Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Herregud som dere skriver!

Trodde Grim hadde rappet bilde av Loke et sekund. Jeg har et utall bilder av han i katteluka hehe..

Utstillingsdiskusjonen er interessant. Klart det ' jukses'. Tilmed jeg ' jukset'. Ev presenterte hunden på den måten som fikk han til å se mest mulig korrekt ut. Jeg synes det er gøy å stille litt . Rett og slett fordi det er den enkleste måten å få rosetter på innen hund hehe.. Men jeg regner med de fleste som stiller har en litt mer seriøs grunn en meg.

Her er det mye sykdom. Ask har hatt rimelig høy feber av og på siden i går og jeg er skall selv. Koselig gitt ! A blir fryktelig trengende når han er syk , så ethvert forsøk på å reise meg fra sofa /seng blir møtt med sår gråt. Har resignert, det blir sofa helg..

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Skrevet

Selvsagt. Og jeg velger at det viktigste for meg, er å få en hund jeg kan gjøre begge deler med :)

Og allikevel har du kalt utstilling for juks i fire av innleggene dine i denne diskusjonen, Mari.

Det jeg tar personlig, er den skinnhellige holdningen enkelte får når man diskuterer utstilling. Litt sånn "jeg er ikke så overfladisk at jeg bryr meg noe om utstilling jeg, for jeg er glad i hunden min uansett hvordan den ser ut". Seriøst. Jeg kunne vært like ufin og sagt at de som ikke bryr seg om utstilling, bryr seg ikke om utstilling fordi bikkjene deres ville ikke fått en excellent om de stilte for en blind dommer engang. At man er klar over sin hunds feil og mangler, betyr ikke at man ikke er glad i den - og ironisk nok, så er utstilling den eneste hundesporten der det er juks å fremstille hunden sin best mulig.

Selvsagt, men skal man være kritisk og fordømme den største hundesporten her til lands, så burde man ha et litt bredere erfaringsgrunnlag enn at man har stått ringside på en utstilling en gang.

Litt morsomt at jeg er en ihuga uttsillings reiser da, med både Nordisk og Int Ch :D Mer enn det de fleste har her inne, så jo, jeg har gjort litt annet enn bare stått ringsides ;) Fortsatt er jeg imot juksing. Oppdrett prøver jeg å drive med og, også har jeg hele 2 stk at 3 som ikke duger boendes hjemme :) Nei, for meg er hundene verdt litt mer enn noen skarve tittler. Men det hadde kanskje vært anderledes hvis jeg hadde drevet med noe bruks, det tar liksom litt mer tid enn noen skarve utsttillinger...
  • Like 1
Skrevet

Jeg må si det at de aller fleste rasene har vel mye viktigere ting å prioritere enn ørene.. Det hjelper vel ikke at ørene henger riktig hvis bikkja ellers er rævva..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Jeg må si det at de aller fleste rasene har vel mye viktigere ting å prioritere enn ørene.. Det hjelper vel ikke at ørene henger riktig hvis bikkja ellers er rævva..

Sent from my GT-I9100

Nja, njo, men som det ble sagt i de tidligere trådene om dette emnet, så er ørene viktige for uttrykket, det står i standarden at ører skal være sånn og sånn. Og når det da tapes til den store gullmedaljen i enkelte raser for å få disse korrekte ørene, burde det vel taes hensyn til det i avl nettopp for å få korrekte ører. Var det ikke så at man kunne ha flere tanker i hodet, både korrekte ører og god mentalitet?

  • Like 2
Skrevet

Nja, njo, men som det ble sagt i de tidligere trådene om dette emnet, så er ørene viktige for uttrykket, det står i standarden at ører skal være sånn og sånn. Og når det da tapes til den store gullmedaljen i enkelte raser for å få disse korrekte ørene, burde det vel taes hensyn til det i avl nettopp for å få korrekte ører. Var det ikke så at man kunne ha flere tanker i hodet, både korrekte ører og god mentalitet?

Det er jo ingen som sier de IKKE tar hensyn til ørene i avl, men det kommer såpass langt ned på lista over hva som er viktig i en avlshund at man kompromisser med å tape litt. Man kan ikke tape seg til bedre vinkler, større hoder, mindre hoder, rette bein, korte rygger osv, mens ørene kan relativt lett og helt smertefritt korrigeres (om hunden ikke er allergisk mot limet såklart, men det er unntakene).

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ingen som sier de IKKE tar hensyn til ørene i avl, men det kommer såpass langt ned på lista over hva som er viktig i en avlshund at man kompromisser med å tape litt. Man kan ikke tape seg til bedre vinkler, større hoder, mindre hoder, rette bein, korte rygger osv, mens ørene kan relativt lett og helt smertefritt korrigeres (om hunden ikke er allergisk mot limet såklart, men det er unntakene).

