Gå til innhold
Hundesonen.no

"Black Dog Syndrome"


Annik
 Share

Recommended Posts

Tven står på som bakgrunnsstøy, og jeg overhørte plutselig at det ble snakk om "Black Dog Syndrome". Sorte hunder er ofte de siste som blir adoptert, og ofte de første som blir avlivet.

Her er en wikipedia-side om temaet.

Hva er dine teorier om hvorfor det er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sikkert fordi de er så vanskelige å ta bilder av, folk vil ha noe mer fotogent.

Hahah! Min har sålangt bare blitt beskyldt for å være politihund av en fyr på en bussholdeplass. "Døh! Jeg vet at du og bikkja di jobber for politiet, trenger ikke late som ingenting!!"

Tror jeg tiltrekkes av sorte hunder ... Har egentlig aldri tenkt over problematikken. Men jeg tror også at sort muligens ser mindre imøtekommende ut enn lyst(for de som ikke har møtt en flat, vel å m

Det er også vanligere at andre hunder reagerer på sorte hunder enn lyse hunder, har jeg inntrykk av. Det KAN være vanskeligere å se språket.

Men jeg tror ikke språket er grunnen til det du nevnte. Mener å ha hørt noe om at lyse farger innbyr til kos, mens sort kan gjøre folk skeptiske. Kanskje fordi det er vanskeligere å se øynene?

De eneste hundene min sønn har vært redd for har vært en mørk staff og rottweilere. Dette var da han var rundt et år, så ikke snakk om rasediskriminering etc- han har aldri hørt om slikt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorte hunder kan kanskje virke farligere?

Det er det jeg tenker og, etter å ha lest litt forskjellig på google. Sorte hunder brukes ofte som "baddogs" i filmer, f.eks. Men jeg sliter likevel litt med å skjønne helt hvorfor det er slik. Kan kanskje ha noe med at jeg er vokst opp med en sort cocker spaniel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i alle eventyr ( bortsett fra snøhvit) er heksa mørk og prinsessa lys...

Jeg merket en enorm overgang når jeg gikk fra stor sort hund til liten hvit. Det andre rare var når jeg gikk med en stor langhåret sort hund og en rød ca like stor krøllete en. Folk gikk ut i fra at den røde var den "snille". Så feil kan man ta :lol:

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! :D Og sannsynligvis er det underbevisstheten, ikke noe de/vi har "lært" som gjør at det et slik! :) Eller hva tenker du?

Jeg tror det har med dag og natt å gjøre egentlig. Lyst er trygt og varmt, mørkt er kaldt og skummelt. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat det samme med svarte katter, og der tviler jeg på at det har noe med at de ser skumle ut å gjøre (hva er vel mer skummelt enn en tricolor, liksom?). Husker når jeg brukte å stå stand for DBT, når vi hang opp lapper på tavla vår så måtte vi passe på at de svarte ikke hang ved siden av hverandre for folk trudde gjerne det var samme katta, og det var vanskelig for det var ganske mange av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Aha. Vel den blir sikkert dratt lenger uansett. Overtro er rare greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sorte hunder med hvite poter som betyr det, så vidt jeg husker. Men jeg aner ikke hvilken religion det var :)

Jeg har blitt forklart av en afrikaner at i deler av Afrika mener de at djevelen tar form som en sort hund. Det var helsorte hunder så vidt jeg forsto.

Men det forklarer ikke Ola Nordmann sin skepsis, for den er der. Tro meg.

Som en sa til meg: "bikkja de ser ut som en svart schæfer, det er dobbelt så skummelt som en vanlig en det" :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema igrunn. Vi mennesker har jo noen ting vi synes at penere/foretrekker fremfor andre. Dessuten har jeg inntrykk av at mange liker det litt uvanlige. Jeg må jo selv glatt innrømme at hvis noen hadde stilt opp en rekke hunder så hadde kanskje den sorte retrieverblandingen vært den jeg lettest hadde oversett ved første øyekast. Det er så mange av dem og de ser ca. like ut alle sammen. :aww: Samtidig finnes det mange lekre sorte hunder da. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, det har jeg aldri tenkt på. Men nå liker jeg sorte dyr jeg da uten at jeg tilber noen som helst sort ***** :P

Hadde faktisk aldri tenkt over det før jeg heller, før jeg hørte det på tven ista og det gikk opp et lite lys for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mye av det at det er vanlig og "kjedelig" for mange. Ved første øyekast ser man mer av kroppen og uttrykk om man f. eks bare går gjennom en kennel og kaster et blikk over hundene og ikke er interessert i noen spesiell rase.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble interessert i dette jeg, så etter en del lesing rundt om, så er sorte hunder forbundet med vakthold i underverden, og som vokter over lik. I England har de sin egen historie og den går ut på at det er en spøkelseshund som viser seg kun ved dødsfall. Ellers så har man djevelhunder i diverse mytologier som dukker opp i varierende størrelser og fasonger, her kan det forekomme andre farger, men sort er den mest vanlige.

Så her tror jeg vi har i hvert fall en årsak. Det sitter dypt i oss at sorte hunder er forbundet med døden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var på et omplasseringssenter i Spania for hunder og katter. Jeg kikket inn til en gjeng valper. Alle var beige, uten om den ene, den var sort. Men likevel syntes jeg mange av de beige var finere enn den sorte :P Etterhvert ble den sorte veldig søt da, for den var minst av gjengen :wub: Mamma ville forøvrig ha en sort katt da vi skulle ha katt fra dyrebeskyttelsen. Han har riktignok hvitt på seg også da.

Ellers enig med Lola. Vanskelig å ta bilder av svarte hunder :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...