Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?

[Emilie]

Linken viser: Rottweiler Scooby wrestle with a baby.

Syns veldig synd på bikkja.

Det er IKKE rart at ulykker skjer, når det finnes slike folk!

[tm100021]

Linken viser: Rottweiler Scooby wrestle with a baby.

Syns veldig synd på bikkja.

Ja, det der er virkelig idioti av foreldre. Virkelig også. Bikkja tåler det ser det ut til heldigvis, men den skal rett og slett slippe å tåle slikt...

[Anette]

Amiga virkelig elsket Sophia

[Malamuten]

Linken viser: Rottweiler Scooby wrestle with a baby.

Syns veldig synd på bikkja.

Stakkars hund, ikke rart det skjer 'uhell' med slike foreldre og hundeeiere...

[soelvd]

Det har jeg ingen problem med. Monti er utrolig forsiktig, og det mest voldsomme han kan finne på er noe Amiga og Sophia over finner på. Og når det roer seg og barna ikke vil leke mer, ja, så bare ligger han der ved siden av babyen/ungen. Ikke sånn type passe på-ligging, men det ser ut som om det er helt naturlig for han å ligge der med barnet. Litt fascinerende å se. Filmen synes jeg så veldig uskyldig ut, men jeg ville helt klart fulgt med hele tiden.

Med det sagt kommer jeg aldri til å la mine unger leke sånn med andres hunder. Jeg er selv skeptisk til hunder jeg ikke kjenner og da kunne det ikke falt meg inn å la barna leke sånn med andre hunder.

Omtrent sånn:

[Tabris]

Mine hunder har fått leke med barn, men kun under strengt oppsyn fra meg. Jeg for min del må innrømme at jeg er mye mer bekymret for hundene enn jeg er for barna.

[Guest lijenta]

Kommer ann på både barnet og hunden jeg har i huset.

[Mari]

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde draleker selv før H hadde begynt å gå, de var rett og slett kjempekompiser. Visst fikk de prøve seg fram og finne ut av sine egne og den andres grenser også, jeg overvåket mye uten å blande meg. Så lenge de var trygge i situasjonene så var jeg det.

Jeg lot de være alene her og der også, jeg var jo uansett aldri langt unna, inn på kjøkkenet kanskje, som er sånn halvåpent inn til stua. Så mye vi alle hadde gått glipp av om jeg skulle vært et helikopter rundt dem og hele tiden fulgt med og styrt. Utrolig mye.

Når det kommer til andre hunder ser jeg det an. Jeg vil helst kjenne hunden, da er det null stress. Men har får da absolutt omgås fremmede også, men ikke herje-herje. Og kommer sonenfolk hit f.eks så stoler jeg faktisk på deres kunnskap om egen hund.

For min erfaring er at de aller fleste hunder vil ikke bite et barn, de fleste hunder er skit-ok de. Og sønnen min er ikke av den lettskremte typen i det hele tatt, han tåler en trøkk og et par trøkker ekstra uten at han tar det til seg, så jeg trenger ikke skåne ham eller være bekymret for at en glad hund blir for voldsom.

Her er det største issuet (and I use that term lightly) at sønnen min er hundevant og kan tro at alle hunder er slik Fyda var. Da må man selvsagt gå inn og styre. Men han er blitt veldig mye bedre der, så det var sikkert mest en fase som så mye annet med barneriet.

Jeg er som Lill, jeg vil ikke ha det sånn at jeg føler at jeg må passe på hele tiden. jeg vi ha en hund jeg har tillit til, og et barn som tåler å få beskjed. For dette er jo sikkert å banne i sonenkirka, men jeg hadde ikke fått trusa opp i rumpa om han hadde fått seg en smekk heller jeg da. Annet enn at jeg hadde syntes det var kjipt for hunden sin del. Ikke skambit ham altså, for all del ikke misforstå. Men om han får seg ei ripe i lakken fordi han tråkker over grensen, vel det dør han ikke av og det bør ikke bikkja heller.

