Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Iiik! Våknet opp til baby med flåttbitt :(

Vi gikk kveldstur i skogen igår kveld. Det var ikke noe på henne da vi la henne så den må ha vært i vogna eller på meg også krøpet over på henne. Vil tippe at den har sittet i 9 timer eller mindre før vi fikk tatt den av. Bare i mørket jeg ikke så det.

Bør vi gjøre noe? Ringe noen å høre, men hvem?

Vi har flåtten om det er mulig å ta noen prøver av den.

Pleier ikke bli hysterisk om jeg finner på bikkjene, men kjenner at dette var hakket verre :(

Huff, så ekkelt! Enig med Lill, ring og hør med lege :hug:

Kan slå fast at disse tvillingene ikke har noen planer om å bli født prematurt hvertfall. Det er jo vel og bra! Lurer på å droppe hele keisersnittet bare for å se hvor lenge de holder seg inne :lol: "Week 43, still no sign...."

  • Like 1
Skrevet

Takk, da gjorde jeg det. Var visst bare å vente og se ann almenntilstanden. Håper inderlig det går bra. Borreliose smitter visst ikke så fort men virus enchefalitt e.l smitter visst med en gang...

Skrevet

Takk, da gjorde jeg det. Var visst bare å vente og se ann almenntilstanden. Håper inderlig det går bra. Borreliose smitter visst ikke så fort men virus enchefalitt e.l smitter visst med en gang...

Da tror jeg du bare skal ta det med ro :hug:

Skrevet

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Skrevet

Akkurat nå sitter jeg på venterommet på legevakten og hører på en liten jente som hyler fordi hun skal ta blodprøve. Sikkert rundt to år gammel og var helt hysterisk. Ikke godt å høre på, men hun har roet seg nå. Stakkars små som blir syke og må gjennom slikt.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Skrevet

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Takk.

Nei syntes å huske at hun var stille faktisk.

Ellers var kommentarene alltid at jøss så mye hun sparker. (Jeg tok jo masse ctg) Og det har stemt på utsiden og gitt! :lol:

Skrevet

Jeg husker jeg ble spurt om jeg kjente liv mens riene holdt på, tror ikke jeg kjente så mye til henne, men CTGen var fin. På et tidspunkt fikk hun lav puls, da tok de blodprøve av henne for å se om hun var stresset.

Det er faktisk to måneder siden i dag! Hurra! Tiden flyr avgårde!

  • Like 1
Skrevet

Ååh :hug: Ekkelt! Babyer skal ikke ha sånt!

Dere - jeg har et skikkelig skikkelig teit spørsmål. Når dere fikk rier eller begynnelse på rier, beveget baby seg samtidig da?

Får legge til at jeg ikke har rier altså - men skjer mye rart i magen min, som vanlig, og jeg blir så satt ut når det kommer ordentlige tak, og ungen fremdeles sparker og spreller og driver med turningen sin at jeg ikke klarer å fokusere. :lol:

Her ble hun helt sprø hver gang det kom en rie (også alle de maseriene jeg hadde i 2 uker). Vi var jo på sykehuset en gang og sjekket hvordan hun hadde det under riene og det var MYE aktivitet. Et godt tegn, sa jordmødrene til meg. :)

Skrevet

Jeg klarer ærlig talt ikke å huske om jeg kjente liv under fødselen, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjente noe. Men så var H veeeldig rolig i magen (også) da :) Dog var de veldig misfornøyde med fosterlyden hennes underveis. Vi vet ikke om den måleren var dårlig festet eller om hun faktisk var i veldig dårlig form, men hvis det siste var tilfellet var det kanskje derfor hun var stille. Eller så er det der individuelt, som omtrent alt annet :)

edit; omformulerte bittelitt.

Edit igjen; når jeg tenker meg om, hadde jeg jo rier i 1 minutt (og oppover) med kun 1 minutt pause nesten fra start. Jeg tror ikke jeg kjente noe bevegelse i det hele tatt. Kanske hun rørte seg litt, men vanskelig å kjenne/registrere det midt i ei ri :P

  • Like 2
Skrevet

Samme her som hos Malin, de var veldig redde for henne og det stod folk klare til å løpe avgårde med henne om nødvendig. Heldigvis var hun helt fin!

Åå det å få henne på brystet - (vet at ikke alle føler det sånn, så må legge til at det er helt normalt og greit det også), men for meg var det virkelig så fantastisk som man drømmer om. Hun skrek ingenting, bare lå og kikket på verden med store øyne. Også var hun så vakker og fin fra første stund! Dere er heldige som snart skal få oppleve å møte barna deres for første gang, det er magisk! :wub:

Skrevet

Ask snudde seg under fødselen uten at jeg merket noen ting. Det er så mye annet man kjenner liksom...

