Hvor møtte du din utkårede?

[Gjest]

Kjærlighet ved første blikk.

Gikk 3 år i samme klasse på vgs. I starten var jeg bare 'hun som ikke er Heidi' (venninne på den tiden.)
Så ble det vennskap etterhvert, og litt russefeiring, eksamenstid og sommer til å få fart på sakene.

Heldigvis, for om det ikke var ved første så blir det kjærlighet til siste blikk - det vet jeg.

[Stine]

Jobb.

[Synnikken]

På en Pub på bygdo

[Pim]

Jeg satt en lørdagskveld på skolen og jobba med et prosjekt, og prøvde å tvinge kusina mi til å bli med og trene. Til slutt ga hun seg, mot at jeg ble med på byen. Jeg gikk med på avtalen mot at jeg fikk låne klær av henne, for jeg er ikke akkurat stilig når jeg sitter på skolen og jobber en lørdag, altså

Altså kledde jeg meg i trangere bukse og dypere utringning enn noensinne før i mitt liv, og innimellom påkledningen gjorde vi slutt på en halvflaske sprit (det virker ekstra godt når man har trent styrke, det!) og fant det nødvendig å farge håret mitt brunt og sminke hverandre. Jeg så ikke helt ut som meg selv, kan du si.

På byen hadde vi det moro med å danse swing, av alle ting, og plutselig var det en riktig kjekk fyr som følte for å danse swing med meg. Så ble jeg tørst og sliten, og kavaleren min ble med på vann- og friskluftfangst. Da vi var ute, og kunne høre hverandre, skulle han presentere seg - og jeg holdt på å dette av stolen av latter. Ikke bare presenterte han seg med et skikkelig bæssfar-navn, han snakka som en riktig Prøysen-bæssfar!

Vi var tilfeldigvis ca naboer. Og tok følge hjem. Det viste seg at han studerte datateknikk, og da kunne han jo reparere dataen min? Så farget jeg håret tilbake (jeg kler ikke brunt hår), og han ble skuffet men ville likevel gjøre laptopen min frisk og være kjæresten min; og for et halvt år siden ble jeg kjerringa hans

[Krilo]

Hoho, vi møttes på en ungdomsklubb vi, første gang han så meg var jeg utkledd i rosa fra topp til tå, med rosa vinger på ryggen og tryllestav i hånda, han var noen fra en eller annen film og tro det eller ei men dette ga grunnlaget for at vi skulle bli sammen 3 år etter.. Pga. av stor aldersforskjell var vi enige om at vi ikke kunne bli sammen, men etter 3 år var det tydeligvis dønn umulig å ignorere følelsene for hverandre. Og nå har vi snart hvert sammen i 10 år

[Maria]

Jeg traff min kjære første året mitt på UMB. Jeg bodde på Pentagon, studentkollektiv. De jeg bodde sammen med var skikkelig grisete gutter som tisset på doringen og sånt. Under meg bodde to jenter i klassen min. Jeg hang en del nede hos dem, så på film og sånne ting. Og der bodde en fyr som jeg bare ble såååå betatt av. Jiiizes. Jeg var så forelska at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Så jeg hang der nede så mye jeg kunne. Sammen med de andre bodde to andre gutter også.

Jeg prøvde så såå hardt å treffe denne fyren ved alle anledninger jeg hadde. Jeg stalket ham nesten. Og vi rota litt, og jeg skjønte han var interessert i meg og. Men en kveld så hadde vi en skikkelig fyllekrangel, en skikkelig barnslig en. Jeg satt i gangen og grein. Og hvem trøstet meg - jo, kjæresten. Han kom ut og snakket lenge med meg, og egentlig hadde jeg ikke merket noe særlig til ham. Men etter den kvelden ble vi gode venner. Vi så en del på film og slikt sammen og snakket en del på telefon.

Jeg var IKKE tiltrukket av ham. Men ble med ham da han inviterte meg på en uformell date. Også rakk jeg ikke siste toget hjem.. Supeklein som jeg følte meg måtte jeg da sove hos hans foreldre (som ikke var hjemme), og skjønte jo greit fort at han var interessert. Me not so much. Så jeg sov i gjestesenga. dagen etterpå tilbød han seg å kjøre meg hjem, hvilket han gjorde. Vel hjemme kysset han meg på trappa hos mamma... Aldri vært så flau i mitt liv!

