Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

krysser videre her! Tenk så godt om de kunne få sove litt...

Malinck: Nei, han er bortreist til i morgen, så håper jeg hører noe i morgen eller fredag.

Nå lurer jeg på hvor fornærma svigermor er. :lol: Forhåpentligvis ikke i det heletatt, men man vet aldri. De kom ramlende inn her som vanlig, uten å spørre om det passer eller noe. Bonden var inne, vi hadde akkurat spist middag og Ida sov. Så jeg satt en stund, småprata litt, svarte på de obligatoriske spørsmåelene "sover hun?" "har du vært på trilletur i dag?" :lol: (de er litt søte da) Så gikk jeg faktisk og begynte å ordne på kjøkkenet. Sa at jeg må bruke sjansen mens hun sover. Bonden satt litt før han og ble lei og gikk ut, (han måtte jo ut altså) og de satt nå og blomstra i stua ganske lenge :lol: Jeg var jo i naborommet så hørte om Ida våknet og sånt, og stakk jo huet inn med gjevne mellomrom. Til slutt ble de nå lei og gikk. Og jeg har rent kjøkken. På en skala fra 1-10 - hvor frekt var det? Jeg hadde fjernet hunder og Ida sov fint - så var liksom ikke noe de måtte gjøre.

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Igår var vi tilbake hos legen og ble henvist videre. Joahanne skal utredes for reflux problematikk, samme som Heljar hadde.(har?)

Og mens vi var der så tok hun sine første krabbesteg til ære for legen. :ahappy: Hun har blitt så stor! :heart:

Denne uken var vi også på babysang. Der var det noen på 4 måneder eller så var alle de andre eldre enn henne og krabbet rundt og sang med. Det var stort for henne å se så mange andre aktive barn, så hun ble ganske stille og satt med store øyne. Tipper hun er litt varmere i trøya neste gang, så det gleder jeg meg veldig til!

Skrevet

Jeg er også for tidlig ultralyd og synes Norges måte å gjøre dette på er teit.

Vi skulle fått tilbud om ultralyd så og si med en gang man fant ut man er gravid (typ uke 6-8), for en nøyaktig datering, for å plukke opp tvilling-graviditerer, og flere andre grunner. Folk kommer ikke til å løpe ned døra for å ta abort uansett, det er vel det kristen-Norge er redd for.

Jeg synes også det er nesten støtende at de ikke har lov til å sjekke for defekter før etter uke 12 her i Norge.

På en måte ja. På den andre siden krever det veldig mange ressurser å gi alle gravide ultralyd i uke 6-8, siden mange mister igjen. Da synes jeg heller det er ok at det skal tilbys i uke 12 når man er utenfor den verste faren.

Skrevet

Hvor vanlig er det egentlig å ta ul før ordinær ul?

Glemte å svare på denne. Vi var. Fordi vi ville vite at alt var ok før vi fortalte det til familie. Betalte 1000kr for det, så om jeg allerede hadde fortalt det til familie og bare hadde en mnd til ultralyd hadde jeg personlig droppa det. Men har du uansett grei råd til det så er det jo bare å hive seg på. Nysgjerrig, spent og sommerfugler i magen er meer enn god nok grunn til tidlig ultralyd :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var på ultralyd i uke 9, uke 15 og uke 19. (pluss etter det også da.) jeg fikk det siden jeg har en sykdom som gjør at fosteret kan få får lite næring og viktig og se om det utvikler seg korrekt. Men jeg hadde nok tatt rundt uke 11-12 uansett om jeg ikke hadde fått det, for min egen skyld.

Viktig å begynne tidlig med pregingen.

1173887_10151814621700256_1852011220_n.j

  • Like 2
Skrevet

Ask fikk 2 lamper av en kollega i går og ble så glad at han ville male et bilde til henne som takk. Når han var ferdig forklarte han at det var en seng og tak etc ( imponert over at man faktisk kunne se det var en seng når man fikk det forklart :P ) og vi merket det med til og fra.

I dag tidlig sa jeg at vi måtte ta med maleriet av rommet med seng for å gi det til kollegaen, og da svarte han "det er ikke seng mamma, det er bare malingstreker " skikkelig oppgitt :lol: :lol:

  • Like 5
Skrevet

1237326_10151815369150256_860432982_o.jp

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :):utrooolig kjekt allerede synes jeg!

Her er vi suuuperglad i tripptrappen også. Helt super!

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Prøv? Sett dere sånn at dere kan gå om han ikke har ro til å se hele?

Skrevet

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Jeg vil ta med mine2 !

Sindre vil elske det! Magnus vil kanskje gå lei...

Skrevet

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

Takk for innspill! Og ja, jeg tror det er veldig sånn du skriver. Så å drive å sette veldig klare grenser tror jeg fort blir veldig støtende og jeg blir "hun der sære..." Og med tanke på at svigermor har regjert huset med jernhånd i over 40 år, og er vant til at når hun mener noe så er det det som teller, så har hun problemer nok med at jeg gjør leiligheten til vår og har fundamentalt annen smak enn henne, så tror kanskje jeg må ta det litt rolig. Det kommer en stor kamp etterhvert, når vi MÅ ha et barnerom, alle vet den kommer, men ingen snakker om det. :lol: Og tror kanskje det er greit å ikke gjør for mye som kan lage problemer før det.

