kjedelig" å syntes svart/hvit blåøyde Siberians var det peneste som fantes

phoca_thumb_l_velvet%20black%20diamond%2

men nå klarer jeg ikke lenger å plukke en favorittfarge. Hverken på hunder generelt eller på min rase spesifikt.

Hvordan skal man kunne ha en favoritt blant disse?

SH-farger_zpscaa112e4.jpg

Jeg er ikke så glad i leverfarget nese/lepper/rundt øynene, men jeg liker veldig godt pelsfargen på de røde!

helhvit synes jeg er litt kjedelig, og agouti/viltfarget er ikke helt min favoritt. Men det glemmer jeg jo når jeg ser en fin hund med de fargene... Drømmer litt om en sobel farget Siberian (øverst til høyre) igjen, men det blir nok med drømmen siden fargen så og si ikke eksisterer i de linjene jeg finner mest attraktive pr idag. Og en dag håper jeg på å få meg en blåøyd en.

Syns definitivt brukssibbe/viltfargen er finest (så er jo jeg mer AH-frelst hvor det er mer viltfarget jevnt over), men så blir jeg nesten like fjollete når jeg ser sibber med hvit maske også. De er jo så vanvittig nydelige! Men enig i at hvitt kan bli litt kjedelig. Vi har en helhvit AHtispe, og ho er vel den eneste huskyen jeg ikke syns ser kjedelig ut (men så er hun gæærn også da :lol: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...