Etter dette ble det litt stille en stund. Før vi var på en studentfest der han skikkelig dritings grein og fortalte hvor mye han likte meg. Og bare sånn plutselig ble jeg betatt av ham også. Og en måned senere var vi sammen.

Nå har vi vært sammen i fire år, bodd sammen i tre. Han er så fin, han der Han andre jeg var så keen på har bekjent sine følelser opptil flere ganger i senere tid. Det toget er kjørt for ham, dessverre

[Alzenas]

På dyrebutikken!

Jeg brukte alle pengene mine på å kjøpe latterlige ting hos han til bikkja. Sånne ting som i dag, 4,5 år etter, ligger godt ubrukt i ei eske på loftet.

[Gjest]

I engelskklassen andre året på vgs

[Guest Michellus]

Kampsporttrening! Han var en av trenerne... *kremt*

[soelvd]

Beklager, Teserere. Men vi må nok konkludere med at det er mest flaks inne i bildet her

[Teserere]

Beklager, Teserere. Men vi må nok konkludere med at det er mest flaks inne i bildet her

Det har ikke jeg så mye av tydeligvis

[soelvd]

Det har ikke jeg så mye av tydeligvis

Om det hjelper så vil jeg tippe at mange, inkludert meg selv, hadde en god porsjon uflaks først og surra seg borti mange tullinger før de hadde flaks

[Nirm]

Om det hjelper så vil jeg tippe at mange, inkludert meg selv, hadde en god porsjon uflaks først og surra seg borti mange tullinger før de hadde flaks

Og noen av oss ER tullingene.

[laikamor]

Jeg bodde i bofellesskap med han jeg nå er forlovet med. Vi var 4stk, tre gutter og meg som eneste jente. Jeg er veldig sjenert av meg, så det tok vel et halvt år ca. før jeg snakket noe særlig på han. Meen så hadde vi en fest, og da ble vi bedre kjent og jeg turde være meg selv. Gikk ikke lang tid etter før vi var sammen. Har vært sammen snart 2år, og håper virkelig det varer! :-)

[Annegru]

Jeg traff mannen min rett før Dumdum Boys-konserten på Øyafestivalen i 2006 gjennom en felles venninne. Han var full, men jeg syntes han var søt. Han hadde så snille øyne Mandagen etter fikk jeg en sms fra venninnen min om at "R syntes du er søt. Her er nummeret hans, han vil gå på date med ham" og 25. august var vi ute og spiste sammen. Jeg husker jeg prøvde å si til meg selv at det ikke kom til å bli noe av, for jeg hadde liksom hatt litt uheldige møter med litt internettdater og sånn, men da jeg fikk sms fra ham da jeg var kommet hjem fra date om at han veldig gjerne ville treffe meg igjen tenkte jeg at dette kanskje kunne bli annerledes Vi har vel egentlig bestemt oss for at det er den dagen vi ble sammen, siden ingen av oss hadde "noe annet på gang" på den tiden Han fridde til meg 02.02.12 (enkel dato å huske), rett etter vi hadde kommet hjem fra vårt første møte med oppdretterene til Robert. Vi hadde nettopp fått beskjed om at vi fikk ham og jeg så det virkelig ikke komme

Vi giftet oss 25. august i fjor, på seksårsdagen for vår første date (litt klisjé, da, men guri, så enkelt det blir å huske bryllupsdagen )

[Sanne]

På ungdomsskolen. Vi var uvenner i starten da, tålte ikke hverandre faktisk Så ble vi venner, i 2001. oppdaget en hel del felles interesser. Men ble ikke sammen før i 2007. Jeg rota rundt med flere ulike skapninger i den tidsperioden, hun ingen. For hun var forelska i meg alle årene Hun flytta inn til meg i 2006 av ulike grunner, og etter det så bare ble det sånn. jeg ville først ikke, for jeg var redd det hele bare kom til å bli en eneste stor klein greie, og hvis det ikke funket så ville jeg miste min aller beste venn. Men her sitter vi da, snart 6 år etter, forlovet og jeg kan ikke se for meg å dele livet med noen andre. Vi har det perfekt. Vi er verdens beste venner i tillegg, siden vi var jo det før vi ble sammen

Vi passer sammen som hånd i hanske rett og slett Og jeg er like forelska i dag som i 2007.

