Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som gjør at hundene ALLTID må kaste opp på tekstiler?


Recommended Posts

Skrevet

Luna har gått på antibiotika i 14 dager, men har kastet opp de siste dagene, så har kuttet ut medisinen og etter 3 runder med oppkast i dag så er det bare fiskepudding hun har klart å beholde. Blir en tur til vetten i morgen, men gruer meg til natta... Ikke noe er som å våkne av brekninger... :blink:

MEN det som egentlig er det jeg lurer på, hvorfor skal de på død og liv kaste opp på tekstiler??? :gaah:

Om det så er gulvtepper, dyner, madrasser, puter, pledd, sofaen eller klær...

Jeg har bare ett soverom, og selvfølgelig har hun kastet opp på dyna i senga... yippi... :x:wacko:

Takk og lov at jeg har en ekstra dyne...

Men har noen en ide om hvorfor det er sånn??? Bare nysgjerrig liksom :P

Skrevet

Fordi de er noen ondskapsfulle pelskledde småjævler som liker å se oss sitte på kne og skrubbe etter dem :gaah:

Jepp, "noen" liker nemlig å spy i senga, sofaen og på mattene. Helst mellom sofaputene. Ekstra gøy der :gaah:

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror for de søker mot trygghet.. Det er trygt i sofan, senga osv når de blir kvalm.. For det er ekkelt..

Gamla løpte alltid ut mot døra hun da hun var kvalm.. Nurket kommer løpende til meg, helst hodet i fanget, fordi kvalmen er ubehagelig..

Sent from my GT-I9100

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er fordi spyet trekker ned i tekstiler og er ikke like synlig. (for andre dyr altså). Jeg vet ikke jeg.

Cosmo henta ting å la oppå spyet sitt han.

  • Like 1
Skrevet

Det har jeg lurt på også.. Forrige søndag kom Leo tassene opp, danderte seg midt i senga og kastet opp! Blæh.. Men det slår ikke feil, han søker seg inn på tepper, puter, dyner, pledd og senger om han må spy... Og helst ikke sine egne senger om han har andre steder som er bløtt,men er det ikke det, ja da kan han vel spy i senga si..

  • Like 1
Skrevet

Mana er så flink at hun løper fra tepper og sånt hu, for å spy på gulv de få gangene hun gjør det. Samme med nøddriting om hun er alene hjemme og har magetrøbbel.. Hun har den vanen med å dekke til dritt da. En gang hadde hun "gjemt" uhellet sitt under en dorull :lol: Og ved en tidligere anledning dyttet hun senga si over det.. Tullingen..

  • Like 2
Skrevet

Ja, noe må det jo være... :blink:

Men skal sies da, at som regel prøver hun å si ifra, det er bare det at når man ikke er hjemme, så er det jo ingen å si fra til :no:

Så da er det vel min egen skyld, siden jeg ikke er hjemme hele tiden :icon_confused::rofl:

For nå, da fiskepuddingen kom opp igjen, så rakk vi faktisk å få kommet oss ut! Og er ikke akkurat lei meg for det :innocent:

Så da blir det vel fasting til vi har fått vært hos vetten i morgen, er jo ikke noe moro for henne heller, og det virker som hun blir litt slapp av det. (Noe jeg også blir hvis jeg spyr 4-5 ganger i løpet av en dag).

Stakkar lille jenta mi :console::wub:

Skrevet

Huff, kjipt.. Min er heldigvis motsatt, han spretter ut av sofa/seng for å spy, helst på så stor og åpen flate som mulig. Takk og lov!

Skrevet

Dalmisen er en slukhals av dimensjoner, så han har vi lært å putte hodet nedi en plastpose når han må spy. Rekker han ikke det, foretrekker han å spy på gulvet.

Verre med ekle borzoien. Fant menneskebæsj på tur nå lørdag, spydde det opp i sofaen, oppå tepper, pc-lader etc...Ekle, ekle hund!

  • Like 1
Skrevet

Caro spyr akkurat der han ligger da han, også etterpå tror jeg han syns det er litt "ekkelt/ubehagelig" (lukta kanskje?) så da går han bort fra der og legger seg et annet sted. :) Den ene gangen han har spydd på en seng var på hans egen heldigvis :P

Skrevet

Leja spyr helst i sofaen eller i vår seng, Chessea som regel på gulvet, innimellom på teppene. Jeg tror det rett og slett er fordi de begge spyr mest om natta (hvis det er noe) og det er hhv. i senga mi og på gulvet de stort sett sover.

Eller så er det bare at Leja er mer ondskapsfull enn Chessea :P

Skrevet

Mine hunder har alltid vist at de gjerne vil ut, - men om det har skjedd når jeg sover eller ikke er der, så har de begge spydd på gulvteppet. Senga har de aldri tilgang til, og heldigvis har ingen av dem spydd i sofaen!

