Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Russisk! Har alltid hatt lyst til å lære meg russisk, og no når eg driv og køyrar til Ukraina eit par gongar i året, er det jo høgaktuelt. Fekk ei Russisk for nybyrjarar-bok av Lina Kristine til bu

Spansk, da det er lettere enn fransk, innbiller jeg meg

Finsk! Så kommunikasjon med oppdrettere hadde gått lekende lett, og det hadde vært mye lettere å få vite mer om min rase uten å gå via Google Translate

Skrevet

Islandsk :heart: Og videre norrønt (vestnordisk), men altså, det er kanskje litt vanskelig å få til siden ingen prater det lengre? Og da kan man jo fortsette med færøysk og kanskje norn :lol:

Skrevet

Da jeg bodde sammen med brasilianeren, dreiv jeg og lekte meg litt med portugisisk, og kunne etter 4 år skjønne veldig mye av hva han krangla med moren sin om, og ikke minst komme med små kosekommentarer og diverse. :P Jeg kunne også høre forskjell på Portugal-portugisisk, Rio-portugisisk og São Paulo-portugisisk. Lærte meg også masse smågloser, men nå kjenner jeg at jeg ikke orker å opprettholde interessen. :aww:

Skulle ønske at min nagypapa (min ungarske bestefar) kunne fortsatt å prate ungarsk med meg da jeg var liten, sånn at jeg kanskje kunne samtalt med han på språket hans i dag. Har fortsatt veldig lyst til å lære meg ungarsk, også fordi jeg trur det kunne blitt en innmari interessant antropologisk prosjekt å forske på de ungarske innvandrerne som flytter tilbake igjen til Ungarn og lever godt av sin norske pensjon.

Glemte ungarsk! Jeg er jo kvart ungarsk, men snakker ikke et kvekk av språket. Så for å ha litt av min opprinnelse med meg burde jeg jo ha snakket språket, da. Dessverre tror jeg aldri jeg kommer til å lære meg ungarsk, men man vet jo aldri.

Jeg husker bare sånne hølighetsfraser... :(

Jeg har veldig lyst til å lære meg japansk. Jeg har et veldig godt språkøre, og "skjønner" sammenhenger og fraser og ikke minst etymologien ved ord veldig fort, så italiensk, fransk og spansk hadde nok gått ganske greit å lære seg, da jeg kan lese det og forstå veldig mye. Samme med tysk også. Litt verre er det med nettopp ungarsk, som tilhører den finsk-ugriske språkstammen...

Egentlig så hater jeg språk...

Unnskyld altså, men det der går det bare ikke an å si når en er et voksent menneske. :lol:

Japansk, kinesisk, pakistansk ol kunne jeg tenkte meg og kunnet, men det blir mest for moroskyld. :P

De snakker urdu i Pakistan, i tillegg til regionale språk som pashto og punjabi (og engelsk som også er et offisielt språk). Å si at en vil lære seg pakistansk er som å ville lære seg afrikansk. :teehe:

Islandsk :heart: Og videre norrønt (vestnordisk), men altså, det er kanskje litt vanskelig å få til siden ingen prater det lengre?

Hah, nå kan jeg nevne et par eminente herrer på min arbeidsplass som hadde steila kraftig hadde jeg fortalt dem dette! :lol: Språket er riktignok ikke lenger i bruk blant vanlige dødelige, nei, men norrøn filologi som forskningsfelt lever i beste velgående, og her i gangene samtales det støtt på norrønt. :)
Skrevet

Unnskyld altså, men det der går det bare ikke an å si når en er et voksent menneske. :lol:

De snakker urdu i Pakistan, i tillegg til regionale språk som pashto og punjabi (og engelsk som også er et offisielt språk). Å si at en vil lære seg pakistansk er som å ville lære seg afrikansk. :teehe:

Svarer selvom det første ikke var til meg.. Men når man er et voksent menneske så bør man få lov til å ha de meningene, og kunne uttale seg om de uten at et voksent menneske skal gjøre narr av en ;)

Og til den til meg: Pakistansk, urdu... same same! Det sier litt om hvor seriøse planer jeg har om å lære meg noe for moro.. For som Arielle, jeg også hater språk ;)

Skrevet

Hah, nå kan jeg nevne et par eminente herrer på min arbeidsplass som hadde steila kraftig hadde jeg fortalt dem dette! :lol: Språket er riktignok ikke lenger i bruk blant vanlige dødelige, nei, men norrøn filologi som forskningsfelt lever i beste velgående, og her i gangene samtales det støtt på norrønt. :)

Du - jeg tror jeg vil besøke deg på jobb en gang jeg :D Jeg skrev (og leste) veldig på norrønt før, men da (av en eller annen merkelig grunn :aww: ) ingen andre hadde helt den samme interessen, var det litt vanskelig å holde på med det i lengden :P

