Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat Nå Januar


Mirai
 Share

Recommended Posts

Helt enig med Siri.... Jeg gikk til utdannet kiropraktor/hundefysioterapaut med bikkja som da hadde halta i 9 mnd. Vi gikk ut og hadde "oppvisning" av elendigheta, og damen sier "det er høyre bakfot, ja?". Det er venstre bakfot, så der tok a feil. Og øvelsene hun gjorde, "knekkinga" og det som var følte jeg nesten var som å være med på "åndenes makt" (dessverre :lol: ), men jeg var åpen for å gjøre alt siden bikkja hadde vært operert men allikevel haltet. 2500kr etterpå måtte vi til veterinæren som sa at menisken var gåen, operasjon, lett massasje hos veterinær for å fjerne melkesyre i stiv muskel, og bikkja ble haltefri..... Det er vel en grunn til at fysioterapi ikke dekkes av agria hundeforsikring - fordi det *kan* være nye bambus/humbug ute å gå.

Det kan selvsagt være seriøse aktører, som gjør godt for hunder og slikt, men jeg ville hatt en grundig veterinærsjekk først. Grundig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 7.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Æsj! Mannen ringte og sa at de andre bydde 250 tusen over det han gav, og han dermed ikke kunne by mer på det. Han var litt lei seg, og spurte om jeg var skuffet. Jeg sa neida, for å ikke gjøre han me

Hunden min er HD-friiiiii! Resultatet B tikket inn på dogweb i dag

Nixepixen er pen hun!! BIR-valp i dag :D

Posted Images

Hvor er Martine og hvem har kjøpt Milla :frantics: Jeg vil vite hvor "barna" mine er! Eh, Martine er ikke barnet mitt, men hun mumlet om Milla i går og i dag har hun ikke gitt lyd fra seg og jeg lurer så veldig på om hun har gjort noe mer enn å mumle!!! :frantics:

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nå ringte det et kvinnemenneske til meg ang en mishandlet rottweiler om hva hun skulle gjøre. Politet gadd ikke å gjøre noe, mattilsynet mente at de ikke kunne gjøre noe siden hunden fikk bo inne, vann og mat.. Bikkja hadde vist bitt flere personer, deriblandt lensmannen i bygda, og løp stadig rundt løs og oppførte seg truende.

Det virket som at kjerringa ønsket at jeg skulle kjøre meg en tur, kjøpe bikkja og så fjerne den ifra stedet. Men altså, jeg kjenner det frister lite å kjøre så langt, for å bruke penger på en dritthund for å så avlive krypet..

jaujau... det værste er at jeg vet om kvinnemennesket ifra før, så jeg vet heller ikke hvor mye man kan tro på denne historien heller.. Bikkja hadde vist papirer, men naboen, som ringte meg, ante ikke oppdretter.. men hun mente at bikkja kom ifra trøndelagen..

Men helt ærlig, så er det faktisk ikke noe mye mer jeg kan gjøre.. er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ofte at om man knekker opp ett sted, så flytter problemet seg til neste ledd.. og neste.. og neste :). Det skjedde med meg da jeg hadde en låsning i nakken (eller litt nedenfor nakken liksom). Jeg gikk på den tiden til en manuellterapeut for å lære en del styrkeøvelser pga fryktelig dårlig rygg (problemene var egentlig at det foregikk en forkalkningsprosess, så øvelser og sånt hjalp jo lite, men det er en annen historie), men da jeg nevnte at jeg hadde fått en kink i nakken, så skulle han enkelt fikse det også. Og han gjorde jo det - fikk knekt opp leddet og alt var bra noen dager, inntil jeg fikk ny kink. Ny time hos peuten, og han knekte opp neste ledd.. .og sånn gikk det helt til han hadde knekt opp 5 ledd mot nakken. Jepp da... Hadde jeg ventet, vet jeg jo at låsningen hadde gått over av seg selv - de bruker å gjøre det, nemlig (skjønt, låsningen jeg fikk i nakken i høst var mer hardnakket, men gikk over da jeg fikk gått et par turer på ski).

