Gå til innhold
Hundesonen.no

Egna for avl?


Nilsina
 Share

Recommended Posts

Du har fått ærlige tilbakemeldinger. Når du kaller de spydige, trekker du intensjonene til de som har gitt deg tilbakemeldinger i tvil. Det er spydig, det. Jeg kan bare snakke for meg selv, og jeg mener oppriktig at engelsk bulldog som rase har så store helseplager at fortsatt avl ikke er forsvarlig. Det er ut fra det perspektivet jeg er nødt å gi mitt svar. Men det vil du åpenbart ikke ha likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke brukt en hund med AD:D i avl uansett rase, men spesielt ikke bulldog hvor fronten er så innmari tung. Utover det er det flott at du har sjekka hunden din så i alle fall ikke han tren

Ble han født eller tatt med keisersnitt? Er han i stand til å parre uten assistanse fra mennesker? Kan han gjøre seg selv rein bak? Hvor mye pleie krever hoderynkene hans? Fordøyelsen? Helse er mer en

Jeg mener at det er mulig å gjøre rasen friskere(men hvor frisk?) uten innblanding, men det vil ta tid, og antakelig være ganske vanskelig. Ved å blande inn andre raser, la oss f.eks. si pointer, bare

Eg kan definera spydighet til deg om du vil(sjølv om det egentleg ikkje ser ut til at det trengst)? For eg har vel vitterleg sagt at eg ønsker både positive og negative innspel her, og eg har takka for dei saklege svara eg har fått sjølv om dei fleste heller mot negativt? Så at du med vilje vrir det til at eg ikkje er fornøyd med at folk er negative til å bruka han, er berre nok ein spydighet, og seier vel egentleg sitt for seg sjølv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg kan definera spydighet til deg om du vil(sjølv om det egentleg ikkje ser ut til at det trengst)? For eg har vel vitterleg sagt at eg ønsker både positive og negative innspel her, og eg har takka for dei saklege svara eg har fått sjølv om dei fleste heller mot negativt? Så at du med vilje vrir det til at eg ikkje er fornøyd med at folk er negative til å bruka han, er berre nok ein spydighet, og seier vel egentleg sitt for seg sjølv. :)

Vet du, jeg forstår ikke hvilke svar du mener var spydige, jeg. Helt oppriktig. Det er noen av oss som mener at EB er forbi punktet hvor den kan forbedres med vanlig avl og at ingen EBer derfor bør avles på, hvilket du mener er forkastelig. For meg er det dyrevelferd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når folk presterar å kommentera at rasen kanskje ikkje har livets rett, i staden for å faktisk prøva å gjera noko for å forbedra rasen, då mistar eg munn og mæle! Og nei, før du 2ne prøver å vri det til at eg meinar at min han vil forbedra rasen med sine D albogar, så er det ikkje det eg seier, men eg er rett og slett sjokkert over innstillingen til visse når det kjem til rasen her. JA - bulldogen har store helsemessige problem. Det er det vel ingen som er i tvil om? Så når nokon faktisk tar seg bryet med å helsetesta hundane, i staden for å berra setta hunden rett i avl som faktisk er det ein kan så lenge hunden har oppnådd ei blåsløyfe på utstilling, og det som per dags dato faktisk blir gjort av 90% av oppdrettarane av rasen, så blir ein møtt med nedlatenhet, spydighetar og andre frekkhetar? Eg hadde rekna med at det kom til å bli ein diskusjon ut av dette då eg posta det første innlegget, og det er heilt i orden det då det var det eg var ute etter for å få sett saken frå flest muleg vinklar, nettopp fordi at helseresultata hans kunne ha vore bedre, men for å vera realistisk så kunne dei ha vore meget mykje verre også - men eg hadde også forventa at folk klarte å forholda seg sakleg til diskusjonen? Men å sei at bulldogen kanskje ikkje har livets rett, er rett og slett forkasteleg! Så med det seier eg og gutten min takk for oss. Og til dei som holdt seg saklege i diskusjonen, tusen takk for innspill. :)

Jeg antar jeg ikke kan forklare deg hva eksakt jeg mente, men det var ikke spydig ment mot hverken deg eller din hund. For meg så er en hund med HD C og AA D minst like sjuk som min tispe som har allergi. For meg ville det ikke vært aktuelt å avle på hverken henne, eller tispa jeg sameide med en venninne, som ble avlivet 10 mnd gammel pga AA D. Fordi at avlsdyr bør være så friske som mulig.

