Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jo, vi hadde hjemmebesøk fra helsesøster og hun understreket at vi skulle drite langt i å rydde og gjøre rent. Helt uproblematisk. :)

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

når jeg tenker tilbake så husker jeg at foreldre som brukte år og dag på å kle på ungen irriterte meg litt også :lol:

Det som irriterer meg mest var vel at jeg sa " det er deilig at dere har uteplass som de kan få lov å slå seg litt på " . Da kikket hun rart på meg. Jeg mente det jo ikke helt sånn, men jeg synes det er positivt når A kommer hjem møkkete og med skrubbsår jeg. Hsn trenger ikke brekke nakken liksom, men går det med en tann har han ikke kjedet seg i hvertfall...

Nei, slutte å gruble og heller håpe på et positivt svar. Får jo ikke gjort noe mer til og fra allikevel.

Det er litt kjipt at han er født så sent på året, han er jo alltid yngst og det kan være klønete. Han er jo tørr og har de samme interessene som de litt større barna, men han er neppe klar for å kutte ut sovestunden i august.

Skrevet

Da blir det muligens en bitteliten liksom-snikings i køen her... Nevø nr. 2 er nå 8 dager forsinka, men vi har fått melding om at ting er på gang og at vi skal være forberedt på å hente lillevofsen for oppbevaring i løpet av ettermiddagen.

Vi har en nevø fra før, men de bor litt lengre unna og vi har ikke så mye kontakt. Her har vi hatt litt mer kontakt med svigerinna i løpet av svangerskapet og alt blir litt tettere innpå, så litt ekstra spennende.

  • Like 2
Skrevet

536988_10151498449606399_145357937_n.jpg

I pappas armkrok hjemme. :wub:

Å næmmen hellenusken så nydelig :wub:

Så godt å lese at fødselen gikk fint :hug: Eller, det virker iallefall som det gjorde det :) Nå må dere bare nyte!

Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid :lol:

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg :lol:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Ja altså.. Pass på når det plutselig ikke er vondt *der* absolutt hele tida. Da kan man finne på å sette seg ned i en sofa eller stol like brått og uvørent som før man fikk juling. Det var så vondt at tårene spratt! Men mulig det ikke er fullt så vondt så lenge når man ikke har hatt episiotomi, forresten.

Helsesøster kommer på hjemmebesøk fordi de ønsker å gi litt ekstraservice (fremfor å lage avtale på helsestasjonen dere må overholde, det er brått litt vanskelig med en sånn ny liten en), og er ikke på besøk for å inspisere noe som helst. Slapp helt av :) Ikke forventer de servering heller, men vår helsesøster takka høflig ja til en kopp te, siden jeg skulle ha selv.

Skrevet

Gratulerer igjen, Marie, hun ser jo bare fantastisk søt ut!!

Og gratulerer masse til elZorro også - for en koselig tråd å følge med på. Man får jo nesten lyst på en ny baby til :lol:

Skrevet

*notere enda en grunn til å ikek føde selv* :P enda jeg har opplevd slike ting etter alle operasjonene i sommer og misting av muskler.... :x:frantics:

Skrevet

Flirer litt når jeg leser om fødselsvondter og lurer seriøst på hvor lite gjennomtenkt mamman min faktisk er. :lol: Hun mener det ikke vondt altså, ikke i det heletatt! Men hun mener at jeg må dra til stavanger og føde på sykehuset der fordi huset dems er 5 min unna sykehuset. Og tanken er forsåvidt grei den, og jeg hadde sikkert vurdert det seriøst om jeg ikke misstrivdes i huset der, og absolutt ikke ønsker å ha mamma i nærheten (akkurat det vet jeg jo ikke om hun ville vært da - sansynligvis så hadde hun vært i nigeria). Men! Så til det praktiske. Termin er jo en veiledende dato (villledende :aww:) og normalt er tre uker før til to uker etter termindato. Og jeg skal ha bonden hos meg, noe annet er uaktuelt. Så der kommer første problem - vi kan ikke reise ned og risikere å være der i 5 uker. :lol: Det går ikke når han har jobb og gård og vi har hester. Så da måtte jeg reist ned alene og han kommet styrtende når noe begynte å skje - ikke aktuelt. :aww: Men så til nesteproblem - sitte i bil, med nyfødt baby og mørbanka underliv i nesten 80 mil? :lol: SÆRLIG! Og jeg flyr ikke med hunder og nyfødt baby :aww:

Innmari godt den dama er søt. :aww:

Skrevet

Mohahaha! Barselplager! Nå ble siste rest av den nestenå påbegynte verpesyken min drept.

