Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå venter jeg på at skrulla på toppen kommer ned og skjeller meg ut fordi Issi har bjeffet mens jeg var borte i 3 kvarter :aww: (og nei hun bjeffet ikke hele tiden men jeg glemte et vindu oppe så da varslet hun på ting ( for jeg har hatt de på øret fra mobilen hele tiden..) )

så får jeg spise mat imens :aww:

  • Svar 7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Æsj! Mannen ringte og sa at de andre bydde 250 tusen over det han gav, og han dermed ikke kunne by mer på det. Han var litt lei seg, og spurte om jeg var skuffet. Jeg sa neida, for å ikke gjøre han me

Hunden min er HD-friiiiii! Resultatet B tikket inn på dogweb i dag

Nixepixen er pen hun!! BIR-valp i dag :D

Posted Images

Skrevet

Fy flate, nå kommer nervene...! :|

Etterpå skal vi ut en tur.. Tenkte å kjøpe rattkjelke og så trekke med hundene :D Hvis vi finner noe som er rimelig da.. Tror ikke jeg gidder å bruke 500 kr på det nemlig.. :P

Skrevet
Kom hjem igjen med bare kobbel og halsbånd.. :cry::bye::heart:

Verdens beste hund, hjertehunden min. Hun har ikke vondt nå, lenger. :heart:

:console: :console: :console::heart:

Han er mye mindre Tjukkågo enn jeg liker!!! Tynn og vil ikke ha mat,venter på blodprøvesvar i morgen eller på onsdag.Han har urinveisinfeksjon,men man sulter vel ikke i hjel av det? :no:

X'en ble ekstremt uvel da hun hadde UVI, men ble også drastisk mye bedre få timer etter at hun ble satt på antibiotika. Hun mistet vel ikke matlysten, men det gjør jo aldri hun - mens Gross i utgangspunktet ikke er like lidenskapelig til mat. Krysser fingrene for at det bare er UVI'en!

Tusen takk for gode ønsker :) .

Pillene gikk ned med wienerpølse,canicur smaker visst høgg ,men mesteparten ble spist.

Da har han på åtte døgn spist to kalkunnakker,en halvkilo v&h en halv wiener og nesten en sånn boks fra veterinær.Heldigvis drikker han normalt!

Kan du ikke få slikt pulver av veterinæren til å røre ut i vannet, så han i hvert fall får i seg næring på det viset? Det er noe som er beregnet på fødende tisper, men må jo kunne gies til en Gross også.

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Hos oss har vi sluttet å operere med antall kull, men ser heller på antall valper. Fem kull kan jo gi både fem og femti valper.

Det er vanskelig å finne balansegangen, for hannhunden må få nok valper til at en kan si noe om hva han gir kontra hva tispa eller kombinasjonen ga.

I vår raseklubb blir det satt stopp ved det kullet hvor 30. valpen blir født, for avkomstgranskning. 30 valper utgjør 8-10 prosent av det som fødes det året - men fem prosent-regelen tar utgangspunkt i hvor mye som fødes i løpet av fem år, slik at hos oss kan en hannhund etter matadoravl-paragrafen bli far til 87.5 valper i sitt liv - men vi stopper de altså for avkomstgranskning ved 1/3 av dette. Avhengig av resultatet, slippes de løs for inntil 80 valper, for et eller to kull til, eller får ikke brukes mer at all. Vi har også en paragraf i våre avlsregler som gjør at en kan se bort fra katastrofekull, hvis det er ett kull med sterke avvik til øvrige resultat.

Men det er supervanskelig, for en vil ikke alltid bruke den ukjente en ikke vet hva gir, men en vil ikke bruke den hannhunden som alle andre har brukt heller. Og jeg tenker at det ikke er noe fasitsvar. På mitt forrige kull brukte jeg en hannhund som hadde gitt valper i sitt land, men de var maks fem-seks måneder på parringstidspunktet, altså visste jeg i grunnen ikke mye mer enn om han ga mye hvitt eller ei. Men han representerte ei stamtavle jeg likte, og jeg likte ham og den utviklingen han hadde vist. Så jeg tok sjansen, framfor å vente til neste gang jeg kunne ha valper, og kanskje risikere at "alle andre" hadde brukt ham og han ikke var tilgjengelig for avl da fordi han var satt på vent for avkomstgranskning. Oppdrett på papiret er ikke like komplisert som oppdrett i praksis.

