Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av brukshund


Zitka
 Share

Recommended Posts

Siden jeg nå har eksamensperiode, så får jeg ofte andre ting å tenke på. Og i dag har jeg sittet og fundert på hva andre legger i vektskåla som viktigst når dere skal kjøpe dere brukshund..

Så hva er viktigst? Hva ser dere etter? Og hvordan kommer dere frem til at akkurat den kombinasjonen må være en lur idé å kjøpe valp ifra?

For meg har jeg kommet frem til at denne rekkefølgen er viktigst for meg:

  1. Mentalitet
  2. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  3. Helse
  4. Ekstriør

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktigst at brukshunden min er fysisk frisk og ikke spesielt utsatt for belastningsskader. Jeg vil også ha en mentalt robust hund som takler både spesielle utfordringer og hverdagen uten problemer. Jeg har et liv som innebærer at hunden min må være med meg rundt på besøk og treffe mange forskjellige folk, reise kollektivt, henge på Oslo S et par timer mens vi venter på toget, ha en hverdag som varierer litt ift tid alene hjemme samt mengde og type aktivitet, også videre. Det er helt nødvendig for meg i mitt hundehold at hunden takler alt dette helt fint. Og selvfølgelig er bruksegenskaper viktig, det er jo på en måte hele poenget med å kjøpe en hund av den rasen Geo er. Det eksteriøre er for meg ikke superviktig, annet enn at hunden bør være sunt bygget og ikke ha feil som belaster unødvendig. Hadde jeg valgt en rase hvor det er stort skille på eksteriør- og brukslinjer, er det ikke sikkert jeg hadde gått for de linjene med flottest utstillingshunder, akkurat. Men kelpien er en av få raser hvor man kan få i både pose og sekk, og da er det jo selvfølgelig litt gøy å stille ut når jeg først har fått en hund som er litt fin. Men jeg hadde overlevd uten. (Jeg har tross alt hatt Tinka - ikke utstillingsmateriale i det hele tatt - i ni år.)

Hvordan jeg endte med akkurat den kombinasjonen jeg gjorde? Vel. På kelpie er det flere oppdrettere som har riktig fokus og avler hunder hvor helse og mentalitet er viktigst, samtidig som man faktisk klarer å beholde hele pakka. Jeg kunne fint kjøpt av en annen oppdretter enn den jeg valgte. Men når jeg skulle kjøpe min første brukshund føltes det viktig å gjøre det så trygt og forutsigbart som mulig ved å kjøpe hund fra noen som jeg faktisk vet at er innmari seriøs og mye mer kresen enn meg. :lol: De kelpiene jeg kjenner best kommer fra samme linjer, og det er også en trygghet. Jeg er foreløpig veldig fornøyd med den hunden jeg har fått, men han er fremdeles veldig ung og har litt han skal bevise når det kommer til både helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å bestemme seg for rekkefølge!! :)

For hva er vitsen med en hund som har alle bruksegeskapene i behold om helsa suger? Så jeg tror nesten jeg må sette mentalitet, helse, bruksegenskaper og så eksteriør jeg. For jeg vil heller ha en mentalt stabil og frisk hund med litt dårlige bruksegenskaper, enn en syk hund proppa med bruksegenskaper jeg ikke får utnytta fult ut :angel: trooor jeg da! hehe... Og eksteriøret er jo litt viktig også om man tenker på at det SKAL være sunt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo malamute til et helt annet bruk enn rasene dere over har, men det er en hardfør og fantastisk brukshund til sitt bruk.

Når jeg så etter en malamute var det jeg vektla aller mest mentalitet. Jeg er ute etter en stabil, trygg og sosial hund som kan være med med i alle settinger. Malamuten er utrolig glad i folk, men det finnes desverre noen linjer som fremdeles sliter litt med aggrasjon ovenfor hunder. Her var jeg veldig nøye.

Etter mentalitet kommer helse for meg. En sunn hund er utrolig viktig, og om ikke helsa er på plass på en hund som fysisk skal jobbe, er det ikke noe særlig å bruke den som brukshund heller.

Bruksegenskapene er for meg nr. 3. Her ønsker jeg en sterk hund som har arbeidshode og trekker godt framover. De skal være selvstendige, og ikke avhengig av at jeg går ved siden av ved f.eks. pulkkjøring. De skal ha styrken og mentaliteten til å holde ut i lengre perioder i variert vær, og ikke psyke ut om ting blir tung.

