Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?

[Tricolor]

I kommunen der jeg er ansatt får vi ikke komme på jobb med omgangssyke, pluss man er i karantene i 48 timer "etter siste symptom", hvilket betyr sykdomsfølelse i tillegg til de mer åpenbare symptomer. Denne regelen gjelder på sykehjem, i barnehager og ellers i helsevesen og skoler i de aller fleste kommuner. Jeg blir SUR++ hvis noen kommer på jobb og sier "jeg spydde i morges",og jeg blir SUR dersom klassekamerater til ungene har kommet på skolen med omgangssyke. Jeg har ikke bedt om å få smitten hjem, og det er de syke som er ansvarlige for å ikke spre smitte.

Jeg har et barn som får migrene i starten av de fleste infeksjonssykdommer h*n blir smittet med. Og jeg synes det er urettferdig at vi skal "straffes" fordi andres unger ikke kan holdes hjemme.

Jeg jobber med en utsatt gruppe mennesker, håndterer mat og gir stell og pleie. Så om jeg anser meg som veldig smittsom så er jeg hjemme. Har også hatt en lengre sykemeldingsperiode for ryggproblemer og psykisk utbrenthet. Rett og slett så burde jeg tatt en pause flere måneder før, da hadde sykemeldingsperioden antakelig bare vart etpar uker. Men jeg trengte lang tid til å ta meg inn igjen. Så noen ganger er det ikke lurt å spille helt.

[Djervekvinnen]

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dager. Jeg går ikke på jobb hvis jeg har feber, har vondt i magen, eller at jeg kjenner meg veldig slapp og muskelvondt. Men jeg er veldig sjeldent syk og lite borte fra jobb.

[Bikipile]

Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk.

Siden jeg følte meg litt truffet, må jeg bare svare på dette

I min jobb har vi hver vår kundeliste. Jeg kjenner rutinene til mine kunder ut og inn, og det gjør ingen av de andre. Så jeg føler et veldig ansvar ovenfor kundene mine, og ønsker og være tilgjengelige for dem så mye som mulig. Derfor prøver jeg å komme meg på jobb uansett. Det er dager jeg absolutt ikke burde ha vært på jobb, men jeg har fantastiske kollegaer som kaster meg hjem hvis det er ille

At jeg til tider har dratt den altfor langt er jeg klar over, jeg har jo en ødelagt arm på grunn av det, og jeg prøver å være litt flinkere til å ta i mot kroppens signaler nå. Men det er ikke lett alltid

Edit: jeg manglet et ord..

[Kiyomi]

Nå er jeg heldigvis student. Herregud, jeg har aldri vært så mye sjuk som etter ungen begynte i barnehagen i August. Jeg har trappet ned til 50% studier fordi jeg må ha tid til å være syk også.

Før jeg ble gravid gikk jeg gjerne på jobb med diverse sykdom, men har jo innsett at det bare forlenger sykeperioden og gjør verken meg eller andre noe godt. (De store kjedene har råd til å betale for et par sykedager!) Under graviditeten hadde jeg mye vondt, med bekkenlåsning, låsning i rygg osv, og måtte innse at jeg ble dårligere av å være på jobb. Og jeg hadde ikke råd til å doble antallet kiropraktortimer BARE for å på jobb. Jeg prøver å være fornuftig OG lytte til kroppen min.

[Symra&Pippin]

Jeg tenker som så at jeg har en deal med arbeidsgiver: Jeg får lønn hver måned mot at jeg går på jobb når jeg er i stand til det. Jeg bruker å stå opp og ta en dusj nesten uansett hvordan jeg føler meg, etter dusj og eventuelt en paracet vurderer jeg situasjonen. Føler meg vanligvis mye bedre da enn rett etter at jeg karret meg ut av senga.

[lucy]

Det kommer jo veldig ann på hva man jobber med og hvordan man jobber. Jeg jobber med mat og kundekontakt, så å gå på jobb om man ikke klarer å unngå rennende nese/å snyte seg hvert minutt eller hoste hele tiden, er ikke aktuelt, selv om jeg forsåvidt ellers føler meg i form til å gå på jobb. Jeg går på jobb med feber, så lenge jeg føler meg i form til det..

På jobben min er det slik at om jeg ikke kommer på jobb er det en god sjanse for at de da blir underbemannet, litt avhengig av hvor lang tid på forhånd jeg gir beskjed. Så jeg går på jobb så lenge jeg føler jeg kan det ift smitte og sånn, det er tross alt bedre for kollegene mine at jeg kommer og gjør en innsats, og evt går tidlig hjem, enn at de er en person underbemannet hele dagen. Ellers er jeg veldig enig i det SandyEyeCandy sier under her.

