Er hunden din alene hjemme lenge om gangen?

[Guest 2ne]

Men igjen, dette er veldig rasebetinga. Jeg ser jo det på de fire vi har hjemme, to av dem er alltid i nærheten av (eller aller helst OPPÅ eieren sin), mens en annen stakkar må rope på hundene sine eller oppsøke dem sjøl for å ha noe nærkontakt.

Jeg er enig med deg i at dette er rasebetinget. Gubbelille brydde seg fint lite om vi kom eller gikk, og han syns ikke det var så viktig å være sammen med oss når vi var hjemme heller. Han hadde sin faste plass i gangen, han lå oftere der enn i stua sammen med oss. Hverken belgerene eller puddelen er sånn, de skal være med på alt vi gjør, de står og stirrer på oss med store øyne når vi drar (skal vi virkelig ikke få være med), er super-happy når vi kommer hjem (selv om vi bare har henta posten), og finner ofte på faenskap når de er alene hjemme.

Jeg trodde problemet i dag var at mange hunder har blitt avlet med seperasjonsangst, helt til jeg skjønte ta det ikke var hos hundene problemet lå..

Det er ikke et problem som har oppstått i senere tid, dette med hunder med seperasjonsangst? Jeg husker da at flere av hundene jeg kjente i barndommen ikke likte å være alene hjemme, og gjerne herpet både vegger og gulv de gangene de var alene hjemme, deriblant en engelsk setter pappa hadde, som gravde seg til blods for å komme gjennom gulv og dører.

[pippin]

Men altså... LIDER hundene når de er alene hjemme liksom? Nei det tror jeg ikke... De har ikke et konsept for TID... Enten er eierne der eller så er de ikke der. Jo de foretrekker nok at vi er hjemme med de, men de LIDER ikke.. Jeg tror ikke de ligger der hjemme og tenker "Ååå, jeg skulle ønske eiern min var her nå..."

Som Sandra sier så er det jo raseforskjeller der og.

[Nowisclee]

Hunder uten seperasjonsangst lider nok ikke når de er alene. Så sant de ikke må veldig veldig på do, uten å ha/få muligheten. De kan kanskje kjede seg noe, hvis de er eneste hund/dyr i huset og ikke har noe å drive med, eller hvis de ligger i bur. Det er eneste grunnen til at jeg synes det er ok at mine er hjemme uten oss så lenge, at de har selskap i hverandre, og at de har et helt rom til disposisjon. Selv om mange hunder trives helt utmerket med å være alene hjemme, såklart.

[Ozzy]

Jeg har virkelig aldri opplevd en hund som velger å gå unna meg Da kan jeg forstå at det er lettere å dra fra hunden, sant. Når den helt tydelig velger alenetid selv. Her i huset er det sjeldent at jeg ikke har en hund ved min side. Nå har Shensi slitt med det å være alene tidligere. Sånn fra hun var halvåret til hun var rundt halvannet år. Men det er ikke et problem lenger nå, sånn sett bort i fra at hun nok gjerne kunne tenkt seg å vært limt fast i meg

Veldig glad for at Ozzy er litt uavhengig jeg da og ikke ligger oppå meg hele dagen Og er ikke så rart han velger å gå på soverommet for å sove når han er vant med å sove i et tomt hus 7timer om dagen, og har gjort det i 5år. Når jeg da plutselig er hjemme 24/7 i 8 uker så får han jo overhode ikke den søvnen han pleier når jeg flyr rundt, ser på tv, lager mat osv.

[PowerPuff]

Luna er hjemme 8timer 5 dager i uka, jeg vet at det er for mye, men vi begge har fulltidsjobb, men det å ligge i bur en hel arbeidsdag i bilen VS det å gå fritt i hele huset 8timer om dagen, det valget er ikke akkurat så vanskelig å ta

[Anette]

Mine er med på jobb. Ligger i store bur i godt ventilert bil i jevnt temperert garasje med lufte anlegg.

