Gå til innhold
Hundesonen.no

Fulltidsarbeide og hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Er det noen her som har lyst å dele sine tanker og erfaringer om å jobbe fulltid og å ha hund? Min situasjon er at jeg lengter enormt etter hund og klarer ikke legge det fra meg, samtidig som vi jobber fulltid, uten mulighet å ha hund med på jobb, og er derfor egentlig av den oppfatning av at det ikke er "forsvarlig" å ha hund. Vi har en smertefull erfaring om akkurat det, da vi for et og et halvt år siden omplasserte vår da to år gamle kineser pga seperasjonsangst. Har kjent på kroppen så til de grader på hvor vond den situasjonen er, både for hunden og oss, og er derfor egentlig sikker i min sak.. Samtidig klarer jeg ikke legge fra meg ønsket og drømmen om hund igjen. Vet jo at det er mange der ute som både jobber og har hund og at det (tilsynelatende?) fungerer. Valp kjennes helt utelukkende, men det jeg funderer på er om en voksen velfungerende omplasseringshund kan være noe å tenke på.. Men så er tenker jeg at man alikevell ikke kan være sikker på hvordan den vil fungere i nytt hjem, og er i så måte like langt.

Kan nevne at "deltidshund" /avlastningshjem er noe vi også tenker på, men det skal jo litt til for at det skal falle på plass, rett hund/kjemi med eier etc.

Noen som vil dele tanker med meg?

Skrevet

Det er ikke noe problem å ha hund mens man jobber fulltid, men det finnes klart situasjoner der det ikke fungerer for hunden. Jeg har selv vært i en slik situasjon med en aktiv hund som da krevde for mye.

Men foreldrene mine har to aktive under uten problem, og per dags dato er det kun mamma som bor hjemme og hun jobber 8 timer om dagen pluss reisevei, men gutta får lufting på morgenen, langtur på ettermiddagen og kveldstur og trives med det. Også er det mye aktivitet i helgene.

Skrevet

Jeg jobber fult og har lang reisevei til jobben. Mine hunder er hjemme 10timer alene hver dag.

De går løse i leiligheten, men ikke muligheter for å gå ut. Jeg blir ganske stressa når NSB er forsinket, men det går stort sett bra.

Har de siste 3 årene hatt 2 hunder, men før det var Toya hjemme alene 10timer.

Ikke opplevd noen problemer med å ha de så lenge alene. Morsomt er det jo ikke, jeg har dårlig samvittighet, men det går. Er selvsagt ikke borte fra de på kvelden, da er det med eller ligger i bilen. Men stort sett er ettermiddagene/kveldene satt av til tur og kos.

Nå flytter jeg om en uke og da får de hunderom med hundegård. De vil fortsatt være like lenge hjemme alene, men da får de muligheten til å gå ut om de vil.

  • Like 2
Skrevet

De aller aller fleste hunder lever i hjem der det jobbes 100%. seperasjonsangst er ikkje ein sjølvfølge. Eg er åleine og jobber 100% min hund er heime åleine i 8 timer kvar dag. dette er ikkje eit problem ikkje er hunden hyper når eg kjem heim eller når eg går, det er meir: "då har eg fått frukost berre gå du..." og " der kom du ja, må eg ned frå sofaen då?" men legg grunnlaget med heime åleine trening.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er alene med hund, i full jobb OG har et liv utenom hund og jobb. Det går ann! ;) Dere må selvfølgelig ta dere fri for å venne en evt valp til å vaere alene, og helst få til en myk overgang fra ferie til full jobb (om noen kan komme og lufte valpen, at en av dere i en periode kan dra tidligere hjem e.l), men når hunden er vant med å vaere alene, skal det ikke vaere noe problem for en normalt trygg hund å vaere alene en arbeidsdag.

Om dere velger å ta til dere en voksen omplasseringshund, må dere likevel beregne litt tid på å gjøre hunden trygg før den kan vaere alene, og den bør også få gradvis tilvenning til å vaere alene, så litt ferie må dere beregne å ta ut uansett.

Skrevet

Jeg jobber Turnus, hvorav noen av vaktene er lenger enn en vanlig fulltidsdag, og mine overlever de altså. De er riktignok tre, men den ene er alene i stua og det går bra med alle tre :)

Skrevet

Skal begynne og jobbe nå og kjenner jeg gruer meg med tanken på hunden, som har vært bortskjemt en god stund på den fronten.

Men det går bra i de aller flest tilfeller altså, det gjelder bare å prioritere tiden man er hjemme med aktivisering og tid til hunden. :)

Skrevet

Jeg syns voksen omplasseringshund høres ut som en god ide, dere kan jo finne en som omplasseres pga. endring i familien den kommer fra og ikke nødvendigvis pga. den er en problemhund :) .

Min forrige hund var alene hjemme på arbeids/skoledager og det var ikke noe problem.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har omplasseringshund som er alene hele arbeidsdagen, og dette er i tillegg en meget aktiv rase!

Hadde han på prøve i to uker, for å se om han passet inn i min hverdag. Vi hadde hjemme alene trening på samme måte som man har med valper, bare at fremgangen i treninga var litt hyppigere;)

Velger du omplassering så anbefaler jeg å spørre direkte om hunden kan være alene hjemme, om ødelegger ting alene, hvor lenge den er vant til å være alene o.l.

