Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

Skrevet

En kompis av meg har forresten gått fra engelsk setter til flat, kan formidle kontakt med ham, hvis du vil? Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Skrevet

Min onkel har hatt irsk setter som familiehund i mange år. Sistemann fikk de da jeg var liten. Han var en snill, grei og sindig kar i voksen alder, men hadde søren meg mye energi som ung. De løste det med å gå massevis av turer, og har aldri trent annet enn triks med bikkja. Han var ikke så vimsene da han først ble voksen, og var jo en utrolig pen bikkje spør du meg. :)

Skrevet

En kompis av meg har forresten gått fra engelsk setter til flat, kan formidle kontakt med ham, hvis du vil? Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo som å anbefale å kjøpe en blandingshund, selv om denne avlen ofte er litt mer gjennomtenkt og målrettet enn annen blandingsavl. Vanskelig å vite hva man får mtp mentalitet, sjeldent kartlagt helse, og man kan fortsatt få mye og varierende jaktinstinkt (det er tross alt fuglehund-,mynde- og huskyblandinger, og det kan jo bli litt av en kombinasjon om man er uheldig). Samtidig kjenner jeg relativt mange veldig fine greystere, så jeg klarer ikke å være sånn kjempenegativ. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe en ny selv, om jeg ikke plutselig skal starte med mellomdistanse, og dermed klarer jeg ikke helt å anbefale det til andre heller.

Men de er ofte ekstremt pene. :wub:

362_82660805429_3853_n.jpg

(Ja, jeg så en mulighet til å kunne legge ut et bilde..og jeg bare måtte ta den! :shifty: )

  • Like 4
Skrevet

Ellers tenker jeg fortsatt at en trekkhundblanding kunne vært noe for dere. F.eks noe som dette. Men klart, det vil jo være en overgang fra det du er vant med til en sånn type hund :) Ikke for det, jeg tror nok fint du vil greie det og trives med det!

Skal prøve en sånn en i neste uke, gleder meg :P (bare passe, og er vel strengt tatt pensjonist :whistle: *peke opp*

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo som å anbefale å kjøpe en blandingshund, selv om denne avlen ofte er litt mer gjennomtenkt og målrettet enn annen blandingsavl. Vanskelig å vite hva man får mtp mentalitet, sjeldent kartlagt helse, og man kan fortsatt få mye og varierende jaktinstinkt (det er tross alt fuglehund-,mynde- og huskyblandinger, og det kan jo bli litt av en kombinasjon om man er uheldig). Samtidig kjenner jeg relativt mange veldig fine greystere, så jeg klarer ikke å være sånn kjempenegativ. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe en ny selv, om jeg ikke plutselig skal starte med mellomdistanse, og dermed klarer jeg ikke helt å anbefale det til andre heller.

Men de er ofte ekstremt pene. :wub:

362_82660805429_3853_n.jpg

(Ja, jeg så en mulighet til å kunne legge ut et bilde..og jeg bare måtte ta den! :shifty: )

Ja, jeg er enig med deg, man kan ikke anbefale denne typen hund til hvem som helst og det er stor variasjon på hvordan de er. Nå kjenner jeg Kang privat, så jeg føler jeg tryggere kan tipse henne om disse hundene enn med noen jeg ikke kjenner :) De mellom -og sprinthundene jeg har møtt, har vært veldig trivelige, sosiale og greie å ha med å gjøre, men de trenger mye mosjon. De er jo tross alt løpsavlet. Men jeg tror, merk tror, at den typen hund vil passe bedre til Kangs ønsker enn hva en setter vil gjøre. Bla for at dette mer vil være friluftshunder og som vil være fornøyde med å få en real dose tur enn hva jeg tenker en setter vil være -de innbiller jeg meg vil være alle mest fornøyd om de får jakte i tillegg til å løpe på tur.

Når det er sagt, kan det godt hende en sporty avlet labrador eller golden vil passe enda bedre. Eller kanskje en flat. Det er jo tross alt et sprik mellom den labradoren du har Kang og disse "løpsmaskinene" :)

Skrevet

Jeg har kjent 2 settere i mitt liv. En (leverfarget) GS og en IS. GSen fikk nesten ikke noe mosjon, og ble ikke brukt til noenting (tilhørte min x mamma). Den var veldig stressa, men med meg var han superfin, for jeg ga han laaange skogsturer. Jeg var vel i starten av tenårene, men husker at jeg slapp han i skogen og at han aldri stakk for langt unna. Jeg syns alltid synd på han, og skjønte aldri hvorfor de hadde han :(

ISen tilhører min kusine og hennes mann pr dags dato. Den jaktes med 1 uke i året, og trenes sporadisk, ellers lever den det lat liv på Bygdøy og får alt for lite turer, den er nesten fet :aww: Inne er den en fryd, rolig og superkosete, og fangbarn som beskrevet tidligere. Ute er den et herk i mine øyne, slippes den så stikker den, er den i bånd trekker den som et uvær. Og jeg personlig syns disse setterne er noen fryktelige vimser og klumser, som små elgkalver :whistle:

Skrevet

men tipper grim ikke tenkte bare på gjeting, men at de fleste belgere (som er en brukshund) ofte er "bare" en familiehund. Og hvorfor er det greit med en gjeter, når det ikke er greit med en fuglehund?