[Sanne]

Veldig glad for at Ozzy er litt uavhengig jeg da og ikke ligger oppå meg hele dagen Og er ikke så rart han velger å gå på soverommet for å sove når han er vant med å sove i et tomt hus 7timer om dagen, og har gjort det i 5år. Når jeg da plutselig er hjemme 24/7 i 8 uker så får han jo overhode ikke den søvnen han pleier når jeg flyr rundt, ser på tv, lager mat osv.

Ja var overhodet ikke negativt ment fra meg altså, ser det kanskje kan tolkes sånn ut fra innlegget mitt. Jeg bare har aldri opplevd det, siden vi har borrelåser. Bamse ligger sjelden inntil da, men like ved

Det må jo helt klart være godt å se, for da vet du hvertfall at han trives i sitt eget selskap. Våre trives jo absolutt best sammen med oss, det er ingen tvil om at de vil være ved oss 24/7 Shensi er sjelden langt unna meg for å si det sånn. Hun er lille borrelåsen min, hadde hun kunnet så hadde hun nok bare smeltet fast i meg x) *titte på vofsetufsa som ligger tett inntil*

[Guest Gråtass]

Det er ikke et problem som har oppstått i senere tid, dette med hunder med seperasjonsangst? Jeg husker da at flere av hundene jeg kjente i barndommen ikke likte å være alene hjemme, og gjerne herpet både vegger og gulv de gangene de var alene hjemme, deriblant en engelsk setter pappa hadde, som gravde seg til blods for å komme gjennom gulv og dører.

Det sier jeg ikke heller, jeg bare registrerer at det er flere hundeeiere med seperasjonsangst fra hundene sine enn tidligere..

[Djervekvinnen]

Men altså... LIDER hundene når de er alene hjemme liksom? Nei det tror jeg ikke... De har ikke et konsept for TID... Enten er eierne der eller så er de ikke der. Jo de foretrekker nok at vi er hjemme med de, men de LIDER ikke.. Jeg tror ikke de ligger der hjemme og tenker "Ååå, jeg skulle ønske eiern min var her nå..."

Som Sandra sier så er det jo raseforskjeller der og.

Ja hunder med seperasjonsangst lider. Noen har bare uroen, andre mer ekstrem med ødelegging, ulig og gjøre ifra seg. De hundene som ikke bryr seg, lider ikke nei. Men slik som mange skriver her så høres det ut som alle hundene er sånn og sånn, punktum. Noen raser er avlet for å være i flokk. Det blir unaturlig for dem å være alene. Da vil det hjelpe å ha en til hund som selskap.

[SandyEyeCandy]

Sånn som nå, feks: Her sitter jeg, aleine på kjøkkenet. Og hvor er mine livs lys? Nei, de ligger selvsagt på sofakanten inne på stua og koser seg verre. Hvorfor være sammen med meg (som de ikke har sett siden kl 8 i morges) når de kan ligge mye mer komfortabelt i et annet rom?

[Papillon]

Mine er hjemme i fra 5 - 7,5 timer hver dag, untatt helger. På våren/sensommer/høsten hender det de blir med på skolen også, om dagene er korte. Men nå som det er kaldt ute blir de ikke med, eller på sommeren da det er varmt (de må ligge i bilen når jeg har time.)

[Renate A]

Her i huset så er det JEG som har separasjons angst, innrømmer det også.

Da jeg jobbet i butikken så var Chicka alene i 8,5timer, det skar meg i hjertet hver eneste dag da jeg gikk fra hun.

Da jeg jobbet på klinikken så var hun som oftest med meg, MEN jeg var såpass fornuftig og tok meg selv i nakken og lot hun være alene innimellom, spesielt på dager jeg viste ble kortere.

Chicka er kjempe flink til å være alene hjemme.

