Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar fa

Aha, I see, takk for oppklaring ;D Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem??

Harly er krypt, og etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å kastrere. En stein lå i lysken og en lå i buken. Operasjonen gikk fint og han har ingen adferdsedringer nå i ettertid. Kas

Skrevet

og det er jeg egentlig for til en viss grad. Vi har ikke de helt store problemene her med løse hunder over alt, men det dukker opp alt for mye blandingshunder, tyvparinger osv. og de fleste tilfellene virker å komme fra hunder som er familiehunder. Så jeg synes det skulle vært lov å kastrere/sterilisere og gjerne også at dyrlegene annbefalte det til de som har familiehunder.

Men hva med de veterinæren som ANBEFALER at tispa får ett kull for å bli kvitt innbilt? De må også ha en innvirkning på de familiehundene som får kull. Samtidig vet jeg selv av flere personlig som vil ha kull på sin hund fordi den er så søt og snill og de vil ha en valp selv, ellers så vil de rett og slett bare ha den opplevelsen med å ha valper voksende opp hos seg :/ Jeg ble paff da en dame jeg arbeidet med sa at hun og naboen hadde prøvd å parre sin hannhund og tispe på tispas løpetid nå, jeg bare "hvorfor?" nei de ville ha valper. Det var forskjellig rase og de hadde lyst på valper, for de var jo sååå søte... :gaah: Slike personer vil ALDRI kastrere sin hannhund/tispe uansett, for de lager valper med vilje. Og det er det MANGE som gjør (viser til finn.no blant annet).

Altså, i hodet mitt er det ikke godkjent grunn til kastrering fordi man ikke gidder stresset rundt hannhund og tispe ved løpetid. Denne problematikken vet de jo av FØR de skaffer hund nr 2 og gidder de ikke hannhund og løpetid så bør de strengt tatt ikke skaffe seg en av hvert kjønn i heletatt, ellers så får de bare takle det...

Jeg passer en tispe nå, midt i løpetiden (stådager og slikt). Det er stress, og jeg skal ADLRI skaffe meg tispe selv fordi jeg ikke synes det er rettferdig ovenfor min hannhund, og jeg selv gidder ikke det stresset med løpetid og hannhund. Rett og slett :) Tispa jeg passer nå skal bli kastrert da, av helsemessige årsaker da hun er hormonell og har det fælt 1 1/2 mnd FØR løpetid, er ille under løpetid og samtidig blir veldig innbilt etter løpetid :/ Så Tispa har ikke noe bra livskvalitet slik hun har det nå, for hun er stressa, oppfører seg som en hannhund, er usikker og skvetten og har det absolutt ikke bra... Dette får de ikke dekt av forsikringen, forsikringen dekker vell kun om tispa nærmest ligger for døden av livmorbetennelse o.l. Men dette vil eier betale av egen lomme fordi det har så mye å si for tispa og hennes hverdag. Men hun ville aldri kastrert utenom nei, dette er ikke noe enkelt valg for henne :faceless:

Skrevet

Blaze er kastrert pga to keisersnitt, hun begynnte vise smerte ved løpetid (arrvev?) og fant en kul i ene juret. Med løpetid hver 4 mnd så bestemte jeg meg derfor å kastrere henne. Og jeg har ikke angret på det. Hun er seg selv til det fulle enda og merker ingen personlighets forandringer.

Jeg vurderer faktisk kastrere Talli også, men jeg må se om den "dempingen" hun er inni nå er pga falskdrektighet for første gang eller ikke. Det vil jeg få svar på neste løpetid. Hun har ikke hatt problemer med det tidligere, men har nå siden juli vært "snål" og viser tegn på at hun er falsk drektig. Som konkurranse og treningshund fungerer hun veldig dårlig. Om dette gjenntar seg neste løpetid også så vil det bety at jeg har en tispe som ikke kommer til å fungere i høysesongen på konkurranser/NM/Nordisk. Og jeg er faktisk så egoistisk at jeg SKAL ha en konkurranse hund som fungerer når jeg legger så mye tid inn i det

Men håper selvsagt at det bare er ett engangs tilfelle ettersom det ikke har vært ett problem før i henne 5,5 år lange liv. Kanskje det bare er en kombinasjon av valpekull, huggormbitt, løpetid osv osv.

Men det ER ett stort og kostbart inngrep, men jeg har funnet en som gjør det med kikkehulls operasjon noe som gjør at man ikke trenger åpne buken (med alle farene som følger med der) og rekonvaliseringen blir halvvert. Men det er også dobbelt så dyrt.