Hvorfor kan ikke en setter leve bra med masse turer og annen trening? Hvorfor må den brukes til jakt? Det er ganske mange jaktbikkjer som kun brukes til jakt for en kort periode i året, og ser absolutt ikke på det som noe bedre. Men de lever da fint resten av året med det de får som en familiehund :)

Nå er de fleste oppdrettere av jakthund-raser i Norge opptatt av at hundene skal brukes til det de er avlet for. Man kan vel neppe si det samme om gjeterhundrasene, samme hvilken av rasene du velger. Jada, jeg veit det er oppdrettere av gjeterhunder (BC, belger, schäfer, whatever) som forventer at du jobber med hunden, men det er ytterst få av de som mer eller mindre forlanger at du gjeter med de. Jeg veit det er flere setter-oppdrettere som nekter å selge til folk som ikke jakter. Avlen er deretter.

Skrevet

Og at de krever det, er jo bra. Men det gjeller jo tydeligvis ikke alle? Jeg er ingen forkjemper for at fugliser skal bli utprega familiehunder, altså. Ikke gjeter heller, forsåvidt. Jeg er bare genuint nysgjerrig på om de ikke fungerer om de ikke blir trent mot jakt. Har jo sett bc-er med massivt gjeterinstinkt, som konverteres til ag/lp. Og det fungerer vel sånn tålig greit. Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

Skrevet

Nå kjenner jeg Kang privat, så jeg føler jeg tryggere kan tipse henne om disse hundene enn med noen jeg ikke kjenner :)

OT, men har alltid trodd Kang var en mann jeg!

Skrevet

OT, men har alltid trodd Kang var en mann jeg!

Det er ikke så rart, når det står "mann under avatarbildet og i profilen. De som ikke gidder å endre det, får skylde seg selv om de blir tatt for å være annet kjønn enn de faktisk er :P (det er flere her som har "mann" stående der, men som åpenbart er kvinner utifra ting de har skrevet osv)

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke så rart, når det står "mann under avatarbildet og i profilen. De som ikke gidder å endre det, får skylde seg selv om de blir tatt for å være annet kjønn enn de faktisk er :P (det er flere her som har "mann" stående der, men som åpenbart er kvinner utifra ting de har skrevet osv)

Ja, men som du sier, jeg har faktisk trodd Kanga var mann ut ifra hva HUN har skrevet også :P haha

Skrevet

:lol:

Nei det er ikke hemmelig, det er bare at jeg synes det er teit at vi skal spesifisere det så jeg gjør opprør gjennom å være uskikkelig :pirate:

(rettere sagt: teit at det skal stå under avatar-greia, uten mulighet til å stille inn på det/fjerne det)

Skrevet

Jeg ville hatt rød hvit irsk setter :-P om vi bare ser på utseende sådan. Jeg har jobba ilag med ei som har gordon, superstressa og med MYE lyd... Og er han løs så er det "bye bye" :-P naboen (sommerhus) har gordon, den står og bjeffer hele forbanna tiden. meeen så har jeg aldri sett de har gått tur med denne gordonen :-P

En kompis hadde irsk, den også sa "bye bye" om den ble løs. kom tilbake etter et par timer :-) Min tante har blanding av golden og irsk, den sier også hadebra. haha! føle jeg kommer med bare negative innspill her nå.

Jeg har inntrykket av at münsterländer også har PLENTI jaktinstinker :-P

Jeg drømmer selv om weimaraner eller ungarsk Vizla *sikle drømme* Uten at jeg skal jakte, men skulle brukt den aktivt i spor og lp :-D

Skrevet

Og at de krever det, er jo bra. Men det gjeller jo tydeligvis ikke alle? Jeg er ingen forkjemper for at fugliser skal bli utprega familiehunder, altså. Ikke gjeter heller, forsåvidt. Jeg er bare genuint nysgjerrig på om de ikke fungerer om de ikke blir trent mot jakt. Har jo sett bc-er med massivt gjeterinstinkt, som konverteres til ag/lp. Og det fungerer vel sånn tålig greit. Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

De fungerer kjempefint selv om de ikke blir trent mot jakt :) Mye av jakttreningen er jo lydighetstrening, som avstandskommando, apportering osv. Så lenge man gir de nok stimuli, som alle andre raser med høyt aktivitetsbehov, så får man en kjempeflott familiehund :)

  • Like 1
Skrevet

Men det går ikke ann å omdirigere en setter på samme vis? Ikke om man da styrer unna disse som har utprega jakthunder?