Doffen fikk jo låsninger og hadde veldig vondt i nakken sin, var hos kiropraktor to ganger og han var fikset, har vært der på kontroll o gnå er nakken helt fin. Samme med Issi, hun holdt med en behandling .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mmm... Jeg lager god mat i blant. Når jeg en gang flytter herfra om sånn 3-4 år, bør jeg få medalje for å ha laget x antall middager, brød og annen mat på et omtrent ikke-eksisterende kjøkken. Seriøst. Jeg har en hybelkomfyr og en vask, men ingen ordentlig kjøkkenbenk. Når jeg baker ut rundstykker må jeg ta i bruk skrivebordet mitt liksom. Funker fint da, så lenge man bare er én person.

Nå sitter jeg her og nipper i en øl og lurer på om jeg skal være skikkelig impulsiv og bare bestille en iPhone 5. Jeg har jo tross alt nettopp fått svært januarstipend. Jeg må konferere litt med nettbanken min tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke relatert til deg og dine hunder altså, men jeg synes liksom disse kiropraktorene ALLTID finner noe på alle hunder som kommer til undersøkelse, jeg, enten man har sett symptomer på noe eller ikke? Er det bare jeg som er litt ekstra skeptisk til alle disse låsninger og problemer hunder tilsynelatende har, eller ER dette så omfattende på hunder som det kan virke? Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt noen hund til kiropraktor, men har heller aldri hatt hunder som har hatt ryggproblemer som JEG har sett, iallefall (også har jeg ikke hatt hunder som har fått drevet med vill og uhemmet herjing med andre hunder - våre aktiviteter foregår stort sett i rimelig kontrollerte former).

Siden jeg er en av de som går jamnlig til kiropraktor med hund, så kan jeg jo svare for mine hunder.

Vida hadde en belastningsskade i ryggen da hun var rundt 3 år som ble rehabilitert da, men antakelig ikke bra nok. I 2011 ble hun skrekkelig stiv i ryggen, hadde problemer med å gå, med å løpe, med å utføre øvelsene på appellen. Tok kontakt med kiropraktor. Hun ble knekket opp igjen, men det kommer tilbake. Så jeg går dit hver 6. uke. Det er intervallet som gjør at Vida er helt fin i kroppen. Og jeg ser faktisk veldig tydelig selv når hun får låsninger.

Takket være disse jamnlige turene, så fikk vi tatt tak i kneet hennes veldig tidlig i fjor, da hun skadet det. At det var ikke noe "fake funn" var så enkelt at ortoped bekreftet det, samt at jeg kunne kjenne "slarkingen" i kneet selv. Vida er ingen hund som viser smerte så veldig godt heller, noe flere veterinærer har bekreftet. Faktisk så er det jeg som er bestemt på å gå hver 6. uke, mens vetten har sagt at hun av og til kan vente noen uker lengre. Men jeg tar ingen sjanser, for jeg vet hvor fort hun kan bli stiv igjen. Og jeg er faktisk overbevist om at hun ikke kunne konkurrert og trent i dag, dersom hun ikke fikk behandlingene sine.

Jeg kjenner hundene mine såpass godt, samt har et meget godt øye for bevegelsesapparat hos hund (litt selvskryt er lov), så jeg er ganske sikker på at jeg klarer å bedømme når kiropraktoren starter å fake funn... Mine hunder har alltid hatt synlige urenheter som har gjort at jeg tar de med til behandling.