Edit: Norn er kanskje verre siden det finnes så veldig lite dokumentasjon om det.... Men kanskje du kjenner noen som kan det også du :P

Skrevet

Svarer selvom det første ikke var til meg.. Men når man er et voksent menneske så bør man få lov til å ha de meningene, og kunne uttale seg om de uten at et voksent menneske skal gjøre narr av en ;)

Det er jeg ganske enig med deg i, og den kommentaren der var ikke et forsøk på å gjøre narr, men heller et lite puff i retning bevisstgjøring av hvordan en framstiller seg sjøl. Blir litt i samme kategori som de jentene som sitter på skolen og sier at de "ikke skjønner noenting", men de egentlig skjønner masse. Det er veldig destruktivt å framstille seg sjøl enklere enn en egentlig er, for det er ganske lettvint å begynne å tru på det, og ikke trenge å ta ansvar for seg sjøl og egen læring eller hvordan en viser seg til omverden. Jeg trur nemlig ikke Arielle hater språk i det hele tatt, men at hun ikke har likt seg på skolen og derfor har hatt et noe anstrengt forhold til språkopplæring derfra, det trur jeg ingen har noen problemer med å sympatisere med, voksne eller ei. ;) Sorry, det var den berømte 10-øringen. :P

Du - jeg tror jeg vil besøke deg på jobb en gang jeg :D Jeg skrev (og leste) veldig på norrønt før, men da (av en eller annen merkelig grunn :aww: ) ingen andre hadde helt den samme interessen, var det litt vanskelig å holde på med det i lengden :P

Edit: Norn er kanskje verre siden det finnes så veldig lite dokumentasjon om det.... Men kanskje du kjenner noen som kan det også du :P

Norn veit jeg ikke hva er for noe engang, men det gjør sikkert karene i 3. etasje. :D Vi har forøvrig en studieretning på BA-programmet i nordiske studier som heter norrøne og keltiske studier, hvor en velger fordypning etter første året i en av de sto retningene, og på masternivå kan en studere norrøn filologi, irsk språk og kultur og nordic viking and medieval culture. :) Så mange driver med dette.
Skrevet

Norn veit jeg ikke hva er for noe engang, men det gjør sikkert karene i 3. etasje. :D Vi har forøvrig en studieretning på BA-programmet i nordiske studier som heter norrøne og keltiske studier, hvor en velger fordypning etter første året i en av de sto retningene, og på masternivå kan en studere norrøn filologi, irsk språk og kultur og nordic viking and medieval culture. :) Så mange driver med dette.

Kanskje jeg rett og slett skulle ha begynt å studere igjen - ikke at jeg helt veit hva jeg kunne ha brukt det til oppi her :lol:

Hva er norn slags språk?

Norn er en gren av de vestnordiske språkene, og ble brukt på orknøyene og shetland vel. Hvis jeg ikke husker helt feil :P

Det er i alle fall en gjeng med kloke damer i norrøn mytologi. :aww:

:teehe:

Det er det også :)

Skrevet

Unnskyld altså, men det der går det bare ikke an å si når en er et voksent menneske. :lol:

Da vil jeg helst ikke vært voksen jeg. Jeg vet tydeligvis om utrolig mange "voksne" personer som ikke burde vært voksne de heller. Det går veldig fint ann å hate språkt og det gjør jeg. Jeg er nå i hvert fall så fornuftig at jeg ser behovet for det og jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å blitt flink i engelsk. Spansk må jeg lære meg for jeg må ha eksamen i det språket, men jeg har ikke lyst overhode! Etter å ha slitt seg gjennom norsk, nynorsk og engelsk i så mange år, jobbet og stått på men alltid fått en 2er eller 3er igjen på prøver og eksamen ja da hater du språk til slutt. Lese og skrivevansker gjør vell ikke at noen liker språk!

For som Arielle, jeg også hater språk ;)

God det ikke bare er jeg som ikke er voksne :)

Skrevet

Hvilke språk er lettest å lære seg når man kan norsk og engelsk fra før?

Jeg syntes spansk var ganske greit å laere seg, men da har jeg hatt fransk på skolen.. Men spansk har enkel uttale, mye enklere enn fransk. Både fransk, spansk og italiensk har jo en del annerledes gramatikk enn både engelsk og norsk, men ser for meg at de kan vaere enklere å laere seg enn f.eks tysk, russisk eller japansk. Hvis du ikke vil laere deg spansk, holder jeg en knapp på at også italiensk er hakket enklere enn fransk. .Og om man laerer seg ett av disse språkene rimelig godt, forstår man gjerne litt av de andre (spesielt spansk-italiensk), og man har et grunnlag ift gramatikken om man vil laere seg et av de andre.

Skrevet

Italiensk! :D Det er så vakkert, det. Og for meg som elsker Italia og nok kommer til å feriere mye der hele livet hadde det vært praktisk. Ellers må jeg si som mange andre, spansk hadde vært kjekt. Kan engelsk og tysk sånn nogenlunde.

