Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Recommended Posts

Skrevet

sonen: go.

Hvilken setter er mest lik en Retriever/familiehund?

Hvilken setter passer best til et liv uten jakt, men turer og hverdagsliv?

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

Skrevet

Jauda jauda jeg veit spørsmålet går mot den generelle konsensus om hva som er god "hundefolketikette", men spørsmålet er allikevel mulig å besvare på en ok måte :)

Skrevet

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Skrevet

Jauda jauda jeg veit spørsmålet går mot den generelle konsensus om hva som er god "hundefolketikette", men spørsmålet er allikevel mulig å besvare på en ok måte :)

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville sagt (meget motvillig) irsk setter. De jeg har sett har hatt moderat jaktinstinkt, og jeg møter stadig eksemplarer som aldri er på jakt.

Skrevet

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Mens jeg har inntrykk av at den engelske er mer vimsete enn de andre setterne, og har vært borti flere IS'er og GS'er som lever som familiehunder (mulig de er med på jakt den ene gangen i året, men det velger jeg å se bort i fra, da de har levt et rent familieliv utenom), og virker rolige og som supre familiehunder.

Skrevet

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere å få en hund som bør/må jaktes med, og kan se etter labrador-egenskaper mens man leter. Det er mange fordeler med omplasseringshund, hvor valp er mer hit and miss.. :)

Jeg tenker at du ser etter et individ som er mindre rasetypisk enn man kan forvente, spesifikt et liv uten jakt, og jeg tror du vil ha større hell i å lete etter individ kontra rase.

Nå måtte jeg lese gjennom flere ganger, men jeg tror jeg svarer på spørsmålet uten å skifte fokus. Jeg håper iallfall det. :)

  • Like 14
Skrevet

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Skrevet

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

ja, det er en dyp vits vettu :aww:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Skrevet

Irsk setter er rasen som ligger hjerte mitt nærmest! Jeg har trent, gått turer, stelt og passet masse irske settere for en oppdretter i flere år. Hatt en hjemme her i over 1 år(fra valp). Jeg har valgt og ikke ha en irsk setter rett og slett fordi jeg ikke føler det er rett, og fordi jeg ikke tror jeg klarer å gi den det den trenger og fortjener. De jeg har hatt mye med å gjøre er noen virkelig virkelig bra jakthunder og den oppdretteren har avlet veldig mye bra hunder. Alle sammen har vært noen livlige og kjekke hunder som er veldig glad i folk. De har klart seg fint med normale turer en stund men det mangler noe! Det går en stund og de får liksom aldri nok, blir aldri helt fornøyd. Så fort de har fått gått på jakt/trening så er de fornøyd. De er liksom skapt for det! Det er kloke hunder som er kjekk å jobbe med og jeg liker de virkelig. Hos meg hadde ikke en irsk setter blitt en typisk "familiehund" men den ville blitt trent i lydighet, agility(for morro skyld), spor og rundering.

Jeg vil veldig gjerne ha en irsk setter en dag og jeg håper at hode mitt(og helsen min) kan tillate meg å gjøre det, men til nå så har jeg ikke klart å skaffe meg en fordi det er jakthunder og jeg vil ha i fra de linjene! Skal dere ha en irsk setter så vær nøye på valg av oppdretter og gjerne prøv å finne noen som ikke avler ekstreme jakthunder. Kanskje utstillingslinjene hadde vært noe? og DET trodde jeg aldri jeg skulle sakt for jeg liker faktisk ikke de linjene, men så vet jeg hvordan jeg vil ha rasen og liker ikke å se den bli "ødelagt".

Skrevet

Ja det er jo det vimset jeg får litt ... bange anelser om. Og jeg ser for meg vimset bare øker jo mindre aktivitet de får :fear:

Men som Monica har jeg også vært borti spesielt IS og en Gordon-blanding som har vært skikkelig bra familiebikkje. Mye mer kontaktsøkende enn Labradoren min, og svimete nok til at de hverken var miljøberørte eller utagerende ( :lol: ). Men det er jo også som Mari sier - individsbetinga. Men så er det jo denne utstillingsavlen da. Er den sånn som på andre raser at det er generelt dårligere helse og dårligere mentalitet da? Har vært borti en utstillings-IS som var veldig VELDIG myk. Myk som smør og fløyel og vann egentlig.

