Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Recommended Posts

Skrevet

sonen: go.

Hvilken setter er mest lik en Retriever/familiehund?

Hvilken setter passer best til et liv uten jakt, men turer og hverdagsliv?

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

Skrevet

Jauda jauda jeg veit spørsmålet går mot den generelle konsensus om hva som er god "hundefolketikette", men spørsmålet er allikevel mulig å besvare på en ok måte :)

Skrevet

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Skrevet

Jauda jauda jeg veit spørsmålet går mot den generelle konsensus om hva som er god "hundefolketikette", men spørsmålet er allikevel mulig å besvare på en ok måte :)

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville sagt (meget motvillig) irsk setter. De jeg har sett har hatt moderat jaktinstinkt, og jeg møter stadig eksemplarer som aldri er på jakt.

Skrevet

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Mens jeg har inntrykk av at den engelske er mer vimsete enn de andre setterne, og har vært borti flere IS'er og GS'er som lever som familiehunder (mulig de er med på jakt den ene gangen i året, men det velger jeg å se bort i fra, da de har levt et rent familieliv utenom), og virker rolige og som supre familiehunder.

Skrevet

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere å få en hund som bør/må jaktes med, og kan se etter labrador-egenskaper mens man leter. Det er mange fordeler med omplasseringshund, hvor valp er mer hit and miss.. :)

Jeg tenker at du ser etter et individ som er mindre rasetypisk enn man kan forvente, spesifikt et liv uten jakt, og jeg tror du vil ha større hell i å lete etter individ kontra rase.

Nå måtte jeg lese gjennom flere ganger, men jeg tror jeg svarer på spørsmålet uten å skifte fokus. Jeg håper iallfall det. :)

  • Like 14
Skrevet

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Skrevet

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

ja, det er en dyp vits vettu :aww:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Skrevet

Irsk setter er rasen som ligger hjerte mitt nærmest! Jeg har trent, gått turer, stelt og passet masse irske settere for en oppdretter i flere år. Hatt en hjemme her i over 1 år(fra valp). Jeg har valgt og ikke ha en irsk setter rett og slett fordi jeg ikke føler det er rett, og fordi jeg ikke tror jeg klarer å gi den det den trenger og fortjener. De jeg har hatt mye med å gjøre er noen virkelig virkelig bra jakthunder og den oppdretteren har avlet veldig mye bra hunder. Alle sammen har vært noen livlige og kjekke hunder som er veldig glad i folk. De har klart seg fint med normale turer en stund men det mangler noe! Det går en stund og de får liksom aldri nok, blir aldri helt fornøyd. Så fort de har fått gått på jakt/trening så er de fornøyd. De er liksom skapt for det! Det er kloke hunder som er kjekk å jobbe med og jeg liker de virkelig. Hos meg hadde ikke en irsk setter blitt en typisk "familiehund" men den ville blitt trent i lydighet, agility(for morro skyld), spor og rundering.

Jeg vil veldig gjerne ha en irsk setter en dag og jeg håper at hode mitt(og helsen min) kan tillate meg å gjøre det, men til nå så har jeg ikke klart å skaffe meg en fordi det er jakthunder og jeg vil ha i fra de linjene! Skal dere ha en irsk setter så vær nøye på valg av oppdretter og gjerne prøv å finne noen som ikke avler ekstreme jakthunder. Kanskje utstillingslinjene hadde vært noe? og DET trodde jeg aldri jeg skulle sakt for jeg liker faktisk ikke de linjene, men så vet jeg hvordan jeg vil ha rasen og liker ikke å se den bli "ødelagt".

Skrevet

Ja det er jo det vimset jeg får litt ... bange anelser om. Og jeg ser for meg vimset bare øker jo mindre aktivitet de får :fear:

Men som Monica har jeg også vært borti spesielt IS og en Gordon-blanding som har vært skikkelig bra familiebikkje. Mye mer kontaktsøkende enn Labradoren min, og svimete nok til at de hverken var miljøberørte eller utagerende ( :lol: ). Men det er jo også som Mari sier - individsbetinga. Men så er det jo denne utstillingsavlen da. Er den sånn som på andre raser at det er generelt dårligere helse og dårligere mentalitet da? Har vært borti en utstillings-IS som var veldig VELDIG myk. Myk som smør og fløyel og vann egentlig.

