Hvorfor "hjelper" hunder angriperen når eieren blir angrepet?

[Lola Pagola]

Jeg vet ikke om det er slik med alle hunder, men alle hundene vi har hatt har vært slik. Altså at når jeg f.eks slåss med et familiemedlem, som kveler meg eller noe, så hjelper hunden ham, istedenfor å beskytte meg! Det er jo veldig illojalt og ikke veldig Lassie av ham akkurat. Altså, han angriper jo ikke, men han hopper opp på meg og blir veldig glad. Tenk å være glad for at eieren sin er døden nær da! Men hvorfor er det slik?

Jeg tror, at i en alvorlig setting, så ville Casper reagert annerledes, det har jeg og sett tegn til. Hvis det plutselig kommer noen brått på oss en mørk kveld, og vi er alene ellers ute, så ser jeg at Casper blir på vakt, og hvis dette mennesket virker litt "off" så kan han finne på å knurre og bjeffe mot det. Adferd han aldri har ellers når det er lyst og mange mennesker rundt (her snakker vi om en hund som legger seg på rygg for å få kos for totalt fremmede, eller som plutselig kan hoppe mot en fremmed som smiler og bli dritglad fordi han tror han kjenner vedkommende.). Så han har forskjellige sider, og er en hund jeg føler meg trygg med alene om kvelden. Men så begynte jeg å tenke da, siden det ble nevnt i en annen tråd her det med at hunder hjelper overfalleren. Og da kan jeg kanskje ikke være så sikker på at Casper tar min side hvis jeg blir overfalt da? De få gangene jeg har følt meg truet ute (uten grunn har det heldigvis vist seg) har Casper gått foran meg og vært beskyttende. Men denne adferden ser jeg jo ingenting til under lekeslossing. Da ser han på det som en lek, rett og slett. Og jeg vet ikke hvordan han ville reagert om personen faktisk hadde gått til angrep på meg.

Uten at jeg helt vet hva jeg legger i det, så synes jeg Casper er god til å bedømme situasjoner, og justere seg. F.eks når det gjelder å være vakthund. Er vi alene hjemme så kan han knurre eller boffe hvis det knirker på loftet, eller om det kommer en lyd fra gangen. Men er det flere hjemme så bryr han seg ikke. Det samme når vi bor på steder der det er mange folk i samme bygg så sier han ikke fra like mye som han gjør når vi bor på mer forlatte steder.

Nå rotet jeg meg bort her, ble jo et alt for langt innlegg, skulle bare være ett spørsmål Og det er altså om hunder flest, selv om de ikke tar lekeslossing alvorlig, vil forsvare eieren sin når det er alvor? Det er jo helt sikkert ganske individuelt, men det er kanskje et mønster i det, og kanskje ikke alle reagerer med lekende adferd når det er snakk om bare lekeslossing heller?

[pippin]

Jeg tror hunder merker forskjellen på et "tulleoverfall" fra et familiemedlem og the real deal om noe skulle skje en kveld. Når det er på liksom er det jo bare morro, og da blir han nok gira. Det er nok ikke sånn at han VELGER familiemedlemmets side. Han vet nok ikke riktig hva han gjør, men er bare med på moroa. Og jeg tenker at han reagerer på måten du reagerer på når dere tuller, og derfor blir han sånn.

Siden han advarere litt når det er litt shady folk ute og går blant dere, så ser jeg for meg at han kunne ha passet på deg om noe skulle skjedd med fremmede.

[tm100021]

Jeg tror det er stor forskjell på lekeslåssing og hvis man hadde kommet utfor det real deal som pippin sier. Mine kjefter alltid på den "angriperen" for å ville ha alle gode venner og blomster og solskinn igjen

[Wednesday]

Haha, sånn er mine hunder også når jeg og samboeren "sloss". Samboeren er jo mye sterkere enn meg, så det er alltid jeg som taper, og da har jeg både han, Joshi og Tufani "mot" meg Hundene hiver seg på og biter i armer og ben. Men de skjønner nok at det bare er lek, det er jo gjerne litt "brutal" lek hunder i mellom også. Sånn er det hvertfall mellom mine Tror det hadde blitt en helt annen reaksjon om det var noen andre som angrep meg for alvor.

[Guest Yellow]

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

[Nirm]

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

[Castella]

Min forrige hund hjalp alltid meg under lekeslossing...

Jeg husker hun beit samboeren min hardt i rompa når han kastet seg over meg han fikk blåmerke

[Justisia]

Jeg er så sær at mine ikke får lov til å blande seg om det er lekeslossing i heimen.

[:)Kine]

Jeg er så sær at mine ikke får lov til å blande seg om det er lekeslossing i heimen.

Jeg og. Begge mine har mye meninger og liker og ordne opp, men det skal ikke jeg ha noe av. Derfor får de ikke være med på sånt.