Hemmelig stalltips for de som ikke blir kvitt visse ubehageligheter ved hjelp av grønnsåpe-bad og hårføner: inotyol. Anbefalt på såre barnerumper og gjorde underverker for en viss mamma som ble desperat etter 4 mnd..

Knipeøvelser orket jeg aldri, men det fikset A for meg ved å alltid hyle eller pelle hver gang jeg akkurat hadde begynt å tisse. Veldig streng trener!

Skrevet

"Så flink han er til å hjelpe til! Du er heldig!" når det sies om pappaen til sønnen min får Mari til å :blink: .

Hvorfor er det slik at når fedre bytter ei bleie, eller leker med barnet sitt, eller oppdrar så er de kjempeflinke og superfedre, mens når mødre gjør det så er de... vel, mødre?

It annoys me to bits!

  • Like 5
Skrevet

Tusen takk for enda flere flotte kommentarer og gratulasjoner, mammahjertet svulmer! :heart:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Vi får kanskje også helsesøster på besøk, håper det ikke er en som er hysterisk for hunder bare. :)

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa :lol: Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.
Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*


Å, krysser fingre! Det må jo være en menig med at du oppdaget den tenker jeg.

Så herlig å høre at du fikk en fin fødsel Marie! Og tårene spratt når jeg så bildene. Særlig det nederste. Gosh, så vakker!

Åhhhh :cry: :flowers:
Helt enig såklart!

Å næmmen hellenusken så nydelig :wub:

Så godt å lese at fødselen gikk fint :hug: Eller, det virker iallefall som det gjorde det :) Nå må dere bare nyte!

Ja altså.. Pass på når det plutselig ikke er vondt *der* absolutt hele tida. Da kan man finne på å sette seg ned i en sofa eller stol like brått og uvørent som før man fikk juling. Det var så vondt at tårene spratt! Men mulig det ikke er fullt så vondt så lenge når man ikke har hatt episiotomi, forresten.

Helsesøster kommer på hjemmebesøk fordi de ønsker å gi litt ekstraservice (fremfor å lage avtale på helsestasjonen dere må overholde, det er brått litt vanskelig med en sånn ny liten en), og er ikke på besøk for å inspisere noe som helst. Slapp helt av :) Ikke forventer de servering heller, men vår helsesøster takka høflig ja til en kopp te, siden jeg skulle ha selv.


Takk! :flowers:

Ja, den gjorde jo det! Kan fortelle mer på pm hvis du vil. :)
Haha den tabben der har jeg allerede gjort et bar ganger! :lol:

Det høres betryggende ut om helsesøster.

Flirer litt når jeg leser om fødselsvondter og lurer seriøst på hvor lite gjennomtenkt mamman min faktisk er. :lol: Hun mener det ikke vondt altså, ikke i det heletatt! Men hun mener at jeg må dra til stavanger og føde på sykehuset der fordi huset dems er 5 min unna sykehuset. Og tanken er forsåvidt grei den, og jeg hadde sikkert vurdert det seriøst om jeg ikke misstrivdes i huset der, og absolutt ikke ønsker å ha mamma i nærheten (akkurat det vet jeg jo ikke om hun ville vært da - sansynligvis så hadde hun vært i nigeria). Men! Så til det praktiske. Termin er jo en veiledende dato (villledende :aww:) og normalt er tre uker før til to uker etter termindato. Og jeg skal ha bonden hos meg, noe annet er uaktuelt. Så der kommer første problem - vi kan ikke reise ned og risikere å være der i 5 uker. :lol: Det går ikke når han har jobb og gård og vi har hester. Så da måtte jeg reist ned alene og han kommet styrtende når noe begynte å skje - ikke aktuelt. :aww: Men så til nesteproblem - sitte i bil, med nyfødt baby og mørbanka underliv i nesten 80 mil? :lol: SÆRLIG! Og jeg flyr ikke med hunder og nyfødt baby :aww:

Innmari godt den dama er søt. :aww:


:blink:
Ta mitt råd (selv om det ikke trengs) - IKKE virkelig IKKE gjør det! :lol:

Sånn apropo barselplager så er det melkespreng her. Hun suger så lite også bare sovner hun. Vekker henne - 3 tak - og zzz...
Gleder meg nesten til hun blir mere sulten.

Garmen: Sender masse fødestøv!!! Men husk at du kan ende med å gå like lenge over som meg. Håper du slipper det, nå som vi spammer med bilder og greier. *slenger på enda mere fødestøv*

Skrevet

advarsel:nå skal jeg si noe som kan oppfattes som negativt om eget barn.

Ask var ikke sånn dukkesøt som disse sonenbabyene som nyfødt han...

Han har vokst seg knallsøt da, men han hadde liksom en bekymret rynke til enhver tid på begynnelsen. Han så litt morsk ut :lol:

  • Like 1
Skrevet
"Så flink han er til å hjelpe til! Du er heldig!" når det sies om pappaen til sønnen min får Mari til å :blink: .

Hvorfor er det slik at når fedre bytter ei bleie, eller leker med barnet sitt, eller oppdrar så er de kjempeflinke og superfedre, mens når mødre gjør det så er de... vel, mødre?

It annoys me to bits!

Guuud, det der irriterer meg grenseløst også! Det er to ting som virkelig rubs me the wrong way, det er å si at manne er "flink til å hjelpe til" - enten det gjelder hus eller barn (det er da for svarte svingene HANS hus og barn også? HJELPE TIL???) - og det andre er "er hun snill da?" (om babyer og små barn). Snill? Er den nyfødte jenta slem når hun gråter og ikke vil sove fordi hun har vondt i magen?

  • Like 2
Skrevet
Guuud, det der irriterer meg grenseløst også! Det er to ting som virkelig rubs me the wrong way, det er å si at manne er "flink til å hjelpe til" - enten det gjelder hus eller barn (det er da for svarte svingene HANS hus og barn også? HJELPE TIL???) - og det andre er "er hun snill da?" (om babyer og små barn). Snill? Er den nyfødte jenta slem når hun gråter og ikke vil sove fordi hun har vondt i magen?

Jeg hadde såååå lyst til å si når folk spurte om han var snill, "nei, han er egentlig et lite rasshøl.", men noe aner meg at de færreste hadde hatt humor på det. :D

Men god ja, det er utrolig irriterende med den fantastisk pappa/kjæreste greia.

  • Like 3
Skrevet

Menn sitter faktisk "barnevakt" når deer alene med barna de...Har tatt endel kollegaer i å bruke det utrykket. "Skal sitte barnevakt fordi kjærringa skal ut å fly"... Jada :)

Skrevet

Jeg kunne ikke fordra det når folk spurte om eksen passa ungene sine. Nei, for svarte! Det er hans unger, hverken han eller de hadde vondt av å tilbringe litt tid sammen, liksom. Hadde jeg vært mann, hadde jeg blitt dødsfornærma over et sånt spørsmål :aww:

Skrevet

Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

  • Like 1
Skrevet
Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Tull og tøys, man skjemmer ikke bort spedbarn uansett hvor mye man bærer og gir dem nærhet. *morsk* (kjefter ikke på deg altså - men pedagogen i meg hyler og skriker i protest når jeg leser om folk som påstår man kan skjemme bort så små barn *sint* )

  • Like 6
Skrevet
Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Ja, vel, folk kan obviously være dumme. Yes, det er mulig dere må bære på henne i mange måneder (eller i vårt tilfelle, i langt over et år), men dere møter barnet deres på de behovene hun har. Det er hele poenget med å være forelder, skape trygge barn som vet at foreldrene er der for de når de trenger det, slik at de tør å vøre selvstendige, tør å utforske og har de beste forutsetninger for å bli flotte barn.

