Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ble sittende å diskutere dette med noen venner. Det begynte med at vi var hos en kamerat som hadde et kuskinn på gulvet. Det var skinnet etter en av hans egne kuer. Han synes det var helt greit.

Så spørsmålet er:

Kunne dere tenkt dere å hatt skinn av eget dyr i hus, på vegg, gulv el?

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

Skrevet

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

Haha, noe så groteskt! Kanskje jeg burde ha halen til Aiko som pusekant på ei hette? Den er jo skrekkelig flott og fluffy! :lol:

Jeg har forøvrig et geiteskinn liggene over en puff. Jeg synes det er ganske drøyt, men dekorativt. Imouto liker å ligge på det. Og for meg er geiteskinn omtrent det samme som sauefell.

Skrevet

Jeg syns kuskinn er noe helt annet enn hundeskinn, det er mye "greiere", om jeg kan si det slik. Hvorfor? Ingen god grunn, men kuskinn er jo mye vanligere. Og jeg ville nok heller hatt skinnet til et dyr jeg ikke kjente enn et jeg kjente, syns det blir litt smånasty å ha "kroppsdeler" av en tidligere død venn i huset.

Skrevet

Mine egne hunder, nei :lol:

For makabert å skulle flå hunden min etter dens død..

Men, jeg kunne tenke meg et saueskinn, men jeg har ikke helt tenkt over om jeg hadde eid en sau om jeg hadde kunnet ha den på gulvet..

Skrevet

Moren til en jeg kjenner i statene hadde fått stoppa ut den gamle familiehunden deres... DET var creepy, det!

:lol:

vet det er vanlig i noen asiatiske land og gjøre det, men seriøst, det hadde freaka meg ut! :lol:

Skrevet

Ja, jeg kunne tenkt meg å hatt skinnet til Valpis Og Oabba på senga el sofa. Men jeg tror neppe at jeg kommer til å be krematøren om å flå de før de kremeres, men man vet jo aldri. Ei venninne av meg har skinnet til den første hesten sin på senga.

Skrevet

Ville nok heller hatt et hundeskinn enn en utstoppet hund ja. Ser for meg at en munsterpelskladd på gulvet haddet vært rart. Men dalmatinerskinn er jo dødskult!

Selv hadde jeg nok syntes det var spennende å komme på besøk til deg og om du er komfortabel med å ha skinnet til din avdøde hund så hadde ikke jeg tenkt noe over det. Men jeg forstår også dem som reagerer litt. Blir litt Cruella deVille :P

  • Like 1
Skrevet

:lol:

vet det er vanlig i noen asiatiske land og gjøre det, men seriøst, det hadde freaka meg ut! :lol:

Ja, jeg vet....! Jeg klarte ikke være i stua deres, den "bikkja" sto liksom ved siden av peisen og skuet ut over stua. Uansett hvor man var i den stua sto den og "så" på deg med sånn ekkelt glassaktig "blikk".

Tror ikke tanken ville slått meg en gang, å lage "fell" av Robert når han en gang går bort.

Jeg har saueskinn, reinsdyrskinn og selskinn hjemme, men jeg har ikke kjent noen av de dyrene, så da synes jeg liksom ikke det er noe ekkelt...

Skrevet

Læreren min i Alta, hadde et hundeskinn. Men det var fra en grå svææær alaskan husky, og man kunne ikke se forskjell på det og et ulveskinn.

Jeg husker når han hadde forelesning om dyr og skinn, og sendte alle skinna rundt. Ingen viste da det ene var en hund før han sa det til de to jentene som holdt det, og de umiddelbart heiv det videre :P Priceles!

Skrevet

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Men det hadde jo vært råstilig da! Blitt Cruella deVille damen in town! :P

Syntes personlig skinn er skinn, og det er opp til en selv om man vil ha sin egen hund. Hadde jo selv et sånt brunt/hvitt saueskinn, og da lette jeg mye etter Chico for han digget å ligge på det, og da var det ikke sjans å se ham hvis ikke lyset var på.