Hun ødelegger aldri noe, er stille og rolig, hun sover nok mest siden hun enten kommer fra soverommet eller sengen sin i stua når jeg kommer hjem.

Jeg liker som sagt ikke at hun er alene, og jeg har en grense inni meg som nå er på ca 6timer.

Er nå hjemme hele dagen pga sykdom, og kommer nok aldri ut i full jobb lenger.

Innerst inni meg så er jeg litt glad for det, for da slipper jeg den dårlige samvittigheten, men jeg ville selvsagt vært frisk som alle andre er.

Man må jo jobbe når man lever et "normalt" liv, et sted må jo pengene komme fra så man overlever.

Men...jeg syntes 10timer og oppøve fast 5dager i uka er litt i drøyeste laget, men det er min personlige mening.

[Havanais]

Jeg har en Havanais, så det er en selvfølge at jeg ikke er borte 8 timer hver eneste dag. Jeg kunne heller aldri følt meg bra med å dra fra hunden i så lange perioder. Jeg syns det er forferdelig lenge for en hund å være alene. Jeg forstår at det er sånn det må gjøres i noen hjem. Jeg er heldigvis student og har luksus av å kunne legge opp dagene mine selv. Pluss at min samboer har en jobb som gjør at vi kan "dele" ansvaret, og samtidig være veldig mye sammen med hunden. Sånn som vi liker det.

Når hun var valp var hun sammen med min mor på jobb eller sammen med farmoren min på dagen når jeg var på skolen. Så jeg er veldig heldig sånn sett.

Hun er nok hjemme alene maks 5 timer på ei uke, vil jeg tro.

[Aya]

Ja hunder med seperasjonsangst lider. Noen har bare uroen, andre mer ekstrem med ødelegging, ulig og gjøre ifra seg. De hundene som ikke bryr seg, lider ikke nei. Men slik som mange skriver her så høres det ut som alle hundene er sånn og sånn, punktum. Noen raser er avlet for å være i flokk. Det blir unaturlig for dem å være alene. Da vil det hjelpe å ha en til hund som selskap.

Alle hunder er da avlet for å være i flokk - de er jo flokkdyr. Jeg synes egentlig ikke det er helt relevant å bruke hunder med separasjonsangst som eksempel i denne diskusjonen, fordi det jo er en helt annen sak. Klart en hund med separasjonsangst lider når den er alene - den har jo angst - men en frisk, trygg hund lider ikke når den er alene, mener jeg.

Forøvrig får mine hunder også velge om de vil være med (i bilen), men det vil de absolutt ikke. De vil mye heller være hjemme og ha full fest i sofa og seng;)

[Siri]

Jeg husker da at flere av hundene jeg kjente i barndommen ikke likte å være alene hjemme, og gjerne herpet både vegger og gulv de gangene de var alene hjemme, deriblant en engelsk setter pappa hadde, som gravde seg til blods for å komme gjennom gulv og dører.

Jeg husker godt min brors dobermenn (?) - de herpa så innigranskauen alle rom de var på om de var alene... Det var sånn 80-tallsgenerasjonshunder .

Aller helst skulle jeg vært sammen med bikkjedyret døgnet rundt, jeg, men som de fleste andre trenger jeg penger både til mat og husly, så da blir det å jobbe for føda, da. Jeg har heldigvis fått flytta på ræva nå, og har fått kortere reisevei til jobb, men likevel er jeg jo borte fra hunden 8-9 timer i løpet av dagen (bortsett fra de dagene jeg har hjemmekontor) - men jeg tror også jeg har det verre enn bikkja .

Guttungen har et veldig tydelig kroppsspråk, han, og viser alltid veldig godt med hele seg om han er glad eller mindre glad... og han vet veldig godt at jeg forbereder meg på å da på jobb. Når jeg tar fram godisen og fyller opp målebegeret med mat, da blir han ellevill, selv om han vet at nå skal han få godis og jeg forsvinne og bli borte lenge.... Det er tydeligvis at kortvarig lykke er bedre enn langvarig alenetilværelse - eller noe sånt *ler*.