Anette ringte meg akkurat litt for sent :cry:

Så synd. Var ikke akkurat trangt om plassen der idag. :P Det var faktisk veldig deilig i forhold til forrige gang jeg var der da det haglet med både hunder og baller over alt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke relatert til deg og dine hunder altså, men jeg synes liksom disse kiropraktorene ALLTID finner noe på alle hunder som kommer til undersøkelse, jeg, enten man har sett symptomer på noe eller ikke? Er det bare jeg som er litt ekstra skeptisk til alle disse låsninger og problemer hunder tilsynelatende har, eller ER dette så omfattende på hunder som det kan virke? Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt noen hund til kiropraktor, men har heller aldri hatt hunder som har hatt ryggproblemer som JEG har sett, iallefall (også har jeg ikke hatt hunder som har fått drevet med vill og uhemmet herjing med andre hunder - våre aktiviteter foregår stort sett i rimelig kontrollerte former).

Jeg har gått med Ivo pga. låsning i nakken som jeg kunne se, eller jeg merket på han at noe var galt. Hun fant også noe i bakparten på han. Han fikk 2-3 behandlinger og så var alt løst opp. Så fikk jeg Lea i hus og Ivo virket nok en gang litt stiv så jeg fikk kiropraktoren på besøk igjen. Ivo har sannsynligvis fått seg en smell i ene foten og er veldig stiv fra venstre fot og helt opp i hode. Lea ble sett gjennom og utrolig nok var bekkenet hennes skjevt pga. låsninger. Jeg fikk selv kjenne på det og kjente stor forskjell rett etter behandling. På Lea har det vært 3 behandlinger og hun finner ikke mer på henne nå. Ivo går enda til behandling men som hun selv sier så er han veldig stiv om annspent så dette kan ta litt tid. Hun jeg går til er veldig flink og er fokuserer vel så mye på at musklaturen må være rett som å bare knekke. Jeg føler både kiropraktorere på hund og mennersker ofte bare "knekker" i steden for å legge en plan på hvordan "alt" skal komme i balanse. Det trengst nok litt knekking men like mye masasje og trening til for å rette opp. Hun jeg bruker på hundene mine masserer veldig mye også etterpå og har vist meg hvordan jeg skal gjøre det.

Jeg forstår at folk er spektiske og det er jeg selv også, men derfor finner jeg også kriopratorer til meg selv og hundene som gjør mer enn bare å knekke opp litt her og der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men helt ærlig, så er det faktisk ikke noe mye mer jeg kan gjøre.. er det vel?

Bikkja har bitt lensmannen og han har ikke tauet inn dyret for avliving? Enten en løgnhistorie eller inkompetent lensmann da. Men poenget er at de som angivelig er bitt må anmelde - det er løsningen.

Strek i regningen på jobb i dag - 2 1/2 time på et foredrag jeg ikke var klar over. Var interessant altså, men det spiste opp tid jeg hadde tenke å bruke her hjemme. Jeg får se om jeg orker å begynne med kjøkkenskapene etterpå istedenfor da. Men jentene har fått seg en god tur og jeg har spist restemiddag og appelsin til dessert. Lurer meg på om jeg ikke må skrelle en til, for appelsiner er fantastisk gode nå for tiden :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg har et livssyn hvor jeg mener at man har sterk egenrådighet gjennom ens egen psyke, at man ikke kan grave seg ned i elendighet, at man ikke skal gi opp og generelt ta livet for hva det er - det har nada med cheerleadergjenger å gjøre. Om det var 2ne, Lotta eller Snusken som var slik, eller Monica, AnetteH og andre - så får de som fortjener en klapp på skuldra og hederlig omtanke nettopp det :)

Jeg har respekt og ingen sterke meninger om andres livssyn, men jeg blir ekstra imponert over de som gjør slik mitt livssyn også faller seg. Logisk nok. Man trenger ikke å ta det så personlig :/

Ironisk at du avslutter med at man ikke trenger å ta det så personlig, når både du og Monica tydeligvis er såra over at jeg kalte deg cheerlederen hennes.

Får ikke quotet, men Raksha, ja, jeg kunne formulert meg annerledes, men jeg fikk det svaret jeg fikk selvom jeg skrev det jeg skrev.