Heldigvis var det jordmorskifte i det pressriene kom for hun første fikk det heller ikke med seg...

Skrevet

Jeg klarer ærlig talt ikke å huske om jeg kjente liv under fødselen, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjente noe. Men så var H veeeldig rolig i magen (også) da :) Dog var de veldig misfornøyde med fosterlyden hennes underveis. Vi vet ikke om den måleren var dårlig festet eller om hun faktisk var i veldig dårlig form, men hvis det siste var tilfellet var det kanskje derfor hun var stille. Eller så er det der individuelt, som omtrent alt annet :)

edit; omformulerte bittelitt.

Edit igjen; når jeg tenker meg om, hadde jeg jo rier i 1 minutt (og oppover) med kun 1 minutt pause nesten fra start. Jeg tror ikke jeg kjente noe bevegelse i det hele tatt. Kanske hun rørte seg litt, men vanskelig å kjenne/registrere det midt i ei ri :P

Åh, hvis det er snakk om under selve fødselen så merket jeg heller ikke noe, hadde det akkurat som deg, et minutt på og ett minutt av. Da hadde jeg andre ting å tenke på :lol:

Skrevet

Idag fikk jeg sove til klokken 10 med lille baby, spiste frokost (frokost nr to til Sophia hehe, hun og pappa var oppe klokken 6.30 og var i stallen :P ) og nå har hun dratt avgårde igjen med pappa for å finne en hest på beite hun kan få ri på :) Jaran har begynt å ligge mer og mer på gulvet og virkelig begynt å interesse seg for lekene! Det var så himla morsomt igår, når han og Arya lå på gulvet sammen og han hadde en leke i hendene, og hun dro den forsiktig ut av hendene hans og over til seg.. Han ble skikkelig overasket, og tok den tilbake, og hun dro den tilbake og han begynte å le og le og le :) Skulle ønske jeg hadde tlf så jeg fikk filmet det, utrolig morsomt å se at han nå "våkner" mtp hundene!

Ja, tlf min badet den.. Storesøsteren mente den var varm... :P

  • Like 6
Skrevet

Jeg har tenkt endel på det som folk sier med "1 er 1, 2 er som 10..." Det stemmer ikke her. Selvsagt er det jo slitsomt iblandt for det er 2 som krever like mye oppmerksomhet osv men egentlig synes jeg det går "lekende lett" og trives veldig godt som 2barns mor. Det er jo litt ekstra nå som Sophia får 5 uker ferie fra barnehagen å holde henne aktivisert (så ikke mobiler og sånt dør ;) ) og det går jo utover "kosetiden" med Jaran men på samme tid så vet jo ikke han bedre og han er kjempehappy så lenge han er med mamman sin uansett hva som skjer :) Begge mine sover likt på dagen, og legger seg neste likt på kvelden. Jaran elsker å ha Sophia rundt seg og når hun "leker" med han koser han seg skikkelig :) Sophia derimot prøver å sjefe han rundt, men blir oppgitt og rister på hode når han bare ligger der uansett hva hun prøver å si til han :lol: Men jeg ser allerede nå at de får en god del utbytte av hverandre, og det er gøy å se på :) Sophia sliter med det å dele, og spesielt hundene sine. Her hos pappa har vi noen nabounger, og hun driver og sender dem hjem fordi hun vil ha lekene sine for seg selv og blir oppgitt på jentene som er redd hundene så hundene må være inne... Så hun sender dem bort til porten og sier HADETBRA og vinker de avgårde, selv om de ikke egentlig vil hjem tydeligvis :lol: Når de gikk igår kom hun inn og lukket opp døren til hundene og sukket fornøyd med et smil før hun går og leker med de isteden......