Jobbet tidligere med en sånn person som på død og liv måtte gå på jobb uansett, og det endte jo et par ganger med at hun ble sykemeldt over lenger tid, i stedet for å ta seg noen dager med en gang hun ble syk. Det var faktisk ganske irriterende for oss andre å måtte gå kanskje en uke eller to med en for lite på jobb/vi måtte jobbe ekstra for å dekke timene hennes, fremfor kanskje bare et par dager om hun hadde hørt på oss og holdt seg hjemme et par dager tidlig i sykdomsforløpet

Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk.

[Nirm]

Som noen nevner, kommer det an på jobben man har. Det er vel få fasiter på når man bør være hjemme, da vi har forskjellig terskler for smerte, forskjellige jobber, kundekontakt etc. Så sant man ser vekk fra de som har vondt i viljen, og ikke gidder å komme om de har så mye som vondt i et hårstrå, eller vrikket et øre.

Om man har jobber med mye kundekontakt, kanskje kontakt med pasienter som ikke er friske, jobber med næringsmidler etc, så erdet særdeles lite delikat med en som snufser, nyser og tørker snørr i det evinnelige. Har man en jobb man bare sitter på ræva på, så klarer man fint å gå dit med et bein som ikke virker som man skal. Men dersom beina er vesentlig del av jobben (går mye eksempel), så er det ganske lite hensiktsmessig å humpe rundt på jobb.

Det samme er litt med hva man gjør når man er borte fra jobb også. Noen er ufattelig friske til å være borte fra jobb, og de driver med aktiviteter som egentlig ikke passer helt til sykdommen de er sykemeldt for. Dersom et sykkelbud har brukket et bein, er det jo ingenting som tilsier at han ikke kan ta seg noe å drikke sammen med kompiser på Aker Brygge. Det er derimot veldig tvilsomt at han bør sykle Birken i samme tidsrom da...

[Tonje]

Jeg er sjelden syk, men om jeg føler at det blir vanskelig å få gjort det jeg skal på jobb uten å føle veldig ubehag så blir jeg hjemme. Når jeg har feber så verker det i hele kroppen, bihulene blir tette og formen generelt veldig nedsatt, da holder jeg sofaen faktisk.

[Guest Jonna]

Jeg har LAV terskel for å være hjemme.

Har lært å høre på kroppen og om den "murrer" så vet jeg at om kroppen min får ro i 1 dag så går det meget ofte over. De handlende jeg ikke har hørt på kroppen har ratt endt i 2-4 dager.

Men jeg har også en fysisk tung jobb som også er psykisk krevende iblandt. Med masse personell kontakt og kollegaer som tupper deg hjem bare du er blank i øynene.

[SandyEyeCandy]

Siden jeg følte meg litt truffet, må jeg bare svare på dette

Men da ER du jo uunnværlig. En vanlig kontoransatt eller en som jeg, som styrer hele arbeidshverdagen min og som ingen egentlig veit hva driver med likevel, kan fint bli hjemme for å bli frisk, altså.

[Guest Ulla-Britt]

Jeg drar på jobb så sant jeg er i stand til å komme meg dit. Nå har jeg alltid jobbet på kontor, så jeg gjør det jeg orker i det tempoet jeg klarer, og så tenker jeg at det er bedre enn ingenting. Jeg kan ikke fordra å ringe sjefen for å si at jeg er syk. Jeg går heller hjem litt tidligere for å slippe det.

[tulip]

Så sant man ser vekk fra de som har vondt i viljen, og ikke gidder å komme om de har så mye som vondt i et hårstrå, eller vrikket et øre.

Djiises det finnes mange av de der, og jeg syns det er verre med sånne kollegaer, enn de som jobber for hardt for så å bli (for) lenge borte.

Har man en jobb man bare sitter på ræva på, så klarer man fint å gå dit med et bein som ikke virker som man skal.

Neheineivel Har man knekt peketåa, er man ratt 100% sykemeldt i 6 uker. og 50% i 6 uker til... Vel, den personen mista alle sykepengene sine samt jobben, for den hadde danset på bordet (bokstavelig talt) i sjefens partners jubileumsfest. Egentlig er det jo legen som skulle ha mista retten til å skrive ut sykemelding.