Mhm, så sies det. Men hvorfor er de ørene så viktige da, når de omtrent må tapes for å bli korrekte? Er det da ikke bedre å innse at genpoolen er omtrent ødelagt på det området, og la ørene være i fred?
  • Like 4
Skrevet

Og allikevel har du kalt utstilling for juks i fire av innleggene dine i denne diskusjonen, Mari.

Nei, det har jeg ikke. Du forstår vel at kan kritisere enkelte deler av konseptet uten at man generaliserer det til hele aktiviteten og dens innhold.

Det jeg tar personlig, er den skinnhellige holdningen enkelte får når man diskuterer utstilling. Litt sånn "jeg er ikke så overfladisk at jeg bryr meg noe om utstilling jeg, for jeg er glad i hunden min uansett hvordan den ser ut".

Da får du gå og plukke på de som mener og uttrykker dette da, 2ne, i stedet for å kalle meg overfladisk og dum. Jeg har ikke sagt en dritt om hvor glad eller ikke glad utstillingsfolket er i hundene sine, for SELVSAGT er de like glad i hundene sine som alle andre er.

Selvsagt, men skal man være kritisk og fordømme den største hundesporten her til lands, så burde man ha et litt bredere erfaringsgrunnlag enn at man har stått ringside på en utstilling en gang.

Jeg har stilt hund, jeg har jobbet som skriver på flere utstillinger og jeg har vært med å arrangere utstillinger. Når kvalifiserer man seg til å få lov til å ha en mening?

Skrevet

Mhm, så sies det. Men hvorfor er de ørene så viktige da, når de omtrent må tapes for å bli korrekte? Er det da ikke bedre å innse at genpoolen er omtrent ødelagt på det området, og la ørene være i fred?

Fordi de gjør noe med helhetsinntrykket. På en tidligere ørekuperingsrase er det jo også svært vanskelig å vite hva som ligger bakover på linjene, så selv om jeg parrer Smula met perfekte ører med en hanne med perfekte ører så kan det være at valpene må hjelpes litt en periode fordi det somligger bakover dukker opp.

For å snu det på hodet: hvorfor er det et problem med tape noen uker i forbindelse med tannfellingen når hunden ikke gjør seg noe av det?

Skrevet (endret)

Men det er jo lett å finne ut om feks ståører har vært teipet, og jeg må nå si at jeg lett ser om en Sheltie har svakeører eller ikke.

Og man som oppdretter lærer å se slike ting.

En AK eller Schäferhund som har annlegg for stå ører, men trenger litt hjelp: vil man se det når de er i bevegelse. Ørene er "svake" og vipper litt både hit og dit. (en hund som ikke ha annlegg for stå ører, vil aldri få det)

En Sheltie trenger man bare se på akkurat i det den reagerer litt negativt på noe, da kommer den ørestillingen den har mest annlegg for når den titter fram igjen og strammer ordentlig. Eller man kjenner/ser litt inni flippen så vil man fort finne ut hvem som har hatt lodd/tyggis i ørene de siste dagene. ;)

Jeg er en av de som stiller hundene mine og ønsker presentere hundene så godt som mulig, men jeg har aldri klart å skjule svakhetene så godt at de ikke ser de. Dommerene er ikke dum heller, men det ER helhelten dommeren ser etter. Og jeg har enda ikke stilt for en dommer som ikke har påpekt feil i en eller anne grad.

Grove feil vil du aldri helt klare å lure en hel dommerstand med, kanskje en og annen som er virkelig usikker som dommer. Men du vil se om en hund gjør det bra på utstilling eller om den hadde flaksen med seg 1 av 10 ganger. Det helhetlige resultatet sier iallefall ganske mye for meg som oppdretter og bruker :)

Endret av Jonna
Skrevet

For min engen del syns jeg ikke det er juks å teipe. Jeg har dog aldri teipet selv, men kun massert brusken. Dette har like god effekt som teiping (hvis man tar seg tid til det!)

Jeg masserte fordi jeg ikke ville risikere at hunden så ut som en fjott. Jeg liker ikke at ørene står alle veier på en hund, når ørene skal skal se rett ut. På dobermann skal de henge ned inntil siden, ikke stå opp som en manchester terrier eller ha ører som en greyhound. På grehound skal de ha rosenører (?) og ikke stå opp eller henge som en saluki. Jeg hadde jo vært like glad i hunden min, selv om den så ut som en fjott :P Men har jeg gjort forarbeidet, vet jeg at jeg ihvertfall har prøvd og at det ikke virket.