Skrevet

Harly er krypt, og etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å kastrere. En stein lå i lysken og en lå i buken. Operasjonen gikk fint og han har ingen adferdsedringer nå i ettertid.

Kastrering/sterilisering ift helse/sykdom, ja.

Som en løsning for dårlig/manglende oppdragelse, nei.

  • Like 2
Skrevet
Kastrering/sterilisering ift helse/sykdom, ja.

Som en løsning for dårlig/manglende oppdragelse, nei.

Så kort og enkelt kan det vel sies :).

Jeg har nå bare en hannhund, og jeg ser overhodet ingen grunn til å skulle kastrere ham. Han fungerer fint, er grei og rimelig uproblematisk (selv om jeg noen ganger kunne tenke meg å plugge igjen neseborene hans *ler*). Det var heller ikke noe stress mht løpetid da jeg også hadde tispe i hus.

Skrevet

Det artige er jo at i England, der det har vært nesten pålagt å kastrere valper så tidlig som mulig, er trenden på vei til å snu. Veterinærene ser at det blir ikke færre adferdsproblemer, færre omplasseringer, færre valpekull, færre tilfeller av dumping. (OT, men i sommer ble det dumpet to kull med ungarsk vizsla, en rase som regnes som ekslusiv og dyr i UK) Veterinærforeninga ønsker at det heller skal bli et "førerkort" for hund, opplysning og undervisning er nøkkelen til framtia, ikke kastere valper knapt levert til ny eier.

Skrevet

Hannhund med baller på :) . De blir der til vi evt. støter på noe som ikke kan løses med tid og trening. Om han viser seg å være ekstremt bra skal han kanskje avles på, men det er ikke noen hovedårsak til at de er der.

Enig med de som har nevnt det å ikke ta bort friske kroppsdeler uten nevneverdig grunn.

Edit: Kan jo nevne at vår vet har samme mening (England). :)

Skrevet

Ja, altså, utgangspunktet i Norge er at kastrering er forbudt.

Kanskje vi leser to forskjellige lover, for jeg leser ikke dagens dyrevelferdslov, paragraf 9, slik. Det står ikke at det er "forbudt".

Det står derimot at det "er tillatt" hvis ditt og datt. Og merk en viktig ting; det er DEN SAMME loven som gjelder for kastrering av ALLE dyr, inkl katter og kaniner. Loven nevner ingen spesiell dyreart. Alle vet at katter og kaniner er dyr som kastreres i et kjør. Ingen protesterer på at det er tillatt å kastrere en kanin, selv om den samme lovteksten gjelder når man tar for seg Fido også.

Grunnen til at folk slår bremsene på når det er snakk om hund, regner jeg med at kommer av ordlyden i den GAMLE lovteksten som gjaldt for noen år tilbake, der forbudet mot hundekastrering sto spesifikt - noe med at "med mindre medisinske grunner" talte for det (noe sånt stod det). Lurer på om det var i 2009 at lovteksten ble endret for å gjøre det enklere å kastrere hunder. Ordet "hund" ble fjernet, og forbud-ordet fjernet og erstattet med "tillatt når"....

I dag står det altså noe helt annet i denne loven, nemlig "særlige grunner" og det kan være akkurat det man vil det skal være.

Her er ordlyden i loven og jeg ser ikke et pip om at kastrering av hunder er forbudt. Hverken "hund" eller "forbudt" er nevnt i forbindelse med kastrering, faktisk er ordet "tillatt" brukt.

"Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner."

Det skal være likhet for loven, og siden Kalle Kanin kastreres uten et blunk, så kan Fido også. Faktisk.

Skrevet

Frøkena her måtte kastreres i fjor pga lukket livmorbetennelse.Alt gikk fint å har ikke merket noen adferds endringer eneste at kan lekke endel urin en sjelden gang.

Må si jeg syntes det var uvant med tispe uten løpetid i starten da hatt tispe® i 17 år;) Men,nå er det faktisk ganske så greit!Hehe.Men,har såklart ikke gjort det om ikke har blitt syk er en altfor stor oprasjon til at har gjort det uten "god grunn"

Skrevet

Jeg har 4 hannhunder, to kastrerte og to som ikke er det. Den eldste ble kastrert fordi vi ble gitt opp av alt som het hundetrenere og stod med valget mellom kastrering eller avliving. Jeg er fryktelig glad for at vi valgte kastrering for han er verdens beste hund blitt :)

Den andre kastraten er jeg mer usikker på om var ett smart valg.. Det er ambullen, kastrert etter oppmuntring fra veterinær pga agressjon mot andre hunder i ung alder, både mot tisper og hannhunder. Dessverre fant vi jo ut med tiden at dette var fryktaggresjon og jeg aner ikke om det hadde vært noe anderledes hadde han ikke vært kastrert. Har en liten tanke om at han kanskje ikke hadde flydd på tisper i det minste.