Skrevet

De sier italiensk, fransk, og spansk er lettere å lære seg hvis man kan latin. Min erfaring er at uttalen, i latin, er enklere enn fransk, i hvert fall (jeg hadde fransk på skolen). Grammatikken kan derimot være litt verre.

Skrevet

Jeg synes russisk var enklere enn spansk, fordi jeg lærer meg *HELT NYE* ting mye enklere enn noe som ligner på ting du kan fra før av. Med russisk må du lære nye bokstaver, nye kasus, ny setningsoppbygning - alt er nytt. Ergo er det mye enklere å huske på (for min del :P ) enn når jeg har knagger fra før.

Spansk er basically å pugge ord, samt bøyninger. Det krever arbeid, men er nok lettere enn russisk i ren arbeidsmengde. For meg kom motivasjonen til russisken fordi det var nytt og spennende, så på tross av mer arbeid var det mye mer morro.

Skrevet

Spansk må jeg lære meg for jeg må ha eksamen i det språket, men jeg har ikke lyst overhode! Etter å ha slitt seg gjennom norsk, nynorsk og engelsk i så mange år, jobbet og stått på men alltid fått en 2er eller 3er igjen på prøver og eksamen ja da hater du språk til slutt. Lese og skrivevansker gjør vell ikke at noen liker språk!

Men da var det jo akkurat som jeg tenkte, at det ikke er språk i seg sjøl du "hater", men sjølve jobbinga med faget og læringa rundt det, som ikke akkurat blir bedre av lese- og skrivevansker, nei. :) Håper det går i orden på spansk-eksamen!
Skrevet

Hvilke språk er lettest å lære seg når man kan norsk og engelsk fra før?

Da vil jeg si spansk. Det er veldig lik uttale som på norsk, med visse unntak som dobbel-l og ñ og noen til. Men de lærer man seg fort. Man kan gjøre seg fortstått uten å lære seg å bøye verbene, så lenge man har jeg (yo), du (tu) osv. foran verbet i infitiv. Møtte mange amerikanere da jeg bodde i Mexico som kommuniserte på denne måten.

Det er heller ikke så fryktelig vanskelig å lære seg å bøye verbene heller. Ville nok anbefalt å lære seg den sør-amerikanske varianten dersom det er mulig for den er enklere. De både snakker saktere og bruker ikke den ene bøyingen av verb. Men castellano spansk er nok ikke så ille det heller.

Selv lærte jeg språket på 3 måneder, snakket flytende etter 6mnd og etter ca et år så hørtes jeg ut som en meksikaner. Da bodde jeg i landet og gikk på skole der. Og som med alle språk så kan man jo anbefale å bo et sted de snakker språket for da lærer man fortere, men klart det er jo ikke alltid mulig.

  • Like 1
Skrevet

De sier italiensk, fransk, og spansk er lettere å lære seg hvis man kan latin. Min erfaring er at uttalen, i latin, er enklere enn fransk, i hvert fall (jeg hadde fransk på skolen). Grammatikken kan derimot være litt verre.

Det stemmer, uttalen i latin er lik italiensk og dermed litt mer likt sånn man faktisk prater enn i fransk. Grammatikken i italiensk og spansk er veldig likt, og mye lettere å lære seg enn for eks grammatikken i tysk.

Skrevet

Samisk! Og færøysk, islandsk, norrønt...ja.

Samisk fordi begge pappa sine foreldre hadde samisk bakgrunn (viste det seg), og det har alltid vært et eller annet som "mangla" der. Færøysk fordi det er så sinnsykt fint å høre på, islandsk fordi det er kult, og norrønt fordi det sikkert hadde vært praktisk i jobbsammenheng. Og fordi det er kult.

Skrevet

Hvilke språk er lettest å lære seg når man kan norsk og engelsk fra før?

Det er vanskelig å si. Men norsk er jo et germanisk språk og mange ord på tysk forstår man jo når man har fått litt innsyn.

Hånd=hand

Fot=fuss

Kne=knie

Ben=bein

Nese=nase

Stol=stuhl

Bad=bad

Hus=haus

Telt=zelt

Gress=gras

Mann=mann

Kvinne=frau

Hund=hund

men det er jo mange ord som er annerledes også, og, grammatikken og setningsoppbygningen er jo annerledes da;-) Det er ofte relativt lett å forstå en del, men vanskeligere å snakke. På tysk er ordforrådet som man bruker i dagligtale også mye rikere enn på norsk, man bruker et mye større ordforråd. På tysk snakker man mer presist og spesifikt enn man gjør på norske der meningen av hva man sier ofte kommer ut av situasjonen/sammenhengen det blir sagt i.

Ellers er jo nederlandsk en slags blanding av tysk og engelsk, men det er veldig vanskelig å uttale syns jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...