Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på hva folkene her på sonen tenker om kastrering/sterilisering av hunden. Det er vel forskjell på oppdretter-/avlshunder og familiehunder, men sånn generelt, hva tenker dere om å kastrere? Er hunden din kastrert (hvorfor/ hvorfor ikke?) Hvilke planer har du for hunden mtp. avl?

Jeg undres, nemlig! :D

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar fa

Aha, I see, takk for oppklaring ;D Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem??

Harly er krypt, og etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å kastrere. En stein lå i lysken og en lå i buken. Operasjonen gikk fint og han har ingen adferdsedringer nå i ettertid. Kas

Skrevet

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Skrevet

Vi har en kastrert hannhund. Den ble kastrert pga stress og hormoner. Det var ikke en lett avgjørelse, men noe vi i ettertid er 100% sikker på var den riktige.

Skrevet

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Skrevet

Ja, altså, utgangspunktet i Norge er at kastrering er forbudt. Det er som regel kun tillatt der det av medisinske årsaker er anbefalt. Så nei, det er ikke noe automatisk skille mellom familiehund/avlshund her.

Jeg har en hannhund, intakt så klart, og det skal han forbli med mindre det dukker opp forhold som gjør det helsemessig påkrevet å kastrere. Det er altfor tidlig å si noe om hvorvidt han vil bli vurdert som avlshund, men dette er ikke en utslagsgivende faktor i min vurdering.

  • Like 1
Skrevet

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Skrevet

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar faktisk et kirurgisk inngrep på en helt frisk hund uten grunn og det støtter jeg ikke.

Har man ikke lyst på løpetid så skaffer man seg hannhund, og har man ikke lyst på alt som komner med en hannhund så skaffer man seg tispe :-) Værre er det ikke! Og er man redd for tjuvparring så får man lære seg å ha hunden sin under kontroll og i bånd, det er faktisk ikke så vanskelig! Hannhunden vår på 10 år har ingen valper etter seg, og yngstemann har ingen så langt og jeg har løpetispe i samme hus og har hatt det en uke nå :-) Han er planlagt brukt i avl... Men i hodet mitt ikke aktuelt med mer enn 1-2 kull :-)

Atferdsproblemer bør trenes på og det er alt for mange som tror kastrering er rn quickfix...

  • Like 3
Skrevet

Jeg har hatt en krypt hannhund og han ble ikke kastrert, heller ikke han jeg har nå. Men jeg har hatt en tispe som ble det, men det var pga sykdom. Så nei, jeg gjør det ikke så lenge det ikke er en veldig god grunn til det.

Skrevet

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

Skrevet

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Skrevet

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Aha, I see, takk for oppklaring ;D

64000_175585492557758_102938843155757_261017_1265156612_n.jpg

Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem?? :P

  • Like 2
Skrevet

Selma er ikke kastrert. Men må innrømme at jeg tenker litt på det. Hun sliter med innbilt og mye hormonfjas både rundt løpetidperioden og rundt innbiltperioden. Men på en annen side har jeg alltid vært et hormontroll selv, og tenker at det trenger jo ikke å være noe galt i det :lol:

Man bør kanskje ikke fikse opp i noe som egentlig bare er normalt og naturlig.

Skrevet

Turbo er kastrert, Chingu, Bella og Oscar er ikke og blir selvsagt ikke det om det ikke er sykdom inni bildet.

Skrevet

Har hatt 2 hanner før, har to hanner nå. Totalt har jeg hatt hannhund i over 18 år, og ingen kastrert. Og heller ingen kastrering i sikte.

Vet om en kastrat som ble det pga ekstremt stress når det var løpetid. Så mye at hunden svima av. Den ble hjulpet mye av kastrering og er nå en helt oppegående og super hund. I slike tilfeller er det i mitt hode ikke noen tvil om at kastrering er bra.

Har også kjent ei kastrert tispe pga løpetider opp mot 4 ganger i året. Hun fikk det også lettere i etterkant.

Men begge disse hundene går under "medisinsk grunn"

Skrevet

Mi er kastrert pga mye plager rundt løpetid og innbildt.. Hun ble kastrert når hun var 3 år ca og er idag 100% sikker på att det var rett avgjørelse.. Hun har blitt en myye bedre hund etter kastrasjonen.. :)

Skrevet

Jeg mener personlig at kastrering/sterilisering bør være eiers valg. Så jeg syns det er dumt at reglene er så strenge.