Man får ikke omdirigert på samme måte. Og hva er vitsen med en fuglehund om du ikke skal jakte. Det er så mange andre raser å velge mellom, så man må ikke velge en jakthund.

En fuglehund som blir jakt trent jobber med instinkter sine ved å søke etter fugl. Noe den er skapt og lagd for. Dressur trening kan aldri erstatte dette. Man trenger selvsagt dressur også, da hunden skal adlyde.

Skrevet

Man får ikke omdirigert på samme måte.

Okei, var dette jeg lurte på, nemlig! Men da skjønner jeg ikke hvorfor det er så mange som har de som selvskapshund (eller er dette noe jeg innbiller meg?). Det må jo være slitsomt med missforsnøyde hunder. Og jeg er jo enig. Jeg ville ikke kjøpt en arbeidshund som er til en type formål, for så å skulle bruke den til noe helt annet. Da vil jeg jo ha noe som er egnet. Jeg lurte bare på om det var moderate versoner av rasen, som var de som ble solgt som helt vanlige fam.hunder. Spessielt siden det er endel oppdrettere som kun selger til de som skal jakte.
Skrevet

Tror desverre mange ender opp som "selskapshund" fordi de som kjøper de tror de kommer til å bruke de så mye på jakt... Men så viser det seg gjerne at det er en del jobb å trene for å få en god jakthund og da ender det opp med at disse hundene blir minimalt brukt og at eierne drar på jakt uten de, gjerne med noen kompiser som har en fuglhund som er ukomplisert på jakt istedet. Det er mitt inntrykk iallefall :icon_confused:

Kjæresten min sin bror har en gordon setter, kjempeflott hund som jeg ikke har intrykk av får veldig mye stimuli - isåfall må det være i enkelte perioder. Fungerer som familiehund den selv om den nok gjerne kunne tenkt seg mye mer trening både mentalt og fysisk. Kjøper man seg en sånn rase må man være innstilt på å gi de mye mosjon og hjernetrim - det fortjener de :twitch:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har inntrykket av at münsterländer også har PLENTI jaktinstinker :-P

Veldig variabelt her altså, også er visse linjer avlet for forskjellig jaktformål så man møter på mye forskjellig. Men ja, det er jakthunder og de har instinkter tilstede.

Men det går fint an å få en hund som ikke stikker av, det er bare å trene fra starten og ikke gi dem sjansen til å lære at det kan være kult å stikke på tur alene.

Skrevet

Okei, var dette jeg lurte på, nemlig! Men da skjønner jeg ikke hvorfor det er så mange som har de som selvskapshund (eller er dette noe jeg innbiller meg?). Det må jo være slitsomt med missforsnøyde hunder. Og jeg er jo enig. Jeg ville ikke kjøpt en arbeidshund som er til en type formål, for så å skulle bruke den til noe helt annet. Da vil jeg jo ha noe som er egnet. Jeg lurte bare på om det var moderate versoner av rasen, som var de som ble solgt som helt vanlige fam.hunder. Spessielt siden det er endel oppdrettere som kun selger til de som skal jakte.

Jeg håper da virkelig ikke mine hunder er misfornøyde ;) Så klart de fungerer som familiehunder, det er jo stort sett det de lever som (de fleste/mange ihvertfall) når de ikke er på jakt :) Men hva legger du/dere i å omdirigere (bare så jeg forstår rett)? :)

Har man ikke hatt setter før så er det kanskje ikke optimalt å kjøpe en om man ikke skal jakte med den, jeg ser den altså :) Jeg mener bare at de kan ha det helt fint som familiehunder, så lenge de blir nok stimulert, akkurat som andre raser.

Man kan jo trene litt jakt med de (som også er mye lydighet og likt en del øvelser), og ta de med på fjellet og generelt bruke de aktivt :)

Kort summert så ville jeg i utgansgpunktet ikke anbefalt en setter til noen som ikke skal jakte, men vet man hva man går til ser jeg ikke problemet :) Jeg bare reagerer på at det virker som noen mener at de ikke kan fungere fint som familiehunder :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...