Hevelsen til Amigo er fylt med veske igjen, så da blir det tur til dyrlegen igjen.

Håper at alt går bra

Synes lille smurfern min har vært igjennom nok nå.

Fortsatt god bedring til Amigo!

En uke siden parring i dag. Snart på tide å finne fram bøkene og friske opp hukommelsen på hva en skal se etter, kanskje. Eller kanskje heller male gulv- og taklister, og holde seg distrahert fra sånt?

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

Skrevet
Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: :lol: :lol: Min første tanke er å hive han ut av senga hvertfall. :lol:

Skrevet
Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: !!!

  • Like 1
Skrevet

Torill: hvis det er noe trøst, så ble faktisk gamla mi nesten like dårlig av uvi som av livmorbetennelse. Sluttet å spise osv. Hvis de da ikke har truffet på riktig antibiotika, så kan det være det altså.

Sent from my GT-I9100

  • Like 1
Skrevet
Det er ikke ofte jeg har tid til å sitte å drikke kafe før jeg drar på jobb :D Etter at jeg har gått tur med Aïda!

Der ser du, ikke så ille å stå opp en time for tidlig :)

  • Like 1
Skrevet
Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: :lol:

Guest Ulla-Britt
Skrevet
:lol: :lol: :lol: Min første tanke er å hive han ut av senga hvertfall. :lol:

Jeg bor på en ettroms, så å holde han unna noe sted er jaggu ikke lett. Jeg begynte å gråte, jeg. Nå har jeg bare lyst til å sette han på flyet tilbake til oppdretteren med et ellers takk, det har vært seks fine år, men denne her kan du få beholde selv. Han er ødelagt.

Skrevet

Visste dere at hester ikke eksisterer? Så da er det bare å slutte med det hestepratet dere jevnlig begynner på her inne, for dere er alle fulle av vrangforestillinger! Hester er en frukt, og de finnes ikke, ergo er hest en frukt som IKKE finnes!

Bare se her: http://www.facebook.com/pages/Horses-do-not-exist/321944394585919?group_id=0 (er egentlig en svensk side, men siden jeg ikke skjønner svensk så godt, eller iallefall synes det er er irriterende å lese masse av det, så deler jeg den engelske istedenfor.)

  • Like 2
Skrevet
Jeg bor på en ettroms, så å holde han unna noe sted er jaggu ikke lett. Jeg begynte å gråte, jeg. Nå har jeg bare lyst til å sette han på flyet tilbake til oppdretteren med et ellers takk, det har vært seks fine år, men denne her kan du få beholde selv. Han er ødelagt.

Huff - sorry at jeg ler. Nei altså - begynn å sove med BH eller noe som dekker brystene så han rett og slett ikke kommer til?

Skrevet

Margrete: I raseklubben "min" gjelder 5% regelen, altså at en hanne ikke kan bli far til mer enn 5% valper i en generasjon. Jeg og et par til har luftet forslag om avkomsgranskning, og ikke med strenge krav engang, men var ikke mye gehør for det :lol: Merarbeid og tvang ble det visst sett på som.

Wæh! Nå har jeg akkurat gjort unna en ubehagelig telefon som jeg grua meg sånn til, og så gikk det jo helt fint.

:lol: Sånn er jeg nesten alltid. Håpløst!

Er det bare jeg som har en som må ta seg en liten tur mens bikkja driter (går bare noen meter, men læll)? Pøbel er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk går rundt når han gjør fra seg. Er det rasebetinget? Eller bare Pøbelbetinget? Kamar står heldigvis bare på ett sted og gjør det lett som en plett, men med Pøbel må jeg gå rundt etter bajs. Pøbelegg, kaller vi de (V&H er heldigvis grei sånn!).

Vi har fått noen flir når vi står blant folk og han må bommelomme, for å si det sånn ...

Akkurat sånn var flatten jeg pleide å passe og :lol: Han var ofte løs i magen fordi han ble foret på Snögg i tillegg, kjempeartig :P Han er i perifer slekt med din i tillegg da :P Om jeg husker rett. Fra Klokkeråsen.

Skrevet
Akkurat sånn var flatten jeg pleide å passe og :lol: Han var ofte løs i magen fordi han ble foret på Snögg i tillegg, kjempeartig :P Han er i perifer slekt med din i tillegg da :P Om jeg husker rett. Fra Klokkeråsen.