Det er jo veldig illojalt og ikke veldig Lassie av ham akkurat.

:lol:

[Kaja]

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

[Elisabeth00]

Samtlige av mine hunder hjelper den som blir tatt. Hun ene liker ikke noe form for tulleslossing, og er på den personen som "tar" med en gang. Går i mellom. Nå er det ikke så ofte det skjer akkurat, men har registrert det at de alltid hopper opp på personen som "tar".

Men jeg tror nok din hund garantert hadde tatt din side om du ble overfalt på ekte, de merker når det er ekte.

[AnnChristin]

På tulleslossing går Terho rett i "angrep" det kommer litt ann på hvem han tror vinner! Han støtter vinnern, uansett! Blir rollene byttet om i løpet av slossinga så gjør han det og, lille feigingen! Men hadde noen folk utenfor huset på fredag, jeg oppdaget de ikke, men det gjorde tydeligvis han! Fra å være lille pysepelsen ble han brått stor og skummel når han sto rett nedenfor trappen min og bjeffet bort folk! (Jeg trodde han bare bjeffa på fuglene som han alltid gjør og slapp han dermed ut.) Ga seg ikke før jeg kom ut og roa han ned (så ingen, men porten var vid åpen og sambo lukket den når han dro på jobb)!

[Guest Yellow]

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Nei, har jo ikke sett med egne øyne hva TS beskriver. Men har bare sett det med mange andre hunder også, kom ut litt feil, mente selvsagt ikke bastand at det måtte være det i alle tilfeller såklart.

Men klarte bare ikke helt å forestille meg at en hund ikke leser signalene overhodet, om det ikke er en koselig situasjon. Og det jeg da har sett av "glede" i slike tilfeller har bare vært en form for demping.

[Raksha]

Har ikke testa det med andre hunder enn min første, hun var rimelig skrudd sånn i utgangspunktet, men hun beskyttet meg, uansett. Kompis av bror tulla med meg, og jeg sparka etter han hvorpå han "slår" etter på meg, og da satt Rexie i håndleddet hans. Ble ikke merker eller noe, bare ren markering om at "DET gjør du ikke". Samme om noen kilte meg eller løfta på meg, da var det alltid meg hun beskyttet.

[Lola Pagola]

Jeg tror ikke det er demping Casper holder på med når han hjelper den sterke parten i lekeslossing. Han er litt mer sånn "ojoj hva skjer her da det så skikkelig gøy ut! Hvordan kan jeg være med hva skal jeg gjøre hva skal jeg gjøre weee!". Men det kan da godt være det er demping inni bildet, uten at jeg klarer lese det. De gangene jeg vet at Casper demper så smiler han og blir veldig smiskete.(Han smiler mye ellers og, men det er lett å se hva som er dempe-smiling og hva som er glad-smiling-)

[Guest 2ne]

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt

[Mud]

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt

Jeg ble ikke overasket en gang , men den store sorte hunden min var heller ikke mye til vakthund gitt. Gjemte seg hos publikum han. Og han pleide ' hjelpe ' meg ved lekeslossing. Men så fort det var 'alvor ' fikk jeg klare meg sjæl gitt

[Nirm]

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt

Det er det. Og da har man tross alt ikke adrenalinet vårt som slår ut i reelle situasjoner. Men det ødelegger visjonen om at de skal stille opp for oss den dagen vi bli overfalt.

Her i huset er lekeslossing forbud forresten. Jeg synes det er enklere og mer fair ovenfor hunden at vi oppfører oss som folk rundt de, enn at de skal lære seg å ikke blande seg.

[Grim]

Ikke at vi lekesloss, men om vi kødder så har vel aldri bikkja blandet seg inn eller brydd seg. Men hvis vi står og klemmer på hverandre derimot, så vil han gjærne være med. Men han tar ingen side, han vil bare ha kos.

Jeg tror han vil forsvare meg om jeg blir truet, men trekke seg om det blir alvor. Er ikke så mye alvor i den hunden, og hadde en angriper sparka til han, hadde han garantert svikta meg. Så jeg håper det skremmer eventuelle skumle folk med skumle baktanker, at bikkja tøffer seg i forkant.

[Guest Stella]

Fikk dessverre testet dette med min forrige storpuddel. Voldtektsforsøk av full mann en mørk natt. Bikkja måtte dras av mannen med makt... Ingen skader, men hunden la mannen i bakken og holdt ham der. Etter det var jeg merkelig nok ikke redd for å gå tur i mørket lenger...

Veldig overrasket over hundens adferd, han virket ellers som en litt feig type. Og viste aldri noe beskyttelsesadferd ovenfor meg før eller siden, men det var heller ikke noen flere slike tilfeller.