Jump to content
Hundesonen.no

Hvordan "defuse" en trekkbombe?


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har en venninne med en hund som er blanding av litt av hvert, blandt annet noen forskjellige trekk/polar-raser. Han er snill som dagen er lang, egentlig. Men hun sliter med at han trekker. Som et uvær.

Jeg funderer litt på hvordan vi kan trene på dette, men jeg er litt usikker. Han er litt "dum" (som jeg liker å kalle han), og er liksom likeglad om man er blid eller sint på han (han reagerer ikke noe særlig på kjefting eller nei, kan på en god dag høre litt på kremting. Han logrer liksom bare, og er glad, uansett, han). Han trekker ikke fordi han har et mål, han bare trekker fordi han trekker. Derfor er jeg usikker på om det vil hjelpe med å snu og gå en annen vei, da vil han bare trekke den andre veien. Tror ikke han vil skjønne det om man stopper og ikke går noen steder før han har tatt kontakt, antakeligvis ikke selvom man hadde vært totalt konsekvent på dette, nettopp fordi han ikke trekker for å komme seg noen steder. Rykking/napping kommer man ingen vei med, selvsagt.

Om man nå først finner en ålreit måte å trene inn dette med å ikke trekke: Hvordan belønner man ønsket atferd? Han er ikke veldig glad i mat, og tror ikke godbiter vil være en bra nok forsterker. Han blir glad for kos og oppmerksomhet, han er glad i leker, men jeg vet ikke hvordan han kan belønnes med dette uten at han blir for høy (en som er lettstresset, dette). Han er ca halvannet år, hvis det hjelper ift eventuelle svar.

Håper noen luringer der ute kan hjelpe oss, så hun slipper å gå turer i frustrasjon! :)

Link to comment
Share on other sites

Har bare vært borti en sånn hund tidligere og ved en tilfeldigvis så fant vi løsningen. Hadde glemt halsbånd til henne og måtte ta på et som jeg hadde liggende. Dette passet fint på hunden men var egentlig litt for lite i forhold til de hun pleier å ha på. Normalt så hadde hun halsbånd som lett la seg godt nede på halsen(hund med lang hals) og dermed ga henne mulighet til å legge seg i båndet og dra. Dette satt oppe på halsen og ble sittende der siden det va mindre enn normalt. Bare for å ha det avklart så sitter det ikke opp under ørene på hunden sånn som utstillingsbånd, men det sitter langt nok opp på halsen til at hun ikke vil/klarer å legge tyngden i det som hun pleier. Det er et 2cm bredt halsbånd og ja hun kan enda finne på å dra men laaaangt i fra sånn som det var.

Fant vist bilde av henne med det på også:

post-2805-0-04089300-1357089932_thumb.jp

Om det vil virke på denne det er jo usikkert. Dette er ei tispe som ikke er særlig glad i at halsbåndet ligger langt oppe på halsen for da skal det større fristelser til for at hun drar og hopper i båndet.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Gå og gå! Bruk halsbånd kun når hunden skal gå pent, og sele på strekninger der man ikke trener. Selen er på hele tiden så man kan raskt bytte på halsbånd/sele. Med en gang man ser at båndet skal til og strammes snur man og går motsatt retning. Man rekker kanskje å gå et halvt skritt i begynnelsen før man må bytte retning.

Derfor er det greit å bare trene på dette en liten stund før man kobler over på selen, og ikke ha en plan om å gå fra A til B i halsbåndet, men heller gjøre det med selen, ellers kommer man seg ikke ut på tur om man skal være konsekvent med halsbåndet :)

Ikke belønn hunden i det du drar den med, men vent til den tar ett skritt eller to uten å trekke etter du har snudd :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Med fare for å virke meggete: Kjøper du deg en trekkhund(blanding), så må du nesten forvente at bikkja trekker. Da kan du velge om du ønsker å bli gal av frustrasjon og trene til du blir blå i trynet, eller om du vil omfavne de egenskapene av hensyn til både hundens og egen mentale helbred. Jeg har feks to jakthunder som stort sett lever som selskapshunder. Likevel er det noen iboende egenskaper jeg bare må leve med og forsøke å se det positive i, ellers blir det et fryktelig slitsomt hundehold.