Det er klart han kjeder seg en hel dag alene, det er jeg ikke i tvil om - men han får ingen destruktiv adferd av den grunn. Han tusler litt rundt, og slumrer stort sett hele tida.

Min samvittighet er dog alltid dårlig pga at hunden er alene hjemme, så fritida blir jo brukt sammen med ham - men som hos Sandra, så virker det ikke som om dyret er så himla opptatt av å være sammen med meg liksom. Joda, han kan ligge i sofaen med hodet på låret mitt, men han ligger like gjerne ute i gangen eller på kjøkkenet når jeg sitter i stua. Han har også full tilgang til soverommet mitt, men han ligger alltid pent i sin egen seng uten å engang prøve å komme opp i senga mi - selv om han får lov og jeg inviterer ham opp. Nope- skal ligge i egen seng, han .

[Malamuten]

Jeg har en Havanais, så det er en selvfølge at jeg ikke er borte 8 timer hver eneste dag

Hvorfor er det en selvfølge ? De er vell ikke noe annerledes de enn andre hunder..

[Havanais]

Hvorfor er det en selvfølge ? De er vell ikke noe annerledes de enn andre hunder..

Det sies jo at Havanaiser er såpass sosiale at de ikke ville trivdes et liv der de var alene hjemme 8 timer hver eneste dag. Personlig tror jeg ikke andre hunder heller trives særlig godt med å være så mye borte fra eieren sin, men men...

[Tonje]

Jeg jobber bare 80% akkurat nå, så jeg har en fridag i uka. Ellers er jeg borte mellom 7,5-9 timer. Det er jo ikke optimalt som Malamuten sier, men sånn er det nå bare. De får alltid en god tur før eller etter jobb og er sammen med meg stort sett resten av de dagene jeg jobber, med mindre jeg MÅ noe annet.

Hadde de hatt seperasjonsangst måtte jeg ha skaffet de "hjemmeværende" hjem tror jeg, hadde ikke taklet tanken på en hund som ikke hadde hatt det bra mens jeg var borte.

[Djervekvinnen]

Alle hunder er da avlet for å være i flokk - de er jo flokkdyr. Jeg synes egentlig ikke det er helt relevant å bruke hunder med separasjonsangst som eksempel i denne diskusjonen, fordi det jo er en helt annen sak. Klart en hund med separasjonsangst lider når den er alene - den har jo angst - men en frisk, trygg hund lider ikke når den er alene, mener jeg.

Jeg bruker det som et eksempel og syns det er relevant fordi veldig mange hunder lider av dette, eller at folk vil oppleve dette i løpet av livet. Grunnene kan være veldig mange, som man kan lese om her: http://www.manimal.no/?p=235 .Det er vanligere enn man skulle tro (leste en statisitkk en gang at det var det vanligste adferdproblemet blant hund), og ikke alle er kanskje klar over at hunden stresser alene.

Jeg har erfart dette selv i stor grad, bortsett fra Nitro da som takler det fint, selv om han ikke er overlykkelig. Han er jo en borrelås hund som følger etter meg overalt, og vil ikke være alene ute på trappa eller i hagen engang hvis jeg går inn, eller så piper han når jeg går opp i andre etasje og han er igjen nede. Han er jo alene hund, han var ikke like "ille" da vi hadde to hunder.

Men jeg er helt enig i at en trygg og rolig hund lider ikke nei. Syns bare det er verdt å ta med at det er veldig forskjellig hvordan folk og hunder har det, så det er ikke noen fasit på dette.

[MonicaT]

Mine hunder har alltid vært hjemme alene i 10 timer. Og jeg synes nok det er verre enn de, for ikke å snakke om de dager det er tull med NSB. Da blir jeg veldig stressa, men merker ikke noe å bikkjene.

