Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldersforskjell i forhold?


JailyTina
 Share

Aldersforskjell i forhold?  

114 stemmer

  1. 1.

    • 0-3 år
      60
    • 4-6 år
      25
    • 7-10 år
      15
    • 10-15 år
      9
    • 15-20 år
      4
    • Mer
      1


Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hermes er to år eldre enn meg, men vi falt for hverandre da jeg var fadderen hans på Universitetet i Bergen. Jeg pleier å tulle med at de andre fadderbarna mine klarte seg fint på egenhånd etterhvert,

Moro å se at det er såpass varierende aldersforskjeller! Jeg og typen ble sammen da jeg var 19 og han var 31. (12 1/2 års forskjell.) I noen sammenhenger merker jeg aldersforskjellen, men det er m

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel?

Her er mannen åtte år eldre enn meg. (og til tider lurer jeg egentlig på hvem som er eldst av oss :teehe: )

Det er åtte år mellom mamma og pappa også, men vi var i det minste i 20-åra begge to da vi traff hverandre. Mormor og morfar var i allefall ikke så voldsomt imponert da deres 15-årige datter begynte å gå ut med den 23-årige langhåra raddisen :teehe:

Slik var det med meg :lol: Han var ikke langhåret da :aww:

Nå blir jeg 25år i april,og er sammen med samme mann enda :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er mannen 7 år eldre enn meg. Merker det ikke i hverdagen (bortsett fra når han snakker om sportseventer som skjedde før jeg ble født og sånn :P ), men det er allikevel litt i grenseland for min del. Statistisk sett har jeg jo noen år alene i slutten av livet siden han er eldre.

Møttes på nett når jeg var 17 og han 25 - det var kjempepopulært hos foreldrene mine :lol: Men de hadde ikke så mye å si, det er ni år mellom de - sånt går visst i arv :P

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel? :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 år mellom meg og kjære også.

Jeg var litt bekymret i begynnelsen (hører med til historien at jeg er dronningen av bekymringer. Jeg data en fyr for endel år siden med brune øyne, og jeg fikk plutselig for meg en liten krise for at jeg ikke kunne få barn med blå øyne :lol:), men det viste snart at vi var ganske jevne mentalt ;) Min mor derimot så overhode ikke min bekymring, beskjeden var "bare sørg for å få barn før han er 40" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere har jo klart å minske aldersforskjellen fra åtte til syv år, så kanskje det ikke blir så mange år alene til slutt likevel? :D

:whistle: Skulle bare sjekke hvor nøye dere leste..

Hadde det bare vært så vel :lol: Morroklumpen! Jeg fylte riktignok 18 det året, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 år :) Hadde ikke spilt noen rolle egentlig, hun kunne likså gjerne vært 10-20 år eldre :) Jeg er vel den mest barnslige av oss, og i tillegg til ADHD så kan jeg være en håndfull å leve med i perioder :icon_redface::lol: Men jeg tøyler meg selv som best jeg kan da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 år :) Hadde ikke spilt noen rolle egentlig, hun kunne likså gjerne vært 10-20 år eldre :) Jeg er vel den mest barnslige av oss, og i tillegg til ADHD så kan jeg være en håndfull å leve med i perioder :icon_redface::lol: Men jeg tøyler meg selv som best jeg kan da :D

HUN?!?!!?! :icon_confused::frantics::o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 5 år yngre. Jeg har vært sammen med menn som hqr vært 15 år eldre og 9 år yngre tidligere. Alder er liksom ikke tema kjenner jeg. Storesøster er sammen med en som er et par år eldre en datteren hennes og det trengte jeg litt tid på. Han er helt fantastisk da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er 23, han 44. Jeg vinner! :D

Forrige typen var 32, og han jeg rotet med før ham var også nærmere 35... Jeg og min kjære samboer har mange like personlighetstrekk samtidig som vi kan være rake motsetninger på enkelte områder.

Han er rolig og behersket i situasjoner hvor jeg begynner å gråte av stress :P Jeg er impulsiv og noen ganger litt vel korttenkt - han er fornuftig og stabil. Fin kombo, synes nå jeg ;)

Har vært sammen i snart 1, 5 år.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen er 18 år eldre enn meg. Vi møttes når jeg var 25, for oss har aldri aldersforskjellen vært ett tema, men noen har trodd at jeg var datteren hans ved noen anledninger, særlig da jeg var yngre.

Det treng vel ikkje å seie noko? Mor mi har blitt teke for å vere dattera til far min òg, enno ho berre er 7 år yngre, og dei møttest då dei var i 30-åra :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det treng vel ikkje å seie noko? Mor mi har blitt teke for å vere dattera til far min òg, enno ho berre er 7 år yngre, og dei møttest då dei var i 30-åra :P .

DOH! Nå ødelegger du mitt forsøk på å høres ung og fresh ut her da... takk liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...