Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det er jo det de er størstedelen av døgnet, det å være familiehunder :) Er man flink til å sysselsette de og bruke de kan man få en flott hund :) Jeg har hatt med mine på agilitykurs, frisbeekurs og en del LPkurs, og på de kursene har vi klart oss godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

En kompis av meg har forresten gått fra engelsk setter til flat, kan formidle kontakt med ham, hvis du vil? Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min onkel har hatt irsk setter som familiehund i mange år. Sistemann fikk de da jeg var liten. Han var en snill, grei og sindig kar i voksen alder, men hadde søren meg mye energi som ung. De løste det med å gå massevis av turer, og har aldri trent annet enn triks med bikkja. Han var ikke så vimsene da han først ble voksen, og var jo en utrolig pen bikkje spør du meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kompis av meg har forresten gått fra engelsk setter til flat, kan formidle kontakt med ham, hvis du vil? Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo som å anbefale å kjøpe en blandingshund, selv om denne avlen ofte er litt mer gjennomtenkt og målrettet enn annen blandingsavl. Vanskelig å vite hva man får mtp mentalitet, sjeldent kartlagt helse, og man kan fortsatt få mye og varierende jaktinstinkt (det er tross alt fuglehund-,mynde- og huskyblandinger, og det kan jo bli litt av en kombinasjon om man er uheldig). Samtidig kjenner jeg relativt mange veldig fine greystere, så jeg klarer ikke å være sånn kjempenegativ. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe en ny selv, om jeg ikke plutselig skal starte med mellomdistanse, og dermed klarer jeg ikke helt å anbefale det til andre heller.

Men de er ofte ekstremt pene. :wub:

362_82660805429_3853_n.jpg

(Ja, jeg så en mulighet til å kunne legge ut et bilde..og jeg bare måtte ta den! :shifty: )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Skal prøve en sånn en i neste uke, gleder meg :P (bare passe, og er vel strengt tatt pensjonist :whistle: *peke opp*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo som å anbefale å kjøpe en blandingshund, selv om denne avlen ofte er litt mer gjennomtenkt og målrettet enn annen blandingsavl. Vanskelig å vite hva man får mtp mentalitet, sjeldent kartlagt helse, og man kan fortsatt få mye og varierende jaktinstinkt (det er tross alt fuglehund-,mynde- og huskyblandinger, og det kan jo bli litt av en kombinasjon om man er uheldig). Samtidig kjenner jeg relativt mange veldig fine greystere, så jeg klarer ikke å være sånn kjempenegativ. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe en ny selv, om jeg ikke plutselig skal starte med mellomdistanse, og dermed klarer jeg ikke helt å anbefale det til andre heller.

Men de er ofte ekstremt pene. :wub:

362_82660805429_3853_n.jpg

(Ja, jeg så en mulighet til å kunne legge ut et bilde..og jeg bare måtte ta den! :shifty: )

Ja, jeg er enig med deg, man kan ikke anbefale denne typen hund til hvem som helst og det er stor variasjon på hvordan de er. Nå kjenner jeg Kang privat, så jeg føler jeg tryggere kan tipse henne om disse hundene enn med noen jeg ikke kjenner :) De mellom -og sprinthundene jeg har møtt, har vært veldig trivelige, sosiale og greie å ha med å gjøre, men de trenger mye mosjon. De er jo tross alt løpsavlet. Men jeg tror, merk tror, at den typen hund vil passe bedre til Kangs ønsker enn hva en setter vil gjøre. Bla for at dette mer vil være friluftshunder og som vil være fornøyde med å få en real dose tur enn hva jeg tenker en setter vil være -de innbiller jeg meg vil være alle mest fornøyd om de får jakte i tillegg til å løpe på tur.