De to andre forblir ukastrerte såfremt de ikke blir syke ;)

Skrevet

Vel. Jeg syns ikke noe om kupering av hverken haler eller ører, og jeg syns ikke det er nødvendig å kupere ulveklør, testikler og livmor "for sikkerhets skyld". Så lenge hunden er frisk, er det ingen grunn til å fjerne kroppsdelene fra den. Å være hannhund/tispe er ikke å være syk.

Så enkelt er det for meg. Særlig når de ikke kan påvise noen god grunn til å kastrere, just for the fun of it. Det har ingen store helsegevinster, og det har vist seg oftere at særlig hanner blir verre mentalt når man fjerner testosteronet hos dem.

Skrevet

Synes det er litt spesielt at alle er for kastrering av katter, men om man nevner at man vil kastrere hunden sin så har man plutselig halve hundenorge imot seg.

Her nede i Ungarn har de fleste tispe-eieren jeg kjenner kastrert hunden sin eller planlegger å gjøre det i nærmeste framtid, nettopp fordi de ikke har planer om å bruke de i avl (og én av de pga. problemer og smerter ved løpetid). Eneste grunnen til at Kuma er intakt er fordi jeg har et lite hemmelig ønske om å bruke han i avl.

Skrevet

Synes det er litt spesielt at alle er for kastrering av katter, men om man nevner at man vil kastrere hunden sin så har man plutselig halve hundenorge imot seg.

Tisper flest har løpetid 2 ganger i året, i 3 uker av gangen. Hunnkatter løper vår-, sommer- og høst-månedene, og kan komme i løp hver tredje uke til de blir parret. Hunder flest er fulgt av en eier som har de under noenlunde kontroll, katter flest er ute alene både dag og natt. Det er et problem med overproduksjon og dumping samt avlivning av hele kull med kattunger hvert eneste år i Norge, og selv om det blir født mye valper hvert år, er det ikke et stort problem at valper dumpes, og det er heller ikke vanlig at man leverer inn et helt kull med valper når valpene slutter å være søte.

Det er stor forskjell på hvordan vi holder hund og katt. Derfor er det greit å kastrere katt, men så å si alltid unødvendig å kastrere hund.

Her nede i Ungarn har de fleste tispe-eieren jeg kjenner kastrert hunden sin eller planlegger å gjøre det i nærmeste framtid, nettopp fordi de ikke har planer om å bruke de i avl (og én av de pga. problemer og smerter ved løpetid). Eneste grunnen til at Kuma er intakt er fordi jeg har et lite hemmelig ønske om å bruke han i avl.

Smerter vedl løpetid? Det er ikke normalt at tisper har smerter ved løpetid? Og problemer med løpetid, hva består det av, egentlig? At de har løpetid? At de må holdes i bånd i 3-4 uker? At hanner er interessert i de? Det er ikke problemer det altså.

Skrevet

Smerter vedl løpetid? Det er ikke normalt at tisper har smerter ved løpetid? Og problemer med løpetid, hva består det av, egentlig? At de har løpetid? At de må holdes i bånd i 3-4 uker? At hanner er interessert i de? Det er ikke problemer det altså.

Vet ikke noe mer enn det, men når de fleste andre kastrerer fordi de kan så er det litt gøy at du henger deg opp i den eneste som kastrerte fordi hunden sliter.

Skrevet (endret)

Vet ikke noe mer enn det, men når de fleste andre kastrerer fordi de kan så er det litt gøy at du henger deg opp i den eneste som kastrerte fordi hunden sliter.

Jeg føler vel at jeg dekket det i forrige innlegg? Sånn omtrent her, hvor jeg uthever:

Vel. Jeg syns ikke noe om kupering av hverken haler eller ører, og jeg syns ikke det er nødvendig å kupere ulveklør, testikler og livmor "for sikkerhets skyld". Så lenge hunden er frisk, er det ingen grunn til å fjerne kroppsdelene fra den. Å være hannhund/tispe er ikke å være syk.

Så enkelt er det for meg. Særlig når de ikke kan påvise noen god grunn til å kastrere, just for the fun of it. Det har ingen store helsegevinster, og det har vist seg oftere at særlig hanner blir verre mentalt når man fjerner testosteronet hos dem.

Legger du merke til at jeg skriver "så lenge hunden er frisk"? Og som jeg spør i innlegget du siterer:

Smerter vedl løpetid? Det er ikke normalt at tisper har smerter ved løpetid?

