Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har du blitt mest skuffet over å få i julegave?


Recommended Posts

Skrevet

Det sies jo at det er tanken som teller, men har du noen gang blitt skikkelig skuffet over en julegave? Ønsket du deg kanskje en islandshest da du var liten og endte opp med en kjepphest istedenfor?

Det er jo ikke alltid like lett å finne den perfekte julegaven, så kanskje noen har bommet fullstendig? Har du kanskje blitt gitt en gave som bare var helt feil for deg?

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En bitteliten digresjon; Da min seks år yngre bror var rundt 6-7 år gammel hadde min fire år yngre søster laget julegave til han; et nabbiperlehjerte! Fint pakket inn og greier, så hun med de stør

Jeg var veldig skuffet en jul da jeg fikk et par Ulvang-sokker av foreldrene mine. Vi hadde på forhånd blitt advart om at julegavebudsjettet var noe magert det året, for mamma og pappa hadde begge måt

Jeg er glad i limegrønt Kanskje han er en av de som kjenner kjæresten godt nok til å vite at hun liker fargen?

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg fikk hjemmequiltete grytelapper da jeg var 16 år, det var veldig skuffende husker jeg, selv om jeg har hatt glede av de seinere (maaaaaaaaaaaange år seinere vel og merke) til tross for at jeg er ingen kjøkkenskriver altså.

Skrevet

Fikk to pakker med servietter og en annen liten ting som 18åring. Det var litt kjipt følte jeg.

Ellers er jeg generelt veldig fornøyd med de aller fleste julegaver :) Det tror jeg er den eneste jeg kommer på som jeg har blitt litt skuffet over også.

Skrevet

Jeg husker når jeg var ca 10 år så ønsket jeg meg guttesykkel. Når jeg kom ned i gangen og det sto en rosa/lilla jentesykkel ble jeg så skuffa! Og så hadde den ikke nok gir engang :P

Skrevet (endret)

Mamma hadde vært på Island en høst, og snakket i ukesvis om alle de kule butikkene med superhypermoderne klær - og at jeg skulle få en helt vanvittig fantastisk gave fra en av disse driiiitkule butikkene.

Jeg var fjorten og holdt på å gå på veggen av spenning, og så var det en skikkelig kjerringaktig kofte i fløffi ull fra villsau med store, blanke knapper og belte i midjen - milelangt fra de åletrange neonfargede jeansene jeg så for meg :lol:

Edit: jeg begynte faktisk å grine, for ikke bare var det en kjempeskuffelse, jeg ville aldri ha på meg noe sånt offentlig (da hadde jo dødd av flauhet) og hadde verdens dårligste samvittighet overfor mamma som faktisk trodde hun hadde kjøpt noe superhipt til meg :cry:

Endret av Pim
  • Like 3
Skrevet

En eller annen gang på ungdomsskolen ble jeg fryktelig skuffa. Kjøpte gave til venninner som vanlig, vi var enige om mellom 80 og 100 kroner. Jeg kjøpte en fin gave til henne, kan ikke huske hva, men det var noe skikkelig. Tilbake fikk jeg mange neglelakker - alle var åpnet, brukt og fullstendig uttørket :lol:

Edit: Og ellers har jeg ikke tall på hvor mange år på rad jeg var dødsskuffa og gråt på kvelden både på bursdag og julaften fordi jeg ikke fikk den kurven med de to små shetland sheepdog-valpene i :cry:

  • Like 1
Skrevet

Eneste jeg kan virkelig huske at jeg var kjempeskuffet over, var en pakke med noe sånn lilla jenteparfymegreie og deo som het "Date" eller noe. Det viser hvor godt de kjente meg for å si det pent. :lol:

Samt en klokke jeg fikk av min far en gang. Sånn skikkelig überfeminin, liten, nett jenteklokkegreie. Jeg har aldri gått med noen slike klokker i mitt liv, det var digre "dataklokker" som gjaldt fra jeg lærte meg klokka. Så han burde også vite bedre...

