Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og hund


Carr
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg sitter med et lite dilemma i år. Normalt pleier vi å dra opp på hytta for å feire nyttårsaften, men det kan vi ikke i år. Vi bor i Oslo sentrum og det blir selvfølgelig mye støy.

Det var først forrige nyttårsaften Selma begyte å reagere på fyrverkerier og bråk, så jeg lurer litt på hvordan vi skal gjøre det i år.

VI har selvfølgelig lyst til å feire nyttårsaften med venner, men jeg har ikke samvittighet til å la Selma være alene hjemme med smell og bråk.

Hvordan løser dere nyttåraften?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg er hjemme sammen med hunden, eventuelt tar med hunden om jeg skal bort. Synes det blir veldig feil å la den være hjemme alene, spesielt hvis den reagerer.

Du kan jo kanskje ta med Selma om du skal hjem og feire hos noen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg sitter med et lite dilemma i år. Normalt pleier vi å dra opp på hytta for å feire nyttårsaften, men det kan vi ikke i år. Vi bor i Oslo sentrum og det blir selvfølgelig mye støy.

Det var først forrige nyttårsaften Selma begyte å reagere på fyrverkerier og bråk, så jeg lurer litt på hvordan vi skal gjøre det i år.

VI har selvfølgelig lyst til å feire nyttårsaften med venner, men jeg har ikke samvittighet til å la Selma være alene hjemme med smell og bråk.

Hvordan løser dere nyttåraften?

Du kan prøve å forberede godt med å tilvenne hunden lydene. Det finns CD-er med fyrverkeri. Spill lavt i starten og høyere etterhvert. I tide og utide. Det finns også en del fyrverkerivideoer på Youtube så viss du kobler det til TV så får en jo en viss lyseffekt også.

Viss hunden er redd er det viktig å ikke trøste den, ikke klappe eller kose for du synes synd på den, det forsterker bare angsten.

Gjør hunden godt trøtt før kvelden kommer, mye aktivitet. Viss hunden er redd kan det hjelpe f.eks med å blende vidu i det rom hunden befinner seg, eller velge et rom uten vindu.

Edit: glemte å skrive at jeg ikke ville ha latt hunden være alene. Om dere tar den med eller er hjemme tror jeg ikke spiller så stor rolle.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke kan reise fra Oslo så kan det være lurt å begynne en litt rolig og systematisert tilvenning.

Det fins CDer, evt lydfiler av fyrverkeri (? mener jeg hørte noen laste det opp fra nett). Spill det av på så lav lyd at hunden ikke reagerer, gjerne med feks tv på samtidig. Gradvis framover nå skrur du opp lyden, fortsatt uten av hunden skal reagere på det. Gjør det ca i 5 min ca hverdag fram til nyttårsaften. Gjerne imens du holder på med hverdagsting så du oppfører deg normalt ;)

Nyttåraften trekker du for alle gardiner så hunden evt ikke kan se lysene og blinkene ute. Skrur tv litt for høyt på og en god film til deg selv og lener det tilbake og prøver ikke stresse over situasjonen selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes du har en god tankegang jeg, og er enig med at du bør bli hjemme med hunden. Ihvertfall denne nyttårsaften. Det er klart det kan være kjipt, men det er nå en av de mange tingene vi må ofre når man velger å ha hund i hus.

Personlig har jeg som regel vært så heldig at foreldrene reiser på hytta og kan ta med seg hunden min. Dette ble gjort når jeg hadde Tinka, men hun hadde ikke noe problemer med fyrverkeri. Yaris var med på feiringen, men den var hjemme hos oss. Han syntes hele kvelden var dødskul og ble skikkelig snurt når jeg gikk ut for å sende opp fyrverkeri. Men jeg hadde hele tiden muligheten til å se an hvordan han reagerte.

Men tips om å spille av CD'er osv er veldig bra. Har hørt om hunder som er kommet seg fra skrekken med sånne metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år jobber jeg, så da er hundene med i bilen på jobb. Da ligger de i en garasje som er under bakkenivå, så de hører ikke noe. Neste år har jeg planer om å reise på jobb og være der de verste timene, selv om jeg har fri, pga garasjen. Bor akkurat ved nabolagets "oppskytningsrampe", og det var et sabla bråk i fjor... Ekstremt mye verre enn for 2 år siden.