Når det er sagt, kan det godt hende en sporty avlet labrador eller golden vil passe enda bedre. Eller kanskje en flat. Det er jo tross alt et sprik mellom den labradoren du har Kang og disse "løpsmaskinene" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent 2 settere i mitt liv. En (leverfarget) GS og en IS. GSen fikk nesten ikke noe mosjon, og ble ikke brukt til noenting (tilhørte min x mamma). Den var veldig stressa, men med meg var han superfin, for jeg ga han laaange skogsturer. Jeg var vel i starten av tenårene, men husker at jeg slapp han i skogen og at han aldri stakk for langt unna. Jeg syns alltid synd på han, og skjønte aldri hvorfor de hadde han :(

ISen tilhører min kusine og hennes mann pr dags dato. Den jaktes med 1 uke i året, og trenes sporadisk, ellers lever den det lat liv på Bygdøy og får alt for lite turer, den er nesten fet :aww: Inne er den en fryd, rolig og superkosete, og fangbarn som beskrevet tidligere. Ute er den et herk i mine øyne, slippes den så stikker den, er den i bånd trekker den som et uvær. Og jeg personlig syns disse setterne er noen fryktelige vimser og klumser, som små elgkalver :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men tipper grim ikke tenkte bare på gjeting, men at de fleste belgere (som er en brukshund) ofte er "bare" en familiehund. Og hvorfor er det greit med en gjeter, når det ikke er greit med en fuglehund?

Hvorfor kan ikke en setter leve bra med masse turer og annen trening? Hvorfor må den brukes til jakt? Det er ganske mange jaktbikkjer som kun brukes til jakt for en kort periode i året, og ser absolutt ikke på det som noe bedre. Men de lever da fint resten av året med det de får som en familiehund :)

Nå er de fleste oppdrettere av jakthund-raser i Norge opptatt av at hundene skal brukes til det de er avlet for. Man kan vel neppe si det samme om gjeterhundrasene, samme hvilken av rasene du velger. Jada, jeg veit det er oppdrettere av gjeterhunder (BC, belger, schäfer, whatever) som forventer at du jobber med hunden, men det er ytterst få av de som mer eller mindre forlanger at du gjeter med de. Jeg veit det er flere setter-oppdrettere som nekter å selge til folk som ikke jakter. Avlen er deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at de krever det, er jo bra. Men det gjeller jo tydeligvis ikke alle? Jeg er ingen forkjemper for at fugliser skal bli utprega familiehunder, altså. Ikke gjeter heller, forsåvidt. Jeg er bare genuint nysgjerrig på om de ikke fungerer om de ikke blir trent mot jakt. Har jo sett bc-er med massivt gjeterinstinkt, som konverteres til ag/lp. Og det fungerer vel sånn tålig greit. Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men har alltid trodd Kang var en mann jeg!

Det er ikke så rart, når det står "mann under avatarbildet og i profilen. De som ikke gidder å endre det, får skylde seg selv om de blir tatt for å være annet kjønn enn de faktisk er :P (det er flere her som har "mann" stående der, men som åpenbart er kvinner utifra ting de har skrevet osv)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så rart, når det står "mann under avatarbildet og i profilen. De som ikke gidder å endre det, får skylde seg selv om de blir tatt for å være annet kjønn enn de faktisk er :P (det er flere her som har "mann" stående der, men som åpenbart er kvinner utifra ting de har skrevet osv)

Ja, men som du sier, jeg har faktisk trodd Kanga var mann ut ifra hva HUN har skrevet også :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Nei det er ikke hemmelig, det er bare at jeg synes det er teit at vi skal spesifisere det så jeg gjør opprør gjennom å være uskikkelig :pirate:

(rettere sagt: teit at det skal stå under avatar-greia, uten mulighet til å stille inn på det/fjerne det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt rød hvit irsk setter :-P om vi bare ser på utseende sådan. Jeg har jobba ilag med ei som har gordon, superstressa og med MYE lyd... Og er han løs så er det "bye bye" :-P naboen (sommerhus) har gordon, den står og bjeffer hele forbanna tiden. meeen så har jeg aldri sett de har gått tur med denne gordonen :-P

En kompis hadde irsk, den også sa "bye bye" om den ble løs. kom tilbake etter et par timer :-) Min tante har blanding av golden og irsk, den sier også hadebra. haha! føle jeg kommer med bare negative innspill her nå.

Jeg har inntrykket av at münsterländer også har PLENTI jaktinstinker :-P

Jeg drømmer selv om weimaraner eller ungarsk Vizla *sikle drømme* Uten at jeg skal jakte, men skulle brukt den aktivt i spor og lp :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at de krever det, er jo bra. Men det gjeller jo tydeligvis ikke alle? Jeg er ingen forkjemper for at fugliser skal bli utprega familiehunder, altså. Ikke gjeter heller, forsåvidt. Jeg er bare genuint nysgjerrig på om de ikke fungerer om de ikke blir trent mot jakt. Har jo sett bc-er med massivt gjeterinstinkt, som konverteres til ag/lp. Og det fungerer vel sånn tålig greit. Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

De fungerer kjempefint selv om de ikke blir trent mot jakt :) Mye av jakttreningen er jo lydighetstrening, som avstandskommando, apportering osv. Så lenge man gir de nok stimuli, som alle andre raser med høyt aktivitetsbehov, så får man en kjempeflott familiehund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

Man får ikke omdirigert på samme måte. Og hva er vitsen med en fuglehund om du ikke skal jakte. Det er så mange andre raser å velge mellom, så man må ikke velge en jakthund.