Og Arielle... Jeg har nå sagt gud vet hvor mange ganger, at det ikke er fasiten for alle (igjen, selv ikke meg!). Og når det skal være så vanskelig å lese det, da legger jeg diskusjonen død.

Nei, du fikk det svaret fordi du skreiv det du skreiv. At det var bare å legge seg om kvelden og ikke å sove på dagen. Det var det jeg reagerte på, at du fikk søvnproblemer til høres ut som noe som er enkelt å løse, bare man vil det, og at det var en lettvint-løsning å få sovetabletter.

Jeg veit ikke hvordan det er med RTL, men jeg legger meg hver kveld og VIL sove jeg, men det ender med at jeg står opp igjen fordi jeg ikke sovner til tross for at jeg er trøtt som ei strømpe. Og jeg står som før nevnt opp i 6-7 tiden hver dag, og jeg sover vanligvis ikke på dagtid (i perioder hvor jeg sover bare et par timer på natta, så sover jeg et par timer på formiddagen også, hvis ikke så er jeg en fare for meg og mine omgivelser). Det siste året har jeg måtte sagt fra meg to praksisplasser delvis pga dette med lite søvn, og det er ikke fordi jeg ikke vil sove, eller fordi jeg sitter oppe halve natta og sover hele dagen - og det er heller ikke fordi jeg ikke veit hva det underliggende problemet er. Så ja, jeg reagerer når dere prater som at det bare er snakk om viljestyrke og hva slags perspektiv man har på livet.

Men helt ærlig, så er det faktisk ikke noe mye mer jeg kan gjøre.. er det vel?

Driver du sånn rescuesenter-opplegg? Men nei, jeg ville ikke ha henta en sånn hund, ikke om jeg fikk den gratis engang. Folk kan avlive møkkabikkjene sine sjøl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til Raksha :hug:

Når det gjelder kiropraktikk på hund så er min erfaring både og. Jeg merket i sin at det var noe galt med Sølve og tok av den grunn kontakt med kiropraktor Kristin. Dyktig dame som ville ha røntgenbilder av nakke og rygg før hun gjorde noe som helst - bildene viste klart nebbdannelser og låsninger så Kristin hadde rett hun og jeg syntes det er mye tryggere med en kiropraktor som røntger før hun gjør noe som helst mer. Det er jo slettes ikke alt kiropraktikk er løsningen på.

For vår del ble Sølve bedre av de fleste låsningene, men helt frisk ble han ikke før han dro til Thoresen og fikk akupressur - og han har *bank i bordet* ikke hatt problemer med rygg og bekken siden. ;) Så om jeg skulle velge igjen hadde jeg nok valgt akupressur, en snillere metode som er muligens mer effektiv enn "brutal" kiropraktikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, jeg tok det ikke personlig (synes det var et kompliment forsåvidt, jeg vil gjerne være heiagjeng for de som trenger det) - men når du kommenterte noe konkret om meg så må jeg jo få kommentere det utsagnet? :) Særlig om du tillegger meg handlinger jeg ikke mente med det jeg skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja har bitt lensmannen og han har ikke tauet inn dyret for avliving? Enten en løgnhistorie eller inkompetent lensmann da. Men poenget er at de som angivelig er bitt må anmelde - det er løsningen.

Strek i regningen på jobb i dag - 2 1/2 time på et foredrag jeg ikke var klar over. Var interessant altså, men det spiste opp tid jeg hadde tenke å bruke her hjemme. Jeg får se om jeg orker å begynne med kjøkkenskapene etterpå istedenfor da. Men jentene har fått seg en god tur og jeg har spist restemiddag og appelsin til dessert. Lurer meg på om jeg ikke må skrelle en til, for appelsiner er fantastisk gode nå for tiden :ahappy:

Ja, jeg vet.. Hørtes bare helt merkelig ut. Prøvd å ringt ei venninne i bygda for å høre om hun vet noe.. Regner jo med at hvis det er SÅ ille, så må flere vite noe, men jeg kjenner jeg tar ikke det der så tungt.. Mest oppgitt at folk ringer meg :P

Edit: særlig når de begynner å samtalen med å legge ut hvor aktiv de er for å bevare hundens ve og vel osv. Og ville snakke me meg ang innlegget jeg la nettopp ut på FB (ang RIK-grunnkurs), så jeg trodde jeg fikk meg en ordentlig diskusjon om hvor hardt vi slår hundene våre i IPO.. Men neida.. Ikke engang det fikk jeg :aww:

*klipp*

Driver du sånn rescuesenter-opplegg? Men nei, jeg ville ikke ha henta en sånn hund, ikke om jeg fikk den gratis engang. Folk kan avlive møkkabikkjene sine sjøl..

Nei, takk gud.. Da hadde det vært mange bikkjer i Norge som hadde blitt avlivet :aww: Det var litt mer spørsmål om jeg var for kynisk i tankegangen min.. Jeg sa det rett ut til dama som ringte meg at sleng litt penger på bordet og dra til dyrlegen selv me bikkja.. Det er det beste for den..

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner Øytun, Alta og alt med Finnmark jeg! Gleder meg mye mye mye til å dra opp å være med på Finnmarksløpet i mars. Får gåsehud av denne vakre sangen, "Vinterens vakreste eventyr". Hun som synger er datter av en av lærerne på skolen, og lærerne med familie bor på skoletunet, så kjenner henne. Får klump i halsen og tårer i øynene. Har fått en helt egen tilknytning til Alta, Finnmark og det som hører til etter skoleåret og føler meg helt hjemme der. Om jeg hører joik ol. så sliter jeg med å ikke få tårer pga. savnet. Og det som er nesten like dumt er at de rundt meg ikke har en anelse om hva jeg føler. De har jo ikke samme minnene og klarer ikke forstå forholdet mitt med stedet, og mitt behov mitt for å høre ferdig en joik, og ikke bytte kanal fordi "det er er kjedelig". Hadde jeg fått dratt med meg samboer hadde jeg hatt veldig lyst til å flytte dit og bo der noen år. Jeg savna ikke Bergen på noen lignende måte det året jeg var vekke. Jeg tror Finnmark og Alta er stedene mine. Alta er hjertebyen min. Vinterens vakreste eventyr! :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, jeg tok det ikke personlig (synes det var et kompliment forsåvidt, jeg vil gjerne være heiagjeng for de som trenger det) - men når du kommenterte noe konkret om meg så må jeg jo få kommentere det utsagnet? :) Særlig om du tillegger meg handlinger jeg ikke mente med det jeg skrev.

Ja, det er fort gjort å tillegge folk både handlinger og meninger på internett..

Nei, takk gud.. Da hadde det vært mange bikkjer i Norge som hadde blitt avlivet :aww: Det var litt mer spørsmål om jeg var for kynisk i tankegangen min.. Jeg sa det rett ut til dama som ringte meg at sleng litt penger på bordet og dra til dyrlegen selv me bikkja.. Det er det beste for den..

Njaa.. Da er vi to som er for kyniske i tankegangen ihvertfall, for jeg ville også anbefalt avlivning. Men jeg har blitt både kynisk og bitter og inneslutta, så jeg syns at bikkjer som biter og er atale burde få vandre over regnbuebroa, jeg..

Kan ikke spise boller, Monica, vi puster i denne lufta vi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få eksen til å dra til vet med han? :)

Jepp, får gjøre det. Han bor et steinkast fra et veterinærkontor til og med.

Har hentet Pipsegutten nå. Fikk litt vondt i meg da jeg fant ut at han var innlåst på et bittebittelite rom, der satt han helt alene med spy i skjegget. :icon_cry: Nå er skjegget grundig vasket, men jeg synes det lukter spy ennå.