Angående avel, så tror jeg folk ikke bryr seg om feilstilte ører i like stor grad som feilstilte tenner, eller feil bygning. De skader ikke hunden på noe vis, eller er til plage. Så hvis ørene kan "fikses" på en så lett måte, bryr de vel seg ikke om det.. Men det er vel vanskelig å bare ta tak i øre delen, når man skal parre. Skal man utelukke en veldig bra hanne hvis ørene er litt lette? Tror man vil snevre inn genpolet ganske mye hvis man skal tenke på alle detaljer.

Skrevet

Fordi de gjør noe med helhetsinntrykket. På en tidligere ørekuperingsrase er det jo også svært vanskelig å vite hva som ligger bakover på linjene, så selv om jeg parrer Smula met perfekte ører med en hanne med perfekte ører så kan det være at valpene må hjelpes litt en periode fordi det somligger bakover dukker opp.

For å snu det på hodet: hvorfor er det et problem med tape noen uker i forbindelse med tannfellingen når hunden ikke gjør seg noe av det?

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det? Da må det jo bli lettere for fremtidige oppdrettere å vite hva som ligger på linjene, for når det lyves om egenskaper, sykdommer og mental helse, så lyves det garantert om ører også?

Problemet med at det tapes, er jo at man jukser med hundens genetiske bakgrunn, hvor mildt det enn er. Det er noe som er lett å gjøre og helt akseptert av en eller annen grunn. Og når utstilling liksom skal være noe som viser hva foreldrene til hunden har gitt, jukser man ikke bare med sin egen hunds uttrykk, men også med hva foreldrene faktisk gir i sin kombinasjon. Hvor ærlig er man da, når man ikke kan vise hele verden at hunden man stiller har sine feil, arvet av forfedrene?

Hunden lider ingen nød, det er helt sant det. Den driter i de tapede ørene, akkurat som den driter i om den vinner på utstilling eller ei.

  • Like 3
Skrevet

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det? Da må det jo bli lettere for fremtidige oppdrettere å vite hva som ligger på linjene, for når det lyves om egenskaper, sykdommer og mental helse, så lyves det garantert om ører også?

Problemet med at det tapes, er jo at man jukser med hundens genetiske bakgrunn, hvor mildt det enn er. Det er noe som er lett å gjøre og helt akseptert av en eller annen grunn. Og når utstilling liksom skal være noe som viser hva foreldrene til hunden har gitt, jukser man ikke bare med sin egen hunds uttrykk, men også med hva foreldrene faktisk gir i sin kombinasjon. Hvor ærlig er man da, når man ikke kan vise hele verden at hunden man stiller har sine feil, arvet av forfedrene?

Hunden lider ingen nød, det er helt sant det. Den driter i de tapede ørene, akkurat som den driter i om den vinner på utstilling eller ei.

Som sagt i tråden, så må jo hunden ha anlegg for korrekte ører hvis tapeing skal funke.. Sett mange som teipet korrekt og likevel ikke blir bra.. Så igjen, jeg stresser ikke så mye ang teipinga.. Størrelse og slikt er viktigere på ørene.. For da kommer mye av seg selv ;)

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Men hvorfor ikke da bare la disse ørene komme fram, slik at alle ser det og vet det?

Fordi man ønsker å fremstille hunden sin best mulig?

Som tidligere nevnt: man kan ikke korrigere helt feil ører med taping. Man kan ikke endre på ørefeste eller brusken. Har hunden for hard brusk i øret vil de aldri bli korrekte samme hvor mye man taper. Slike ting er både synlige og man kjenner det. Det er kun dersom hunden har gode anlegg at man vil kunne beholde dem slik om man taper.

F eks ser man på dette bildet:

34639_430335256984_1601482_n.jpg

Der ser man at hun har en feilbrett på det høyre øret, men hun bretter det ikke slik hele tiden. Dette kunne vært korrigert med tape gjennom tannfellingen. Det høye ørefestet kunne jeg aldri gjort noe med.

Slike ører derimot, kunne man aldri fått korrekte med tape:

libbys-been-liberated-21297378.jpg

Skrevet

Så, er øreteiping bare fordi eierne ikke vil vise at de har hunder med feil? Det har liksom ikke noe å si for eventuell avl, kun for eiers håp om å vinne en sløyfe? Synes fokuset blir helt feil jeg. Det er liksom rasene utstillingen er ment for, men det handler bare (satt på spissen, jeg vet mange faktisk er ærlige og bruker hunder som faktisk ER brukandes, og som burde brukes i avl) om å kunne skryte av at man har vubnnet ditten og datten, uavhengig om hunden faktisk er brukandes i avl.

Skrevet

Utstilling er en hundesport - alle hunder som deltar hverken skal, bør, eller vil bli brukt i avl. Utstilling er ment å skulle si noe om hva en kombinasjon har gitt videre ja, men de aller, aller fleste som stiller ut hunder gjør det fordi det er en konkurranse, en sport, det er sosialt og morro.

