Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Det har jeg ingen problem med. Monti er utrolig forsiktig, og det mest voldsomme han kan finne på er noe Amiga og Sophia over finner på. Og når det roer seg og barna ikke vil leke mer, ja, så bare ligger han der ved siden av babyen/ungen. Ikke sånn type passe på-ligging, men det ser ut som om det er helt naturlig for han å ligge der med barnet. Litt fascinerende å se. Filmen synes jeg så veldig uskyldig ut, men jeg ville helt klart fulgt med hele tiden.

Med det sagt kommer jeg aldri til å la mine unger leke sånn med andres hunder. Jeg er selv skeptisk til hunder jeg ikke kjenner og da kunne det ikke falt meg inn å la barna leke sånn med andre hunder.

Omtrent sånn:

485890_10150696468222225_1852597992_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde draleker selv før H hadde begynt å gå, de var rett og slett kjempekompiser. Visst fikk de prøve seg fram og finne ut av sine egne og den andres grenser også, jeg overvåket mye uten å blande meg. Så lenge de var trygge i situasjonene så var jeg det.

Jeg lot de være alene her og der også, jeg var jo uansett aldri langt unna, inn på kjøkkenet kanskje, som er sånn halvåpent inn til stua. Så mye vi alle hadde gått glipp av om jeg skulle vært et helikopter rundt dem og hele tiden fulgt med og styrt. Utrolig mye.

Når det kommer til andre hunder ser jeg det an. Jeg vil helst kjenne hunden, da er det null stress. Men har får da absolutt omgås fremmede også, men ikke herje-herje. Og kommer sonenfolk hit f.eks så stoler jeg faktisk på deres kunnskap om egen hund.

For min erfaring er at de aller fleste hunder vil ikke bite et barn, de fleste hunder er skit-ok de. Og sønnen min er ikke av den lettskremte typen i det hele tatt, han tåler en trøkk og et par trøkker ekstra uten at han tar det til seg, så jeg trenger ikke skåne ham eller være bekymret for at en glad hund blir for voldsom.

Her er det største issuet (and I use that term lightly) at sønnen min er hundevant og kan tro at alle hunder er slik Fyda var. Da må man selvsagt gå inn og styre. Men han er blitt veldig mye bedre der, så det var sikkert mest en fase som så mye annet med barneriet.

Jeg er som Lill, jeg vil ikke ha det sånn at jeg føler at jeg må passe på hele tiden. jeg vi ha en hund jeg har tillit til, og et barn som tåler å få beskjed. For dette er jo sikkert å banne i sonenkirka, men jeg hadde ikke fått trusa opp i rumpa om han hadde fått seg en smekk heller jeg da. Annet enn at jeg hadde syntes det var kjipt for hunden sin del. Ikke skambit ham altså, for all del ikke misforstå. Men om han får seg ei ripe i lakken fordi han tråkker over grensen, vel det dør han ikke av og det bør ikke bikkja heller.

6895606220_abf8ce5351_z.jpg

7216583946_5f9ea4e948_z.jpg

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at dette dukka opp nå, H og Uva har nettopp oppdaga hverandre "på ordentlig". H lyser opp som ei sol når Uva kommer i nærheten, og Uva vil mer enn gjerne kose på H. Og igår og idag har de lekt litt, H har ligget på gulvet, Uva har lagt seg ved siden av og krøpet rundt henne, rulla litt rundt, slikka på ei hånd, krøpet litt motsatt vei etc. H veiver og kliper tak i Uva der hun når. Rolig og fin lek, og jeg kjenner ikke et gram av redsel i kroppen. Det eneste jeg tenker på er at Uva kan leke litt voldsomt. Foreløpig er hun forsiktig med H, men jeg kan tenke meg at hun blir overmodig etterhvert. Men som samboeren min sa, Uva vil forstå det om H synes det blir for mye. Om hun blir dunka overende og hyler litt så er det kanskje like greit, det lærer de av begge to.

Med andre ord, ja jeg tillater det, men jeg sitter like i nærheten. Samtidig kan jeg fint snu ryggen til H på gulvet selv om hundene er tilstede dersom de pusler med hvert sitt, men akkurat denne lekinga som er helt ny vil jeg følge med på ei stund. Men jeg ser allerede nå at de har stor glede av hverandre, og jeg skal gjøre mitt for å legge til rette for at de kan fortsette det det fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sønn og mine barn går for det meste "i flokk sammen". :P Blir det for mye så griper jeg inn, altså når ungen slår hundene, klatrer mye på dem eller når valpen slikker på drøvelen til ungen for å få tak i det han spiser. De koser, han kaster ball med dem, de har litt drakamp osv og har veldig stor glede av hverandre. Men mest av alt sover hundene og han holder på for seg selv.