Ekstiør er siste punkt, men for meg er dette også viktig. Rasestandarden til malamuten beskriver en funksjonell polarhund som skal fungere til sitt bruk. Jeg vil ha en hund som ikke avviker fra standarden pga. dette, men også fordi jeg vil ha en malamute med sin seregenheter. De skal ikke være for små, og de skal ikke være for store.

Hvorfor jeg valgte den kombinasjonen jeg gjorde ja.. Vel, det var vel oppdretter jeg igunn valgte. jeg fant noen veldig seriøse og hyggelige. De er utrolig hjelpsomme og veileder meg og svarer på alt jeg lurer på. Var å besøkte oppdretterne flere ganger før valpene ble født, også før mor fikk løpetid, og fikk se hundene i flere situasjoner. Jeg elsket de bikkjene! Arbeidshunder med et fantastisk lynne, og den utstrålingen!

Når det kommer til kullet var det bare flaks. Jeg skulle ha etter en anne kombinasjon, men der ble det for få tisper. Utrolig nok var det en tjuvparring kort tid etter. Oppdretter vurderte abortsprøyte, men kombinasjonen var allerede tiltenkt, så de valgte å ta kullet litt før enn planlagt. Sånn gikk det til at jeg fikk tilbud om tispe fra dette kullet. Jeg likte moren og faren, så sånn ble det. Kunne ikke vært mer fornøyd! Mayah er perfekt. Hun kunne vært litt mer selvstendig når det gjelder trekk. Hun trenger helst en annen hund å trekke med for å jobbe hardt, men ellers er hun super!

Neste malamute blir fra samme oppdretter, og forhåpentligvis fra noen arbeidsomme og flotte linjer! Venter i spenning!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  1. Helse
  2. Mentalitet
  3. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  4. Ekstriør

Når det er sagt, så er alle deler viktige. og en god trekkhund med et dårlig eksteriør (lite funksjonelt, that is-for eksempel knappe vinkler, steile skuldre, svak mellomhånd, dårlig pelskvalitet (for lang = snø og isklumper, for kort/glissen/dårlig underull = hunden fryser) dårlige bevegelser), vil fortere dra på seg skader. Uten god helse spiller det ingen rolle hvor god hunden er. Om hunden er en dårlig trekkhund, hjelper det ikke at den er pen og har god helse. En siberian husky som ser ut som en blandingshund, er kanskje ikke det jeg ville brukt i avl, selv om den er en god trekkhund. i såfall måtte den være VELDIG god, ha god helse, godt gemytt, og altså ha prestert en del i selen- og avlspartneren måtte ha vært mer rasetypisk av utseende i tillegg til å være god, ha god helse og godt gemytt. Men som bruksdyr spiller eksteriøret kun en rolle i det at det er funksjonellt. i Avlen, bør hundene score høyt på alle fire.

Å avle gode trekkhunder som også er rasetypiske, med god helse - det er en utfordring!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha mentalitet som passer meg. Det hjelper lite at hunden er så rasetypisk som bare det om de trekkene som gjør den typisk er det som gjør at jeg får mest lyst til å filleriste bikkja av frustrasjon. Om den ikke lever opp til alle forhåpninger om arbeidskapasitet, så vil jeg fortsatt helst orke å leve med den.

I tillegg må den være frisk. Og så må den gjerne se ut som den rasen den er, men jeg kjenner at jeg begynner å bry meg mindre og mindre om akkurat det.

Jeg tenker ikke potensiell avl ved valg av brukshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha mentalitet som passer meg. Det hjelper lite at hunden er så rasetypisk som bare det om de trekkene som gjør den typisk er det som gjør at jeg får mest lyst til å filleriste bikkja av frustrasjon. Om den ikke lever opp til alle forhåpninger om arbeidskapasitet, så vil jeg fortsatt helst orke å leve med den.

I tillegg må den være frisk. Og så må den gjerne se ut som den rasen den er, men jeg kjenner at jeg begynner å bry meg mindre og mindre om akkurat det.

Jeg tenker ikke potensiell avl ved valg av brukshund.

Men der tenker jeg at om det som er rasetypisk ikke passer meg, får jeg heller finne en annen hunderase, heller enn å bidra til at rasen endres.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Meg" data-cid="1395445" data-time="1355489662"><p>

Men der tenker jeg at om det som er rasetypisk ikke passer meg, får jeg heller finne en annen hunderase, heller enn å bidra til at rasen endres.</p></blockquote>

Det tenker jeg også, derav evighetsprosjektet med å bestemme meg for rase. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en litt annen type brukshund (jakthund)

Helse og mentalitet kommer først, deretter egenskaper og ekstriør tilslutt.

