Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Oldemor het Nikoline og oldefar het Nikolai... Det siste er jo ikke så gammelt spesielt navn akkurat. Men jeg liker Nikoline :) Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Min oldemor het også Nikoline. Samt at jeg har en Nikoline til i slekta, der faren het Nikolai. :P Ellers het min morfar Valuff. Ellers har jeg bl.a. Peroline, Regine Arutine, Petrine, Olufine, Esajas, Richardine, Siur, Jul, Mekol, Zitsel, Ovidia, Ananias og Boel rundt omkring i treet mitt.

  • Like 2
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langt bak i slekten min finner man ekteparet Jacob og Hanne. De fikk barnene Jacob Hannerius og Hanne Jacobine.

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pe

Her var det jammen masse.... flott inspirasjon

Guest Michellus
Skrevet

Vi har en Regine og Edgar, men ingen av dem er vel særlig gamle? Selv heter jeg Michelle Regine.

Skrevet
Het mamman hennes Nora? :)

Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

  • Like 1
Skrevet
Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså :D.

Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*.

Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon.

Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*.

... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

Søren! Hadde vært kult om hun het det,og så i stede for at folk sa " Irene,hun der til Nora vet du",så het hun bare Irene Tilnora :lol:

  • Like 1
Skrevet

Kanskje ikke så innmari rare, men jeg har Aase Kanutte to ledd bakover, og Bergljot og Magnhild (som jeg liker) i fjerde ledd. Eksen hadde en Dagmar Aurelia bak i sin slekt. Utover det er det ikke noe mer unormalt enn Lillian, Odd og Jørgen Gustav i tredje ledd. Veldig mange gamle navn er fine og fortjener definitivt å bli brukt om igjen :)

Skrevet

Jeg hadde en tante som het Alfrida Dorothea, hun er død nå. Mormoren min var veldig fan av Ivar Aasen og nynorsk, og av gammel historie, mine tanter og onkler på den siden heter derfor Torleiv, Vedis og Hall Åsmund, moren min het Gullveig Snefrid.

Skrevet

Skjønner at jeg er oppvokst langt ute i gokk, flere av disse gamle, spesielle navnene er helt normale i min verden. :lol:

Oldemora mi het Øllegård. Hun var oppkalt etter en nabo som ble borte på havet, og da tippoldemor gikk gravid, drømte hun ham, som det heter. Han het Øvre, men så ble det jo ei jente. Så da var Øllegård det nærmeste de kom.

Ellers har jeg en oldefar som het Marinius, og en som het Leonard. Vi har også flere Jakobina/Jakobine, og flere Dina og Helmine. Et annet gammelt slektsnavn som jeg er veldig glad i er Dagny, men både det og Dina har vel blitt forholdsvis vanlig de siste årene, tror jeg.

Farmor het Dagfrid, et ganske ordinært navn i mine øyne. Men har skjønt etter hvert at ikke alle er enige med meg i det.

På bestefar sin side heter omtrent annen hver mann Sjur, det synes jeg også er litt kult. Mamma er ikke enig. :P

Lenger bak i slekta er det litt mer kjedelig. På pappa sin side er alle fiskarbønder og heter Arne Larsa, Lars Pedersa og denslags, og så motsatt i neste generasjon.

Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

Skrevet

Martin Arnold, Edla Gerd Ingeborg, Margit, Thorvald, Oline, Julius, Alvida, Jenny
Elisa Josefina, Marius Adolf, Hilda Nikoline, Ingebjørg, Gudleik

Dette er hva som er synlig på stamtavla til guttungen, dvs opp til mine og farens oldeforeldre. Nå har jeg ikke sett gjennom hele stamtavla på min side, men tror ikke det er så alt for mange "rare" navn der. Jeg synes forresten Jenny er et sabla flott navn og kalte derfor ei ku i Sverige for dette siden fattern valgte å kalle halvsøstra mi for Tine.

Sønnen min har et navn man kan si er gammelt, men hvor spesielt det er kan vel diskuteres, siden det er Alexander. Førstenavnet hans der i mot, er også litt oppi åra og ikke så alt for vanlig pr i dag.

Skrevet

Mormor het intet mindre enn Margarethe Marie Amalie Olga. Men så var hun fra fin familie.... (ikke Norsk) Grete til daglig :) Så jeg ville at barnet mitt skulle hete Grete Marie, men det var det ikke noe særlig stemning for, gitt...