Nå har jeg flyttet og hundene har fått hunderom med hundgård. Akkurat nå er den ikke i bruk for mine hunder pga krangling hundene i mellom, men håper at det løser seg. Så akkurat nå er mine to hunder løse i huset 10 timer hver dag.

Vi har kjøpt web kamera så vi kan følge hundene på hunderommet og hundegården. Når vi har gått så har gutta lekt 10-15min før de sover resten av dagen. Ser at de bytter litt soveplasser, rusler litt ut og ser litt, men stort sett sover de. Gamlemor er enda mer rolig enn de, hun ligger stort sett i senga og bare flytter seg om hun skal drikke.

Det som er deilig med hunderommet er vissheten om at de kan gå ut og tisse om de må. Det er det som stresser meg mest med alle timene de er alene.

Nå har vi flere hunder, men jeg har hatt en hund alene over flere år. Ikke noe problem for henne å være alene de timene heller. Nå har vi tre hunder og de setter nok pris på selskapet.

Har hjemmekontor innimellom og da ser jeg jo at de bare ligger og sover da også.

[SandyEyeCandy]

Jeg gidder ikke gå tur med hundene om morran engang, jeg. Jeg slipper ut Imouto i hagen så hun kan holde på med prosjektene sine i omtrent 30 min, før hun kommer inn og jeg dytter Aiko ut så hun kan tisse. (Jeg slipper dem ikke ut sammen lenger fordi frøken trollbolle synes at det å bjeffe på søstra si for å egge henne til lek der hun lunter rolig rundt er helt naturlig kl 06.30 morran. Jeg og sikkert også naboene er helt uenige i det. ) Etter ca 10 min kommer Aiko inn igjen, og da legger hun seg til å sove, mens Imouto holder litt på med saker før hun også legger seg.

Jeg tenker at det å gire dem opp med tur er bare tull så lenge jeg har en svær hage de kan kose seg i, de skal jo bare inn og slappe av likevel. Da jeg bodde i Oslo gikk jeg selvsagt en kort tissetur med dem, men har aldri holdt på med voldsomme aktiviteter før jeg forlater dem.

[Maria]

Jeg gidder ikke gå tur med hundene om morran engang, jeg. Jeg slipper ut Imouto i hagen så hun kan holde på med prosjektene sine i omtrent 30 min, før hun kommer inn og jeg dytter Aiko ut så hun kan tisse. (Jeg slipper dem ikke ut sammen lenger fordi frøken trollbolle synes at det å bjeffe på søstra si for å egge henne til lek der hun lunter rolig rundt er helt naturlig kl 06.30 morran. Jeg og sikkert også naboene er helt uenige i det. ) Etter ca 10 min kommer Aiko inn igjen, og da legger hun seg til å sove, mens Imouto holder litt på med saker før hun også legger seg.

Jeg tenker at det å gire dem opp med tur er bare tull så lenge jeg har en svær hage de kan kose seg i, de skal jo bare inn og slappe av likevel. Da jeg bodde i Oslo gikk jeg selvsagt en kort tissetur med dem, men har aldri holdt på med voldsomme aktiviteter før jeg forlater dem.

Sånn har vi det med Chess hjemme og. Hun "lufter seg selv" hver morgen. Tar seg en runde rundt i store hagen, sniffer, gjør det hun må, bjeffer litt på nabohunden osv. Det er veldig greit for oss! Og jeg tror hun liker å "lese avisen" hver morgen i eget nabolag. Leja må luftes på grunn av at vi ikke har noen hage. Men hun tisser, bajser og rett inn igjen for å sove. Ingen av mine er morgenfugler, så de er veldig glade for å få komme inn relativt kjapt. I dag var ikke Leja ute før 12 (tvang), selv om vi stod opp 9. Hun hadde ikke tenk til å våkne hun, for tenk!

