Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis du skulle lære deg et nytt språk, hvilket ville du lære deg og hvorfor? Jeg snuser litt på å lære meg et nytt språk, men vet ikke helt hvilket. Derfor denne tråden for å få litt inspirasjon :D

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Russisk! Har alltid hatt lyst til å lære meg russisk, og no når eg driv og køyrar til Ukraina eit par gongar i året, er det jo høgaktuelt. Fekk ei Russisk for nybyrjarar-bok av Lina Kristine til bu

Spansk, da det er lettere enn fransk, innbiller jeg meg

Finsk! Så kommunikasjon med oppdrettere hadde gått lekende lett, og det hadde vært mye lettere å få vite mer om min rase uten å gå via Google Translate

Skrevet

Om jeg skulle vært veldig fornuftig, spansk. Fordi jeg trur det er mer anvendelig verden over enn tysk (jeg snakker ikke fransk).

Om jeg bare skulle lært for litt moro, så kunne jeg tenkt meg kinesisk, japansk eller russisk. Alltid ønsket meg å lære meg russisk. Og så har jeg litt planer om å lære meg italiensk, da jeg kunne tenkt meg å flytte dit den dagen jeg er utenfor arbeidsmarkedet for godt, og ikke har familie igjen i Norge. Fordi jeg har ingen planer om å bo i kalde Norge da...

Skrevet

Jeg kan (engelsk,) spansk og russisk - ikke flytende lenger grunnet manglende bruk.

Har så vidt begynt, skulle gjerne lært meg arabisk. Nydelig språk.

Kinesisk hadde vært kult å kunne i jobbsammenheng.

Ellers er tysk nydelig, men faller meg kjedelig å lære meg så det holder med turisttysk :P

Skrevet

Spansk er nok det mest fornuftige ja, veldig glad selv for at det er mitt ekstra språk. Og jeg klarer å kommunisere meg frem på bl.a portugisisk via spansken.

Nå ville jeg egentlig valgt de andre latinske språkene som portugisisk og italiensk.

Skrevet

Finsk! Så kommunikasjon med oppdrettere hadde gått lekende lett, og det hadde vært mye lettere å få vite mer om min rase uten å gå via Google Translate :rofl:

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan norsk, engelsk og dansk flytende, og jeg ville nok først og fremst lært meg skikkelig tysk, fransk og nederlandsk. Jeg snakket nederlandsk flytende (i den grad en treåring snakker flytende, da) da jeg bodde i Rotterdam som barn, men det aller meste er glemt. Jeg hadde fransk på skolen i "alle" år, men kan forbausende lite, altså. Tysk hadde jeg og på skolen og gjorde det ganske bra i det, men skulle gjerne kunnet det ordentlig så jeg ikke måtte snakke sånn tulletysk som jeg holder på med (klarer til en viss grad å gjøre meg forstått).

Hadde jeg skullet lære meg et helt nytt språk, tror jeg jeg ville prøvd meg på russisk fordi det høres så kult ut eller italiensk fordi det er så utrolig vakkert. Selv om det mest fornuftige kanskje hadde vært spansk eller kinesisk...

Skrevet

Japansk! Jeg er skikkelig giret på å lære meg det.. Vurderer det seriøst. Hadde vært så kult. Vil dra til Japan en dag, og da hadde det vært gøy å kunne språket. Noen som blir med? :D Mest for morro.. Jeg har liksom ikke helt behovet for å lære meg spansk, italiensk eller noe.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Spansk, fordi det er så himla vakkert synes jeg :D Hadde spansk på videregående. Var den beste i klassen begge årene (ja, jeg får lov til å skryte altså :aww: ), men jeg har dessverre glemt veldig mye.. Ellers ville jeg lært meg gaelic også kanskje arabisk.

Haaaaa, glemte koreansk da :D Det er et kult språk! Japansk også virker veldig morsomt.

Skrevet

Jeg startet først med spansk, fordi jeg angret på at jeg ikke tok det som valgfag på vgs. Men etter at to av mine barndomsvenner flyttet til Italia, byttet jeg da jeg innså at jeg kom til å få mer nytte av det. Og det er hjertespråket mitt den dag i dag. Hadde det ikke vært for at hundeholdet mitt er såppass prioritert (trening, konkurranse, utstiling, turer, resing og farting++) + ridingen, så hadde jeg jobbet mye mer med det. Jeg har jo gratis overnatting der nede. Men jeg har opparbeidet meg en god samling lærebøker og annen litteratur fra norge og en del kjøpt i Italia.

Tok 20 stp på noen snaue uker på UiO. (Det var HEFTIG)

I 2006 startet jeg å lære meg egyptisk arabisk, da jeg skulle jobbe og bli i Egypt en periode. Brukte et år av min fritid til dette + mange reiser ned dit. Jeg har en god del glosebøker, men lærebøker var det vanskelig å få tak i i Norge. Jeg kjøpte den eneste jeg fant, med CD til og lærte meg hele boken og plata utenat. Resten brukte jeg nettet til å utvikle meg, men jeg kom desidert lengst ved å dra ned og drite meg loddrett ut gang på gang.

Ufattelig artig, og jeg vet jeg hadde klart å kommunisere relativt flytende om jeg hadde fortstatt. Men noen hindringer gjorde at planene ble endret slik at jeg ikke var der så lenge som planlagt.