Det skulle vel også dekke opp alle disse du kjenner som kastrerer bare (og jeg siterer) fordi de kan. Det er ikke normalt at tisper har smerter ved løpetid, da kan det hende at det er nødvendig, av medisinske grunner. For meg så kastrering "fordi man kan" under samme greia som å kupere halen fordi de kan komme til å slå den i stykker, eller kupere ørene fordi de kan komme til å få ørebetennelser, eller kupere ulveklørene fordi de kan komme til å henge seg opp i ting og bli revet av. Man bør ikke fjerne kroppsdeler fra hunder "fordi de kan".

EDIT: La til litt i en setning og endret litt i en annen for å gi de mening :P

Endret av 2ne
Skrevet

Synes det er litt spesielt at alle er for kastrering av katter, men om man nevner at man vil kastrere hunden sin så har man plutselig halve hundenorge imot seg.

Her nede i Ungarn har de fleste tispe-eieren jeg kjenner kastrert hunden sin eller planlegger å gjøre det i nærmeste framtid, nettopp fordi de ikke har planer om å bruke de i avl (og én av de pga. problemer og smerter ved løpetid). Eneste grunnen til at Kuma er intakt er fordi jeg har et lite hemmelig ønske om å bruke han i avl.

Når det blir båndtvang og lovpålagt plikt om å ha full kontroll over katten til enhver tid når den er ute, og dyrevern finner det forsvarlig å tillate det, så skal jeg også bli med i kampen mot kastrering av katter. I motsetning til med hunder så har katter "fritt frem" i Norge og det produseres altfor mange kull. Mener du det finnes noen bedre måte å begrense antallet katter og kattunger på? Om så, presenter det gjerne!

Det er forsåvidt for mange kull på hund også, men det er menneskers uansvarlighet, og den ville neppe minsket noe ved å normalisere kastrering, da de som ville kastrert for å unngå kull på familiehunden antageligvis ofte er ansvarlige nok til å unngå det uansett.

Skrevet

Jeg har 3 ukastrerte hanner og kommer aldri kastrere om det ikke er helt medisinsk nødvendig. Med flere hanner sammen vil jeg ihvertfall aldri ha en kastrat.... Min opplevelse av kastrat blandt andre hanner er at de andre har problemer med å plassere den i og med at den ikke "lukter testosteron" og derfor blir vel nærgående i forsøket på å finne ut hva den andre er. Kastratene har ikke stemmerett/blir ikke tatt på alvor og er fullstendig klar over det selv.... Jeg syns de selv virker usikre på hva de selv er og dermed blir utydelige og usikre i språket.. Jeg opplever at en trygg kastrat (som i trygg på seg selv) aldri er like trygg som en trygg intakt...

  • Like 1
Skrevet

Frøken er kastrert :) Når hun hadde løpetid var hun veldig, veldig slapp, ville ingenting og bare lå oppå buret sitt hele tia.. Hun fikk også en meget kort lunte :bug: Så tydelig at hun ikke hadde det så veldig bra. Nå er hun sånn jevnt over litt mere lat og bitchy, men det kan jo være alderen, hun begynner jo å bli en eldre dame :)

Grumpy (ukastrert) er et lite hormontroll, men han er jo HANNHUND :D

Skrevet

OT, men hvor gammel er hun?

Hun blir 6. Vel. Egentlig er hun ikke gammel, de kan jo bli mye mye eldre. Men det er egentlig bare noe jeg mest sier :)

Skrevet

Har to tisper, og den eldste er kastrert. Beslutninga blei tatt etter måneder med terror fra Aiko sin side, ekstremt ukarakteristisk atferd og fordi hunden forsvant mer og mer inn i sin egen boble hvor hun helst ikke ville forholde seg til noenting, helt utmatta av å skulle kontrollere alt til enhver tid.

Det er det beste jeg kunne gjort både for henne, Imouto og meg. Jeg har fått tilbake den glade, trygge og kule hunden min. Visse ting er det jo fortsatt med henne, men de går ikke å kastrere vekk. :)

Skrevet

Hun blir 6. Vel. Egentlig er hun ikke gammel, de kan jo bli mye mye eldre. Men det er egentlig bare noe jeg mest sier :)

Jeg har bare lagt merke til at mange med sk langlivede hunder kaller sine hunder for aldrende når de er 5-6-7 år gamle, når de såvidt er halvveis i livet :P Mine kortlivede hunder er nå 4.5, og på langt nær aldrende, de er på sitt sprekeste og flotteste nå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...