[Krelise]

På Blink.no av alle ting Jeg syntes hele nettstedet var teit, men noen venner maste så jeg meldte meg inn. Han skreiv en hilsen i gjesteboka mi ("Halla balla i natta!" herregud, hvem skriver noe sånt liksom?) Av en eller annen grunn svarte jeg på det (jeg må jo være like rar) Så prata vi litt i gjestebøkene til hverandre, så på blinkchatten og så på msn. Til slutt spurte han om vi ikke skulle møtes i byen og kjøpe softis En måned senere ble vi sammen. Nå har vi vært sammen i snart 7 år og samboere nesten like lenge

[Cloudberry]

Egentlig møttes vi aller første gangen på en fest, men jeg kryssa av "På skole". Vi gikk på samme vgs ett år, og det ble mye prat i pausene, og litt skulking for vi hadde ikke tid til annet enn å prate med hverandre.. Hihi. Nå har vi vært sammen i 12 år, samboere i 10, og foreldre sammen i 8 mnd

[Anette]

Vi var venner i flere år og ble sammen da jeg et halvt år etter jeg slo opp med min x(hans kamerat.)

13.april har vi vært sammen offisielt i 5 år :-) datoen da jeg sa et par dager i forveien at nå ber du meg ut eller så gir vi f i dette etter et halvt år av og på. Som sagt så ble jeg bedt ut og vi var alltid sammen siden det.

[Aya]

Jeg blir helt varm og klissete inni meg av å lese alle de koselige historiene! Synes det er veldig oppmuntrende at folk møter hverandre så tilfeldig jeg - det betyr jo at man kan møte sin store kjærlighet når som helst og hvor som helst! Jeg møtte kjæresten min gjennom felles venner. Jeg hadde vært betatt leeenge, som gikk over i en stormforelskelse (jeg var helt amøbe, stakkars venninne mine!), og fra første date har vi bare holdt sammen. Han er helt fantastisk, men vi er veeldig forskjellige, så det er ikke sånn at alt går helt av seg selv og det bare er rosa skyer. Men jeg har aldri vært sååå forelsket i noen Så da fikser det andre seg!

[Puttiva]

Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

[Annegru]

Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

Okay... jeg vet jeg kan høres ut som verdens sykeste stalker akkurat nå... men... det er litt påfallende.. Det kan jo ikke være mange i Asker som har en samjojed som heter Ico.... Heter samboeren din Bård?

[Puttiva]

Okay... jeg vet jeg kan høres ut som verdens sykeste stalker akkurat nå... men... det er litt påfallende.. Det kan jo ikke være mange i Asker som har en samjojed som heter Ico.... Heter samboeren din Bård?

Haha, jess! That's him!

Han har maaaange venner og bekjente, så det overrasker meg ikke noe som helst at noen av de er her inne også Jeg vet hvertfall ikke om noen andre Bård i asker som har en samojed som heter Ico, så regner med det er "min" Bård du kjenner da ja Morsomt!

[Annegru]

Haha, jess! That's him!

Han har maaaange venner og bekjente, så det overrasker meg ikke noe som helst at noen av de er her inne også Jeg vet hvertfall ikke om noen andre Bård i asker som har en samojed som heter Ico, så regner med det er "min" Bård du kjenner da ja Morsomt!

Så festlig! Det er lenge siden vi har hatt kontakt nå - mange år, men vi var sammen da jeg gikk på videregående en periode.. For... ehm... 12-13-14 år siden...

[MonicaT]

På hundetrening vel, hvor ellers?!!

Joiner deg på deg.

Viste hvem han var gjennom hundeklubben, men kjente han ikke.

Etter en tur vi var på ble vi mer kjent og da ble det fart i sakene

Vært sammen i 1,5år og bodd sammen 4,5mnd.