[Guest Belgerpia]

Jeg tror ikke på noen måte at det er fælt for hunden, men når man går ut ifra at en arbeidsuke er ca 40 t + reisevei la oss si 5 timer for den gjennomsnittlige, det er ganske mange timer og være alene. Så kan man jo legge til alle de som er alene på natta, nye 40 timer, pluss evt turer på butikken, fotball med kidza og andre små ærend, det blir fort mye tid alene. Jeg tror fortsatt ikke at hunden har det fælt, men det kan absolutt være bedre. Om så man ikke hadde flydd i skauen i 8 timer om man hadde mulighet til og ikke jobbe så er det noe annet for hunden og være sammen med familien sin, selv om den sover mye.

Så fælt, nei, men ikke opptimalt heller. ( i mine øyne )

I en ideell verden så ville vi alle hatt penger nok til å gå å late oss - men sånn er det ikke. Mine hunder er forøvrig alltid sammen med meg når jeg ikke er på jobb - det være seg dag eller natt, vel så og si alltid - det hender jo en gang hvert jubelår at jeg er ute en tur, men de er ellers med både på butikk osv. ellers. Og om natta sover vi sammen alle tre........

Jeg husker godt min brors dobermenn (?) - de herpa så innigranskauen alle rom de var på om de var alene... Det var sånn 80-tallsgenerasjonshunder .

Aller helst skulle jeg vært sammen med bikkjedyret døgnet rundt, jeg, men som de fleste andre trenger jeg penger både til mat og husly, så da blir det å jobbe for føda, da. Jeg har heldigvis fått flytta på ræva nå, og har fått kortere reisevei til jobb, men likevel er jeg jo borte fra hunden 8-9 timer i løpet av dagen (bortsett fra de dagene jeg har hjemmekontor) - men jeg tror også jeg har det verre enn bikkja .

Guttungen har et veldig tydelig kroppsspråk, han, og viser alltid veldig godt med hele seg om han er glad eller mindre glad... og han vet veldig godt at jeg forbereder meg på å da på jobb. Når jeg tar fram godisen og fyller opp målebegeret med mat, da blir han ellevill, selv om han vet at nå skal han få godis og jeg forsvinne og bli borte lenge.... Det er tydeligvis at kortvarig lykke er bedre enn langvarig alenetilværelse - eller noe sånt *ler*.

Det er klart han kjeder seg en hel dag alene, det er jeg ikke i tvil om - men han får ingen destruktiv adferd av den grunn. Han tusler litt rundt, og slumrer stort sett hele tida.

Min samvittighet er dog alltid dårlig pga at hunden er alene hjemme, så fritida blir jo brukt sammen med ham - men som hos Sandra, så virker det ikke som om dyret er så himla opptatt av å være sammen med meg liksom. Joda, han kan ligge i sofaen med hodet på låret mitt, men han ligger like gjerne ute i gangen eller på kjøkkenet når jeg sitter i stua. Han har også full tilgang til soverommet mitt, men han ligger alltid pent i sin egen seng uten å engang prøve å komme opp i senga mi - selv om han får lov og jeg inviterer ham opp. Nope- skal ligge i egen seng, han .

*ler* Jeg har også rutine med at de får snacks når jeg går fra dem om morran - og pga. legebesøk så har jeg nå ett par ganger vært seinere ute enn normalt med å dra og da har jo Noah nesten dytta meg ut døra. Det har liksom ikke vært noe tvil om hva han ønsker, han vil ha snacks og da kan jeg bare gå faktisk.

[SFX]

Jeg har en Havanais, så det er en selvfølge at jeg ikke er borte 8 timer hver eneste dag.

Det sies jo at Havanaiser er såpass sosiale at de ikke ville trivdes et liv der de var alene hjemme 8 timer hver eneste dag. Personlig tror jeg ikke andre hunder heller trives særlig godt med å være så mye borte fra eieren sin, men men...

Tja, det vet ikke de havanaisene jeg kjenner.

