Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ble sittende å diskutere dette med noen venner. Det begynte med at vi var hos en kamerat som hadde et kuskinn på gulvet. Det var skinnet etter en av hans egne kuer. Han synes det var helt greit.

Så spørsmålet er:

Kunne dere tenkt dere å hatt skinn av eget dyr i hus, på vegg, gulv el?

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

Skrevet

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

Haha, noe så groteskt! Kanskje jeg burde ha halen til Aiko som pusekant på ei hette? Den er jo skrekkelig flott og fluffy! :lol:

Jeg har forøvrig et geiteskinn liggene over en puff. Jeg synes det er ganske drøyt, men dekorativt. Imouto liker å ligge på det. Og for meg er geiteskinn omtrent det samme som sauefell.

Skrevet

Jeg syns kuskinn er noe helt annet enn hundeskinn, det er mye "greiere", om jeg kan si det slik. Hvorfor? Ingen god grunn, men kuskinn er jo mye vanligere. Og jeg ville nok heller hatt skinnet til et dyr jeg ikke kjente enn et jeg kjente, syns det blir litt smånasty å ha "kroppsdeler" av en tidligere død venn i huset.

Skrevet

Mine egne hunder, nei :lol:

For makabert å skulle flå hunden min etter dens død..

Men, jeg kunne tenke meg et saueskinn, men jeg har ikke helt tenkt over om jeg hadde eid en sau om jeg hadde kunnet ha den på gulvet..

Skrevet

Moren til en jeg kjenner i statene hadde fått stoppa ut den gamle familiehunden deres... DET var creepy, det!

:lol:

vet det er vanlig i noen asiatiske land og gjøre det, men seriøst, det hadde freaka meg ut! :lol:

Skrevet

Ja, jeg kunne tenkt meg å hatt skinnet til Valpis Og Oabba på senga el sofa. Men jeg tror neppe at jeg kommer til å be krematøren om å flå de før de kremeres, men man vet jo aldri. Ei venninne av meg har skinnet til den første hesten sin på senga.

Skrevet

Ville nok heller hatt et hundeskinn enn en utstoppet hund ja. Ser for meg at en munsterpelskladd på gulvet haddet vært rart. Men dalmatinerskinn er jo dødskult!

Selv hadde jeg nok syntes det var spennende å komme på besøk til deg og om du er komfortabel med å ha skinnet til din avdøde hund så hadde ikke jeg tenkt noe over det. Men jeg forstår også dem som reagerer litt. Blir litt Cruella deVille :P

  • Like 1
Skrevet

:lol:

vet det er vanlig i noen asiatiske land og gjøre det, men seriøst, det hadde freaka meg ut! :lol:

Ja, jeg vet....! Jeg klarte ikke være i stua deres, den "bikkja" sto liksom ved siden av peisen og skuet ut over stua. Uansett hvor man var i den stua sto den og "så" på deg med sånn ekkelt glassaktig "blikk".

Tror ikke tanken ville slått meg en gang, å lage "fell" av Robert når han en gang går bort.

Jeg har saueskinn, reinsdyrskinn og selskinn hjemme, men jeg har ikke kjent noen av de dyrene, så da synes jeg liksom ikke det er noe ekkelt...

Skrevet

Læreren min i Alta, hadde et hundeskinn. Men det var fra en grå svææær alaskan husky, og man kunne ikke se forskjell på det og et ulveskinn.

Jeg husker når han hadde forelesning om dyr og skinn, og sendte alle skinna rundt. Ingen viste da det ene var en hund før han sa det til de to jentene som holdt det, og de umiddelbart heiv det videre :P Priceles!

Skrevet

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Men det hadde jo vært råstilig da! Blitt Cruella deVille damen in town! :P

Syntes personlig skinn er skinn, og det er opp til en selv om man vil ha sin egen hund. Hadde jo selv et sånt brunt/hvitt saueskinn, og da lette jeg mye etter Chico for han digget å ligge på det, og da var det ikke sjans å se ham hvis ikke lyset var på.

Skrevet

Det var en hundekjører som laget seg pelskåpe (eller, det var en pesk) av sine avdøde hunder. Det ble mye oppstyr rundt dette i en periode husker jeg, og dyrevernere gikk ut og kaldte det for dyremishandling. Selv drar vi rundt på reinskinn hele vinteren, det er jo egt ikke noe stor forskjell fra ku, geit eller sau. Det er ikke husdyr dermed føles det ikke så ekkelt, det er ikke en av våre egne...