At bulldoggen kanskje bør få dø ut, er stygt sagt, jeg er ikke uenig med deg i det. Det har strengt tatt ikke så mye med akkurat din hund å gjøre, men du spurte jo om en hund med AA D og HD C og anmerking på øynene, burde gå i avl, og ut fra mitt ståsted, så burde ikke din hund det. Det eskalerte litt, og jeg beklager at det gikk ut over dine følelser, men vi har diskutert avl her inne i mange år nå, og jeg er ganske sikker på at hvilken som helst annen rase, ville fått andre svar enn du har fått - da ville flesteparten vært i mot å bruke en hund som din i avl.

Jeg mener. Hvis jeg hadde laget en tråd om at jeg ville avle på min allergi-hund, så hadde jeg fått svinkjeft. Hadde vi fått beholde tispa med AA D, og valgt å avle på henne, så hadde vi fått svinkjeft. Hadde puddelen kommet ut med noe på knær, hofter eller albuer, og jeg allikevel hadde valgt å bruke henne i avl, så ville jeg fått svinkjeft. Men fordi at din hund er en engelsk bulldogg, så er tydeligvis ikke hofter og albuer så viktig lenger. Da holder det med at man veit. Fordi så få andre sjekker.

Jeg tviler ikke på at din hund er en fin hund, og jeg syns det er storveis av deg at du har valgt å helseteste såpass som du har gjort, men syns du ikke at det er foruroligende at det er så mye plager på rasen din, og at det allikevel ikke blir gjort noe som helst for at det skal bli bedre?

Jeg håper hunden din aldri blir plaget av sine ledd. Som jeg skreiv i første innlegg, mine svar bærer nok preg av at vi for bare et drøyt år siden måtte avlive en 10 mnd gammel tispe pga AA. 10 mnd, hvorav hun var halt og måtte holdes i ro og få behandling i halvparten av dem. Hunder bærer mesteparten av vekta si på fronten. Sorry. Jeg klarer ikke å si at din hund burde brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, igjen: eg har fått mange fornuftige og gode svar! Og igjen, dei har eg takka for. Dei innlegga eg reagerar på, og tar som ein direkte spydighet til min person og intensjon for rasen, er formuleringen til eit par, som at eg kastar vekk pengar på helsetestar som eg uansett er meint å drita i resultata av (direkte sitert) for å få brukt han i avl, at han ikkje kvalifiserast som avlshund kun fordi han har premiering i LP, at det er bortkasta fordi rasen ikkje er liv laga, at det er meir seriøst å bruka ein hund med UKJENDT helsestatus, og andre liknande ting. Om du leser igjennom tråden, så vil du finna ein del slike slengkommentarar, og det meinar eg folk bør halda seg for gode for? Eg har ikkje noko problem med å godta at folk er uenige med meg, eg forstår også godt at folk syns det er trist at det har gått som det har gått med rasen - for der har eg vel vore tydeleg på at eg er enig i at det er STORE helseproblem sjølv? Så for all del, ver negative - men ver så snill og hold dere saklige. Så problemet mitt her er at eg blir totalt nedslakta for å vurdera å gjera eit forsøk på å forbedra helsa, ved at min relativt ok kartlagde hanne, med dei positive og negative sider han har, KANSKJE nokon gong kan bli brukt på ei også kartlagd tispe som veg opp for hans svakhetar, og omvendt, i eit håp om at det kan bidra positivt for rasenpå sikt? For det er faktisk meget mykje meir enn det som blir gjort av oppdrettarar i dag, både innan EB, fralle, mops o.l, men dei opererar i det skjulte, så dei som får kritikken - er dei som tørr å offentleggjera helseresultata på hundane sine. Og personleg syns eg det er ganske sårandes - vertfall når folk vrir det til at eg er misfornøyd med svara eg får fordi folk er uenige med meg. For eg håpar eg har forklart godt nok no at det ikkje er det som er poenget?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: takk! Meir enn det spurte eg ikkje etter. :) som sagt, eg er like glad for meiningar om at han IKKJE bør brukast som at han bør brukast, fordi eg var ute etter ærlige meiningar fordi eg syns det er vanskeleg å bedømma kva som er ein "bedre" bulldog pga alle dei plagane den har - nettopp fordi det er ein bulldog ja. som sagt, hadde han vore f.eks mastiff som er min andre rase, hadde ikkje ein gong tanken om å bruka han streifa meg. Det einaste eg forlangar er at folk kan diskutera på eit sakleg nivå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der kom det igjen.. På kva grunnlag kan du påstå at eg velg å sjå bort frå resultata hans?