Italiensken skal jeg jobbe med til hodet er for dårlig til å henge med mer, men jeg har også lyst til å lære meg islandsk. Rett og slett fordi det er gammel norsk-ish, og jeg er i overkant interessert i gammel histore. Jeg kommer ikke til å få bruk for det, så hvis jeg skal velge meg et annet språk som jeg kanskje kan få brukt litt, tror jeg kanskje det ville blitt spansk. Men igjen er det litt vanlig å kunne, så kanskje jeg kommer på andre tanker når den tid kommer.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Spansk. Det er mange land hvor de snakker spansk, og mange av dem hvor ikke alle kan engelsk. Noe av det mest tåplige jeg har sløst bort tida mi på er 5 år med tysk på ungdomsskolen og videregående :P Skulle ønske det hadde vært mulig å velge spansk isteden.

Skrevet

Egentlig så hater jeg språk... Men jeg kunne faktisk tenkt meg å bli mye flinkere i engelsk og så burde jeg lære meg spansk. Eller jeg må lære meg spansk for jeg må opp i eksamen i det språket.... :angry:

Skrevet

Først vil jeg gjerne bli flinkere i tysken min. Hadde jo tysk på videregående, men vanvittig mye er glemt. Jeg forstår ganske mye. Men å snakke, nei da har jeg glemt 80% av ordene. Så tysk vil jeg GJERNE lære meg bedre, også langt bedre enn "skoletysken". Så langt har jeg kjøpt meg et stk barnebok i Kindle utgave for å se hvor mye jeg forstår. Går greit men saaakte.

Ellers kunne jeg godt tenkt meg å lære Swahili, jeg kan noen få ord, men på ingen måte snakke språket.

Quenya :aww:

Det skulle gjerne jeg lært meg å snakke også!

Bare synd det ikke finnes noen språkkurs "live" i Quenya :P

og det som er online (skriftelig) falt litt i fisk for meg gitt og nå husker jeg vel knapt noen av ordene. Hehe

Skrevet

Kinesisk. For da kunne jeg lært A det og gitt han formidable fordeler når han skal ut i arbeidslivet. I det daglige trenger jeg egentlig tysk og spansk , men jeg klarer meg sånn noenlunde med noen nøkkelord. Jeg har Engelsk , Norsk og Tysk på Signaturen min på mailen ( Med vennlig hilsen ) og noen av leverandørene svarer da på tysk selv om jeg skreiv den opprinnelige mailen på engelsk. Google - translate <3

Lieferschein er det ordet jeg bruker mest på tysk faktisk :lol:

Skrevet

Japansk hadde vært gøy å lære seg, "turistjapansken" går greit, men hadde vært kjempekult å kunne føre en samtale. Får ha det som mål til neste turen :P

Ellers skulle jeg gjerne lært meg Ungarsk, er nesten litt småflaut at jeg etter nesten fire år her nede ikke kan si mer enn hei og takk liksom, men har ikke tid til å ta kurs utenom skolen, så de er noen duster som ikke har det inkludert i timeplanen fra første året av. Har kjøpt et par lærebøker, men har ikke hatt tid til å åpne dem. Skulle ønske jeg hadde sånn "stoppe-tiden-klokke" slik at jeg kunne få gjort alt jeg ville i løpet av en dag.

  • Like 1
Skrevet

Dansk. Fordi jeg bor i Danmark. Skulle ønske jeg bare kunne operere inn den poteten for ordene sier jeg jo og norsken min er jo veldig tilpasset, men jeg har jo ikke de der bløte og flytende konsonasene:-( Syntes det var mye enklere å lære tysk, jeg tror det er fordi dansk blir som en dialekt.

Ellers kunne jeg også tenkt meg gresk eller italiensk.

  • Like 2
Skrevet

Portugisisk, pga slekten min. Altså, jeg er halvt portugisisk, og er relativt "ofte" der nede hos dem, men kommuniserer kun på engelsk med dem (hvilket ikke er det vanskeligste i verden, tatt i betraktning at jeg har; en tante som en engelsklærer, en kusine som er datteren til en engelsklærer, den andre tanten min, som er fra england, og en onkel som er gift med den engelske tanten). Problemet ligger i min bestemor, som ikke er noen engelsklærer akkurat, og jeg tror det hadde betydd mye for henne om jeg lærte meg språket hennes. Desverre for henne, så er jeg alt annet enn noen språkperson. Jeg lytter, og forstår endel, men kan altså ikke prate portugisisk. At faren min under oppveksten kun pratet engelsk til meg, gjør jo at dette ikke akkurat er et språk jeg har fått inn med "morsmelken", og ergo er det ikke et språk jeg relaterer meg til mer enn feks spansk.

Skrevet

Russisk! Har alltid hatt lyst til å lære meg russisk, og no når eg driv og køyrar til Ukraina eit par gongar i året, er det jo høgaktuelt.

Fekk ei Russisk for nybyrjarar-bok av Lina Kristine til bursdagen, så eg har byrja litt. Men eg trur nok eg burde ta eit kurs om det skal bli noko sving på det.

Og så vil eg seie at det rusiske språket vel dekkjer mykje større område enn spansk. Spansk snakkar dei i Spania, mellomamerika og noko av søramerika, om eg ikkje tek feil. Russisk snakkar dei i Russland (allereie eit mykje større område i seg sjølv), praktisk talt heile austeuropa (som 2.-språk), og store delar av Asia (dei fleste -stan-landa). Så om ein skal vere fornuftige, så er det russisk som gjeld :aww: .

  • Like 3
Skrevet

Først og fremst blitt GOD i engelsk. Ellers hadde spansk vært nyttig. Mye fordi det er disse språkene som er mye brukt, og det er en fordel å kunne kommunisere på en normal måte når man er ute og reiser :)

Japansk, kinesisk, pakistansk ol kunne jeg tenkte meg og kunnet, men det blir mest for moroskyld. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...