Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Min utkårede traff jeg gjennom en venn. Min kjære presterte å søle kakao over hele meg og det endte med at vi dro hjem til han for at jeg skulle få låne klær. 14 dager senere var vi plutselig kjærester (noe som tydeligvis gikk meg hus forbi, alle viste det før meg). Jeg ble litt snurt, men tenkte at ting fikk bare gå som de gikk for jeg hadde jo tenkt "kanskje jeg skal prøve meg?". Nå har det gått litt over 3 år og jeg angrer ikke! :)

Nå er jeg 18 og han 19, så vi var vel en 15-16 år når vi møttes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Kjærlighet ved første blikk. :aww:

Gikk 3 år i samme klasse på vgs. I starten var jeg bare 'hun som ikke er Heidi' :lol: (venninne på den tiden.)
Så ble det vennskap etterhvert, og litt russefeiring, eksamenstid og sommer til å få fart på sakene. :ahappy:

Heldigvis, for om det ikke var ved første så blir det kjærlighet til siste blikk - det vet jeg. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt en lørdagskveld på skolen og jobba med et prosjekt, og prøvde å tvinge kusina mi til å bli med og trene. Til slutt ga hun seg, mot at jeg ble med på byen. Jeg gikk med på avtalen mot at jeg fikk låne klær av henne, for jeg er ikke akkurat stilig når jeg sitter på skolen og jobber en lørdag, altså :aww:

Altså kledde jeg meg i trangere bukse og dypere utringning enn noensinne før i mitt liv, og innimellom påkledningen gjorde vi slutt på en halvflaske sprit (det virker ekstra godt når man har trent styrke, det!) og fant det nødvendig å farge håret mitt brunt og sminke hverandre. Jeg så ikke helt ut som meg selv, kan du si.

På byen hadde vi det moro med å danse swing, av alle ting, og plutselig var det en riktig kjekk fyr som følte for å danse swing med meg. Så ble jeg tørst og sliten, og kavaleren min ble med på vann- og friskluftfangst. Da vi var ute, og kunne høre hverandre, skulle han presentere seg - og jeg holdt på å dette av stolen av latter. Ikke bare presenterte han seg med et skikkelig bæssfar-navn, han snakka som en riktig Prøysen-bæssfar!

Vi var tilfeldigvis ca naboer. Og tok følge hjem. Det viste seg at han studerte datateknikk, og da kunne han jo reparere dataen min? Så farget jeg håret tilbake (jeg kler ikke brunt hår), og han ble skuffet men ville likevel gjøre laptopen min frisk og være kjæresten min; og for et halvt år siden ble jeg kjerringa hans :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, vi møttes på en ungdomsklubb vi, første gang han så meg var jeg utkledd i rosa fra topp til tå, med rosa vinger på ryggen og tryllestav i hånda, han var noen fra en eller annen film :P og tro det eller ei men dette ga grunnlaget for at vi skulle bli sammen 3 år etter.. :lol: Pga. av stor aldersforskjell var vi enige om at vi ikke kunne bli sammen, men etter 3 år var det tydeligvis dønn umulig å ignorere følelsene for hverandre. Og nå har vi snart hvert sammen i 10 år :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff min kjære første året mitt på UMB. Jeg bodde på Pentagon, studentkollektiv. De jeg bodde sammen med var skikkelig grisete gutter som tisset på doringen og sånt. Under meg bodde to jenter i klassen min. Jeg hang en del nede hos dem, så på film og sånne ting. Og der bodde en fyr som jeg bare ble såååå betatt av. Jiiizes. Jeg var så forelska at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Så jeg hang der nede så mye jeg kunne. Sammen med de andre bodde to andre gutter også.

Jeg prøvde så såå hardt å treffe denne fyren ved alle anledninger jeg hadde. Jeg stalket ham nesten. Og vi rota litt, og jeg skjønte han var interessert i meg og. Men en kveld så hadde vi en skikkelig fyllekrangel, en skikkelig barnslig en. Jeg satt i gangen og grein. Og hvem trøstet meg - jo, kjæresten. Han kom ut og snakket lenge med meg, og egentlig hadde jeg ikke merket noe særlig til ham. Men etter den kvelden ble vi gode venner. Vi så en del på film og slikt sammen og snakket en del på telefon.

Jeg var IKKE tiltrukket av ham. Men ble med ham da han inviterte meg på en uformell date. Også rakk jeg ikke siste toget hjem.. Supeklein som jeg følte meg måtte jeg da sove hos hans foreldre (som ikke var hjemme), og skjønte jo greit fort at han var interessert. Me not so much. Så jeg sov i gjestesenga. :P dagen etterpå tilbød han seg å kjøre meg hjem, hvilket han gjorde. Vel hjemme kysset han meg på trappa hos mamma... Aldri vært så flau i mitt liv!

Etter dette ble det litt stille en stund. Før vi var på en studentfest der han skikkelig dritings grein og fortalte hvor mye han likte meg. Og bare sånn plutselig ble jeg betatt av ham også. Og en måned senere var vi sammen.