Fra den norske siden er ikke navnene så spennende. Går mye i Thorstein, Alexander, Sofus,Thormod, Cecilie osv...

Skrevet

Farmoren min het Ragnhild Serine. Ragnhild vet jeg faktisk av tre personer på min egen alder som heter. Men Serine er nokså spesielt, og jeg har fundert litt på om jeg kanskje vil oppkalle en eventuell datter etter det. Serine minner meg både om farmoren min (som jeg var så utrolig glad i, fine lille farmoren min) og syriner (litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Skrevet

ikke så veldig mange spesielle navn i min slekt, og en del av navnene går ofte igjen og igjen gjennom generasjoner.

Min ene oldemor het Hedvig (morfars mor), jeg synes det er et fint navn og jeg er delvis oppkalt etter henne og en annen oldemor som het Anna (farfars mor). Anna er også den eneste personen jeg har kjent som var født på 1800-tallet ;) Jeg heter An.... He... (har An og He etter Anna og Hedvig).

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Derimot har noen yngre slektninger (søskenbarns barn) noe spesielle navn: Vårhild, Othilde og Sølje. Tarald og Eilert.

Et av mine yngste søkenbarn heter Thorolf

og et barn av søskenbarn av mormors mor heter Gunnov, hans sønn heter Gunnulf (Gunnulf er på min alder, så ikke så gammel)

ellers har jeg jo kjent f.eks. en Ågot (som er yngre enn meg), Haldis, Olga, Ingebjørg, Frøydis, Øydis, Snefrid og flere andre med gamle navn. Selv om alle kanskje ikke er så spesielle.

Nå har jeg ingen planer om reproduksjon selv, men jeg hadde helt klart brukt et skikkelig norsk navn om det så skulle være noen å navngi. Gjerne et med tilknytning til slekta mi.

Skrevet

Det dukker opp litt spesielle navn i slekta mi bakover, med jevne mellomrom. Min bestemor heter Kaspara - men hvorvidt det er vanlige eller ikke tør jeg ikke si mye på. Ellers har vi også noen Alvilder, Malene (det kjenner jeg egentlig ganske mange som heter nå, så det er vel kanskje på vei tilbake) en Nelle, en Råmund (!) og en Valentin. Og sikker mye mer, men når hver eneste person i slekta får 5-10 unger så har jeg ærlig talt ikke helt oversikt lengere... :P

Skrevet
På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død).

Her oppi er det flere som heter Gullik :)

I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene :lol: Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra.

Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.

Skrevet
Nabokjerringa derimot, hun het Klosetta.

:lol:

(litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Jeg tenker automatisk på Serinakaker når jeg hører det navnet, jeg :lol:

  • Like 2
Skrevet

Min mor og hennes søsken har ganske så spesielle navn. Eller det er ikke det nå lengre, men for sin generasjon i Norge:

Alexandra, Gabriella og Krystyna.

Skrevet

Min farmor heter Erna Mildrid og min bestemor heter Tordis Skjoldvor... Haha. Jeg synes begge er snåle. Farfaren min het Laszlo, men han var fra Ungarn, så han hadde jo et annerledes navn av den grunn :)

Skrevet

Fornavnene bakover i slekten min er rimelig vanlige, men flere har ganske spesielle mellomnavn. Farmoren min heter Ovalda til mellomnavn f.eks, oldefar het Amandus Reginius til mellomnavn (og "kjedelige" Hans til fornavn :P ). Oldemor het Orgine Helmine til mellomnavn. Ei gammeltante av meg het Agine Elfrida. Jeg har også Kaspara bak i "stamtavla", både som fornavn og mellomnavn tror jeg. Syns det er litt stilig egentlig. :P

Skrevet

Min Bestemor het Edel Karin Christine. Det blir litt schizo for meg altså, greit med to navn, tre er litt much.

Jeg liker Edel da og det var det hun ble kalt til vanlig.

Ingen av oldeforeldrene mine har rarere navn enn Oline og Kondrad , de er jo ikke veldig rare. Tror det er oss yngre som står for de rareste navnene Ask Nikolai, Viktor Gunvald, Tine Angelica (hun er nå 18 alt , men det var uvanlig når hun ble døpt) er utvalgte navn i den yngste generasjonen.. Jeg ser at jeg muligens har valgt det rareste :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...