Men nå har jeg avtalt med svigermor at vi skal lage pannekaker på søndag, hun er veldig glad i pannekaker, og svigerfar orker ikke lage det. Så da skal vi inn dit på søndag og lage og spise pannekaker med bacon. :aww: Tenkte også en dag å lage muffins, begge svigers er søtmonser delux, og invitere dem på kaffe og muffins en ettermiddag. Litt sånn at JEG tar initsiativet også innimellom. For selv om jeg kan irritere meg grønn og fillete av gamle og satte mennesker, så er både svigermor og svigerfar (spesielt han - den mannen er verd sin vekt i gull) i grunnen flotte mennesker som er verd å bli kjent med og sette pris på. Selv om jeg glemmer det litt når jeg er sliten og frustrert. Vet ikke hvor lenge vi har noen av dem, helsa til Svigerfar går ganske bratt nedover - og Svigermor går det gradvis nedover med også, og når utgangspunktet er såpass skrøpelig som det er så er det viktig å sette pris på dem mens vi har dem.

Så jeg tror at jeg må fortsette å svelge noen kameler og hoste litt hårballer - og velge mine kamper med omhu. Regner i grunnen med at spesielt svigermor også svelger endel kameler.

  • Like 6
Skrevet

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Heljar har vært på kino mange ganger. Et par ganger har vi gått før filmen var ferdig, men flesteparten har han sittet gjennom. Han synes det er kjempestas. Kjærlighet på pinne er å anbefale. Helt til de skjønenr at de kan tygges iallfall. :)

Så ja, klart man tar med en treåring på kino! :) Blir det trøblete så er det bare å gå. Man velger barnefilmer og folk er vant med at det er litt urolig.

Skrevet

Han er jo ikke noe særlig god på å se på tv lenge av gangen til vanlig, men han har faktisk sett knerten gifter seg 2 ganger og fulgt med på nesten alt. En kinosal blir sikkert enda mer spennende.

Jeg er bare litt usikker på om vi rekker. Denne helgen er det pappahelg, neste helg bursdagsfeiring. Den går kanskje ikke lenge nok på kino. ..

Skrevet

Heljar ser veldig sjelden på tv, men kino blir noe annet. Det er et konsept liksom, stor stas.

Kan du hente ham tidlig en dag og gjøre en greie ut av det? Spise søppelmat der og bryte alle regler for en kveld? H hadde vært i ekstase om vi gjorde noe sånt. :)

  • Like 1
Skrevet

1237326_10151815369150256_860432982_o.jp

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :):utrooolig kjekt allerede synes jeg!

Han er jo en skikkelig flørt, jo :D

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Vi begynte iallfall tidlig med teater. Ia satt på Trollkrittet og var totalt oppslukt, 2,5 år gammel. Da det var slutt nektet hun å gå, for hun skulle se hajepusen en gang til.( Hvor var repeatknappen?) :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hvem husker ikke sin aller første, magiske kinoopplevelse? :wub:

Folk og røvere i Kardemomme By var min! Og guri som jeg ble redd når det brant i tårnet til Tobias!

  • Like 1
Skrevet

Hvem husker ikke sin aller første, magiske kinoopplevelse? :wub:

vi dro på løvenes konge, jeg var livredd hyene og hylgråt også sov jeg resten av filmen :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker ikke, men første jeg husker er fri willy. En borti gata tok med meg og vennina mi, hu satt å hylgrein under hele filmen og klenget på han, jeg derimot, meget skeptisk til hu :P

Skrevet

Heljar ser veldig sjelden på tv, men kino blir noe annet. Det er et konsept liksom, stor stas.

Kan du hente ham tidlig en dag og gjøre en greie ut av det? Spise søppelmat der og bryte alle regler for en kveld? H hadde vært i ekstase om vi gjorde noe sånt. :)

Det kan jeg og det gjør jeg :D Han kommer nok til å elske det ja..Gleder meg jeg nå!

  • Like 2
Skrevet

I natt var jeg barnevakt for Sophie og Jaran. Jeg måtte inn og vekke dem kl 10, og han ga meg et stort smil da jeg tok han opp. Men så ble han redd og begynte å gråte. Men Sophia var så flink storesøster at hun trøstet ham, og så var de så blide og greie begge to. Vi var i mine foreldres hus og det var de gamle barnesengene våre de lå i. :lol::D:lol::rofl: Jeg kan nesten enda kjenne varmen av gjærdeigbabyen :lol::lol::wub::lol::lol:

Tror ikke jeg må lese baby-og barnetråden før jeg legger meg.

  • Like 4
Skrevet

Onkelen min er pappaen til Albert Åberg :D Så stemmer for at alle drar og ser!

Min første kino var "Kalle og englene". Den var trist. Pappaen døde i en hangliderulykke. Mer husker jeg ikke. Men den var fin og tror jeg.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...