Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke?


L.M.
 Share

Recommended Posts

Lurer litt på hva folkene her på sonen tenker om kastrering/sterilisering av hunden. Det er vel forskjell på oppdretter-/avlshunder og familiehunder, men sånn generelt, hva tenker dere om å kastrere? Er hunden din kastrert (hvorfor/ hvorfor ikke?) Hvilke planer har du for hunden mtp. avl?

Jeg undres, nemlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar fa

Aha, I see, takk for oppklaring ;D Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem??

Harly er krypt, og etter mange runder med meg selv bestemte jeg meg for å kastrere. En stein lå i lysken og en lå i buken. Operasjonen gikk fint og han har ingen adferdsedringer nå i ettertid. Kas

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hannhund som er krypt, som vi likevel ikke har kastrert (økt kreftfare ville vært en grunn til å gjøre det, men det er ingen dramatisk økning). Så lenge hunden fungerer normalt i hverdagen, ser jeg ingen grunn til å kastrere/sterilisere. I noen tilfeller med unormal atferd kan nok kastrering/sterilisering forsvares. Unghundfakter og lignende er derimot ikke unormal atferd.

Da vår hund er krypt skal han naturligvis ikke i avl.

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, utgangspunktet i Norge er at kastrering er forbudt. Det er som regel kun tillatt der det av medisinske årsaker er anbefalt. Så nei, det er ikke noe automatisk skille mellom familiehund/avlshund her.

Jeg har en hannhund, intakt så klart, og det skal han forbli med mindre det dukker opp forhold som gjør det helsemessig påkrevet å kastrere. Det er altfor tidlig å si noe om hvorvidt han vil bli vurdert som avlshund, men dette er ikke en utslagsgivende faktor i min vurdering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehmee, nå skal jeg spørre bittelitt dumt: Hva betyr det at den er krypt? :icon_redface:

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hannhunder, en på 10 år og en på litt over 2 år :-) Ingen av de er kastrerte og ingen av de blir det uten alvorlig sykdom. Jeg synes terskelen for kastrering er for lav hos mange for man tar faktisk et kirurgisk inngrep på en helt frisk hund uten grunn og det støtter jeg ikke.

Har man ikke lyst på løpetid så skaffer man seg hannhund, og har man ikke lyst på alt som komner med en hannhund så skaffer man seg tispe :-) Værre er det ikke! Og er man redd for tjuvparring så får man lære seg å ha hunden sin under kontroll og i bånd, det er faktisk ikke så vanskelig! Hannhunden vår på 10 år har ingen valper etter seg, og yngstemann har ingen så langt og jeg har løpetispe i samme hus og har hatt det en uke nå :-) Han er planlagt brukt i avl... Men i hodet mitt ikke aktuelt med mer enn 1-2 kull :-)

Atferdsproblemer bør trenes på og det er alt for mange som tror kastrering er rn quickfix...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testiklene er ikke kommet ned, befinner seg et sted i buken eller lysken :D Ingen farlig ting, men som sagt, mulig økt fare for testikkelkreft (de vil ligge varmere enn normalt), de kan vri seg (må akutt til veterinær i så fall), og noen mener også det kan gi hormonell ubalanse (Hermes kan være litt stress og hormonell i noen situasjoner, men så er han også drøyt 2 år gammel, så vi venter nok litt til før vi eventuelt finner ut at vi skal kastrere han likevel - i så fall gjør vi det av samme grunn som Bård og de har gjort).

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oja okei, hvor gammel ca. er hunden når man kan bestemme at den er krypt?

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan komme ned sent. Jeg tror ikke hundene får "diagnosen" før opp mot 18 måneder eller noe slikt. Normalt er det også grunn til at en del av kjøpesummen på hunden betales tilbake, men vi fikk Hermes til lavere pris i utgangspunktet da oppdretter ikke trodde de ville komme ned (og veterinær ikke klarte å kjenne de). For alt jeg vet har han ikke baller (for ingen har klart å kjenne noe i ettertid heller) og er steril, men han er da interessert i tisper, hehe.

Aha, I see, takk for oppklaring ;D

64000_175585492557758_102938843155757_261017_1265156612_n.jpg

Kanskje han forresten bare er smart nok til å gjemme dem?? :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selma er ikke kastrert. Men må innrømme at jeg tenker litt på det. Hun sliter med innbilt og mye hormonfjas både rundt løpetidperioden og rundt innbiltperioden. Men på en annen side har jeg alltid vært et hormontroll selv, og tenker at det trenger jo ikke å være noe galt i det :lol:

Man bør kanskje ikke fikse opp i noe som egentlig bare er normalt og naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 2 hanner før, har to hanner nå. Totalt har jeg hatt hannhund i over 18 år, og ingen kastrert. Og heller ingen kastrering i sikte.

Vet om en kastrat som ble det pga ekstremt stress når det var løpetid. Så mye at hunden svima av. Den ble hjulpet mye av kastrering og er nå en helt oppegående og super hund. I slike tilfeller er det i mitt hode ikke noen tvil om at kastrering er bra.

Har også kjent ei kastrert tispe pga løpetider opp mot 4 ganger i året. Hun fikk det også lettere i etterkant.

