Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Ah, i see! Bra det gikk fint med begge til slutt!

Jeg måtte holde igjen etter å ha presset en time fordi legen mente jeg ikke var helt åpen, og fordi hun mente at E var stjernekikker. Men jeg var åpen, og hun var ikke stjernekikker... Litt dumt å holde igjen etter å to ganger ha ment at babyen måtte ut "NÅ!!". Men det gikk heldigvis fint det også, hun kom seg relativt raskt og forhåpentligvis uten senskader :)

Takk! :)

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

H har hatt sensitiv hud alltid, men nå de siste dagene har hun hatt noen små røde prikker rundt munnen, særlig under underleppa, som ikke har gått bort på et par dager. Jeg skjønner at det er ganske vanlig med sånt, men hvor lenge ser man det an før man gjør noe?

.. hihi, sånne ting som jeg aldri ville nølt eller tvilt på før blir plutselig så skummelt å være skråsikker på når det gjelder lille gullungen :aww:

L fikk noe sånt i sommer, det startet med røde prikker som så ut som det kom når hun spiste jordbær (en liten allergisk reaksjon), men de ble værende og ble etter hvert litt sånn nuppete/væskefylte. Så jeg mistenkte brennkopper e.l og ringte legen, som anbefalte en runde med rensing med såpevann/sårrens og smøre på Basimysin (skrevet riktig?) tre ganger om dagen. Da forsvant det ila få dager. (men de var altså væskefylte de prikkene hun har, hvis det ikke er åpne sår er det ikke sikkert den salva er den riktige)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

Det var jo også noe å si :lol:

De målte E hele tiden også, og to ganger var det kaos pga hjerterytmen hennes, men så ombestemte legene seg begge gangene. Endte med apgar på 3,6 og 6. Over 6 er vel "godkjent", så da ble hun kjølt ned. Garantert sykehustabbe, men jeg er glad jeg fødte på Ullevål når det først skulle gå såpass galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

Så da vet vi at man kan like greit føde hjemme enn å føde på sykehuset i gjøvik :lol: :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes jo legen min var dødskul. Han dillet ikke så mye liksom :lol: Merkelig skrue, neppe en lege for alle, men midt i blinken for meg.

I dag er den store tv dagen her. Barnas Supershow, Lesekorpset og Ylvis med Fox har gått i ett etter morgenturen. Jeg elsker det. Han er liksom ikke en sånn som blir oppslukt av tv, så de gangene jeg kan bruke tv som barnevakt bruker jeg den skamløst. Han må være in that zone..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

Jeg ble heller ikke redd av blødningen. Heller forbannet når de tok fra meg ungen og begynte å klemme inni og oppå meg. Jeg ble rasende faktisk, og begynte å kjempe i mot. Jeg ville bare hvile! Og ha ungen min.

Jeg ga så fullstendig f i min egen situasjon at det i ettertid er ganske skremmende når jeg tenker på det.

Jeg så jo at mamma og x'n var vettskremte, jeg så alt blodet som fosset på gulvet og jeg så at legene var stressa. Hun ene kjeftet faktisk ganske høylytt på meg fordi jeg prøvde å sparke og dytte de vekk.

Men jeg var totalt likegyldig, jeg ville bare sove og være i fred med ungen. Hadde de ikke fått stoppet det når de gjorde og jeg hadde måttet begynt å kjempe for livet tviler jeg sterkt på at jeg hadde tatt opp kampen. Jeg var rett og slett for sliten til å ta det innover meg. Jeg har fortsatt ikke noe formening om saken egentlig. Mamma har ikke klart å prate med noen om det før nå og sier at hun fortsatt kan ha mareritt om fødselen til A , hun var sikker på at jeg skulle dø. Men jeg har ingen følelser rundt den biten av fødselen. Den var for uvirkelig.

Jeg fikk faktisk ikke helt med meg greia før dagen etter når jeg gikk på do alene og en sykepleier sto og dundret på baderomsdøra fordi jeg ikke fikk være oppe av senga. Hun forklarte meg ting litt i klartekst. Ikke at jeg tok det til etterretning da heller da. Sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøss! Fikk beskjed om å bare puste gjennom noen pressrier fordi hun ikke lå riktig. Jeg klarte å ikke presse, men jeg hadde ikke sjans i havet til å puste. Sånt driver vi ikke med. :aww::lol:

Heldigvis hadde jeg veldig behagelig jordmor, jeg var jo så utrolig sliten og ville bare gi opp lenge før pressriene kom. Fikk ikke noe kjeft eller noe masing, hun bare sa joda, da jeg sa jeg ikke orker mer, og laget ikke noe mer styr av ting. Syns det var litt kjipt at jeg ikke fikk snakket med henne om fødselen siden hun dro ved vaktskiftet. Står fremdeles for at jeg glatt tar en slik fødsel igjen fremfor et slikt svangerskap. Desverre må jeg gå gravid før jeg kan føde - så blir nok en stund til nestegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å få guttene til å se på hverandre, men det er absolutt ingen interesse :lol: De reagerer ikke når den andre gråter, heller ingen reaksjon når de legges inntil hverandre. Det går nok noen måneder før de oppdager at de ikke er den eneste babyen her :lol: Og det gleder jeg meg til! Blir moro å få se selv den "tvillingmagien" som de snakker om på tvillingforumet :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dere lurer på hvorfor man ikke må presse før det er full åpning. Det har seg sånn at om livmormunnen blir utsatt for press fra fosterhodet for lenge uten at åpningen er komplett, så kan blodtilførselen bli avstengt så lenge at det blir et "infarkt" i den kanten som gjenstår.

Vi kan prise oss lykkelige som har et bra fødselstilbud her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis MM!

Bekymret jeg... Ida har diare. *ikke like* kun hatt to bleier med det i dag og en i natt, så neppe noen grunn til panikk enda, men kommer det en til sånn bleie innen 12 timer så ringer jeg legevakt altså. Hun spiser bra, og bortsett fra mageknip som kommer og går så er hun som normal.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...