Spedbarn, hele deres eksistens er i følelser, de er bare følelser. Som du har sett så endrer behovene seg ekstremt fort i begynnelsen. Veien fra himmel til ******* er veldig veldig kort for bittesmå babyer. Det spedbarn trenger er nærhet og omsorg.

Selve oppdragelsen starter ikke på kjempelenge, det trenger du ikke tenke på engang. Men grunnlaget? Grunnlaget legger dere allerede nå, nettopp ved å gi henne det hun trenger. Da skaper dere en trygg tilknytning mellom barn og foreldre, og et bedre utgangspunkt for å drive en fruktbar oppdragelse kan iallfall ikke jeg se for meg.

Sorry. Dette opptar meg. Folk tillegger barn så utrolig mange intensjoner, som om de er manipulerende vesener som lever etter å kontrollere foreldrene sine. Sånn er de bare ikke. Gjør det som føles riktig, soelvd. Alltid. Du kjenner Tuva best, dette er ditt barn, med alt det fører med seg av kjærlighet, ansvar, frustrasjoner og gleder. Finn din vei, resten kommer av seg selv.

Og klem. Spedbarnsgråt er noe av det mest intense som finnes. Om det hjelper å bære henne, så bær henne. Helt uten å tvile på deg selv. :)

  • Like 10
Skrevet

Og en ting til, Tuva har ikke "blitt avhengig" av å være i kroppskontakt med dere. Babyer blir født avhengige av fysisk kontakt. Det er sånn de er. Det er et helt essensielt og biologisk behov, det hjelper hjernen deres til å utvikle seg, skaper koblinger inni der som de trenger til å leve livet sitt.

Dette er ikke noe dere har gjort, det er ikke deres feil, annet enn at dere har valgt å få dere et lite menneskebarn. :)

  • Like 3
Skrevet
Tuva har blitt veldig avhengig av å være i kroppskontakt med mannen eller meg. Nå bare skriker hun, men når hun får være med en av oss er det helt stille og hun sover. Samme har det vært et par netter på rad nå, ikke sjans før hun er i kontakt med oss. Hun kan sovne, vi legger henne i senga, så skriker hun etter et par minutter. Jeg plukker henne opp og gir henne nærheten hun trenger, men har allerede fått kommentarer på at vi ikke må skjemme henne bort for da lærer hun seg at hun kan skrike og da må vi bære henne i mange måneder? Hun er 1 uke, det er ikke aktuelt å la henne skrike kjenner jeg, da får jeg heller bære henne i alle de månedene, da.

Jeg synes det er helt riktig å bære de når de er så små, jeg :) Blir noe annet når de nærmer seg året, mener jeg... Ikke at de skal ligge lenge å gråte da heller altså, men merker på E at hun skal teste mer grenser nå (på hennes nivå, selvsagt). Bær i vei på Tuva, det er virkelig IKKE galt!!

Skrevet

Amen til Mari! Heldigvis fikk vi beskjed allerede på riksen om at A nok var en sånn som trengte hud. Og vet du: det er kjempebra at hun krever det! Barn som har fått lite hudkontakt har faktisk mindre hjerne enn de som har fått mye. Hos barnelegen fikk vi beskjed om at atopiske barn ofte var tidligere utviklet mentalt fordi de blir smurt 2 ganger daglig. Hud mot hud er dritviktig og de gangene jeg følte meg utslitt av kleningen hans ( det blir du) , leste jeg meg opp på hvor vanvittig viktig det er for de små.

Kjøp deg bæresjal og la henne ligge mest mulig mot huden din . Jeg tok ikke oppvasken en gang uten Ask inntil meg, og når jeg sluttet å bry meg om hvordan "alle andre" mente jeg skulle gjøre det så var det faktisk ganske koselig.

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...