Men første jula i "mitt nye liv", så kjøpte omtrent alle dusjshampo til meg. Jeg trur jeg fikk 5-6 flasker eller noe, så jeg hadde nok for over et år framover. :lol: Men er noe som kom godt med da. :P

Skrevet

Jeg husker veldig godt ei jul - jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men ikke veldig, tror jeg... Det var ei diger eske som så kjempespennende ut. Jeg pakket opp med skyhøye forventninger, men da jeg åpnet klaffene på eska, kikker jeg nedi og ser sprinkler nedi der - og var overbevist om at jeg hadde fått en sånn varmeovn med "gitter" på (gammeldag sak som sikkert ingen huser nå *ler*). Herregud, så skuffa jeg var akkurat da. Men så pakka jeg vider opp - og oppdaget at det var jo sprinkler, men det var sprinklene til et bur, og inni det buret satt det en hamster!!!! Herregud, det var tidenes julegave, tror jeg :D.

Jeg husker egentlig ikke om jeg har blitt noe særlig skuffa over gaver jeg har fått, men jeg minnes ei jul da jeg fikk ei dukke i gave av farmor og farfar. Den dukka var så stygg i ansiktet og minte meg så innmari om ei av jentene borti gata som var ei sånn skikkelig møkkajente - så dukka fikk hete Irene og satt i et hjørne og ble aldri lekt med *ler*.

Skrevet

Jeg har en tante som har litt spesiell smak. En jul fikk jeg et plastfat som var en imitasjon av et rosemalt trefat. Om det hadde vært et rosemalt trefat så ville det vært feil liksom, plastimitasjon var langt på andre siden av feil! (Jeg kastet det, faktisk, sorry tante Åse).

  • Like 1
Skrevet

Jeg har kjipe foreldre så jeg har hatt mange juler og bursdager som har startet med snørr, tårer og tenners gnissel.

Jeg var vel en 8-9 år og jeg husker jeg maste om at vi skulle pakke opp gaver. Min far kunne fortelle at jeg hadde slettes ikke vært noe grei, så jeg fikk ikke presanger. Pakker ble pakket opp, mine søstre fikk, mine foreldre fikk og mine besteforeldre fikk, jeg fikk IKKE NOE!!! Før helt helt helt til slutt når jeg fikk godtesekken, oppi der lå det en lapp. På lappen var det starten på en rebus, og for hver post var det en liten pakke og helt til slutt sto sparkstøttingen jeg hadde ønsket meg kjempelenge, men inngravert navn! :D En annen jul hadde søstrene mine pakket inn ett og ett dundersalt sukkertøy. Eller julen jeg hadde snoket så voldsomt rundt. Nei da var det jo ikke noe vits i at jeg fikk pakker, jeg hadde jo funnet alle før jul...

Den andre gangen jeg husker så alt for godt var 18 årsdagen min. Da fikk jeg truser og middag... JEY!! Før min far sa at han og jeg skulle ut å spise på fredagen. Jah strålende fornøyd drittunge gikk å furtet på rommet sitt. Hurra liksom ut å spise med sin fosile far. Men drittungen ble med ut hun, i bilen tar han feil vei og kjører mot stallen. I stallen sto det en tom boks med en lapp "Til Margrete, fra alle" inni sto det en gyngehest. Skjønte jo ikke en dritt! Før jeg skjønte at jeg hadde fått min helt egen hest!!! :D Måtte kjøpe den selv altså, men det var liksom helt i orden :D

Også julen da min søster virkelig slo på stortromma og kjøpe genser i XXL til meg *ler* Hun hadde vært på salg og funnet den. Her var tanken bak dritdårlig, for hun kunne umulig ha tenkt *ler* Jeg er XS liksom... Det er vel den gaven jeg har blitt mest skuffet over. Det var den julen den andre søsteren min (hun fikk en julestjerne) og jeg bestemte oss for at vi dropper gaver oss i mellom *flir*

  • Like 1
Skrevet

Jeg ble kjempeskuffet da jeg var 11-12 år gammel og fikk tv til jul.. Jeg trodde ikke at jeg fikk se tv med foreldrene mine lenger, hulket og gråt
Kan trygt si jeg var sjeleglad i ettertid da, den levde i mangemange år og var til og med på hybellivet. ;)

  • Like 1
Skrevet

Når jeg pakket opp 4x5 kg med mel ifjor troooor jeg at jeg så :o ut.. Når jeg åpnet melet senere på kvelden (for å bære med meg litt og litt :lol:) ramlet det ut en 500 lapp og min bror holdt på å dette ned trappen fordi han flirte sånn :lol::D Etter det ønsker jeg meg alltid "Mel og noe attåt" av broderen ;)