Skrevet

Min første schäfertispe hadde blitt dårlig i magen en dag hun var alene hjemme, og da hadde hun gjort i fra seg oppi en sko. Ingenting var utover ellers, og det var bare å ta skoen og kaste den. :lol: Ellers trekker de fleste mine ut, men da jeg bodde i blokk og kasta de inn i dusjen da starta å spy, så trakk Bogar inn der en dag han var hjemme alene og måtte spy. Men Noomi har lett for å trekke mot meg (dvs hun har gjort det de to gangene hun har spydd...)

  • Like 2
Skrevet

Er det derfor doffen konsekvent løper til teppet eller hopper opp i senga når han vil tisse inne? Vi har mange fine gulv men de konsekvent klarer han å unngå.... :-P

Skrevet

Huff, kjipt.. Min er heldigvis motsatt, han spretter ut av sofa/seng for å spy, helst på så stor og åpen flate som mulig. Takk og lov!

Slik er (var) Laffen òg alltid.

Han brukar å stå og brekke seg ein del gongar før han faktisk spyr, så vi har alltid nytta oss av den tida til å kaste han ut, så no, om han byrjar å brekke seg og eg kjem til han, spring han bort til døra og ut :) .

  • Like 1
Skrevet

Jeg tviler, men lurer på om vi er inne på noe ang. teorien om å søke trygghet. Hunden min hopper ned av soffa/seng/madrass - men "må" spy på teppene på gulvet. Det er mye gulvareal å hente, men her skjer det altså på teppene hver gang. Det som slår meg ifht trygghetsteorien er at hunden helst krøker seg under stuebordet og spyr der. I ett hjørne (det løper en midtdeler på langs).

Skrevet

Kan nok være noe i det med trygghet ja, men hvorfor er det tryggere på gulvteppet enn på laminatgulvet 20 cm unna??? Ikke vet jeg...

Men vet alltid når det har skjedd ett uhell når jeg kommer inn ytterdøra, for når jeg da ser frøkna, så sitter hun og skammer seg. Er uten unntak, hun sitter gjerne også i et hjørne, skammekroken liksom. Og vi har ALDRI skjelt på henne når hun har hatt et uhell, så vet ikke hvorfor hun føler hun må unnskylde seg...

Hun har heldigvis aldri gjort fra seg i en sko eller gjemt det bort, så er ganske åpenlyst hva som er skjedd. Men skulle gjerne hatt ei som holdt seg til åpne flater, det hadde helt klart vært å foretrekke :P

Skrevet

Teorien om trygghet kan vel ha noe for seg, men jeg skjønner ikke helt at det skal være tryggere oppi sengen min enn for eksempel bak den? Den andre evolusjonsmessige teorien som er nevnt, nemlig at spyet trekker nedi tekstiler (eller mose og annen vegetasjon i stedet for på berg) og dermed ikke signaliserer til andre om at det finnes et sykt dyr i nærheten synes jeg også høres logisk ut.

Skrevet

casper søker seg til tepper når han skal kaste opp... urk! Pleier å grafse til meg en avis eller et håndkle og holde hodet hans over der. eller åpne døren ut hvis vi er nære, for jeg tror han vet at oppkasting er en uteaktivitet, og han løper ut.

Han har aldri prøvd å gjøre det i sengen eller på møbler.

Skrevet

Det er en dyr herlighet også, for overhodet i huset må hive teppene hver gang de er spydd på... 1000lapp hver gang. Heldigvis skjer det ikke sååå ofte :P

Skrevet

Som andre og har sagt; Det er vel fordi de søker etter myke overflater som suger til seg det meste, og dermed kamuflerer. Det samme er det jo når de ikke er stuerene og tisser inne, da foretrekker de myke (tekstile) overflater, sånn som tepper. Sammenligner man det med naturen, er det mye med fornuftig å kaste opp / gå på do på steder som trekker det til seg, ikke midt på en stein f.eks. Dette er jo ikke noen form for markering, og da har det ingen hensikt i at andre skal vite at det har vært noe der - og da er det best å skjule alle spor :)

Både katter og hund her i huset søker tepper om noe må opp og ut.

Skrevet

Er det derfor doffen konsekvent løper til teppet eller hopper opp i senga når han vil tisse inne? Vi har mange fine gulv men de konsekvent klarer han å unngå.... :-P

Det med tissing trur jeg har en annen årsak. Antar at det er fordi det er mjukt og godt og litt i "høyden" oppi senga, og ikke minst fordi det er så mange deilige dufter der. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...