[Raksha]

Jeg har forresten bannet på at jeg ALDRI mer skal ha en jobb som er 100% avhengig av meg. Det har jeg hatt i flere år før jeg ble sykemeldt. Dvs at dersom jeg ble syk, så var det ingen andre som kunne tre inn. Det er ille. Da går man uansett og jobber til man fysisk stuper, og så karrer man seg opp igjen og jobber videre. Jeg har mye lavere terskel nå enn jeg hadde. Men nå vet jeg jo hvor innmari syk jeg blir om jeg ignorerer "sliten"symptomene mine. Aldri, aldri, aldri, aldri mer jobbe en jobb uten ordentlig vikarordning. Nekter!

(Så får vi se da, hvor lenge jeg klarer å holde det... )

[Guest LXT]

Jeg har forresten bannet på at jeg ALDRI mer skal ha en jobb som er 100% avhengig av meg. Det har jeg hatt i flere år før jeg ble sykemeldt. Dvs at dersom jeg ble syk, så var det ingen andre som kunne tre inn. Det er ille. Da går man uansett og jobber til man fysisk stuper, og så karrer man seg opp igjen og jobber videre. Jeg har mye lavere terskel nå enn jeg hadde. Men nå vet jeg jo hvor innmari syk jeg blir om jeg ignorerer "sliten"symptomene mine. Aldri, aldri, aldri, aldri mer jobbe en jobb uten ordentlig vikarordning. Nekter!

(Så får vi se da, hvor lenge jeg klarer å holde det... )

Det er det jeg har nå. Det er ingen som kan det jeg gjør, og flesteparten vet ikke om alt jeg gjør heller. Så hvis jeg blir borte en stund så blir det festlig her. Da jeg startet hadde personen før meg vært sykmeldt i 2 mnd, og ingen hadde gjort noen ting på den tiden. Du kan jo tenke deg hvordan det var å ta over

[Raksha]

Det er det jeg har nå. Det er ingen som kan det jeg gjør, og flesteparten vet ikke om alt jeg gjør heller. Så hvis jeg blir borte en stund så blir det festlig her. Da jeg startet hadde personen før meg vært sykmeldt i 2 mnd, og ingen hadde gjort noen ting på den tiden. Du kan jo tenke deg hvordan det var å ta over

Skikkelig artig... Du har min fulle medfølelse!

[Djervekvinnen]

Jeg kunne heller ikke tenke meg en jobb som alle var veldig avhenging av meg for. Det hadde føltes mye værre å være syk hvis man satt hele verden på hodet nærmest, fordi man bli fraværende. I min lille stilling som postbud vet jeg at hvis jeg er borte, kan det ødelegge mye for de andre og de må jobbe mye ekstra. Kjenner meg nesten litt redd for å bli syk før vakten min, og sånnt psykisk stress er ikke bra. Nei, kjekt med en jobb som "fint" kan stå tom et par dager uten at det blir krise.

[Jankaa]

Hvir jeg vet at jeg ikke vil klare å gjennomføre arbeidsoppgavene mine på en tilfredsstillende måte, både for kunder, kolleger, sjefen og meg selv, da blir jeg hjemme.

[Mirai]

Som freelance personlig trener er det faktisk ganske lett å gå på jobb selv om jeg er syk . Litt mer motiverende å dra seg bort når man vet det kun er for 1-2 timer av gangen, og ikke 8. Jeg var nok oftere hjemme og syk da jeg jobbet på Elkjøp med lange vakter.

[Guest Yellow]

Blir hjemme om jeg er synlig dårlig eller kan smitte. Står bak kassa og serverer mat, så ikke særlig sjakktrekk.

[Rødhette&Ulven]

Dead or worse.

Men jeg tar hjemmekontor (må IKKE forveksles med gjemmekontor) rett som det er.

[Mud]

det er ingen som gjør jobben min hvis jeg er syk. Og den blir ikke borte. Det er motivasjonsfaktor for å gå på jobb det. Når du knapt rekker det du skal gjøre på en dag og det går kraftig utover kunder og kollegaer hvis du er borte en dag eller to og blir hengende etter så jobber du med feber. Optimalt sett skulle vi hatt en ordning hvor vi 4 i den stillingen ikke var så uunværlige ( lageret sank med 9millioner pga mine 2 uker ferie i sommer ) , og teoretisk sett er det en type fadderordning , men i praksis har alle 4 mer enn nok med sine egne varer. Faller en fra blir den (i mitt tilfelle de) avdelingene skadelidende. Sånn er det.