Skrevet

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Ellers har min mor verdens roligste, mest bedagelige og ukompliserte irsk setter. Enklere å ha med å gjøre enn min ukompliserte labrador. Hunden en en godt merittert jakthund, så jeg tror ikke nødvendigvis at de som er avlet for jakt er mindre tilpasset normallivet. Vimsete? Ja, litt, men ikke mindre vimsete enn vorstehhundene.

Skrevet

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

:D :D :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har min tredje og fjerde engelsksetter nå, og jeg kjenner meg ikke igjen i det vimsetebegrepet :P Mine trenes ikke for jakt, men merker jo de har jakinstinkt. Isak er en hund med masse energi og han kan være mye til tider, men det tror jeg ikke er fordi han er den rasen han er, men fordi det bare ER han om dere skjønner :P

Bris er veldig bedagelig av seg, han bare lunter i bånd ved siden av meg og tar livet veldig med ro. Moren hans er lik.

Det setterne skal ha er at de er utrolig flotte familiehunder fordi de er så milde og positive. Hvis man er nøye når man plukker valp får man en helt fantastisk familiehund. Av knapp inne og sier ikke nei til en joggetur ute. De krever en del aktivitet, men så lenge de får det har jeg et positivt inntrykk av rasen.

Tre av mine fire har jeg trent lydighet og triks med, og for en arbeidsvilje! Tenk hvor flinke de kan være om man får overført det fokuset de har under jakt til trening generelt. De har alle vært veldig lettlærte, og også veldig ukompliserte rundt andre hunder.

Hvilken av de ulike settertypene som passer best vet jeg ikke, jeg har bare erfaring med engelsk setter :) Forslaget om omplasseringshund hørtes bra ut, da får man sett hvordan hunden er som voksen :)

Skrevet

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Eksen min har weimaraner langhår, men selv om jeg bare har erfaring med hans hunder har jeg inntrykk av at det stemmer ganske greit for rasen. Mitt inntrykk er at de ikke er like gloherske på fugl og langt mindre vimete enn de fleste setterne jeg har møtt. Langt mer allround enn setterne.

Skrevet

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

En vorsteh er en mer allsidig hund enn en setter etter min mening, den er sterkere og kan i større grad brukes til både kløv og trekk enn en setter. Fort går det nok med begge, men det er forskjeller i styrke. Generelt sett går de også nærmere fører enn en setter, men her er det store forskjeller mellom linjene. Du får langhåra vorsteher som er veldig flotte, men det er ikke så mange av de.

På gordon setter er det enkelte tunger som sier at rasen er ødelagt. Med det mener de at rasen er gjort for populær, og at det er blitt avlet på altfor mye rart, slik at det er lengre mellom de gode jakthundene enn det var tidligere. Så kanskje en GS fra "familielinjer" kan være noe? Problemet her er vel kanskje å finne de, siden avlsrådet helst har kontroll på de jaktbare avlshundene.

Generelt på fuglehunder skal du være obs på linjer med stress og lyd (piping, bjeffing osv). Slike linjer finnes i alle rasene.

Skrevet

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

Ikke jakt, nei. Men friluftsliv, telting, ræking på fjellet. Det er jo basically jakt uten at du skyter føggel/dyr. Dessuten er jeg sånn crazy-dog-lady så jeg MÅ bare dille og småtrene med hunder jeg har. Alt fra lydighet, spor og triks osv.

Skrevet

Gordon er helt klart den fineste av dem! *dagens mest konstruktive innlegg* hehe. Har null erfaring selv med fugliser, annet enn at det er en del av dem rundt her. Tror nok de har en tendens til å stikke av lett. har ihvertall inntrykk av det, siden de er jakthunder i utgangspunktet.

Kjøp en reinavla show setter fra USA! De har sikkert ikke mye instinkter igjen, og så får du med den silkebløte, lange pelsen du kan børste på hver dag :P

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

  • Like 3
Skrevet

Ut fra det du skriver og det lille jeg vet om fuglehunder synes jeg kanskje en kontinental hund passer bedre, vorsteh eller munsterlender. De er bedre på spor siden de opprinnelig er avlet som allround jakthunder. De er også lettere å trene til apport enn settere. Nå er jeg litt på tynn is, men har blitt fortalt at man med ES må drive med gjentatte innlæringer gjennom hele livet. Litt kjedelig om man vil litt opp i klassene i lydighet. Men de kontinentale har kanskje også rykte på seg for å være litt tøffere enn settere, man må jo være litt tøff i trynet om man skal hanskes med villsvin :D

En annen ting å tenke på er pelskvalitet. Det er mye som setter seg fast i en lang setter-pels. Og show-setterne har myyyye pels...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...