Når jeg skal velge hund ser jeg på linjer og kombinasjoner.

Har vært med i miljøet et stund, sett mye ulike hunder og vet hva jeg vil ha og velger oppdretter deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på i hvilken grad vi prater om brister innen de ulike egenskapene. Hvis helse, mentalitet eller bruksegenskaper har en stor brist, så er hunden ubrukelig. Men hvis vi snakker om en egentlig frisk og normal hund, så blir min rekkefølge noe slikt:

  1. Bruksegenskaper
  2. Mentalitet
  3. Helse
  4. .....masse annet
  5. Nederst: Eksteriør

Da mener jeg altså at jeg synes det er viktigst at hunden fungerer til f.eks gjeting. Om den er litt redd for støvsugere (bittelitt svak på mentalitet) så er ikke det helt krise og om den får litt forkalkninger i ryggen når den blir gammel så er det helt greit.

Amira: Kunne lite om hund, men han hadde border collieoppdrett og bodde nærmest. Dessuten har oppdretter og hans hunder har alltid vært helt i toppen av norgesserien, norden og europa innen gjeting, så fikk anbefalt å kjøpe hund derfra.

Kiter: Kjenner foreldrene godt, så her likte jeg veldig godt hundetypene og arbeidsmoralen. De hadde veldig fine resulater innen bruks og lydighet (landslagsnivå innen begge grener) og veldig fine gjeterhunder i linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Dette er i stor grad trenbart :)

  1. Helse
  2. Mentalitet
  3. Bruksegenskaper
  4. Ekstriør

Hos meg er helse og mentaliteten viktigst. Hunden er tross alt en familiehund største delen av døgnet.

Bruksegenskaper er selvsagt viktig, og hadde ikke hunden fungert til det jeg skulle ha den til, så hadde jeg levert den i retur.

For meg er det viktig at hundene har et sundt ekstriør, men jeg trenger absolutt ikke noe utstillingsstjerne :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat med Angus så ble vi tipset om kombinasjonen da vi hadde null peiling :)

I neste hund ser jeg etter mer arbeidslyst. Ikke misforstå, Angus liker å lære og trene, men det å jobbe over lenger tid og pur glede for å jobbe(som jeg definerer som arbeidslyst) har han ikke så veldig mye av.

Av det jeg ser etter, er det helse, mentalitet og arbeidsegenskaper jeg bryr meg om.

Dette er en treningssak. Det går fint an å drepe arbeidslysten i hunden uansett hvor god den er i utgangspunktet - er man ikke flink nok til å motivere hunden til å ønske å jobbe så vil den heller ikke jobbe.

Så når Angus ikke hopper rundt deg og sier "jobbe jobbe jobbe jobbe" så er det fordi du ikke har fortalt han at å jobbe er det morsomste i verden. Kapasiteten burde det nemlig ikke være noe i veien med.

For egen del - hva jeg vil og hva jeg ser etter.

1. Rett rase

2. Mentalitet

3. Helse

4. Eksteriør

Men jeg vil ha alle deler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  1. Mentalitet
  2. Helse
  3. Bruksegenskapene
  4. Ekstriør

Her i huset vil nok mentalitet alltid stå høyest. Jeg tar heller en mentalt frisk men fysisk syk hund enn omvendt.. Eksteriør havner i bunn, det bryr jeg meg lite om (annet enn at den skal ha et eksteriør som gjør det forsvarlig å drive med hundesport, selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele kommer egentlig an på hva evt bristene er for noe. Noen kan man leve med, andre ikke. Noen brister er såpass alvorlige at en hund enten dør, eller får nedsatt livskvalitet. En skuddredd hund har man liten glede av i bruksen, en hund med kreft har man kortvarig glede av.

Min liste er nok følgende:

1. Helse
1. Mentalitet
3. Bruksegenskaper
4. Eksteriør

Men da er det snakk om små "marginer" mellom hvert punkt.

For meg er helse og mentalitet like viktig. Jeg kan ikke "velge" mellom de, da jeg ikke ønsker å ha en drittbikkje som blir 18 år, og ei heller en superfantastisk hund som bare blir 1 år. Likevel er det noen mentale brister man kan leve med, og noen helsemessige brister som man kan leve med. Jeg klarer fint å leve med låsningene til Vida (gammel skade), og allergien til Noomi. Hjernesvulsten til min første schäfer, var ikke mulig å leve med. Mentaliteten til min andre schäfer, var så dårlig at man ikke hadde glede av hunden på noen andre steder enn sauejordet...