Min forrige tispe var sterielisert, men pga helsen. Jeg får ny tispe etterhvert, og har hannhund, så det blir utfordrende. Jeg tror uansett jeg ikke ville ha kastrert han, hvis det var lov, fordi jeg syns han trenger den dosen av testosteron han har. (vil ikke risikere noe slags pinglehund)

Hvis ikke tispen jeg får, skal brukes i avel, ville jeg foretrukket sterilisering, da det ganger tispene best iforhold til hanner. Men det er ikke noe jeg forventer blir å skje. (fordi det ikke er lov)

Skrevet

Odin er kastrert på grunn av stressproblemer som var hormonelt relatert. Pga. fryktaggresjon satt det veldig langt inne for meg, men slik han var hadde ingen av oss det noe bra (avliving var et alternativ).

Kovu er ikke, og blir ikke kastrert, med mindre det er medisinsk betinget såklart. I mine øyne skal det MYE til for å kastrere en fysisk frisk hund, jeg ser ingen grunn til å kastrere familiehunder i et land der de fleste hunder har et hjem eller ihvertfall en bolig. Det er ikke ubetinget positive resultater av det heller.

Skrevet

Jeg har en utkastrert hanne på nesten halvannet år, og han skal få beholde utstyret med mindre noe alvorlig skjer. Er prinsipielt imot svære operative inngrep og fjerning av ting hos friske hunder uten særlig god grunn. Men at det er det beste for hunden i noen tilfeller tviler jeg ikke på :)

Blir oppgitt av at mange ser så lett på det. Når vi skulle få hannhund var det flere som bare gikk utifra at han skulle kastreres, og jeg syns det er så synd!

Skrevet

Tinka er kastrert pga sykdom (eggstokkcyster). Geo kommer til å beholde ballene uansett om han skal brukes i avl eller ikke (med mindre det skulle dukke opp sykdom som gjør at kastrering er beste løsning, selvfølgelig). Jeg ser ikke noen grunn til å tukle med naturen uten grunn, i alle fall ikke så lenge vi har det hundeholdet vi har i Norge i dag. Forholdene er litt annerledes i USA, for eksempel. Jeg er ikke hysterisk i mot kastrering av hunder. Så lenge det gjøres på en ordentlig måte er det en relativt ufarlig operasjon (i alle fall på hannhunder), og jeg syns ikke det er urimelig å bruke det som et virkemiddel for å få litt kontroll over hundebestanden i samfunn hvor det er nødvendig.

Skrevet

I USA blir jo alt som ikke skal avles på snippet.

og det er jeg egentlig for til en viss grad. Vi har ikke de helt store problemene her med løse hunder over alt, men det dukker opp alt for mye blandingshunder, tyvparinger osv. og de fleste tilfellene virker å komme fra hunder som er familiehunder. Så jeg synes det skulle vært lov å kastrere/sterilisere og gjerne også at dyrlegene annbefalte det til de som har familiehunder.

men jeg har nå 2 hannhunder og 1 tispe. Har hatt 2 hannhunder og 2 tisper tidligere. Har aldri kastrert/sterilisert noen men så har noen vært/er avlshunder eller har vært tiltenkt avl. Ser ikke for men at de jeg har nå skal kastreres/steriliseres da tispen bare en noen mnd og jeg har et lite håp om at hun kan bli så bra at hun kan avles på og ene hannhunder er avlshund. Så er det ikke lov å gjøre det uten medisinsk grunn og det respekterer jeg men jeg synes det er feil.

Skrevet

Har hatt totalt fire hanner,en som var krypt. Ingen av dem ble /har blitt kastrert.

En tispe ble kastrert fem år gammel pga store løpetidsproblemer. For henne ble det et nytt og mye bedre liv. Kastrering bare for å lette livet til eier synes jeg ikke noe om.

Skrevet

Hannhunden min er kastrert pga krypt. Det ble gjort da han var 18 mnd gammel fordi jeg ble anbefalt det av flere oppdrettere og veterinærer. Jeg hadde ingen forutsetninger for selv å ha en mening om det, derfor hørte jeg på dem. Jeg angrer (litt) nå. Han er helt fin, akkurat den samme hunden som før han ble kastrert, men jeg har i ettertid funnet ut at faren for kreft ikke øker så voldsomt mye at det helt kan forsvare det (føler jeg). Nuvel, det er allerede gjort, men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen. (Men på den annen side så kan han IALLEFALL ikke få testikkelkreft nå :P )

Tispa her vurderer jeg å få lagt under kniven faktisk... Hun har flere løpetider enn andre tisper av samme rase, og det er et rent lite ******* her både før, under og etter. Hun oppsøker andre hunder bare for å banke dem, og er sur mot hannhunden her, og noen ganger er hun til og med sur mot menneskene. Fryktelig slitsomt for oss alle, men aller mest for henne selv, tror jeg. Jeg vurderte å ha et kull på henne, men avsto av flere grunner. Så hun trenger jo ikke gå gjennom dette styret hver eneste løpetid da. Har diskutert det med veterinæren og hun synes heller ikke det er noe vits i at hun skal ha det sånn :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...