Ask har feber og vi er midt i varetelling. Jeg har et ansvar for ca 40 tusen varelinjer som skal være ferdig telt innen fredag 00:00. Moahaha...

[Nirm]

Djiises det finnes mange av de der, og jeg syns det er verre med sånne kollegaer, enn de som jobber for hardt for så å bli (for) lenge borte.

Det er det. Det er lettere å skaffe vikar mange steder for en som man vet skal være borte i 2 månder, enn en som har en dag her, den dag der og par dager hist og her...

Neheineivel Har man knekt peketåa, er man ratt 100% sykemeldt i 6 uker. og 50% i 6 uker til... Vel, den personen mista alle sykepengene sine samt jobben, for den hadde danset på bordet (bokstavelig talt) i sjefens partners jubileumsfest. Egentlig er det jo legen som skulle ha mista retten til å skrive ut sykemelding.

Jeg har misoppfattet noe tydeligvis.

Jeg falt ned en trapp for et par vintre siden, og slo meg hefig og begeistret. Dro til legen dagen etter, for jeg slet overrakende nok med både rygg og noe bein. Første jeg fikk spørsmål om var "hvor lenge vil du være sykemeldt?". Måtte poengtere at jeg ikke ville være sykemeldt, men får en henvisning til en fysioterapaut for å løsne opp alle musklene som stivnet i meg...

Men det henger sammen med yrke og arbeidsmoral. Tviler på at så mange av oss ville vært innlagt på sykehus med en sykepleier som hadde omgangssyken, eller at vedkommende stod i ferskvaredisken på Kiwi.

Edit: Jeg har nok litt annet syn på hva som gjør at man er uunværlig på jobb. Dersom resultatet av en persons sykdom er at det risikeres liv, helse, store materielle verdier eller arbeidsplasser går tapt, da kan man snakke om å være uunværlig. Ellers går sjeldent verden under selv om noen er syke. Ting går litt tregt ja, arbeidsoppgaver blir ikke utført og slikt, men man er ikke alltid så uunværlig som man ønsker å tru...

[antonia]

Jeg er en av de som ikke helt vet hva smerteterskel eller lytte til kroppen betyr, noe som har resultert i et par sendt-fra-jobb-og-på-sykehuset-episoder:p

Derfor har jeg fått klare regler fra legen om når jeg skal holde meg hjemme(ja jeg fikk liste;p);

*oppkast/diare - hold deg hjemme

*over 40 i feber - hold deg hjemme

*over 40 i feber, dag 2 - ring lege

Veldig greit:)

[Mud]

Jeg er en av de som ikke helt vet hva smerteterskel eller lytte til kroppen betyr, noe som har resultert i et par sendt-fra-jobb-og-på-sykehuset-episoder:p

Derfor har jeg fått klare regler fra legen om når jeg skal holde meg hjemme(ja jeg fikk liste;p);

*oppkast/diare - hold deg hjemme

*over 40 i feber - hold deg hjemme

*over 40 i feber, dag 2 - ring lege

Veldig greit:)

Den var fin ! Med mindre man jobber i helsesektoren eller direkte med mat så er det en grei regel. Basselusker er ikke SÅ smittsomt så lenge man ikke hoster og nyser rett på folk , så de fleste kan fint jobbe med god samvittighet.

[TonjeM]

Altså jeg er ganske sikker på at vi hadde hatt færre sykmeldinger hadde folk holdt seg hjemme mens de er smittefarlige! Jeg kjører tog, overfylt tog, og grøsser av alle disse "heltene" som sleper seg på jobb selvom det høres ut som de er i siste stadium av KOLS og ser ut som de kom rett fra lit-de-parade i egen begravelse.

Jeg har mulighet til hjemmekontor, og det bruker jeg hvis jeg føler meg syk. Nå må det sies at jeg føler meg alltid syk når jeg står opp, så helsetilstand evalueres etter dusj og 2 krus med kaffe.. Ellers går jeg ikke på jobb hvis jeg kan smitte - enten det er folk på toget, t-banen eller folk på jobben. Da jobber jeg heller hjemmeifra. Men blir jeg for skrall slik at det blir grøtete i hodet, jobber jeg heller ikke. Hodet må jeg ha med meg i jobben, og å jobbe "på halv maskin" gir bare en masse feil så det gjør jeg ikke. Da er det også mer redelig overfor arbeidsgiver å melde seg syk enn å late som man jobber..