Jeg sier selvsagt ikke at det er umulig å lære en trekkhund å gå pent, jeg bare sier at det kan være en lang og fordømt frustrerende vei å gå, og at det er store individuelle forskjeller her. En hund som du beskriver, trur jeg at jeg heller hadde satt til arbeid enn å forsøke å jobbe mot hver eneste dag. :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

:lol: Høres ut som Gubbelille. For han var det det samme hvor vi skulle hen, bare vi skulle *dit*, så å snu hver gang han trakk, førte bare til seg at han løp til enden av båndet og begynte å trekke igjen. Jeg prøvde å lære han å gå pent i bånd i 6 år, innimellom med forholdsvis brutale metoder, uten at det gikk inn på noen som helst måte (han bare logra han og, litt sånn "ja ja, du er sur, det går over det"). Så kapitulerte jeg.. Han trakk resten av sitt liv :)

Så det er tipset mitt. La han trekke. Det sparer henne for en del frustrasjon ;)

Link to comment
Share on other sites

sier bare ett ord: magebelte!

Det er mye mer behagelig å gå med sånne trekkivrige firfotinger om du har magebelte (baggen belte med stropper til å holde det på plass er beste jeg har prøvd så langt).

Mine to tidligere og ene jeg har nå kan fint gå "pent" så lenge jeg er veldig aktiv og oppmuntrende til akkurat det. Men så fort hun, eller jeg, mister litt fokuset så er det rett tilbake å trekke. selv om hun riktignok ikke legge rare kreftene i trekkingen når hun går med halsbånd. Og det gjør ikke de andre heller.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Ja, en ting er jo at han skal få brukt seg, men det hadde jo også vært ålreit om det gikk an å gå vanlige gåturer også, uten at man må gå på seg senebetennelse. Men vi får bare prøve oss fram.

sier bare ett ord: magebelte!

Hadde ikke jeg hatt trekkbelte (liker ikke begrepet magebelte, for da høres det ut som en skal gå med det rundt livet, og det ser jeg mange gjør, og da nøkker det jo like fint i korsryggen som du prøver å unngå at skjer med armene), hadde jeg ikke orka å gå tur med Imouto i det hele tatt, trur jeg. Jeg har Baggen, men trenger ikke sånne stropper til å holde det nede, jeg bare setter det midt på rompa og går i vei. :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det er jo mulig å lære han å gå bak eiern også da. Er mange som gjør det med sine dyr siden det er upraktisk med huskier som trekker deg NED fjellet også. Det ser kanskje ikke like "fint" ut, men om det er en kort strekning hvor hun trenger at han ikke trekker, så er jo det en alternativ løsning. Vil ikke se på det som noe du gjør for luftinga sin del, for å være ærlig, menmen.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo mulig å lære han å gå bak eiern også da. Er mange som gjør det med sine dyr siden det er upraktisk med huskier som trekker deg NED fjellet også. Det ser kanskje ikke like "fint" ut, men om det er en kort strekning hvor hun trenger at han ikke trekker, så er jo det en alternativ løsning. Vil ikke se på det som noe du gjør for luftinga sin del, for å være ærlig, menmen.

"bak" er helt klart en høyt verdsatt komando her (av meg ved å merke) Men jeg bruker den bare i bratte nedoverbakker på fjellturer/skogturer.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

sier bare ett ord: magebelte!

Det er mye mer behagelig å gå med sånne trekkivrige firfotinger om du har magebelte (baggen belte med stropper til å holde det på plass er beste jeg har prøvd så langt).

Mine to tidligere og ene jeg har nå kan fint gå "pent" så lenge jeg er veldig aktiv og oppmuntrende til akkurat det. Men så fort hun, eller jeg, mister litt fokuset så er det rett tilbake å trekke. selv om hun riktignok ikke legge rare kreftene i trekkingen når hun går med halsbånd. Og det gjør ikke de andre heller.