Å reise fra hunder er uaktuelt. Å ferie et nytt år betyr ekstremt lite for meg i forhold til hundenes ve og vel...

Om vennene sine har et lukket garasjeanlegg under bakkenivå, så er det jo mulig å sette hunden der. Om hun trives i bil alene. Da kan du jo også gå ned og sjekke til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis bryr seg katta hun, så den er grei. Hun har vært alene hjemme på nyttårsaften om kvelden og ikke brydd seg om smella, men jeg har vært hjemme til midnatt når det verste braker løs. Oabba er jeg ikke sikker på, i fjor feiret vi jo på Rena, og det var lite smell vi hørte. Vet hun kan kveppe på brå lyder, men avreagerer fort. Hun hadde jeg ikke etterlatt alene iom at jeg ikke vet hvordan hun reagerer på masse brak og bram.

Jeg tegner et X i taket, for ingen av mine hunder har vært redde nyttårsaften hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme med mine :) På Isak sin første nyttårsaften begynte jeg å gi godbiter i det vi hørte smell ute, så åpnet jeg døra og fortsatt sto inne så lyden ble høyere. Da jeg så at han ikke brydde seg om det tok jeg han med ut og trente litt lydighet på gårdsplassen til rakettene :P Ikke da naboen fyrte av sine, da passet jeg på å stå inne i gangen med døra oppe så det ikke ble så voldsomt. Tenkte å prøve samme metode på Bris, aner ikke om han bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har feiret utenbys, har leid hytte langt vekk for å "rømme" og jeg har vært hjemme (Oslo). Har også vurdert å putte hundene i bilen på ettemiddagen og bare kjøre tur/retur til Kristiansand, eller noe...

Jeg har flere veldig redde hunder, og har problemer med lufting allerede fra formiddagen av og det bare eskalerer utover kvelden. Vi finner alltid 5-10 rakett"lik" i den bittelille hagen første nyttårsdag - så her praktisk talt "regner" det raketter og det smeller nærmest i ett fra 18-tiden på kvelden til sånn ca 1...

Har i år en ny valp som er ganske vàr for lyder så jeg kan ikke tenke meg hun synes raketter rett over huset er noe stas. Så planen er nok å rømme byen, ja. Får se hvor ferden går denne gangen..

Hadde i alle fall aldri noensinne forlatt en hund alene (som reagerer negativt på raketter, selvsagt), aldri noensinne en ung hund man ikke er 110% sikker på heller.

Men HVIS vi er hjemme, så lukker jeg vinduene, trekker for gardiner og har på TV/musikk og sitter bare hjemme og sløver (og later som ikke noe). Bein/godiser/griseører funker ikke på mine i den situasjonen, men kanskje på andre.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det roligste stedet jeg noengang har feira nyttårsaften er midt i Oslo sentrum, jeg. :icon_confused: Der smeller det jo bare i parkene og på rådhusplassen. Men at TS er sammen med hunden er jo en selvfølge.

Er spent på nyttårsaften nå, for naboene forteller at det pleier å sendes opp raketter tvers over veien. Nå har vi 4 skuddfaste og stødige bikkjer i hus, og det gikk veldig bra i fjor, midt i et boligfelt med krigssone utenfor, så vi satser på at det går greit nå også. :) Problemet for meg er at det er JEG som ikke liker høye lyder. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venus ser på fyrverkeri sammen med meg (oooh, skuddberørte hunden). Hundene har aldri vært alene på nyttårsaften, de har vært med meg eller mine foreldre. Den første hunden vi hadde hjemme på nyttårsaften fikk riktignok valium, en dag før, DAGEN og en dag etter, men jeg vet faktisk ikke om det var nødvendig. Hun var veldig redd for smell og bråk, men så var jeg jammen flink til å ta henne opp i sofaen og trøste henne også. Det var den gang.