De er aldri alene sammen, og jeg ville ikke sluppet løs ungen min med hvemsomhelst hund, for han kan nok bli litt voldsom for de fleste. Hundene derimot er kule med alle unger, men toleransen for hva som er "ok" er litt lavere hos den eldste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det positive med å ha en sønn som har mye omgang med en jrt er at ungen lærer fort å tolke signaler... Sånn sett var Mozza altfor grei. Når vi hadde denne vannhunden på besøk i sommer så jeg en annen fordel med hundevante barn. Den var jo en liten kleptoman den hunden , men den prøvde seg bare på skiva til A en gang for å si det sånn. Hadde jeg hatt hans timing og treffsikkerhet hadde jeg helt klart vurdert å trene med mer straff :lol: også må jeg poste dette av Yari , A og O (selv om O bare er halvveis med ) for jeg synes det er så søtt at A og Yari matcher :P Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

post-321-13558075349543_thumb.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke barn selv, men tantebarna mine har begynt å få smått. Aldri latt hundene mine leke med dem, kose mens vi er der jada men ikke herje. Tror aldri hundene mine ville gjort noe, de er snille sosiale og glade i barn. Men vil ikke ta noen sjanser med andres barn. Oscar kan jo logre en unge overende tilogmed hehe. Men kosing går fint, og at ungene feks kan trikse litt med hundene, feks syns de det er stor stas når de sier Give me five og Chingu gir dem labben sin. Men løping og herjing osv blir det ikke. Med helt små babyer får de snuse men så ber jeg dem om å legge seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi ja! Null stress. Hun er kjapp med å knurre/glefse fra seg til katter og hunder hvis hun mener de krysser en grense. Men å gjøre det mot mennesker? aldri i livet. Hun er verdens enkleste, snilleste hund på det området. Så omgjengelig og enkel. Og er det noe hun ikke gidder, så trekker hun seg tilbake.

Nå har hun aldri vært rundt veldig små barn da. Tanteungene mine er 4 mnd, 11 og 16 år. Shensi har kun hilst på de to eldste. Han minste blir ikke før en gang i tiden når foreldrene føler seg trygge på det. Det blir en kabal å få til å gå opp i jula, men vi finner utav det. Men at vi fint kunne sluppet Shensi bort til han uten at noe i verden hadde skjedd, det er jeg bombesikker på.

Bamse nei. Ikke små barn. Men litt eldre, sånn fra 8 og oppover, jada. Så lenge vi har lært de på forhånd å se signalene han sender ut, så er det null stress. Men man skal ikke legge seg inntil Bamse feks, det synes han er ekkelt. Ikke dermed sagt at han biter altså, men det er noe med å ikke fyre oppunder liksom. Han har bitt et barn en gang. Da var han nyoperert på øyet og lå å sov på samboers fang. Og så kom ei jente i familien til samboer bort og tok rett i fjeset på han, da bet han. Men da var hun ekstremt brå, han hadde mektig vondt med sting på øyet å sånn og han skvatt. Mora til denne jenta forsto situasjonen og ble ikke sint. Jenta ble litt hysterisk, men det gikk like fort over, hundevant som hun er. Til vanlig ville han forøvrig ikke bitt i en slik situasjon. Og det var like mye de voksnes feil, som ikke skjermet han da.

Ulrik, forrige hunden min var en drøm med barn. Han elsket unger over alt. Det var ingenting han likte bedre enn tantebarna mine. Og dette var en hund som bet om han var misfornøyd. Jeg ble bitt utallige ganger under kloklipp feks. Men unger bare elsket han med hele seg. De kunne gjøre hva de ville, han var med på det :heart: Tantebarna mine var 8 og 3 når han kom i hus. Og som de elsket den hunden altså... Det var stor sorg når han måtte avlives. Nevøen min skulle på trening, men orket ikke. Så faren sendte melding til treneren "Hei. xxx orker ikke komme på trening i dag, da familiehunden dessverre måtte avlives" Familiehunden :shocked: Disse bor i bergen og så han ikke så mange ganger i året, men så viktig var han bare for alle i familien. Selv om han var min hund, så eide alle litt av Ullen, og da spesielt barna :heart:

Jeg gleder meg enormt til mitt nye tantebarn kan få litt glede av hundene! Men jeg forstår også at mora er skeptisk, Shensi er en villbass av en annen verden. Og det beste minnet hos alle er når hun var valp/unghund og fikk kraftige raptuser, der hun løp rundt seg selv helt gal. Men nå er hun bare god og rolig. Blir spennende i jula, tipper vi kommer over ei kneik da jeg, når de får se at Shensi bare er god^^ Tantebarna fra bergen kan ikke komme seg fort nok ned til meg og samboer når de er i byen, for de vil være med dyrene! Faren er allergisk og ingen andre i familien har hund, så det er bare her de kan få skikkelig omgang med dyr når de er i trondheim.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ant på både barn og hund, for min del. Jeg ville nok aldri tillat noe voldsom lek, men hadde jeg hatt barn så føler jeg ikke at det ville vært riktig og holdt barn og hund skilt. Hunden må få være en naturlig del av familien, selv med barn i hus, og går ikke det, så er kanskje omplassering et bedre alternativ.

Vesla har jeg ingen problemer med rundt barn, hun er tålmodig som fy og ingen voldsom lek, samtidig som jeg har sett hun har fjernet seg om det blir for mye for henne. Men! Jeg ville aldri latt barn og hund vært sammen alene over lenger periode, selvfølgelig må jeg kunne snu ryggen til, men ikke lenger enn at jeg hadde hatt mulighet til å gripe inn i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Små barn og babyer - nei - ingen lek mellom hund og barn. Hunden kan få snuse forsiktig og lære seg luktene til babyen/barnet. Og barna kan få klappe forsiktig på hundens rygg/rumpe når de sitter på foreldrenes fang. Etter 4 -års alder slipper jeg tøylene litt, forutsatt at jeg kjenner hunden GODT, leser den lett og vet hvor grensene går.

I tillegg er alle mine hunder godt sosialisert på barn i alle aldre fra de er små valper av (unntatt de jeg har tatt over som voksne da - de har variert i sitt forhold til barn - noe jeg har tatt konsekvensen av i all kontakt mellom barn og hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milo får leke med barn, men han får ikke herje eller bli voldsom på noen måte. Veldig små barn(under 2 år) får han snuse på, så skal han holde seg unna uten å gjøre noe mer. Etterhvert som barna blir eldre så får de lov til å leke litt mer, så lenge både barnet og Milo hører på meg når jeg sier ifra om at nå er det nok.

Jeg har tantebarn i aldre fra 9 måneder - 17 år(æsj nå føler jeg meg gammel med tantebarn på 17 :lol: ), så hvordan han er rundt barn(og hvordan barn er rundt han, selvfølgelig) er veldig viktig for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Milo lar jeg få leke litt med barn. Nå er han ikke så glad i lek lengre, men liker å bli dullet med. Han er litt "for" glad i barn, kan ligge ute for å passe på barn som sover, og når unger skriker så tusler han bort og sleiker de på kinnet. Vegas får ingen barn leike med. Han får kun hilse på når alle er rolige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er vokst opp med mine barn og omvendt. Det har aldri vært aktuelt at de har brukt hverandre som leke, nei. "Hundene har bare alltid vært der" sa eldstebarnet, da hun fikk sin egen hund og skjønte at det var litt mer i hundeholdet enn som så :)

Det med å ha oppsyn, er jo ganske naturlig. Man har jo oppsyn med små barn, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville ha gjort det ja.
Nico er så careface som du kan få en hund til og bli ..
engang så var det ett barn som falt og prøvde og ta seg for, men som klarte og ta halen hans istedet :P han så bak seg og bare, henger du der du da ?- tryne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men bare hvis det er voksne i nærheten som passer på. Selv lekte jeg med gamlehunden til besta da jeg var liten, og den passet på meg på gulvet fra jeg var noen få måneder gammel. Ukjente folk fikk ikke lov til å komme og plukke meg opp :) Men tror nok det alltid mamma eller besta var og passet på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, niesene mine på 5 er mye sammen med Khela (papillonen), men ALDRI alene. Det er viktig for meg at både hund og barn skal ha gode opplevelser med hverandre, så jeg bruker tiden med dem på å lære dem mer om håndtering av hunder. Ene niesen min er jo svært hundevant, da, og er med pappa (altså min bror) på hundekjøring og håndterer generelt bikkjer bra. Det er selvfølgelig alltid under oppsyn. I fjor fikk hun seg en egen barneslede og kjører tospann bak pappa og jager på fordi hun syns det går for sakte :lol: Nå er vi jo utrolig heldige med vår situasjon. Men kunne aldri tenke meg å la hund og barn være alene sammen. Aldri. Ikke snakk om engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...