Jeg har vel ikke påstått at du gjør det (du spør jo her for å få meninger), det handler om rasen som helhet. Man vet at det er store problemer med særlig hofter og velger dermed å ikke teste fordi da ville man ikke kunne avle, ergo ser man fullstendig bort fra helsekunnskap man faktisk har.

Jeg betviler ikke at du har gode intensjoner, jeg er bare av den mening at EBen ikke kan reddes uten drastiske tiltak (les: nye gener utenfra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jodå, men eg har også skrevet ganske tydeleg at dersom han blir brukt til eit eventuellt kull så er det på ei helsesjekka tispe utan dei samme feilane som hans, der kombinasjonen veg opp for kvarandres svakhetar? Kan nokon forklara meg korleis det er å "sjå vekk frå resultata"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jodå, men eg har også skrevet ganske tydeleg at dersom han blir brukt til eit eventuellt kull så er det på ei helsesjekka tispe utan dei samme feilane som hans, der kombinasjonen veg opp for kvarandres svakhetar? Kan nokon forklara meg korleis det er å "sjå vekk frå resultata"?

Vel, hvis du finner en frilyst, HD og AA-fri bulldogtispe så kan vi jo diskutere det da. Det finnes neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, at hvis du leser tråden igjen, så vil du se at innleggene ikke er spydige mot deg og din hund, men nokså krasse mot bulldogavlen generelt, som gjør at du opplever dette som et dilemma. Så langt har ikke du direkte bidratt til bulldogavlen selv, så jeg vet ikke hvor stor grunn du har til å føle deg støtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom du mener du kun vil bruke han på tisper som ikke har de defektene som din egen hund har. Og du er 100% ærlig med tanke på rasen. Trur du virkelig at det er mulig å oppdrive en tispe som da hverken har HD, AD eller feilstilte øyehår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har eid 2 raser som har vært utrydningstruet pga bla helse. På lakken var det "lett" , det finnes malle og bouvier liksom.

På bedlington var det ikke fult så lett, nesten 'alle' hundene hadde koppersykdommen. Nå er den utryddet.

Det som skjedde ( enkelt fortalt) var at et lite fåtall av oppdretterne begynte å teste hundene og bare avle på de friske.

De andre oppdretterene satt på gjerdet og tok på skylapper. Etterhvert ble det jo flere og flere friske og testede hunder og 'markedet' forandret seg. Nå er det vel ingen i Skandinavia som avler på utestede dyr så vidt jeg vet.

Jeg vet det ikke er overførbart da bulldogens utseende faktisk er en direkte årsak til problemene ( og den premieres , sant..) , bulldogen har flere sykdommer og det ikke er så enkelt å forutsi HD/Aa etc som koppersykdom, men poenget er vel at man må begynne et sted..

Og kanskje man må se litt bort fra en ting for å få bukt med farligere ting?

Hvem vil ha syke hunder? Til slutt MÅ oppdrettere gjøre noe, det er snart ingen som går på løgnene lengre. Tilmed Mamma som ikke har greie på hund overhodet beskrev den nye nabohunden ( en fralle) som "en sånn liten søt griseaktig hund som er så mye syk ".

Bulldog har blitt synonymt med sykdom. Det er trist det..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennligst les innlegga bedre før ein svarar: eg var ute etter positive og negative tilbakemeldingar, og det har eg fått. :) det eg IKKJE var ute etter, er spydighetar og totalt usmaklige kommentarar. Det har eg også fått.

Men du har fortsatt ikke nevnt noe om status på familien hans? Om søsken og foreldre mot formodning er fri så har han tilsynelatende gode gener selv om han har kraftig HD?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette er av de bedre 50% av rasen, så er jo det fryktelig trist! Men om han er det, så bør han faktisk ikke utelukkes, da han har noe tilføre rasen.

Hvor gammel er han? Merker du noe ift leddene hans? Spent på å høre om målingen av pusterøret! Hvorfor gjør ikke flere med "flatklemte" raser det? Håper flere med bulldog blir inspirert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jodå, men eg har også skrevet ganske tydeleg at dersom han blir brukt til eit eventuellt kull så er det på ei helsesjekka tispe utan dei samme feilane som hans, der kombinasjonen veg opp for kvarandres svakhetar? Kan nokon forklara meg korleis det er å "sjå vekk frå resultata"?
altså det er jo ikke slik at du kan velge hvem av foreldrene valpene arver hva av, det er selvfølgelig bedre og ikke doble feil enn og dobble, men det er jo langt ifra og garantere friske valper. I tillegg så hjelper det ikke bare at tispa er frisk eller at din hannhund er testet, hva som ligger i familien er nesten like viktig.