Ja, har et her som hun skal låne mens de er her, så får vi se om det blir litt mer ålreit.

Han er forøvrig ikke husky-blanding, da, så han er ikke avla for trekk (tror ikke han er avla for noe, egentlig), men han har raser med gode trekkegenskaper, som feks samojed, i seg. Vi får bare prøve oss frem, kanskje vi får til noe, kanskje ikke.

Link to comment
Share on other sites

Ja, har et her som hun skal låne mens de er her, så får vi se om det blir litt mer ålreit.

Han er forøvrig ikke husky-blanding, da, så han er ikke avla for trekk (tror ikke han er avla for noe, egentlig), men han har raser med gode trekkegenskaper, som feks samojed, i seg. Vi får bare prøve oss frem, kanskje vi får til noe, kanskje ikke.

Samojeder kan trekke ganske godt, altså! :P Hvis man først får en med trekkvilje, legger de ofte mer tyngde i trekkinga enn huskyer; samojeder er sterke mens huskyer er raske :) Har hunden trekkvilje fra samojeder, så blir det minst like slitsomt som om det kom fra en husky.

Ville defintivit gått for sele og belte; det er så mye mindre frustrerende både for hunden og eieren dersom det er snakk om sterke instinkter, og det er langt enklere å lære en trekkhund å være lydig mens den trekker enn mens den går pent i bånd (for å gå pent i bånd er så slitsomt og vanskelig at det tar opp all hjernekapasiteten tydeligvis :icon_confused: ). Sele og høyre/venstre/stopp/gå - voila. Hakuna Matata! :rofl:

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Hvis man lar hunden alltid gå å trekke på lufteturer og sånt, får man ikke da et problem med at de også vil trekke mot alt mulig de har lyst til å gå bort til (tenker søppelkasse, andre hunder, interessante lukter osv) ? Spør fordi jeg har en som ikke går sånn kjempefint i bånd selv :whistle: .

Link to comment
Share on other sites

Hvis man lar hunden alltid gå å trekke på lufteturer og sånt, får man ikke da et problem med at de også vil trekke mot alt mulig de har lyst til å gå bort til (tenker søppelkasse, andre hunder, interessante lukter osv) ? Spør fordi jeg har en som ikke går sånn kjempefint i bånd selv :whistle: .

Hvis du lar hunden trekke akkurat hvor den vil, så vil den det :P

Vi har veldig klare regler også når hundene får trekke. Nå kan det selvfølgelig diskuteres hvor flinke de er på å overholde disse reglene, hihi, men det blir stadig bedre og trekkhunden er langt mer behagelig og lydig når han får trekke enn når jeg krever at han skal gå pent. Da går han ikke særlig pent :P

F.eks. må de holde en side av vegen, med mindre vi sier "over" (krysse veg), eller høyre/venstre i kryss. Skjener de over får de irettesettelse og kommando "hold høyre/venstre". Gå betyr både "gå på" og "fortsett rett framover". Feks, de har lov til å snuse når de bare trekker i vanlig (ikke jobbesele/nomesele), men idét vi sier "gå!" må de fortsette framover.

Ved passering av andre hunder (og for retrieveren, mennesker) får de litt ulike kommandoer avhengig av hvor nært den/de vi passerer er. Er det såpass langt unna at de skal være i stand til å gå forbi uten fjas, får de irettesettelse og kommando "hold høyre/venstre" hvis de skjener, "gå" hvis de stopper opp, og selvfølgelig ros og belønning når vi er forbi. For trekkhunden er den beste belønningen ros og å få trekke videre, og kanskje attpåtil øke tempo en liten stund; retrieveren vil ha ros, øyenkontakt, hopp og sprett; hun får ikke godbit når vi trener på å trekke, for da blir hun litt klistremerke :heart:

Passerer vi noen som er såpass nærme at de kan nå bortpå i bånd, så får de kommando "her" og må da gå med kontakt forbi. Enn så lenge har jeg litt varierende hell med akkurat den kommandoen, så da holder jeg dem fast nært meg mens jeg belønner kontakt (stopper dem i det jeg sier "her" og går fram til dem, tar tak i sele/nakkeskinn), og det fungerer stadig bedre - jeg kan slutte å holde midt i passeringen og de har blitt flinkere til å stoppe og komme mot meg av egen maskin :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvis man lar hunden alltid gå å trekke på lufteturer og sånt, får man ikke da et problem med at de også vil trekke mot alt mulig de har lyst til å gå bort til (tenker søppelkasse, andre hunder, interessante lukter osv) ? Spør fordi jeg har en som ikke går sånn kjempefint i bånd selv :whistle: .