Krev å få ha hunden på prøve i minst et par uker, da har du litt tid til å finne ut om de har vært ærlig med deg eller ikke:)

Kraftig seperasjonsangst er meg bekjent ikke så alt for vanlig:)

Skrevet

Jeg har også hatt hund med ekstrem seperasjonsangst, og det er en forferdelig situasjon. Klart dere er redde for å gå gjennom det samme enda en gang. Men uansett hvor vondt det føles å "mislykkes" med en hund, så kan man lære enormt mye av det. En sånn erfaring trenger ikke utelukkende å være negativ.

Våre hunder har opplevd både fulltidsjobbing og fleksibel studenttilværelse, uten at jeg kunne se at det utgjorde noen videre forskjell for dem. Forutsetningen er selvfølgelig en viss grad av rutiner, og at de får det de trenger av stimuli. Med et velfungerende individ og et bevisst hundehold tror jeg man kan klare det meste :)

Skrevet

Som jeg pleier å tenke når jeg har dårlig samvittighet: Norge har ørtogførti Norske Elghunder og Settere som aldri brukes til det de skal - og jækla mange av de folka er i full jobb. Hele norge kan jo ikke jobbe hjemmefra, eller være arbeidsledig :) Så det går nok helt bra, bare man har rett hund.

Skrevet

Takk for innspill, det var mange oppmuntrende svar! Og godt å få mange eksempel på at det som regel går helt fint:) Jeg tror jo heller ikke at kraftig seperasjonsangst nødvendigvis er så veldig vanlig, men vi har opplevd det, og er helt ærlig livredd for at det skal skje igjen. Som navnløs beskriver det så sitter jeg med følelsen av å ha mislyktes, og det gjør vondt. Jeg har vokst opp med hund, og har alltid vært mye rundt hunder/hester, men dette var min/vår første egne hund. Tanken på et evt samme utfall som første erfaring er ekstremt skremmende, derfor denne tvilen.

Skrevet

Jeg har hatt 3 forskjellige hunder, og 2 av de har jeg hatt fra valpestadiet, mens jeg har vært i full jobb. Ingen problem. Men som flere andre her så er jeg ikke mye borte fra hundene utenom jobb, så hverdagene blir stort sett satt av til hundene, med mindre det er aktiviteter de kan være med på.

Om dere vil være sikkre på og få en hund uten separasjonsangst så er omplasseringshund fint. Det finnes mange omplasseringshunder som ikke er problemhunder, men velfungerende trivelige hunder. Dere må jo selvfølgelig regne med og bruke litt ferie slik at hunden får en myk overgang og litt tid til og bli kjent med dere og sitt nye hjem før den skal være hjemme alene en hel arbeidsdag.

Skrevet

Jeg har hatt en eller to hele tiden mens jeg ahr vært aløene mor og i full jobb elelr turnusjobbing og hunden har fått sitt dem.Liten tur før jobb større tur på kvelden og lufting tett etter jobb og rett før jeg la meg. Det har blitt 19 år med hund og trives godt emd det men så har jeg ikke støv på hjernen og mesteparten av det jeg liker å drive på med i fritiden så kan jeg ta med hunden/e på så dem ikke blir så mye alene når jeg ikke er på jobben

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har hunden i line utenfor døra om morgenen og går eller løper etter jobb. Så tar vi en liten leketur i hagen før vi legger oss. Lina er kun for tissing eller å være ute med oss om vi driver med noe, ikke et oppholdssted. Vi er på jobb 8-10 timer, men har mulighet for hjemmekontor innimellom begge to, som korter ned en del av ukene litt - i hvert fall i perioder.

Setteren har behov for en del aktivitet og jeg har derfor trekksele, strikk og belte og er trekkhund uavhengig om det er løpe- eller gåtur. Han oppfordres til å trekke, eller å løpe ved siden av på kommando. Jeg vil at han skal jobbe og har ikke hatt halsbånd på hunden på flere år. Ellers er vi litt sammen i hverdagen med lek, litt lydighetstrening med godbiter, osv.

Utenfor båndtvangstiden løper han ofte fritt, men ikke alltid. Om vinteren er det snørekjøring som gjelder, og vi er på ski hver eneste kveld rett etter jobb.

Hunden har hele huset til disposisjon når han er hjemme alene. Jeg innrømmer at vi har hunden i sofaen i hverdagen, rett og slett fordi han er alene hele dagen, og når vi endelig har tid til å sette oss ned og slappe av er det perfekt å kose i sofaen! Den justeringen ga meg faktisk mindre dårlig samvittighet, for da ble det tid til litt nærhet når vi har tid til å sitte stille.

  • Like 1
Skrevet

Her er hunden alene hjemme i 9-10 timer.. Jeg jobber fult og har ikke mulighet til å ha med hunden på jobb, men hun har heller ikke separasjonsangst, så det går helt fint.. :) Jeg møter det trøtte trynet i gangen når jeg kommer fra jobb, hun har hele leiligheten til disposisjon, men foretrekker gangen når hun er alene. :) Får lufting på morgenen før jobb, når jeg kommer hjem får hun springe løst som regel for å frese av det verste.. :P Og på kvelden går vi en litt lengre tur. :) Funker bra for oss.. :)

Skrevet

jeg og samboeren min har tilsammen tre hunder. han jobber 100% og jeg jobber 97%. det funker helt fint. De blir lufta i hagen en stund på morgenen, og på ettermiddagen får de tur og eventuelt trening. Skal sies at to av hundene er ganske rolige og krever lite.

det eneste som er et problem når man har full stilling og hund er valpetiden, når valpen ikke kan være hjemme aleine så lenge av gangen. vi har hatt snille foreldre som har hjelpt til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...