Uten en hund som er frisk, og har en mentalitet jeg kan leve med, så hjelper det ikke med all verdens gode bruksegenskaper. Jeg orker ikke et liv der jeg må passe på at hunden min ikke spiser noen, selv om den er en knakende god konkurransehund.

Eksteriøret henger sammen med både helse og bruksegenskaper for min del. I tillegg at jeg er så overflatisk at jeg skal like å se på bikkja mi også. Derfor velger jeg vekk kull som har omtrent glatthåra schäferhunder, og beige schäfere. Jeg synes det er bælstygt rett og slett, og venter heller da noen år ekstra på en hund som ser likanes ut. Er eksteriøret feil konstruert, uansett hvilken "ende" det er, så kan det nedsette bruksverdien på en hund. Nirms ekstremt dårlige poter hadde gjort at han aldri kunne bli brukt på sank på fjellet, fordi de hadde gått i stykker i løpet av den første timen.

Man får ikke alt i en hund. Ingen hund er perfekt, ingen kull er perfekte, ingen oppdrettere er perfekte. Så må man rett og slett velge ut fra hva man ønsker i en hund, hva man kan leve med og ikke leve med... En av de beste konkurransehundene jeg kjenner pdd, har visse atferdstrekk jeg ikke kunne levd med, da det ikke er mulig å ha flere hunder i den husholdningen. Da vil jeg heller ha en litt dårlige konkurransehund, som kan leve med meg i min flokk eksempel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Nirm :aww:

Jeg veit ikke åssen jeg skal kunne velge mellom helse og mentalitet, for å være helt ærlig. Med 4 avlivede hunder de siste 9 årene der enten helse, mentalitet eller begge deler har svikta, og ei bikkje i hus nå som både er skuddredd og klør, så har kravene senket seg litt, kjenner jeg. Jeg vil ha en frisk hund som ikke biter folk eller prøver å drepe andre hunder, og som ikke holder på å dø på seg av høye lyder.

Om man skal ha lov til å drømme, så hadde det vært skrekkelig fint med en hund som både var frisk, bra mentalt, og et pent arbeidsjern, men at jeg får det, er vel omtrent like sannsynlig som at jeg blir lottomillionær..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå har eksamensperiode, så får jeg ofte andre ting å tenke på. Og i dag har jeg sittet og fundert på hva andre legger i vektskåla som viktigst når dere skal kjøpe dere brukshund..

Så hva er viktigst? Hva ser dere etter? Og hvordan kommer dere frem til at akkurat den kombinasjonen må være en lur idé å kjøpe valp ifra?

For meg har jeg kommet frem til at denne rekkefølgen er viktigst for meg:

  1. Mentalitet
  2. Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre
  3. Helse
  4. Ekstriør

Helse og mentalitet kommer på en delt førsteplass, mens bruksegenskaper og eksteriør kommer på en delt andre, og med eksteriør så mener jeg hovedsaklig funksjonell, sterk kropp som er minst mulig utsatt for skader pga bruk/slitasje, at den er rasetypisk er mindre viktig, selv om de to helst burde henge sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

1 Bruksegenskaper (arbeidslyst, jakt og byttedrift ol) Veldig viktig :) / Mentalitet (disse to henger jo egentlig sammen, ihvertfall på rasen min)

2 Helse

3 Eksteriør

Nå er jeg så heldig at alle hundene er friske, har en mentalitet jeg liker og de elsker å jobbe ;) Ikke så forferdelig pene å se på, men de er heller ikke stygge og de har ingen eksteriørfeil. (Bortsett fra at den yngste hannhunden har krøllehale, men det går ikke utover helsa eller bruksverdien.. Så.. skitt au ;p)

For meg så hjelper det ikke med god helse hvis hunden ikke vil jobbe, og det hjelper ikke at den er griselekker hvis den ikke klarer brukskravet for å kunne ta CERT ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg ha noen brukshund i så måte på noen år, men helse og mentalitet har førsteplass uansett - jeg har avlivet for mange mentalt bra hunder hvor helsa har svikta. Som nirm og 2ne (og sikkert flere) hjelper ikke om bikkja er frisk om den ikke funker i hverdagen pga mentaliteten, eller omvendt, at den er arbeidsgjern og strålende mentalt om helsa ikke holder.

Når jeg engang skal ha gjeterhund så må jeg jo nødvendigvis se på bruksegenskapene også - men heller en frisk og mentalt bra hund som ikke funker som gjeter, enn en supergod gjeter jeg må avlive som 2åring pga helse/mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...