[Cloudberry]

Rart at dette dukka opp nå, H og Uva har nettopp oppdaga hverandre "på ordentlig". H lyser opp som ei sol når Uva kommer i nærheten, og Uva vil mer enn gjerne kose på H. Og igår og idag har de lekt litt, H har ligget på gulvet, Uva har lagt seg ved siden av og krøpet rundt henne, rulla litt rundt, slikka på ei hånd, krøpet litt motsatt vei etc. H veiver og kliper tak i Uva der hun når. Rolig og fin lek, og jeg kjenner ikke et gram av redsel i kroppen. Det eneste jeg tenker på er at Uva kan leke litt voldsomt. Foreløpig er hun forsiktig med H, men jeg kan tenke meg at hun blir overmodig etterhvert. Men som samboeren min sa, Uva vil forstå det om H synes det blir for mye. Om hun blir dunka overende og hyler litt så er det kanskje like greit, det lærer de av begge to.

Med andre ord, ja jeg tillater det, men jeg sitter like i nærheten. Samtidig kan jeg fint snu ryggen til H på gulvet selv om hundene er tilstede dersom de pusler med hvert sitt, men akkurat denne lekinga som er helt ny vil jeg følge med på ei stund. Men jeg ser allerede nå at de har stor glede av hverandre, og jeg skal gjøre mitt for å legge til rette for at de kan fortsette det det fremover

[Kiyomi]

Min sønn og mine barn går for det meste "i flokk sammen". Blir det for mye så griper jeg inn, altså når ungen slår hundene, klatrer mye på dem eller når valpen slikker på drøvelen til ungen for å få tak i det han spiser. De koser, han kaster ball med dem, de har litt drakamp osv og har veldig stor glede av hverandre. Men mest av alt sover hundene og han holder på for seg selv.

De er aldri alene sammen, og jeg ville ikke sluppet løs ungen min med hvemsomhelst hund, for han kan nok bli litt voldsom for de fleste. Hundene derimot er kule med alle unger, men toleransen for hva som er "ok" er litt lavere hos den eldste.

[Mud]

Det positive med å ha en sønn som har mye omgang med en jrt er at ungen lærer fort å tolke signaler... Sånn sett var Mozza altfor grei. Når vi hadde denne vannhunden på besøk i sommer så jeg en annen fordel med hundevante barn. Den var jo en liten kleptoman den hunden , men den prøvde seg bare på skiva til A en gang for å si det sånn. Hadde jeg hatt hans timing og treffsikkerhet hadde jeg helt klart vurdert å trene med mer straff også må jeg poste dette av Yari , A og O (selv om O bare er halvveis med ) for jeg synes det er så søtt at A og Yari matcher Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[13de]

Linken viser: Rottweiler Scooby wrestle with a baby.

Syns veldig synd på bikkja.

Forferdelig syn! De leker med ilden og står bare og ler, stakkars både hund og barn som blir utsatt for sånne situasjoner av egne foreldre...

[Ara]

Jeg har ikke barn selv, men tantebarna mine har begynt å få smått. Aldri latt hundene mine leke med dem, kose mens vi er der jada men ikke herje. Tror aldri hundene mine ville gjort noe, de er snille sosiale og glade i barn. Men vil ikke ta noen sjanser med andres barn. Oscar kan jo logre en unge overende tilogmed hehe. Men kosing går fint, og at ungene feks kan trikse litt med hundene, feks syns de det er stor stas når de sier Give me five og Chingu gir dem labben sin. Men løping og herjing osv blir det ikke. Med helt små babyer får de snuse men så ber jeg dem om å legge seg.

[Sanne]

Shensi ja! Null stress. Hun er kjapp med å knurre/glefse fra seg til katter og hunder hvis hun mener de krysser en grense. Men å gjøre det mot mennesker? aldri i livet. Hun er verdens enkleste, snilleste hund på det området. Så omgjengelig og enkel. Og er det noe hun ikke gidder, så trekker hun seg tilbake.

