Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

For ca 10 år siden drømte jeg 10 år frem i tid, og fantaserte om at jeg kom til å være både gift og mamma. Og her sitter jeg da, singel student :P Og lurer på hvordan i all verden jeg skal ha tid til og møte noen, og hvor i all verden det kommer til å være! Så, da ble jeg litt nysgjerrig, hvor møtte du din kjære?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Jeg møtte min kjære på nett og tror du med hell kunne hatt det som en egen kategori, virker som mange går den veien for tida :lol:

Edit: Dog var det en skremmende tilfeldighet for vår del. Jeg var aaltfor ung for han men hang på VGs debattforum og la ut msn-en min der. Og han la meg av en eller annen grunn til. Så tok det en stund der vi knapt snakket, så ble han singel og ting tok seg opp og når jeg også ble singel sa det bang :lol: Egentlig er det veldig ekkelt å tenke på i dag. Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nett her også. Hadde aldri tenkt at det kunne være mulig å finne drømmemannen på nettet, og var iallefall ikke på utkikk, men han kom ramlende ned i fanget mitt i et spill av alle ting. :wub:

Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hvertfall ikke "på leting", jeg bare spilte et spill (WoW) hvor vi spilte sammen i en gruppe flere ganger i uka. Snakket ikke noe særlig med Steve fordi jeg hadde jo kjæreste og alle var bare venner i spillet. Så ble jeg singel og hadde en del av folkene fra spillet på Skype, Facebook osv. Kom med en tilfeldig kommentar på noe han skrev på Facebook, så begynte vi å sende mail :) . Vi hadde jo snakket litt i spillet, men aldri noe målrettet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Facebook :P Helt lættis, fordi jeg kontakta han pga. å få mulig "hedring" av den mega-idioten av en x jeg hadde til kjæreste da. Hadde jeg ikke vært så godhjerta at jeg ville et rasshøl godt, hadde jeg ikke møtt min kjære samboer i dag. Rart å tenke på :lol:

EDIT: Så jeg var heller ikke på leting. Det bare ble sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På msn, gjennom venner. Han fikk msn adressen min gjennom en felles venn "bare fordi". Han var sammen med en annen på det tidspunktet. Vi snakket veldig mye fra første stund av, og når det ble slutt mellom dem, så begynte jeg å være mye med han, og ja :) Det er nå litt over 5 år siden, og vi har vært sammen i 4 1/2 år i mars :heart: Bodd sammen i litt over et år, utenom at han har "bodd" hos meg hos mamma siste 2 årene før det. Og nå flytter vi inn i vårt første egen eide hus om to uker :D:wub:

Hva hadde skjedd om han ikke la meg til på msn den dagen?

Signerer!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes da jeg gikk siste året på vgs, han var sivilarbeider der og vips var det gjort. Jeg som IKKE skulle ha noe kjæreste det året, for det var alt for mye å gjøre på påbyggning og det var INGEN potensielle i hele Troms, så da så! Hehe. Det tok vel 2 mnd fra vi møttes til vi var sammen og året etterpå giftet vi oss. Nå har vi vært gift i tolv år :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nett (irc), og det var mindre spesielt enn tidspunktet... han hadde kjærlighetssorg og jeg var overhodet ikke klar for å tenke på noe annet enn meg selv, da jeg var på grensen til å bli innlagt på psykiatrisk pga alvorlig depresjon. Han la faktisk merke til at jeg var spesielt deppa på den ene irc-kanalen uten at jeg uttrykte noe spesielt, og vi endte med å snakke en del privat de neste dagene.

Vi hadde i utgangspunktet et felles miljø og mange felles kjente (i it-miljøet) i Tr.heim, så møttes på ntnu for at han skulle hjelpe meg med programmeringsøvinger, han inviterte meg hjem til leiligheten sin på middag et par ganger (da var jeg solgt... en mann som kan lage mat, leiligheten var strøken også!), og han var hos meg et par ganger og mekket utstyr til laiv (bedre second date, noen?). Så dro jeg ham med meg på laivdugnad langt inni skogen, og vips var det gjort. Jeg skulle så ønsket at jeg hadde et bilde av da vi satt på toppen av en stabel med tømmer den dagen, hånd i hånd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt fascinerende. Vi fikk for vår del i alle fall bekreftet at vi kunne snakke sammen i det uendelige før vi møttes. Og vi visste ALT om hverandre før vi møttes :lol: Jeg prøvde til og med å hjelpe han når han ble singel, prøvde å spleise han og eksen sammen igjen. Takk og lov for at jeg ikke var spesielt flink til det :lol:

Edit: Ble "på nettet" her og. :)

Sånn er det med oss også. Vi snakker mange timer om dagen og synes fortsatt det er vanskelig å legge på når en oss må til sengs. Gleder meg til visum og alt går i orden, så man slipper å sitte ved pcen for å få snakket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bodde i kollektiv med vennina mi før hun flytta inn til meg. Vi kjente hverandre igrunn ikke, før vi halvannet år etter vi ble introdusert, endte opp med å ta en skogtur sammen. Etter flere turer og overnattinger ble vi sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På skolen, andre år videregående, jeg gikk landbruk han gikk skogbruk ^^
Slik ting er nå virker det som vi kommer til å være sammen for evig :P
vært sammen i 2 år, bodd sammen 1 år og har lille voffsen sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...