Ang resten av disskusjonen som du reagerte på så ikke ta det personlig, det er ingen som har siktet til deg og din hund, og det er ingen som har ment at bulldoggen ikke har livets rett, det de sier er at kanskje rasen ikke burde fortsette om det bare finnes syke individer. Og det er ikke noe man bør bli fornærmet av, for det sies jo kun av medfølelse til de individene som kanskje går på årsvis og har vondt, eller sliter med og puste osv, det har ikke noe med rasen i seg selv, personlighet/karakteristikk osv,og gjøre. Og slik jeg leser det så mener de ikke at man ikke skal prøve og berge rasen, de mener at viss de som kan styre utviklingen fortsetter der slik de gjør nå, uten selektiv avl av friske dyr og evt uten innblanding av nytt friskt blod så er det kanskje bedre at de får slippe, og det er ikke noe og bli fornærmet av. Dette er et diskusjonsforum og her diskuteres det og det diskuteres rundt hele temaet som regel alltid,det må man bare regne med :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med søsken og familie, i likhet med 95% av den norske bulldog bestanden, er at det er null, nada og niks å oppdriva om helse. :( Det er ikkje vanleg å helsetesta bulldogar, og derfor er det ingen som gjer det heller. Ei søster og ei halvsøster har papir på at dei er patella fri og hjerte u.a - men om dei andre ikkje er testa, eller om resultata ikkje er gode nok til å sjå dagslys - det kan ein ikkje vita. :-/

Det var også nokon som spurte om rynker o.l på bullen min. Han har rynker, men er ein "light-versjon" av mange som ein finn i dag. Den store "pølsa" over nasen f.eks manglar han heilt - og for lite rynker er grunnen til at han aldri har oppnådd noko bedre enn flat rød på utstilling. På nkk trondheim for ei stund sidan vart han også omtala av dommaren som ein "sportsbulldog" - før ho satte sufficient som kvalitet, fordi han er av liten og lettare type enn mange av dei pluggane ein finn i dag.

Kullet han kjem frå vart tatt med keisarsnitt, fordi oppdrettarar ikkje tørr å la bulldog prøva å føda sjølv, så normalen er at dato for keisarsnitt blir avtala ved ultralyd e.l. For eit år sidan var det "heldigvis" ein oppdrettar som ikkje kom seg tidsnok til dyrlegen, så fødselen starta heime. Og alle kvalpane kom ut, og ingen komplikasjonar. Etter det har det gått sport i å få annonsera med sjølvfødande bulldogar, så fleire og fleire har latt hundane prøva. Nokre har gått bra, og nokre har fått komplikasjonar.

Og nei, når det kjem til HD og AD så har eg (bank i bordet) aldri merka noko som helst teikn til stivhet/vondt. Men han er også berre 3 år fortsatt, så det kan eg ikkje vita om kjem til å forandra seg med tiden. :( men per dags dato så er han ein sprek og aktiv gutt, som eg ikkje treng å setta begrensningar for mtp fysisk aktivitet for å passa på f.eks pust, verken sommar eller resten av året. I haust har han vore med mannen i huset på hjortejakt, og me er så smått byrja å trena blodspor. Eg har sikkert vore meget heldig med min hund, men ut i frå slik MIN hund er, så syns eg det er trist å sei at bulldogen ikkje har livets rett. Min "treningsmentor" er oppdrettar av springer spaniel, spordommar og nkk instruktør med lang fartstid i gamet, og min held følge med hennar hundar på alle plan. Men på utstilling, ser ein frykteleg mykje trist, og ein dkjønnar at det er det som er hovedregelen, og ikkje unntaket. :( så det er heilt klart at skal det vera noko håp for bulldogen, så MÅ standarden forandrast, så dommarane sluttar å premiera dei sjuke hundane. Og nei, eg seier ikkje at min er frisk for han har HD, AD og feilstillte hår - men per dags dato er det for oss kun nokre bokstavar påpapiret, og heldigvis ingenting me merkar noko til i dagliglivet - endå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal bulldoggen bli friskere så syns jeg det er akkurat slike hunder som TS sin som bør brukes i avl. Av det hun forteller så er han friskere og mer "brukbar" i hverdagen enn de fleste jeg vet av. Hadde jeg skulle hatt bulldog så kunne jeg da gjerne ha kjøpt med han som far. Selvsagt avhengig av hva jeg syntes om mora da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil eg nok tru, ja. Men om det er realistisk at kan koma til å skje trur eg er verre med, ettersom bulldogfolk då faktisk må innsjå kva problem ein faktisk har med rasen i dag, for å setta i gong tiltaket. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er mulig å gjøre rasen friskere(men hvor frisk?) uten innblanding, men det vil ta tid, og antakelig være ganske vanskelig. Ved å blande inn andre raser, la oss f.eks. si pointer, bare for å ta en korthåret rase som antakelig ikke er særlig tett beslektet med bulldogen, så har man mulighet til å bruke hunder i avl som ikke sliter med bulldogens problemer i samme grad. Hvor vanskelig vil det være å finne en allergifri, hudproblemfri, patellaluksasjonfri, HD-fri, AD-fri, cherry eye-fri, ellers øyeproblemfri og leddproblemfri pointer som ikke er født via keisersnitt og som ikke har pustebesvær sammenlignet med en bulldog som kan skilte med det samme?