Skrevet

:lol: Hmm - eneste julegaven jeg har blitt litt snurt over var da jeg fikk titanic til jul av onkelen min som vi feiret jul hos. Ikke bare likte jeg ikke filmen, men jeg SÅ han gikk å henta den i filmhylla si samme dag, og den var ikke forseglet eller noe så kunne ikke bytte den. :lol:

Ellers ble jeg faktisk barnslig skuffa ene året, da fikk bror spinndyr linse til kameraet mens jeg fikk en billig dvdspiller og wakeuplight. :lol: Var ikke så skuffa over gavene, men over prisforskjellen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg blir skuffa når folk gir meg kokebøker igjen og igjen! Noe mer ubrukelig kan man ikke gi meg, tror jeg. Hvertfall ikke når samme folkene har gitt meg sånn type...tre på rad. Vil heller ha ingen gave.

Skrevet

:lol:

Mange tragiske sonen-skjebner her!

Jeg tror den gaven jeg har blitt mest skuffet over var da jeg fikk et lys fra en venninne, sånn formet som ett fruktfat eller noe. Skikkelig tacky. Ikke bare fordi det var stygt (for det var det virkelig), men mer fordi jeg ble skuffet over at hun ikke kjente meg bedre, og at det der virkelig var så langt fra min greie som det går an omtrent...

Skrevet

Mamma er forresten ekspert på å gi gaver med forbehold - det blir jeg tullete av. :lol: Gir en fint innpakket gave med ett eller annet, og så kommer det at jeg MÅ bruke det ol. Ellers tar hun det tilbake :lol: I fjor fikk jeg noen smykker, de fikk hun rett i retur da hun kom med det. :lol:

Skrevet

Ei venninne kjøpte beltehuller til meg ett år. Ikke fordi hun trudde jeg trengte det, men fordi hun ikke ante hva det var, og tenkte at da kunne jo jeg finne ut av det. Året etter fikk jeg en drikkeflaske i metall, krøllet inn i et papir uten merkelapp eller noe. Husker ikke hva jeg hadde planer om å gi henne det året, men da jeg så dette (den var så dårlig pakket inn at man så lett hva det var), så endret jeg og kjøpte en eske med noe sjokoladegreier som ikke smaker spesielt godt. :lol: Det var siste året jeg kjøpte noe til henne. :P Jeg har ikke brukt noen av delene, beltehulleren aner jeg ikke hvor ligger engang. :P

Skrevet
Ei venninne kjøpte beltehuller til meg ett år. Ikke fordi hun trudde jeg trengte det, men fordi hun ikke ante hva det var, og tenkte at da kunne jo jeg finne ut av det. Året etter fikk jeg en drikkeflaske i metall, krøllet inn i et papir uten merkelapp eller noe. Husker ikke hva jeg hadde planer om å gi henne det året, men da jeg så dette (den var så dårlig pakket inn at man så lett hva det var), så endret jeg og kjøpte en eske med noe sjokoladegreier som ikke smaker spesielt godt. :lol: Det var siste året jeg kjøpte noe til henne. :P Jeg har ikke brukt noen av delene, beltehulleren aner jeg ikke hvor ligger engang. :P

Men det er jo praktisk! Om du finner beltehulleren, så må du si i fra. Halsbåndet til Opsis/Klima trenger et ekstra hull.

  • Like 1
Skrevet
Men det er jo praktisk! Om du finner beltehulleren, så må du si i fra. Halsbåndet til Opsis/Klima trenger et ekstra hull.

Ha ha. Jeg skal gjøre det! :lol:

Skrevet

Jeg har vel stort sett fått ålreite julegaver, jeg. Men i fjor fikk samboeren min og jeg julegave av hans mor. Jeg fikk en heklet lue, som i og for seg er koselig det. Problemet var bare at det fikk han òg. Som eneste julegave. Fra sin mor. Stakkars, da var han ikke veldig blid. :lol:

Skrevet
Men det er jo praktisk! Om du finner beltehulleren, så må du si i fra. Halsbåndet til Opsis/Klima trenger et ekstra hull.

Jeg har beltehuller - og har brukt den opptil flere ganger :).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...