OT i forhold til tråden, men når dere går, har du prøvd å øke tempoet og ikke bare tusle avgårde? Med mer tempo fra deg er det fullt mulig at han vil trekke mindre.

Link to comment
Share on other sites

tulip: ja, mitt gåtempo er ganske raskt og det passer ham bedre, så jeg pleier sjelden å bedagelig rusle avgårde for det skaper bare stor friksjon for begge :P . Vi jobber med saken da, tar med litt ost og prøver å holde større fokus på å gå innen lengden av båndet.

Link to comment
Share on other sites

Hvis man lar hunden alltid gå å trekke på lufteturer og sånt, får man ikke da et problem med at de også vil trekke mot alt mulig de har lyst til å gå bort til (tenker søppelkasse, andre hunder, interessante lukter osv) ? Spør fordi jeg har en som ikke går sånn kjempefint i bånd selv :whistle: .

Det var strengt tatt et ikke-tema med huskyene vi hadde, var de på jobb, så stoppet de ikke for bagateller som lukter, søplekasser eller andre hunder.

Å lære inn kommandoen "gå bak" var ikke noe problem, men å få de til å gå bak en hel tur, var like masete som å få de til å gå pent. I AH'ene så ligger det ganske dypt i de at de skal gå foran å trekke. Ihvertfall med de to vi hadde :)

Link to comment
Share on other sites

Det var strengt tatt et ikke-tema med huskyene vi hadde, var de på jobb, så stoppet de ikke for bagateller som lukter, søplekasser eller andre hunder.

Å lære inn kommandoen "gå bak" var ikke noe problem, men å få de til å gå bak en hel tur, var like masete som å få de til å gå pent. I AH'ene så ligger det ganske dypt i de at de skal gå foran å trekke. Ihvertfall med de to vi hadde :)

Hvis man lar hunden alltid gå å trekke på lufteturer og sånt, får man ikke da et problem med at de også vil trekke mot alt mulig de har lyst til å gå bort til (tenker søppelkasse, andre hunder, interessante lukter osv) ? Spør fordi jeg har en som ikke går sånn kjempefint i bånd selv :whistle: .

Det er jo litt forskjellig fra hund til hund, også blant AH og SH, hvor fokuserte de er. Noen lukker verden ute når de jobber, de bare går rett frem og forbi alt. Andre må lære at når vi jobber, så stopper vi ikke for å lukte eller hilse på hundene vi passerer.

Link to comment
Share on other sites

Ja, men tenker ikke nødvendigvis på en trekkhund på jobb, men hunder som trekker mye når de går i bånd. Om det er lov å trekke så mye man vil, hvordan stopper man dem når man IKKE vil de skal trekke fremover f. eks? :P

Link to comment
Share on other sites

Ja, men tenker ikke nødvendigvis på en trekkhund på jobb, men hunder som trekker mye når de går i bånd. Om det er lov å trekke så mye man vil, hvordan stopper man dem når man IKKE vil de skal trekke fremover f. eks? :P

da lærer man en kommando for det :) og så kan man lære dem at sele = trekke. halsbånd = gå pent.

Jeg har ikke lært alle mine å gå pent. jeg bruker bare brystsele når vi er på fottur, for å skille mellom arbeidsantrekk (nomesele). Har jeg på de få som er stilt ut utstillingsline, vet de at de skal trave pent. Så det ER mulig å lære selv gærne trekkhunder å gå pent, men det er litt av en jobb til tider :)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...