En fuglehund som blir jakt trent jobber med instinkter sine ved å søke etter fugl. Noe den er skapt og lagd for. Dressur trening kan aldri erstatte dette. Man trenger selvsagt dressur også, da hunden skal adlyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får ikke omdirigert på samme måte.

Okei, var dette jeg lurte på, nemlig! Men da skjønner jeg ikke hvorfor det er så mange som har de som selvskapshund (eller er dette noe jeg innbiller meg?). Det må jo være slitsomt med missforsnøyde hunder. Og jeg er jo enig. Jeg ville ikke kjøpt en arbeidshund som er til en type formål, for så å skulle bruke den til noe helt annet. Da vil jeg jo ha noe som er egnet. Jeg lurte bare på om det var moderate versoner av rasen, som var de som ble solgt som helt vanlige fam.hunder. Spessielt siden det er endel oppdrettere som kun selger til de som skal jakte.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror desverre mange ender opp som "selskapshund" fordi de som kjøper de tror de kommer til å bruke de så mye på jakt... Men så viser det seg gjerne at det er en del jobb å trene for å få en god jakthund og da ender det opp med at disse hundene blir minimalt brukt og at eierne drar på jakt uten de, gjerne med noen kompiser som har en fuglhund som er ukomplisert på jakt istedet. Det er mitt inntrykk iallefall :icon_confused:

Kjæresten min sin bror har en gordon setter, kjempeflott hund som jeg ikke har intrykk av får veldig mye stimuli - isåfall må det være i enkelte perioder. Fungerer som familiehund den selv om den nok gjerne kunne tenkt seg mye mer trening både mentalt og fysisk. Kjøper man seg en sånn rase må man være innstilt på å gi de mye mosjon og hjernetrim - det fortjener de :twitch:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykket av at münsterländer også har PLENTI jaktinstinker :-P

Veldig variabelt her altså, også er visse linjer avlet for forskjellig jaktformål så man møter på mye forskjellig. Men ja, det er jakthunder og de har instinkter tilstede.

Men det går fint an å få en hund som ikke stikker av, det er bare å trene fra starten og ikke gi dem sjansen til å lære at det kan være kult å stikke på tur alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, var dette jeg lurte på, nemlig! Men da skjønner jeg ikke hvorfor det er så mange som har de som selvskapshund (eller er dette noe jeg innbiller meg?). Det må jo være slitsomt med missforsnøyde hunder. Og jeg er jo enig. Jeg ville ikke kjøpt en arbeidshund som er til en type formål, for så å skulle bruke den til noe helt annet. Da vil jeg jo ha noe som er egnet. Jeg lurte bare på om det var moderate versoner av rasen, som var de som ble solgt som helt vanlige fam.hunder. Spessielt siden det er endel oppdrettere som kun selger til de som skal jakte.

Jeg håper da virkelig ikke mine hunder er misfornøyde ;) Så klart de fungerer som familiehunder, det er jo stort sett det de lever som (de fleste/mange ihvertfall) når de ikke er på jakt :) Men hva legger du/dere i å omdirigere (bare så jeg forstår rett)? :)

Har man ikke hatt setter før så er det kanskje ikke optimalt å kjøpe en om man ikke skal jakte med den, jeg ser den altså :) Jeg mener bare at de kan ha det helt fint som familiehunder, så lenge de blir nok stimulert, akkurat som andre raser.

Man kan jo trene litt jakt med de (som også er mye lydighet og likt en del øvelser), og ta de med på fjellet og generelt bruke de aktivt :)

Kort summert så ville jeg i utgansgpunktet ikke anbefalt en setter til noen som ikke skal jakte, men vet man hva man går til ser jeg ikke problemet :) Jeg bare reagerer på at det virker som noen mener at de ikke kan fungere fint som familiehunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...