En pelskrage av Lira hadde jo forsåvidt vært ganske deilig rundt anorakkhetten min. Se om jeg husker det om 10år ;-)

Skrevet

Nei, jeg ville ikke tatt vare på skinnet fra egne hunder. Må dog innrømme at jeg ikke hadde hatt noe problem med å ha skinn fra sau i huset.

Skrevet

En vennine av meg hadde hestefell, stokk litt første gang jeg så den.

Det er ikke så uvanlig...Asså vet ikke hvordan det er i Norge, men på Island selges det hestefell i massevis! :)

Men kunne ikke tenkt meg pelsen til hunden..men har ett par saufeller fra egen sau her, vet ikke helt hvorfor det blir "greit" liksom men fine er dem :P

Skrevet

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Men var det meint som ein spøk?

Eg kan godt forstå om folk vil ha hundeskinna sine som "pynt", eg. Og eit dalmatinerskinn måtte då vore veldig dekorativt. Kan ikkje heilt sjå korleis det skal vere dyremishandling, det er jo ein viss forskjell på å ta skinnet av ein allereie avdød hund som har levd eit godt liv, og å ale opp hundar i små bur og knerte dei straks dei er store nok, berre for skinnet.sin del. Det er det (forhåpentlegvis) ingen som synst er greit!

Foreldra mine har eit impala-skinn på veggen heime. Synst det er flott eg :) .

  • Like 2
Skrevet

Usj, nei aldri :) Det synes jeg blir for creapy altså så det kunne jeg aldri gjort :blink: Tror ikke jeg kunne hatt skinnet til noen andre dyr som jeg hadde eid selv heller.

Skrevet

Nei aldri! Men skinn til sau har jeg og det gjør meg ikke noen ting. Hadde ikke gjort meg noe å ha skinnet etter mine egene sauer heller så lenge det ikke var "en av de spesielle". Ja etter flere år med sauer så er det faktisk noen som skiller seg ut, noen som skal kose og ha oppmerksomhet. :)

Skrevet

Har ku under spisebordet jeg - liker det :)

Hadde jeg eid kyr så hadde jeg ikke hatt problemer med å ha skinna dems i huset. Men, jeg dropper å flå bikkjene når deres tid er ute.

For at ikke noen skulle savne han, fikk jeg xn min stoppa ut, så det ser ut som han sitter hjemme i stolen sin og ser på tv hele tiden.

Har ei venninne som e taksidermist. Hun har en fryser full med katter og hunder hvis eiere har ønsket å få kjæledyret stoppet ut. Hun ber dem tenke seg nøye om, og forklarer at det liv og den kjærligheten de så i hunden/kattens øyne, aldri vil være der mer, det vil kun være glassøyer. Hun har enda ikke stoppet ut et kjæledyr.

Det med xn var ønsketenkning da ...

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er helt greit at vi bruker skinn fra dyr som er brukt til mat - i noen tilfeller kan andre skinn/pels forsvares (ikke oppdrett), men det er ikke ofte.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes skinn er fint og har ikke problem med skinn som pynt, men jeg vet ikke om jeg hadde klart og flå min egen hund(eller be noen andre gjøre det) og ha det i stua, der tror jeg grensa går for min del. Da ville jeg heller ha den kremert i en fin urne på peishylla eller noe.

Skrevet

Pappa var veldig, veldig glad i den første kaninen jeg hadde, og han pleide å sitte å kose med henne og si til henne "når du dør så skal vi stoppe deg ut og sette deg på peishylla, så kan du alltid passe på oss :aww:"

For en 12-åring var dette en alvorlig bekymring, og da hun døde 10 år gammel var jeg veldig, veldig rask til å begrave henne :lol:

Og det var jo selvsagt kun en spøk fra hans side, men han var så glad i henne at man kunne ikke være helt sikker :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
    • Det er avtalebrudd. Jeg har aldri hørt om eller vært borti det, men hvis de har annonsert en "vare" til en pris så er de forpliktet til den prisen hvis de har inngått en avtale med kjøper uten at noe annet er nevnt.  Hvis de FØR avtale om kjøp sier at annonsen bare er veiledende og valpen koster så mye mer så er det noe annet.  Jeg ville uansett tenkt meg grundig om før jeg evt. kjøpte av en slik oppdretter.
    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...