Etter Venus kom i hus, for snart ti år siden, så har jeg ikke gjort noe nummer utav nyttårsfeiringen i det hele tatt, og vi har hatt en liten drøss med hunder her i løpet av de siste nyttårsfeiringene. Jeg har ikke stresset med noen ting, oppført meg som normalt, og gjerne sett på fyrverkeriet klokken 12 fra stuevinduet (vi har utsikt utover Bergen sentrum). Og hunden, den dokumenterte skuddberørte hunden min, hun bryr seg fint lite hun også. Jeg vet ikke hvordan det blir med småen, men jeg blir selvsagt hjemme med dem selv nå i år, siden det er den første nyttårsfeiringen til minsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er ikke bekymret for mine i det hele tatt. Marvin bryr seg ikke, og har aldri gjort det. Det viktigste for Marvin er at han får være med der det skjer, smell og bråk eller ikke. Og det er jo ganske greit. Dany vet jeg kommer til å ta det helt kuli. Jeg bare vet det sånn jeg kjenner henne.

Personlig synes jeg raketter er superstas, så nyttårsaften er litt artig :P

Det kommer til å gå veldig bra hos oss, vi har som SEC sier fire stødige hunder og vi er jo helt avslappet selv også :)

Vi har ikke helt klare planer for dagen ennå, men vi skal ihvertfall være sammen med hundene og ha en hyggelig kveld. MED vin! (Veldig viktig å presisere :aww: )

Jeg ser du har fått flere gode tilbakemeldinger. Jeg slutter meg til dem og håper dere får en fin dag og kveld til tross for at dere ikke får "rømt" unna rakettene :)

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid hjemme med mine..I fjor var de begge to små og reagerte ikke,men det trenger jo ikke bli sånn i år hvor begge 2 er unghunder og det er kommet en valp i hus..Her smeller det desverre fra 1 juledag til og med 2 nyttårs dag.Håper selvsagt at ingen av mine reagerer,men gjør de det er jeg ihvertfall her :D Her har vi på tvn litt høyt når det smeller som verst og jeg oppfører meg helt normalt som det skulle vært en normal hverdag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Susanne, jeg har også vært inne på tanken å bare kjøre og kjøre. Fram og tilbake til Røros eller noe sånt. Sara og jeg var på hyttetur i fjor, og det ser ut som vi gjør det samme i år. For to år siden lagde jeg en hule av tøybur og dyner til Symra, og hengte tjukke tepper foran vinduene der "hulen" sto. Men lufting er jo et problem. Jeg tror aldri hun har holdt seg så lenge som den nyttåprsaften, klokka var sikkert fire på natta da vi endelig kunne liste oss ut.

Jeg vil virkelig fraråde folk å la hunder være alene på nyttårsaften hvis man ikke en knallsikker på at de ikke blir redde. Dette er en kveld hundene trenger oss!

Pippin står gjerne i vinduet og ser på rakettene, han kan luftes klokka tolv uten problemer. Av og til er han en enkel hund å ha med å gjøre! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde med meg Kiter når jeg var hos ei venninne på nyttårsaften ifjor. Det var IKKE lurt, for der var det så mye raketter at huset ristet. Han ble skremt av de værste smellene og har siden reagert litt på liknende lyder... Det hjalp ikke så mye at jeg svatt til hver gang det smalt... Hjemme er det lite raketter, så der bryr de seg ingen ting. Der kan de tusle ut og være helt normale selv om det smeller litt. Dessuten er de vant til at det er litt lyder der, siden vi noen ganger kan høre poff fra skytebanen i det fjerne. Jeg tror det beste er å la hundene være på et sted de er vant til å være, evt reise et sted der det ikke smeller. Selv skal jeg på fjellet hvis det er bra vær, og håper at vi ikke hører smellene opp dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et par år siden var vi hos lill som bodde veldig fint uten noen naboer rundt. Der så vi det i det fjerne og hørte det bare litt. Året før var jeg på hyttetur med valpen til ei venninne og mine hunder. Satt da inne og så ut på fyrverkeriet.

Ifjor var vi hos et vennepar, Issi tok det ganske med ro mens Amiga boffet på de. Vi satt selvfølgelig inne med tven på og vinduer igjen.

I alle år har en av oss vært inne med foxi, sett på tv og hatt gardinene igjen.