Nå har hun aldri vært rundt veldig små barn da. Tanteungene mine er 4 mnd, 11 og 16 år. Shensi har kun hilst på de to eldste. Han minste blir ikke før en gang i tiden når foreldrene føler seg trygge på det. Det blir en kabal å få til å gå opp i jula, men vi finner utav det. Men at vi fint kunne sluppet Shensi bort til han uten at noe i verden hadde skjedd, det er jeg bombesikker på.

Bamse nei. Ikke små barn. Men litt eldre, sånn fra 8 og oppover, jada. Så lenge vi har lært de på forhånd å se signalene han sender ut, så er det null stress. Men man skal ikke legge seg inntil Bamse feks, det synes han er ekkelt. Ikke dermed sagt at han biter altså, men det er noe med å ikke fyre oppunder liksom. Han har bitt et barn en gang. Da var han nyoperert på øyet og lå å sov på samboers fang. Og så kom ei jente i familien til samboer bort og tok rett i fjeset på han, da bet han. Men da var hun ekstremt brå, han hadde mektig vondt med sting på øyet å sånn og han skvatt. Mora til denne jenta forsto situasjonen og ble ikke sint. Jenta ble litt hysterisk, men det gikk like fort over, hundevant som hun er. Til vanlig ville han forøvrig ikke bitt i en slik situasjon. Og det var like mye de voksnes feil, som ikke skjermet han da.

Ulrik, forrige hunden min var en drøm med barn. Han elsket unger over alt. Det var ingenting han likte bedre enn tantebarna mine. Og dette var en hund som bet om han var misfornøyd. Jeg ble bitt utallige ganger under kloklipp feks. Men unger bare elsket han med hele seg. De kunne gjøre hva de ville, han var med på det Tantebarna mine var 8 og 3 når han kom i hus. Og som de elsket den hunden altså... Det var stor sorg når han måtte avlives. Nevøen min skulle på trening, men orket ikke. Så faren sendte melding til treneren "Hei. xxx orker ikke komme på trening i dag, da familiehunden dessverre måtte avlives" Familiehunden Disse bor i bergen og så han ikke så mange ganger i året, men så viktig var han bare for alle i familien. Selv om han var min hund, så eide alle litt av Ullen, og da spesielt barna

Jeg gleder meg enormt til mitt nye tantebarn kan få litt glede av hundene! Men jeg forstår også at mora er skeptisk, Shensi er en villbass av en annen verden. Og det beste minnet hos alle er når hun var valp/unghund og fikk kraftige raptuser, der hun løp rundt seg selv helt gal. Men nå er hun bare god og rolig. Blir spennende i jula, tipper vi kommer over ei kneik da jeg, når de får se at Shensi bare er god^^ Tantebarna fra bergen kan ikke komme seg fort nok ned til meg og samboer når de er i byen, for de vil være med dyrene! Faren er allergisk og ingen andre i familien har hund, så det er bare her de kan få skikkelig omgang med dyr når de er i trondheim.

[Guest Maritus]

Det kommer helt ant på både barn og hund, for min del. Jeg ville nok aldri tillat noe voldsom lek, men hadde jeg hatt barn så føler jeg ikke at det ville vært riktig og holdt barn og hund skilt. Hunden må få være en naturlig del av familien, selv med barn i hus, og går ikke det, så er kanskje omplassering et bedre alternativ.

Vesla har jeg ingen problemer med rundt barn, hun er tålmodig som fy og ingen voldsom lek, samtidig som jeg har sett hun har fjernet seg om det blir for mye for henne. Men! Jeg ville aldri latt barn og hund vært sammen alene over lenger periode, selvfølgelig må jeg kunne snu ryggen til, men ikke lenger enn at jeg hadde hatt mulighet til å gripe inn i tilfelle.

