Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Ah, i see! Bra det gikk fint med begge til slutt!

Jeg måtte holde igjen etter å ha presset en time fordi legen mente jeg ikke var helt åpen, og fordi hun mente at E var stjernekikker. Men jeg var åpen, og hun var ikke stjernekikker... Litt dumt å holde igjen etter å to ganger ha ment at babyen måtte ut "NÅ!!". Men det gikk heldigvis fint det også, hun kom seg relativt raskt og forhåpentligvis uten senskader :)

Takk! :)

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

H har hatt sensitiv hud alltid, men nå de siste dagene har hun hatt noen små røde prikker rundt munnen, særlig under underleppa, som ikke har gått bort på et par dager. Jeg skjønner at det er ganske vanlig med sånt, men hvor lenge ser man det an før man gjør noe?

.. hihi, sånne ting som jeg aldri ville nølt eller tvilt på før blir plutselig så skummelt å være skråsikker på når det gjelder lille gullungen :aww:

L fikk noe sånt i sommer, det startet med røde prikker som så ut som det kom når hun spiste jordbær (en liten allergisk reaksjon), men de ble værende og ble etter hvert litt sånn nuppete/væskefylte. Så jeg mistenkte brennkopper e.l og ringte legen, som anbefalte en runde med rensing med såpevann/sårrens og smøre på Basimysin (skrevet riktig?) tre ganger om dagen. Da forsvant det ila få dager. (men de var altså væskefylte de prikkene hun har, hvis det ikke er åpne sår er det ikke sikkert den salva er den riktige)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

Det var jo også noe å si :lol:

De målte E hele tiden også, og to ganger var det kaos pga hjerterytmen hennes, men så ombestemte legene seg begge gangene. Endte med apgar på 3,6 og 6. Over 6 er vel "godkjent", så da ble hun kjølt ned. Garantert sykehustabbe, men jeg er glad jeg fødte på Ullevål når det først skulle gå såpass galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

Så da vet vi at man kan like greit føde hjemme enn å føde på sykehuset i gjøvik :lol: :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes jo legen min var dødskul. Han dillet ikke så mye liksom :lol: Merkelig skrue, neppe en lege for alle, men midt i blinken for meg.

I dag er den store tv dagen her. Barnas Supershow, Lesekorpset og Ylvis med Fox har gått i ett etter morgenturen. Jeg elsker det. Han er liksom ikke en sånn som blir oppslukt av tv, så de gangene jeg kan bruke tv som barnevakt bruker jeg den skamløst. Han må være in that zone..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

Jeg ble heller ikke redd av blødningen. Heller forbannet når de tok fra meg ungen og begynte å klemme inni og oppå meg. Jeg ble rasende faktisk, og begynte å kjempe i mot. Jeg ville bare hvile! Og ha ungen min.

Jeg ga så fullstendig f i min egen situasjon at det i ettertid er ganske skremmende når jeg tenker på det.

Jeg så jo at mamma og x'n var vettskremte, jeg så alt blodet som fosset på gulvet og jeg så at legene var stressa. Hun ene kjeftet faktisk ganske høylytt på meg fordi jeg prøvde å sparke og dytte de vekk.

Men jeg var totalt likegyldig, jeg ville bare sove og være i fred med ungen. Hadde de ikke fått stoppet det når de gjorde og jeg hadde måttet begynt å kjempe for livet tviler jeg sterkt på at jeg hadde tatt opp kampen. Jeg var rett og slett for sliten til å ta det innover meg. Jeg har fortsatt ikke noe formening om saken egentlig. Mamma har ikke klart å prate med noen om det før nå og sier at hun fortsatt kan ha mareritt om fødselen til A , hun var sikker på at jeg skulle dø. Men jeg har ingen følelser rundt den biten av fødselen. Den var for uvirkelig.

Jeg fikk faktisk ikke helt med meg greia før dagen etter når jeg gikk på do alene og en sykepleier sto og dundret på baderomsdøra fordi jeg ikke fikk være oppe av senga. Hun forklarte meg ting litt i klartekst. Ikke at jeg tok det til etterretning da heller da. Sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøss! Fikk beskjed om å bare puste gjennom noen pressrier fordi hun ikke lå riktig. Jeg klarte å ikke presse, men jeg hadde ikke sjans i havet til å puste. Sånt driver vi ikke med. :aww::lol:

Heldigvis hadde jeg veldig behagelig jordmor, jeg var jo så utrolig sliten og ville bare gi opp lenge før pressriene kom. Fikk ikke noe kjeft eller noe masing, hun bare sa joda, da jeg sa jeg ikke orker mer, og laget ikke noe mer styr av ting. Syns det var litt kjipt at jeg ikke fikk snakket med henne om fødselen siden hun dro ved vaktskiftet. Står fremdeles for at jeg glatt tar en slik fødsel igjen fremfor et slikt svangerskap. Desverre må jeg gå gravid før jeg kan føde - så blir nok en stund til nestegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å få guttene til å se på hverandre, men det er absolutt ingen interesse :lol: De reagerer ikke når den andre gråter, heller ingen reaksjon når de legges inntil hverandre. Det går nok noen måneder før de oppdager at de ikke er den eneste babyen her :lol: Og det gleder jeg meg til! Blir moro å få se selv den "tvillingmagien" som de snakker om på tvillingforumet :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dere lurer på hvorfor man ikke må presse før det er full åpning. Det har seg sånn at om livmormunnen blir utsatt for press fra fosterhodet for lenge uten at åpningen er komplett, så kan blodtilførselen bli avstengt så lenge at det blir et "infarkt" i den kanten som gjenstår.

Vi kan prise oss lykkelige som har et bra fødselstilbud her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis MM!

Bekymret jeg... Ida har diare. *ikke like* kun hatt to bleier med det i dag og en i natt, så neppe noen grunn til panikk enda, men kommer det en til sånn bleie innen 12 timer så ringer jeg legevakt altså. Hun spiser bra, og bortsett fra mageknip som kommer og går så er hun som normal.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...