Det vil antakelig ikke ta mange tilbakekrysninger med bulldog før pointerbulldogblandingen ser ut som en (forhåpentligvis sprekere) bulldog. Så kan man håpe at utkrysningen har brakt med seg positive helsemessige effekter videre til avkommene. Det holder selvsagt ikke å krysse ut med ett individ, og dette høres veldig fint ut på papiret og er ikke nødvendigvis like lett i praksis, men ved utkrysning får man mulighet til å ta ibruk hunder som ikke tett beslektet og som ikke har de typiske helseproblemene rasen ellers har.

Skal man kun avle renraset bulldog hele veien så blir man antakelig nødt til å bruke f.eks. hunder som har HD og AD på sin vei for å f.eks. forbedre rasens pusteproblemer og øyeproblemer. Når det her antydes at en hund med HD C, AD D og øyeproblemer godt mulig er bedre enn rasens gjennomsnitt på det helsemessige planet, ja da skal det bli utfordrende å avle seg ut av hjørnet rasens oppdrettere har avlet seg inn i.

Edit:

Ellers så må jeg jo innrømme at etter å ha vært innom en bulldogside hvor dette står:

"Bulldogs are generally a healthy breed, with much dependant upon the breeder from whom the came."

...hvor de også påstår at:

"The average life for a Bulldog is around 10 or so although there are many who live years beyond that." (hvor får de disse tallene fra?)

...samtidig som de sier at:

"A Bulldog needs to be an indoor dog or have the proper air conditioned kennel. Bulldogs can't swim well at all and extreme caution should be taken when a Bulldog is around water to avoid drowning. The Bulldog appreciates a daily outing but cannot tolerate hot, humid weather. He should not be expected to jog or walk great distances, or to jump from any height. Most Bulldogs wheeze and snore, and some drool slightly. Coat care is minimal, but facial wrinkles and any folds around the tail (which can be deeper than you think) should be cleaned daily.

The Bulldog's heavy-set, low-slung body gives it a low center of gravity. His limbs are sturdy, his gait loose-jointed and shuffling. Major health concerns: canine hip dysplasia, keratoconjunctivitis sicca, stenotic nares, elongated soft palate, shoulder luxation, internalized tail Minor concerns: entropion, ectropion, distichiasis, elbow dysplasia, cherry eye, patellar luxation Occasionally seen: urethral prolapse, vaginal hyperplasia Note: Precautions must be taken when anesthetizing a Bulldog. Caesarian deliveries are commonly needed."

...så føler man jo at man begynner å få en forståelse for hvordan rasen har blitt som den har blitt.

Det er ellers fint å se at det finnes noen, som trådstarter, som helsetester hundene sine og vurderer positive og negative sider før de avler. Synd at dette er unntaket, og ikke regelen.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle tro at staffordshire bullterrier er det naturlige valget dersom man vil krysse bulldogen med andre raser for å bedre funksjonalitet/konstruksjon og helse. Om jeg ikke husker feil så er dette foreslått i rasens hjemland også, men møter selvfølgelig sterk motstand fra rasens "forsvarere". Dessverre vil nok ikke rasen utvikle seg til det bedre (vedr helse og bygning) så lenge de som forvalter rasen ikke ser skogen for bare trær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...