Skrevet

Det var en hundekjører som laget seg pelskåpe (eller, det var en pesk) av sine avdøde hunder. Det ble mye oppstyr rundt dette i en periode husker jeg, og dyrevernere gikk ut og kaldte det for dyremishandling. Selv drar vi rundt på reinskinn hele vinteren, det er jo egt ikke noe stor forskjell fra ku, geit eller sau. Det er ikke husdyr dermed føles det ikke så ekkelt, det er ikke en av våre egne...

En pelskrage av Lira hadde jo forsåvidt vært ganske deilig rundt anorakkhetten min. Se om jeg husker det om 10år ;-)

Skrevet

Nei, jeg ville ikke tatt vare på skinnet fra egne hunder. Må dog innrømme at jeg ikke hadde hatt noe problem med å ha skinn fra sau i huset.

Skrevet

En vennine av meg hadde hestefell, stokk litt første gang jeg så den.

Det er ikke så uvanlig...Asså vet ikke hvordan det er i Norge, men på Island selges det hestefell i massevis! :)

Men kunne ikke tenkt meg pelsen til hunden..men har ett par saufeller fra egen sau her, vet ikke helt hvorfor det blir "greit" liksom men fine er dem :P

Skrevet

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Men var det meint som ein spøk?

Eg kan godt forstå om folk vil ha hundeskinna sine som "pynt", eg. Og eit dalmatinerskinn måtte då vore veldig dekorativt. Kan ikkje heilt sjå korleis det skal vere dyremishandling, det er jo ein viss forskjell på å ta skinnet av ein allereie avdød hund som har levd eit godt liv, og å ale opp hundar i små bur og knerte dei straks dei er store nok, berre for skinnet.sin del. Det er det (forhåpentlegvis) ingen som synst er greit!

Foreldra mine har eit impala-skinn på veggen heime. Synst det er flott eg :) .

  • Like 2
Skrevet

Usj, nei aldri :) Det synes jeg blir for creapy altså så det kunne jeg aldri gjort :blink: Tror ikke jeg kunne hatt skinnet til noen andre dyr som jeg hadde eid selv heller.

Skrevet

Nei aldri! Men skinn til sau har jeg og det gjør meg ikke noen ting. Hadde ikke gjort meg noe å ha skinnet etter mine egene sauer heller så lenge det ikke var "en av de spesielle". Ja etter flere år med sauer så er det faktisk noen som skiller seg ut, noen som skal kose og ha oppmerksomhet. :)

Skrevet

Har ku under spisebordet jeg - liker det :)

Hadde jeg eid kyr så hadde jeg ikke hatt problemer med å ha skinna dems i huset. Men, jeg dropper å flå bikkjene når deres tid er ute.

For at ikke noen skulle savne han, fikk jeg xn min stoppa ut, så det ser ut som han sitter hjemme i stolen sin og ser på tv hele tiden.

Har ei venninne som e taksidermist. Hun har en fryser full med katter og hunder hvis eiere har ønsket å få kjæledyret stoppet ut. Hun ber dem tenke seg nøye om, og forklarer at det liv og den kjærligheten de så i hunden/kattens øyne, aldri vil være der mer, det vil kun være glassøyer. Hun har enda ikke stoppet ut et kjæledyr.

Det med xn var ønsketenkning da ...

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er helt greit at vi bruker skinn fra dyr som er brukt til mat - i noen tilfeller kan andre skinn/pels forsvares (ikke oppdrett), men det er ikke ofte.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes skinn er fint og har ikke problem med skinn som pynt, men jeg vet ikke om jeg hadde klart og flå min egen hund(eller be noen andre gjøre det) og ha det i stua, der tror jeg grensa går for min del. Da ville jeg heller ha den kremert i en fin urne på peishylla eller noe.

Skrevet

Pappa var veldig, veldig glad i den første kaninen jeg hadde, og han pleide å sitte å kose med henne og si til henne "når du dør så skal vi stoppe deg ut og sette deg på peishylla, så kan du alltid passe på oss :aww:"

For en 12-åring var dette en alvorlig bekymring, og da hun døde 10 år gammel var jeg veldig, veldig rask til å begrave henne :lol:

Og det var jo selvsagt kun en spøk fra hans side, men han var så glad i henne at man kunne ikke være helt sikker :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...