Skrevet

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Ellers har min mor verdens roligste, mest bedagelige og ukompliserte irsk setter. Enklere å ha med å gjøre enn min ukompliserte labrador. Hunden en en godt merittert jakthund, så jeg tror ikke nødvendigvis at de som er avlet for jakt er mindre tilpasset normallivet. Vimsete? Ja, litt, men ikke mindre vimsete enn vorstehhundene.

Skrevet

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

:D :D :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har min tredje og fjerde engelsksetter nå, og jeg kjenner meg ikke igjen i det vimsetebegrepet :P Mine trenes ikke for jakt, men merker jo de har jakinstinkt. Isak er en hund med masse energi og han kan være mye til tider, men det tror jeg ikke er fordi han er den rasen han er, men fordi det bare ER han om dere skjønner :P

Bris er veldig bedagelig av seg, han bare lunter i bånd ved siden av meg og tar livet veldig med ro. Moren hans er lik.

Det setterne skal ha er at de er utrolig flotte familiehunder fordi de er så milde og positive. Hvis man er nøye når man plukker valp får man en helt fantastisk familiehund. Av knapp inne og sier ikke nei til en joggetur ute. De krever en del aktivitet, men så lenge de får det har jeg et positivt inntrykk av rasen.

Tre av mine fire har jeg trent lydighet og triks med, og for en arbeidsvilje! Tenk hvor flinke de kan være om man får overført det fokuset de har under jakt til trening generelt. De har alle vært veldig lettlærte, og også veldig ukompliserte rundt andre hunder.

Hvilken av de ulike settertypene som passer best vet jeg ikke, jeg har bare erfaring med engelsk setter :) Forslaget om omplasseringshund hørtes bra ut, da får man sett hvordan hunden er som voksen :)

Skrevet

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Eksen min har weimaraner langhår, men selv om jeg bare har erfaring med hans hunder har jeg inntrykk av at det stemmer ganske greit for rasen. Mitt inntrykk er at de ikke er like gloherske på fugl og langt mindre vimete enn de fleste setterne jeg har møtt. Langt mer allround enn setterne.

Skrevet

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

En vorsteh er en mer allsidig hund enn en setter etter min mening, den er sterkere og kan i større grad brukes til både kløv og trekk enn en setter. Fort går det nok med begge, men det er forskjeller i styrke. Generelt sett går de også nærmere fører enn en setter, men her er det store forskjeller mellom linjene. Du får langhåra vorsteher som er veldig flotte, men det er ikke så mange av de.

På gordon setter er det enkelte tunger som sier at rasen er ødelagt. Med det mener de at rasen er gjort for populær, og at det er blitt avlet på altfor mye rart, slik at det er lengre mellom de gode jakthundene enn det var tidligere. Så kanskje en GS fra "familielinjer" kan være noe? Problemet her er vel kanskje å finne de, siden avlsrådet helst har kontroll på de jaktbare avlshundene.

Generelt på fuglehunder skal du være obs på linjer med stress og lyd (piping, bjeffing osv). Slike linjer finnes i alle rasene.

Skrevet

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

Ikke jakt, nei. Men friluftsliv, telting, ræking på fjellet. Det er jo basically jakt uten at du skyter føggel/dyr. Dessuten er jeg sånn crazy-dog-lady så jeg MÅ bare dille og småtrene med hunder jeg har. Alt fra lydighet, spor og triks osv.

Skrevet

Gordon er helt klart den fineste av dem! *dagens mest konstruktive innlegg* hehe. Har null erfaring selv med fugliser, annet enn at det er en del av dem rundt her. Tror nok de har en tendens til å stikke av lett. har ihvertall inntrykk av det, siden de er jakthunder i utgangspunktet.

Kjøp en reinavla show setter fra USA! De har sikkert ikke mye instinkter igjen, og så får du med den silkebløte, lange pelsen du kan børste på hver dag :P

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

  • Like 3
Skrevet

Ut fra det du skriver og det lille jeg vet om fuglehunder synes jeg kanskje en kontinental hund passer bedre, vorsteh eller munsterlender. De er bedre på spor siden de opprinnelig er avlet som allround jakthunder. De er også lettere å trene til apport enn settere. Nå er jeg litt på tynn is, men har blitt fortalt at man med ES må drive med gjentatte innlæringer gjennom hele livet. Litt kjedelig om man vil litt opp i klassene i lydighet. Men de kontinentale har kanskje også rykte på seg for å være litt tøffere enn settere, man må jo være litt tøff i trynet om man skal hanskes med villsvin :D

En annen ting å tenke på er pelskvalitet. Det er mye som setter seg fast i en lang setter-pels. Og show-setterne har myyyye pels...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...