Ville aldri falt meg inn å dratt ifra hundene mine på nyttårsaften. For meg skal de være med og all feiring skjer med de.

Har aldri hatt noe spesielt må svi av penger behov så det går bra det :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tross for at vi kun bur eit par hundre meter frå der folk pleier å fyre av fyrverkeriet sitt i sentrum, så har eg enda til gode å oppleve ei nervøs og uroleg frøken. Ho har for det meste sove i grunn, null stress :D

Så ho har vert aleine (med mamma's hund som heller ikkje bryr seg) over kortare periodar på kvelden når vi andre er ute og ser litt på fyrverkeria. Men reiser vi på besøk, så blir dei som regel med om vi blir hos besøket ei stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke gjort noe spesielt. Hermes skalv litt akkurat rundt kl 12 i fjor, da det var på sitt verste, men ikke noe ille egentlig. Han har ikke reagert på høye lyder ellers, som torden og skudd. I år skal han enten være med oss på fest eller være hjemme hos mine foreldre - fyrverkeri blir det nok begge steder, for dette er i Bergen. Calle skal på besøk til tøfflus i romjulen og nyttårsaften, aner ikke om han reagerer noe på slikt, han har ikke reagert på spregning og slikt i nærheten her i hvert fall (er et byggefelt like ved her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda har liksom aldri latt seg affisere av skudd, raketter eller spregning. Linda bryr seg ikke, så lenge Zelda (hennes klippe) er der.

Vi har brukt å gi bikkjene noe sinnsykt godt å gnage på, eller leke med hundene når rakettene holder på som verst, men vi hadde nok ikke trengt det. Når vi hadde kjeller, pleide vi å være der nede med hundene, bare fordi det var mindre smelling der.

Til skuddredde hunder: går det ikke ann å lage en form for provosoriske ørepropper eller rett og slett bruke vanlige ørepropper? Det må jo være mye lettere enn å kjøre i timesvis for å komme seg unna, hvis det funker da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor var Monti 4 1/2 mnd på nyttårsaften, så vi var hjemme med han og hadde besøk av ei venninne med en litt eldre valp. Siden han var såpass liten så måtte vi ut og lufte på kvelden og valgte å lufte rundt kvart over elleve-halv tolv på kvelden, før det verste startet. Ble fyrt opp endel raketter da også (vi bor i by), men han kunne ikke brydd seg mindre. Kikka litt opp på de bare. Så ikke ut som han reflekterte over det et øyeblikk når han var inne resten av kvelden. Så i år regner jeg med at vi feirer hos svigefamilien og at jeg reiser ned til han en stund før tolv - sånn for å være på den sikre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde hundens første nyttår i fjor, da var han 7 mnd gammel. Vi feiret hos venner, og hadde Lyng med oss, gikk helt fint! Han var i bur oppe på loftet hvor det var rolig, med pledd over buret. Vi passet på å lufte ham før midnatt. Dette funket veldig fint for ham, siden han liker seg i buret og generelt er en rolig fyr! Sov rett gjennom rakettene.

I år skal han nok være alene hjemme på nyttårsaften, men han er jo ikke akkurat skuddredd, så det går nok bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjotten her liker absolutt ikke nyttårsaften. Første nyttårsaften hans gikk greit nok, da var jeg hjemme med han, med persiennene nede og TV'en høyt på. De to neste var jeg hos mine foreldre fordi det er litt mindre bråk der, men han var mye verre andre nyttårsaftenen enn første. I fjor prøvde han å gjemme seg bak vaskemaskinen stakkars :(

Får jo ikke luftet han hele kvelden heller, fordi folk begynner jo å skyte opp på dagen, og kommer det fyrverkeri mens vi er ute, er det full panikk og han vil bare hjem, glemmer at han må på do...

Så i år har jeg faktisk bestemt meg for å sette han på kennel, kennelen vi bruker ligger veldig skjermet og landlig til, og jeg går jo ut i fra at de ikke skyter opp raketter ;) Har inntrykk av at han trives der, og da kan han få gått tur og. Så om dette funker, tror jeg det kommer til å bli en fast løsning for oss, er jo vinn-vinn; han slipper fyrverkeri, og jeg kan dra på besøk til venner om jeg vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...