Men begge disse hundene går under "medisinsk grunn"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener personlig at kastrering/sterilisering bør være eiers valg. Så jeg syns det er dumt at reglene er så strenge.

Min forrige tispe var sterielisert, men pga helsen. Jeg får ny tispe etterhvert, og har hannhund, så det blir utfordrende. Jeg tror uansett jeg ikke ville ha kastrert han, hvis det var lov, fordi jeg syns han trenger den dosen av testosteron han har. (vil ikke risikere noe slags pinglehund)

Hvis ikke tispen jeg får, skal brukes i avel, ville jeg foretrukket sterilisering, da det ganger tispene best iforhold til hanner. Men det er ikke noe jeg forventer blir å skje. (fordi det ikke er lov)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin er kastrert på grunn av stressproblemer som var hormonelt relatert. Pga. fryktaggresjon satt det veldig langt inne for meg, men slik han var hadde ingen av oss det noe bra (avliving var et alternativ).

Kovu er ikke, og blir ikke kastrert, med mindre det er medisinsk betinget såklart. I mine øyne skal det MYE til for å kastrere en fysisk frisk hund, jeg ser ingen grunn til å kastrere familiehunder i et land der de fleste hunder har et hjem eller ihvertfall en bolig. Det er ikke ubetinget positive resultater av det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en utkastrert hanne på nesten halvannet år, og han skal få beholde utstyret med mindre noe alvorlig skjer. Er prinsipielt imot svære operative inngrep og fjerning av ting hos friske hunder uten særlig god grunn. Men at det er det beste for hunden i noen tilfeller tviler jeg ikke på :)

Blir oppgitt av at mange ser så lett på det. Når vi skulle få hannhund var det flere som bare gikk utifra at han skulle kastreres, og jeg syns det er så synd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er kastrert pga sykdom (eggstokkcyster). Geo kommer til å beholde ballene uansett om han skal brukes i avl eller ikke (med mindre det skulle dukke opp sykdom som gjør at kastrering er beste løsning, selvfølgelig). Jeg ser ikke noen grunn til å tukle med naturen uten grunn, i alle fall ikke så lenge vi har det hundeholdet vi har i Norge i dag. Forholdene er litt annerledes i USA, for eksempel. Jeg er ikke hysterisk i mot kastrering av hunder. Så lenge det gjøres på en ordentlig måte er det en relativt ufarlig operasjon (i alle fall på hannhunder), og jeg syns ikke det er urimelig å bruke det som et virkemiddel for å få litt kontroll over hundebestanden i samfunn hvor det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA blir jo alt som ikke skal avles på snippet.

og det er jeg egentlig for til en viss grad. Vi har ikke de helt store problemene her med løse hunder over alt, men det dukker opp alt for mye blandingshunder, tyvparinger osv. og de fleste tilfellene virker å komme fra hunder som er familiehunder. Så jeg synes det skulle vært lov å kastrere/sterilisere og gjerne også at dyrlegene annbefalte det til de som har familiehunder.

men jeg har nå 2 hannhunder og 1 tispe. Har hatt 2 hannhunder og 2 tisper tidligere. Har aldri kastrert/sterilisert noen men så har noen vært/er avlshunder eller har vært tiltenkt avl. Ser ikke for men at de jeg har nå skal kastreres/steriliseres da tispen bare en noen mnd og jeg har et lite håp om at hun kan bli så bra at hun kan avles på og ene hannhunder er avlshund. Så er det ikke lov å gjøre det uten medisinsk grunn og det respekterer jeg men jeg synes det er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt totalt fire hanner,en som var krypt. Ingen av dem ble /har blitt kastrert.

En tispe ble kastrert fem år gammel pga store løpetidsproblemer. For henne ble det et nytt og mye bedre liv. Kastrering bare for å lette livet til eier synes jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden min er kastrert pga krypt. Det ble gjort da han var 18 mnd gammel fordi jeg ble anbefalt det av flere oppdrettere og veterinærer. Jeg hadde ingen forutsetninger for selv å ha en mening om det, derfor hørte jeg på dem. Jeg angrer (litt) nå. Han er helt fin, akkurat den samme hunden som før han ble kastrert, men jeg har i ettertid funnet ut at faren for kreft ikke øker så voldsomt mye at det helt kan forsvare det (føler jeg). Nuvel, det er allerede gjort, men jeg tror ikke jeg ville gjort det igjen. (Men på den annen side så kan han IALLEFALL ikke få testikkelkreft nå :P )

Tispa her vurderer jeg å få lagt under kniven faktisk... Hun har flere løpetider enn andre tisper av samme rase, og det er et rent lite ******* her både før, under og etter. Hun oppsøker andre hunder bare for å banke dem, og er sur mot hannhunden her, og noen ganger er hun til og med sur mot menneskene. Fryktelig slitsomt for oss alle, men aller mest for henne selv, tror jeg. Jeg vurderte å ha et kull på henne, men avsto av flere grunner. Så hun trenger jo ikke gå gjennom dette styret hver eneste løpetid da. Har diskutert det med veterinæren og hun synes heller ikke det er noe vits i at hun skal ha det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...