[charlotte]

Jeg har ei jente på 15 mnd og jeg har henne alltid trygt plassert på armen når vi går inn til en av hundene. De hilser på henne hver dag og er verdens snilleste men de er dyr og man vet aldri

[Sanne]

Spennende sier Shensi! Hun var superflink og rolig^^ Bamse også. Verdens beste vofser!

[Gjest]

Små barn og babyer - nei - ingen lek mellom hund og barn. Hunden kan få snuse forsiktig og lære seg luktene til babyen/barnet. Og barna kan få klappe forsiktig på hundens rygg/rumpe når de sitter på foreldrenes fang. Etter 4 -års alder slipper jeg tøylene litt, forutsatt at jeg kjenner hunden GODT, leser den lett og vet hvor grensene går.

I tillegg er alle mine hunder godt sosialisert på barn i alle aldre fra de er små valper av (unntatt de jeg har tatt over som voksne da - de har variert i sitt forhold til barn - noe jeg har tatt konsekvensen av i all kontakt mellom barn og hund).

[Annik]

Milo får leke med barn, men han får ikke herje eller bli voldsom på noen måte. Veldig små barn(under 2 år) får han snuse på, så skal han holde seg unna uten å gjøre noe mer. Etterhvert som barna blir eldre så får de lov til å leke litt mer, så lenge både barnet og Milo hører på meg når jeg sier ifra om at nå er det nok.

Jeg har tantebarn i aldre fra 9 måneder - 17 år(æsj nå føler jeg meg gammel med tantebarn på 17 ), så hvordan han er rundt barn(og hvordan barn er rundt han, selvfølgelig) er veldig viktig for meg

[Guest Christine]

Milo lar jeg få leke litt med barn. Nå er han ikke så glad i lek lengre, men liker å bli dullet med. Han er litt "for" glad i barn, kan ligge ute for å passe på barn som sover, og når unger skriker så tusler han bort og sleiker de på kinnet. Vegas får ingen barn leike med. Han får kun hilse på når alle er rolige

[pippin]

Nei.. Mana får ikke leke med små barn/babyer fordi hun kan være litt voldsom og hyper. Hun kjenner ikke simn egen styrke/hyperhet så da får hun ikke leke med de. Men hun hilser og omgår de helt fint.

[ida]

Mine hunder er vokst opp med mine barn og omvendt. Det har aldri vært aktuelt at de har brukt hverandre som leke, nei. "Hundene har bare alltid vært der" sa eldstebarnet, da hun fikk sin egen hund og skjønte at det var litt mer i hundeholdet enn som så

Det med å ha oppsyn, er jo ganske naturlig. Man har jo oppsyn med små barn, uansett.

[Strøssel]

jeg ville ha gjort det ja.
Nico er så careface som du kan få en hund til og bli ..
engang så var det ett barn som falt og prøvde og ta seg for, men som klarte og ta halen hans istedet han så bak seg og bare, henger du der du da ?- tryne

[Havalapp]

Ja, men bare hvis det er voksne i nærheten som passer på. Selv lekte jeg med gamlehunden til besta da jeg var liten, og den passet på meg på gulvet fra jeg var noen få måneder gammel. Ukjente folk fikk ikke lov til å komme og plukke meg opp Men tror nok det alltid mamma eller besta var og passet på da.

[Khela]

Ja, niesene mine på 5 er mye sammen med Khela (papillonen), men ALDRI alene. Det er viktig for meg at både hund og barn skal ha gode opplevelser med hverandre, så jeg bruker tiden med dem på å lære dem mer om håndtering av hunder. Ene niesen min er jo svært hundevant, da, og er med pappa (altså min bror) på hundekjøring og håndterer generelt bikkjer bra. Det er selvfølgelig alltid under oppsyn. I fjor fikk hun seg en egen barneslede og kjører tospann bak pappa og jager på fordi hun syns det går for sakte Nå er vi jo utrolig heldige med vår situasjon. Men kunne aldri tenke meg å la hund og barn være alene sammen. Aldri. Ikke snakk om engang.