  • Like 3
Skrevet

Jeg har tenkt endel på det som folk sier med "1 er 1, 2 er som 10..." Det stemmer ikke her. Selvsagt er det jo slitsomt iblandt for det er 2 som krever like mye oppmerksomhet osv men egentlig synes jeg det går "lekende lett" og trives veldig godt som 2barns mor. Det er jo litt ekstra nå som Sophia får 5 uker ferie fra barnehagen å holde henne aktivisert (så ikke mobiler og sånt dør ;) ) og det går jo utover "kosetiden" med Jaran men på samme tid så vet jo ikke han bedre og han er kjempehappy så lenge han er med mamman sin uansett hva som skjer :) Begge mine sover likt på dagen, og legger seg neste likt på kvelden. Jaran elsker å ha Sophia rundt seg og når hun "leker" med han koser han seg skikkelig :) Sophia derimot prøver å sjefe han rundt, men blir oppgitt og rister på hode når han bare ligger der uansett hva hun prøver å si til han :lol: Men jeg ser allerede nå at de får en god del utbytte av hverandre, og det er gøy å se på :) Sophia sliter med det å dele, og spesielt hundene sine. Her hos pappa har vi noen nabounger, og hun driver og sender dem hjem fordi hun vil ha lekene sine for seg selv og blir oppgitt på jentene som er redd hundene så hundene må være inne... Så hun sender dem bort til porten og sier HADETBRA og vinker de avgårde, selv om de ikke egentlig vil hjem tydeligvis :lol: Når de gikk igår kom hun inn og lukket opp døren til hundene og sukket fornøyd med et smil før hun går og leker med de isteden...

Sophia er så søt :wub: Jaran er en skikkelig kjekkas!!

Skjønner den med å ikke klare å slite ut ungene på samme måte som i barnehagen altså.. E er i hundre hele tiden, men nå er vi i Sverige og hun løper rundt fra morgen til kveld. Hun blir jo sliten etter hvert, men krever mye mer. Og i varmen her blir hun fort sutrete, stakkars. Vi er her med foreldrene mine, broren min og nevøen min, g 4 hunder til sammen. Nevøen holder litt avstand til spesielt Akita, mens E roper "iiiiiiita!!!!! Saaaaatto!! Desse!!" hele tiden, spesielt når hun ser han blir redd :lol: hun er litt mer vant til hunder enn han, tydeligvis :P

Jeg bekymrer meg mer nå, med tanke på armen hennes. Føler jeg begrenser henne veldig, men vil ikke at hun skal få vondt igjen. Hun får ikke klatre eller holde i båndet (med venstre hånd) til hundene som hun pleier. I tillegg til en del annet... Men hun koser seg heldigvis for det :)

Skrevet

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger :P

Ser bare på A her, frem til han rundet året var det bare kos å være med søskenbarna, han brydde seg jo ikke om det samme som dem og tok de fra han noe aksepterte han det.

Nå er det 3 unger i alderen 2 til 6 år som sloss om de samme lekene... De elsker hverandre, men jeg har ingen problemer med å kjøpe påstanden om at søsken krangler i gjennomsnitt hvert 15 minutt :lol:

I går ble det så mye krangling om et fordømte kart i baksetet at jeg bråstoppet bilen , tok fra de kartet og kastet det.... :gaah:

Skrevet

Ikke for å være negativ Lill, men ofte går det veldig greit frem til nr 2 også får egne meninger :P

Jeg regnet med en eller annen kom til å komme med noe sånt ;) "Bare vent til den får tenner, bare vent til de ikke sover likt, bare vent til nr 2 får meninger..." Neitakk, jeg nyter ting som de er nå med at hverdagen går så på skinner, også tar man utfordringene senere, utfordringer blir det uansett om man har 1 eller 5 stykker og jeg tror nok ikke det kommer til å bli et problem selv med 2 stykker med meninger :D

Jeg føler meg kjempeheldig, for i motsetning til det du skriver til at ting er veldig greit når den minste er liten så har ingen andre i barselsgruppen min det greit nå. Babyer som har kolikk og gråter, storesøsken som sliter da med å sove, aldri samkjørte i noen ting, babyer som har utrolig behov for nærvær så storesøsken blir følende utenfor, unge som må trilles rundt på hele dagen, aldri får tid til å gjøre noe annet, når den ene endelig sover trenger den andre sitt.. Nei, jeg ER heldig jeg :ahappy:

  • Like 7
Skrevet

Sophia er så søt :wub: Jaran er en skikkelig kjekkas!

Skjønner den med å ikke klare å slite ut ungene på samme måte som i barnehagen altså.. E er i hundre hele tiden, men nå er vi i Sverige og hun løper rundt fra morgen til kveld. Hun blir jo sliten etter hvert, men krever mye mer. Og i varmen her blir hun fort sutrete, stakkars. Vi er her med foreldrene mine, broren min og nevøen min, g 4 hunder til sammen. Nevøen holder litt avstand til spesielt Akita, mens E roper "iiiiiiita!! Saaaaatto! Desse!" hele tiden, spesielt når hun ser han blir redd :lol: hun er litt mer vant til hunder enn han, tydeligvis :P

Jeg bekymrer meg mer nå, med tanke på armen hennes. Føler jeg begrenser henne veldig, men vil ikke at hun skal få vondt igjen. Hun får ikke klatre eller holde i båndet (med venstre hånd) til hundene som hun pleier. I tillegg til en del annet... Men hun koser seg heldigvis for det :)

Huff jeg skjønner du begrenser henne, det hadde nok jeg også gjort! Stakkars E, spesielt når det skjedde to slike episoder så tett opptil hverandre. Når kommer dere hjem fra Sverige?? Nå vet jeg jo når jeg må reise med lyra til hannhunden og sånt så vi må finne på noe med engang dere er tilbake!