:lol: Han er definitivt ikke løs i magen, det kommer harde Pøbelegg som smuldrer litt opp i det de treffer bakken (sånne som tulip liker!). Men akk, så frustrerende det er av og til, spesielt i snøen. For da står jeg og leter etter disse Pøbeleggene. Så det er viktig å ha en god hukommelse og følge med på hvor de lander, for å si det sånn!

Guest Ulla-Britt
Skrevet
Huff - sorry at jeg ler. Nei altså - begynn å sove med BH eller noe som dekker brystene så han rett og slett ikke kommer til?

Jeg klarer helt sikkert å le av det om hundre år jeg også, så bare le i vei, men enn så lenge er han bare ekkel. Jeg får rett og slett dekke meg til, ja. Herregud. Av alt man skal slite med med og bekymre seg for med disse dyra, så så jeg aldri denne her komme.

Skrevet
Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Min plan er å bruke hannhunden min på alle tispene mine. For han er ganske bra, og tispene er veldig dårlige. Så da hever jeg snittet. Så når valpene har blitt akkurat gamle nok til å parres skal jeg parre alle tispevalpene (forhåpentligvis har jeg fått beholde 10 eller noe) med en annen hannhund. De valpene igjen vurderer jeg å parre med bestefaren. Eventuelt en bror hvis det kommer noe bra.

Håper det ga litt svar på det du lurte på. Ja, dette gjelder jo da furry paws, men som fremtidig oppdretter kommer jeg nok til å følge denne strategien i virkeligheten og.

  • Like 8
Skrevet
Jordbær er lov for gravide. :aww: Det er ikke funnet noen sammenheng med mors intak av jordbær og eventuell allergi hos barn. :)

Det er vel det at jordbær ikke skal gis til små barn ja.

Skrevet

:lol: Han er definitivt ikke løs i magen, det kommer harde Pøbelegg som smuldrer litt opp i det de treffer bakken (sånne som tulip liker!). Men akk, så frustrerende det er av og til, spesielt i snøen. For da står jeg og leter etter disse Pøbeleggene. Så det er viktig å ha en god hukommelse og følge med på hvor de lander, for å si det sånn!

Jeg liker begrepet pøbelegg :lol: Rekorden til Robin var vel på over halvannen meter med en stripe bæsj. Det var flaut til tider ja... Og siden han fikk så dårlig mat var mengdene enorme også, måtte ha noen poser for å få opp alt :P

Skrevet
Nå har det seg sånn at jeg har møtt Tara og kjenner søstra hennes forholdsvis godt, og det er faktisk ikke noe galt med noen av dem. :) Søstra er riktignok hysterisk redd fyrverkeri, men det aner jeg ikke om Tara er. Det er synd de er overtegna, for iaff søstra er en fantastisk sporhund og er uhyre lettlært, glad, skjønn og helt fantastisk, og kunne sikkert blitt viltsporchampion i en fei, hadde det ikke vært for litt for mye hvitt. Men det burde de jo tenkt på da de kjøpte dem.

Nei, vet du, gemytt foran alt :) Min hundeverden er iallfall sånn. Men nå skal jeg ikke ha hund og da kan jeg tillate meg å sikte litt høyt! Håper hunden får et godt hjem, jeg :)

  • Like 1
Skrevet
Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

Veit du hva, jeg skjønner veldig at dette var å gå litt over streken, altså. Veit om ei som våkna av tidenes pre-våte drøm, bare for å oppdage at det var hunden som sto for herlighetene nedentil. Det er bare ikke noe en har lyst til å oppleve med en skapning som 1) ikke er menneske og 2) en nærer moderlige følelser for. *Grøss*

Skrevet
*klippe*

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

Han kan få epostadressen til Marvel, så kan de griseprate om det.. han elsker nemlig også brystvorter og jeg føler meg som en fange under dyna hver gang han er i senga.

Skrevet

8 minutter til budgivingen er ferdig. Mannen har foreløbig høyeste bud, og byr mot en annen. Vondt i magen? JAAAA!

  • Like 10
Skrevet
8 minutter til budgivingen er ferdig. Mannen har foreløbig høyeste bud, og byr mot en annen. Vondt i magen? JAAAA!

Så spennende! Er det på huset? :) har han mye å gå på på budsjettet?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...