Men jeg forstår at slike forestillinger kan oppstå, når jeg vet at oppdrettere i miniatyrhundmiljøet sier de kun selger valper til hjemmeværende/uføretrygdede, så de vet at hundene - også som voksne - slipper å være hjemme alene.

Så er det de som prediker om å la hunden ha selskap i en annen hund - men jeg merker ingen forskjell på X'en fra hun gikk som alenehund til å ha datteren rundt seg på det området. Jeg merker det på turer og på aktivitetsnivået og konsentrasjonen når vi trener. Men bortsett fra at sofaen og senga er litt fullere, er det ingen forskjell å merke i de passive periodene på døgnet. De vasker hverandre litt, men de behøver ikke en gang å ligge i samme etasje - hvor mye selskap er det i det?

Mine får også et eller annet å tygge på når jeg går fra dem for lengre perioder (ikke ut med søpla, hente posten, løpe bort på Kiwi'n, etc), og det synes de er flott.

Når jeg kommer hjem igjen - uansett hvor lenge det har vært, hører jeg som regel at de kommer dundrende ned trappa for å ta meg imot, også har de dratt seg i dobbeltsenga mens jeg var borte, eventuelt den eldste i gjestesenga og den yngste forvist til gulvet hvis soveromsdøra er lukket. Eventuelt så sover de så tungt at de hører meg ikke før jeg roper på dem (vakthunder, skjønner dere...).

Hvis jeg går ut med den ene uten å gi noe, så venter den andre ved døra til jeg kommer tilbake - men dette skjer jo kun i de situasjonene hvor jeg skal kjapt ut med en og en for å tisse eller sette i bilen, før jeg henter den andre. Så der har jo JEG bygget opp en forventning om at den andre også skal få være med. Hvis jeg skal ha med den ene på utstilling, og ikke den andre, så går den andre og legger seg med tyggedingsen sin før jeg har fått låst døra.

Jeg går for tiden sykemeldt, så det er ikke mye de er hjeme alene - men jeg forventer at de skal tåle hundre prosent arbeidstid senere. Jeg liker hjemmekontor, men det er fordi JEG liker å være hjemme. Jeg har hatt med den eldste på jobb der jeg jobbet før, men en skal ha et ganske stort kontor for at det blir grei plass til to bernere, så nå er ikke det med i kalkuleringen i det hele tatt.

[Raksha]

Ot.

Etter to hunder med seperasjonsangst så har jeg veldig respekt for det. Men samtidig er jeg også på hund nr tre og fire uten seperasjonsangst. Ok en sannhet med modifikasjoner ang. basenjien, for han kan ikke være helt alene hjemme uten å prøve å spise seg ut, men har han lukisen sin eller hadde snusern sin hos seg, så er det greit. Så der er det flokktilhørigheten mer enn seperasjonsangst. Kahlo hadde seperasjonsangst uansett, men etter mye trening og lite alene, så roet hun seg mer med de to andre, og det gikk an å forlate henne alene med dem etterhvert. Etter at vi flytta hit så testet vi å ha henne i bånd ute, og da var det null snev av seperasjonsangst på henne. Nå har begge mine hunder med seperasjonsangst vært syke, så jeg antar det spiller inn.

Ot slutt

Nå er jeg hjemmeværende foreløpig, dvs jobber noen timer i uka når jeg ikke er sykemeldt, men generelt sett så er de alene kun noen få timer i uka. Dette vil jo endre seg etterhver, for jeg skal på skole og etterhvert ut i jobb. Normalt skrudd sammen hunder tåler å være alene 8-10 timer til dagen fem dager i uka. Ideelt er det jo ikke, men de tåler det. Så jeg ser ikke det som et fremtidig problem at hundene blir alene litt mer etterhvert og på sikt nesten fulle dager.

Men en ting er sikkert, jeg skal aldri bare ha en hund igjen.