Skrevet

Huff jeg skjønner du begrenser henne, det hadde nok jeg også gjort! Stakkars E, spesielt når det skjedde to slike episoder så tett opptil hverandre. Når kommer dere hjem fra Sverige?? Nå vet jeg jo når jeg må reise med lyra til hannhunden og sånt så vi må finne på noe med engang dere er tilbake!

Vi kommer hjem senest tirsdag! Du drar onsdag/torsdag? Vi drar nok tilbake, men usikker på når! Eller så drar vi evt på hytta :D men ja, da må vi finne på noe! Begge bøllene samlet på ett sted :D dere kan uansett bli med på hytte/til Sverige, men sistnevnte blir nok dyrt mtp alle hundene. Det slipper vi jo på hytta :)

Og det "bare vent til ....." greiene er irriterende altså. Har hørt det fra E ble født. "Bare vent til hun får egne meninger og ikke vil sove/spise/sett inn det som passer". "om et år er det E som ikke hører" blabla.. E sovner lett som bare det, spiser når hun er sulten og hører stort sett. De gangene hun ikke hører takler vi helt fint. Så nei, jeg gidder faktisk ikke å vente på problemer, jeg... Kommer de, så kommer de.

Skrevet

Jeg regnet med en eller annen kom til å komme med noe sånt ;) "Bare vent til den får tenner, bare vent til de ikke sover likt, bare vent til nr 2 får meninger..." Neitakk, jeg nyter ting som de er nå med at hverdagen går så på skinner, også tar man utfordringene senere, utfordringer blir det uansett om man har 1 eller 5 stykker og jeg tror nok ikke det kommer til å bli et problem selv med 2 stykker med meninger :D

Jeg føler meg kjempeheldig, for i motsetning til det du skriver til at ting er veldig greit når den minste er liten så har ingen andre i barselsgruppen min det greit nå. Babyer som har kolikk og gråter, storesøsken som sliter da med å sove, aldri samkjørte i noen ting, babyer som har utrolig behov for nærvær så storesøsken blir følende utenfor, unge som må trilles rundt på hele dagen, aldri får tid til å gjøre noe annet, når den ene endelig sover trenger den andre sitt.. Nei, jeg ER heldig jeg :ahappy:

Åååh jeg hater sånne "bare vent til.." kommentarer - og siterer med vilje ikke loke, for syns ikke hun er ille på det, er vel første gang jeg kan huske å ha lest det fra henne. Kos deg med det du har! Gode og dårlige perioder vil komme og gå, helt klart. Jeg hadde veldig mye glede av min bror, selvsagt kranglet vi og var uvenner og bråka og styra, men han var en enorm støtte for meg frem til han ble tenåring. Og har vært det etterpå (vi hadde noen år der i mellom vi ikke tålte trynet på hverandre - men det gikk over det og).

Martine: huff :( Få en ordentlig sjekk på den hånda når dere kommer hjem igjen?

Vært rolig i magen min i natt, så jeg har sovet. Våknet med kaktus i halsen og tømmermann i hodet da, men DET er ikke baby sin feil. :lol:

Skrevet

Åååh jeg hater sånne "bare vent til.." kommentarer - og siterer med vilje ikke loke, for syns ikke hun er ille på det, er vel første gang jeg kan huske å ha lest det fra henne. Kos deg med det du har! Gode og dårlige perioder vil komme og gå, helt klart. Jeg hadde veldig mye glede av min bror, selvsagt kranglet vi og var uvenner og bråka og styra, men han var en enorm støtte for meg frem til han ble tenåring. Og har vært det etterpå (vi hadde noen år der i mellom vi ikke tålte trynet på hverandre - men det gikk over det og).

Martine: huff :( Få en ordentlig sjekk på den hånda når dere kommer hjem igjen?

Vært rolig i magen min i natt, så jeg har sovet. Våknet med kaktus i halsen og tømmermann i hodet da, men DET er ikke baby sin feil. :lol:

Hun bruker den helt normalt altså, ingen tegn til smerte, men jeg er så redd for at det skal skje igjen. Får ringe en lege og høre hvor lenge etterpå det er risiko for at det skjer igjen.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...