Ellers er han nå veldig rar da, som vanlig. Han sto midt på gulvet og så på meg i en time, med hengende hale. Prøvde vel å analysere dagens hendelser. Plutselig løp han en runde, fortsatt litt sjanglete, men logret som en gal. Jeg tror han oppsummerte at det hadde vært en snål dag, men han levde, og alt var tilbake til det normale igjen, hurra!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var planen å gå på Ikea og kjøpe raspeballer til middag til guttungen og noe annet til meeg, men siden øyelegen sa i dag at jeg er innenfor lovlig grense til å kjøre bil men at lovlig og lurt ikke var det samme og ba meg om å drøye til mandag så utgikk den planen. Siden jeg ikke har giddet å gå på butikken, og jeg ikke hadde tatt noe opp av frysen, så begynte det å bli litt lite valg igjen. Men, tomatsuppe med egg, makaroni og litt revet ost var veldig godt.

Og så vant jeg runden i Settlers med guttungen(min første seier!) og det er skiskyting på tv nå. En bra dag! :yes:

Og en ting til: jeg fant meg en stilig ullkåpe, halvlang, med mange knapper og belte i livet til 400 på salg i dag også! (På vei til øyelegen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med så mye trist passer det seg kanskje ikke,men jeg har verdens søteste jenter(Tindra og Saeta) som ligger og sover sammen/vasker hverandre :wub: Har aldri hatt det sånn før jeg og før ryktene går så er faktisk Saeta her kun på pass altså :P Av og til er det godt med litt lykke å! Selv for oss som har det tungt om dagen :) Det får oss til å smile litt og det hjelper det for tenk! Ang drittbikkja til TonjeM: sier som 2ne jeg, vold tror jeg ikke er løsningen. Denne høres ut til å være dust nok til å ta det helt ut og det kan bli stygt. Loke: Kondolerer :hug: "Oldemor har sovnet for alltid og kommer ikke til våkne igjen." Så spør Ask masse spørsmål og du må være beredt på å svare på enklest mulig måte rett og slett. Han må jo få vite om det en dag, og slik Ask er skrudd sammen forstår han mye mer enn vi tror :) Lykke til, tipper det går smertefritt jeg :) Jeg å sto opp med AnetteH i dag. Veldig trøtt, men ett stk Nix mente at all flyinga i natt ble litt mye og at NÅ fikk jeg stå opp å komme ut til henne også. Ikke bare drive på att og frem med Helle. Så da tok natten slutt, eller jeg gadd ikke mer, tok meg en lang dusj, før jeg satte meg her og skravlet litt med AnetteH på chatten.
Fikk bare quoten en , men takk for klemmer folkens ! Ask har blitt informert og tok det tilsynelatende ikke så veldig innover seg. Jeg håper at det inntrykket stemmer , det er pokker ikke lett å vite med barn. Jeg gikk på en smell når jeg forklarte hvorfor oldemor var så syk at hun måtte på sykehuset ( han trodde hun hadde glemt votter hehe..). Jeg trodde jeg var veldig pedagogisk korrekt når jeg forklarte at hun var så syk fordi hun var så gammel. Det gikk greit noen uker , men siden typen min (som er 3 år yngre enn meg ) har tullet med at jeg er gammel skjedde det brått en feilkobling. Plutselig begynte han å gråte fordi mamma var gammel og kom til å bli veldig syk.. Jeg er usikker på om jeg har klart å rette opp i misforståelsen , men håper virkelig det. Det er tydelig at han kan gruble i ukesvis på ting vi andre egentlig ikke tenker noe over. Unger er vanskelige dyr :lol: Bare jobb i morgen så 4 dager fri! Jeg tar meg FRI i forbindelse med planleggingsdag i barnehagen for første gang i historien. Har ikke litt dårlig samvittighet en gang , selv om jeg blir borte pga begravelsen torsdag også. Skikkelig uansvarlig :lol: Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...