Nå har vi vært sammen i fire år, bodd sammen i tre. Han er så fin, han der :wub: Han andre jeg var så keen på har bekjent sine følelser opptil flere ganger i senere tid. Det toget er kjørt for ham, dessverre :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i bofellesskap med han jeg nå er forlovet med. Vi var 4stk, tre gutter og meg som eneste jente. Jeg er veldig sjenert av meg, så det tok vel et halvt år ca. før jeg snakket noe særlig på han. Meen så hadde vi en fest, og da ble vi bedre kjent og jeg turde være meg selv. Gikk ikke lang tid etter før vi var sammen. Har vært sammen snart 2år, og håper virkelig det varer! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff mannen min rett før Dumdum Boys-konserten på Øyafestivalen i 2006 gjennom en felles venninne. Han var full, men jeg syntes han var søt. Han hadde så snille øyne :wub: Mandagen etter fikk jeg en sms fra venninnen min om at "R syntes du er søt. Her er nummeret hans, han vil gå på date med ham" og 25. august var vi ute og spiste sammen. Jeg husker jeg prøvde å si til meg selv at det ikke kom til å bli noe av, for jeg hadde liksom hatt litt uheldige møter med litt internettdater og sånn, men da jeg fikk sms fra ham da jeg var kommet hjem fra date om at han veldig gjerne ville treffe meg igjen tenkte jeg at dette kanskje kunne bli annerledes ;) Vi har vel egentlig bestemt oss for at det er den dagen vi ble sammen, siden ingen av oss hadde "noe annet på gang" på den tiden :) Han fridde til meg 02.02.12 (enkel dato å huske), rett etter vi hadde kommet hjem fra vårt første møte med oppdretterene til Robert. Vi hadde nettopp fått beskjed om at vi fikk ham og jeg så det virkelig ikke komme :D

Vi giftet oss 25. august i fjor, på seksårsdagen for vår første date (litt klisjé, da, men guri, så enkelt det blir å huske bryllupsdagen ;))

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen. Vi var uvenner i starten da, tålte ikke hverandre faktisk :P Så ble vi venner, i 2001. oppdaget en hel del felles interesser. Men ble ikke sammen før i 2007. Jeg rota rundt med flere ulike skapninger i den tidsperioden, hun ingen. For hun var forelska i meg alle årene :cry::wub: Hun flytta inn til meg i 2006 av ulike grunner, og etter det så bare ble det sånn. jeg ville først ikke, for jeg var redd det hele bare kom til å bli en eneste stor klein greie, og hvis det ikke funket så ville jeg miste min aller beste venn. Men her sitter vi da, snart 6 år etter, forlovet og jeg kan ikke se for meg å dele livet med noen andre. Vi har det perfekt. Vi er verdens beste venner i tillegg, siden vi var jo det før vi ble sammen :D

Vi passer sammen som hånd i hanske rett og slett :wub: Og jeg er like forelska i dag som i 2007.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Blink.no av alle ting :P Jeg syntes hele nettstedet var teit, men noen venner maste så jeg meldte meg inn. Han skreiv en hilsen i gjesteboka mi ("Halla balla i natta!" herregud, hvem skriver noe sånt liksom?) Av en eller annen grunn svarte jeg på det (jeg må jo være like rar) Så prata vi litt i gjestebøkene til hverandre, så på blinkchatten og så på msn. Til slutt spurte han om vi ikke skulle møtes i byen og kjøpe softis :ahappy: En måned senere ble vi sammen. Nå har vi vært sammen i snart 7 år og samboere nesten like lenge :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig møttes vi aller første gangen på en fest, men jeg kryssa av "På skole". Vi gikk på samme vgs ett år, og det ble mye prat i pausene, og litt skulking for vi hadde ikke tid til annet enn å prate med hverandre.. Hihi. Nå har vi vært sammen i 12 år, samboere i 10, og foreldre sammen i 8 mnd :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var venner i flere år og ble sammen da jeg et halvt år etter jeg slo opp med min x(hans kamerat.)

13.april har vi vært sammen offisielt i 5 år :-) datoen da jeg sa et par dager i forveien at nå ber du meg ut eller så gir vi f i dette etter et halvt år av og på. Som sagt så ble jeg bedt ut og vi var alltid sammen siden det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt varm og klissete inni meg av å lese alle de koselige historiene! Synes det er veldig oppmuntrende at folk møter hverandre så tilfeldig jeg - det betyr jo at man kan møte sin store kjærlighet når som helst og hvor som helst! Jeg møtte kjæresten min gjennom felles venner. Jeg hadde vært betatt leeenge, som gikk over i en stormforelskelse (jeg var helt amøbe, stakkars venninne mine!), og fra første date har vi bare holdt sammen. Han er helt fantastisk, men vi er veeldig forskjellige, så det er ikke sånn at alt går helt av seg selv og det bare er rosa skyer. Men jeg har aldri vært sååå forelsket i noen :wub: Så da fikser det andre seg!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

Okay... jeg vet jeg kan høres ut som verdens sykeste stalker akkurat nå... men... det er litt påfallende.. Det kan jo ikke være mange i Asker som har en samjojed som heter Ico.... Heter samboeren din Bård?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay... jeg vet jeg kan høres ut som verdens sykeste stalker akkurat nå... men... det er litt påfallende.. Det kan jo ikke være mange i Asker som har en samjojed som heter Ico.... Heter samboeren din Bård?

Haha, jess! That's him!

Han har maaaange venner og bekjente, så det overrasker meg ikke noe som helst at noen av de er her inne også :) Jeg vet hvertfall ikke om noen andre Bård i asker som har en samojed som heter Ico, så regner med det er "min" Bård du kjenner da ja :) Morsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jess! That's him!

Han har maaaange venner og bekjente, så det overrasker meg ikke noe som helst at noen av de er her inne også :) Jeg vet hvertfall ikke om noen andre Bård i asker som har en samojed som heter Ico, så regner med det er "min" Bård du kjenner da ja :) Morsomt!

Så festlig! Det er lenge siden vi har hatt kontakt nå - mange år, men vi var sammen da jeg gikk på videregående en periode.. For... ehm... 12-13-14 år siden...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...