  • Like 2
Skrevet

Og da mener jo jeg at utstillingen har mistet det den en gang var. Det var vel ment som et avlsverktøy en gang i tiden, for å fremme hunder som liknet rasestandarden, og som da ville føre utseende sitt videre til neste generasjon - slik at valpene også ville se ut som den rasen da var?

Nå har den blitt en konkurranse mellom eiere, hvem vinner hva og hvem vinner mest.

Skrevet

Jeg vil heller si at det har utviklet seg - en oppdretter vil jo fremdeles se hvilke resultater som går igjen på avkommene selv om eierne stiller ut for heder og ære. Det ene utelukker ikke det andre :)

  • Like 2
Skrevet

Det har blitt veldig mye hvem vinner hva og mest syntes jeg! Jeg driver ikke med utstilling selv, så der kan jeg ikke uttale meg så stort, men kjenner flere oppdrettere og flere innen rasemiljøer som rett og slett har gitt litt opp rasen sin nettopp fordi det er så mye kniving og drittslenging at det ikke er mulig! Flere i sheltie miljøet har rett og slett meldt seg ut fordi det blir så mye min er best, min er flinkest, din er stygg o.s.v. Så jeg er enig med Pippin der! Og det er kun i øynene på en utenforstående! Og man blir litt skeptisk til hele utstillingsmiljøet når man har handlere som er fremmet i forskjellige raser ikke fordi han er så ufattelig flink, men fordi han er godt kjent innen miljøet og uansett hvor stygg bikkja er så vinner det! For meg er det feil når bikkja ene dagen stiller med eier og får dårlig plassering, neste dag stiller med den handlere og får kjempebra kritikker!

  • Like 1
Skrevet

Og da mener jo jeg at utstillingen har mistet det den en gang var. Det var vel ment som et avlsverktøy en gang i tiden, for å fremme hunder som liknet rasestandarden, og som da ville føre utseende sitt videre til neste generasjon - slik at valpene også ville se ut som den rasen da var?

Nå har den blitt en konkurranse mellom eiere, hvem vinner hva og hvem vinner mest.

Som sagt: Hunder som ikke er bra i forhold til rasestandarden kommer ikke langt i utstillingsringen. Konkurransen oppstår blant de hundene som får very good, alle er flotte og kan gjerne brukes i avl (dersom de er friske og mentalt bra, det avgjøres ikke først og fremst på utstilling). De eierne som har jobbet med hunden sin så den er godt musklet, ringtrent, riktig klippet og har fin pels vinner gjerne. (De heter ofte Siri, Jeanette, Lill, Caroline, Mona, Susanne etc :lol: ).

Skrevet

Nå er vel utstilling faktisk ikke for å finne gode avlskanditater, men for å vurdere avkommene fra en avlshund..

Sent from my GT-I9100

Men det har jo ingen verdi når vi bare jukser vettu. Dommerne er jo blinde eller dømmer den som holder i snora :aww:

  • Like 1
Skrevet

Nå er vel utstilling faktisk ikke for å finne gode avlskanditater, men for å vurdere avkommene fra en avlshund..

Sent from my GT-I9100

Du har nok rett, selv om jeg aldri har forstått forskjellen. Hvorfor vurdere avlsresultat hvis tanken ikke er videre avl?

Skrevet (endret)

Og man blir litt skeptisk til hele utstillingsmiljøet når man har handlere som er fremmet i forskjellige raser ikke fordi han er så ufattelig flink, men fordi han er godt kjent innen miljøet og uansett hvor stygg bikkja er så vinner det!

Slike uttaleser finner jeg utrolig provoserende, for det betyr egentlig at alle de gode resultatene jeg har oppnåd med hundene mine er kun for at man er kjent i miljøet? Ikke pga hunden min faktisk er godt eksteriør?

Tror du folk går rundt og kjenner alle de 10000 x ? dommerene som fins der ute? I alle land i hele verden?

I og med at jeg kjenner de fleste bruksdommerene på østlandet, gjelder det samme der da?

Gode resutlater = betalt/lagt med dommern? Sånn for så sette det på spissen.

Endret av Jonna
Skrevet

Nå er det jo også slik at de aller fleste raseklubber som har utstillingskrav for avlskriteriene, så er de ganske lave, altså handler om premieringen de får i kvalitetsbedømmelsen - altså rød (kanskje blå nå?) så og så mange ganger. Det er meg bekjent ingen raseklubber som har som krav at man skal ha utstillingsschampionat for å møte opp til avlskravene. Dermed så er det kvalitetsbedømmelsen som er avlsverktøyet, i forhold til raseklubbene, ikke konkurransen videre om cert og bir/bim osv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...