Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Ida er god på rare smileys :lol:

Som tidligere presisert, så vokser de på trærne her ute i Enebakk :lol:

  • Like 1
Skrevet
for dere verpesyke ksn jeg fortelle at vi i går hadde en sånn da... En sånn dag som endte med at guttungen fikk en flytur opp i senga 30min før normalt fordi mammaen rett og slett ikke orket mer. En sånn dag hvor alt er krangling, blir galt og man føler seg som verdens mest mislykkede mor. I dag er han verdens søteste igjen.

Jeg passet på å fortelle han hvpr glad jeg var i han før han sovnet da, sånt tror jeg er viktig uansett hvordan han har oppført seg.

Jeg er jo glad jo han uansett, jeg blir bare så fryktelig sliten noen ganger. ..

Jeg tror det er KJEMPEviktig. Mamma gjorde alltid det med meg. Selv om hun var sint/lei så passet hun alltid på å si at hun var glad i meg før jeg sov. Og jeg husker faktisk hvilken trygghet det ga fra jeg var ganske liten. Og jeg husker et par ganger jeg virkelig tråkket over grensa og var umulig (da var jeg jo eldre enn han din, men) og jeg var kjempelei meg og redd mamma var sint på meg for alltid. Men hun kom alltid inn og sa hun var glad i meg, og da var det ok.

Håper dere får en bedre dag i dag :)

Soelvd: Kjenn i nakken hennes. Da får du en liten indikasjon på kulde og varme forholdene hos henne. Ikke ut under 0 grader blir litt vel i hysteriske laget for min del... -5 og nedover ja, men fra 0 til -5 er det strengt tatt bare å kle godt på. Hele familien har godt av frisk luft :) Så sjuh, ut med deg!

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

Og ja. Vi har godt av frisk luft, lett å strande litt inne kjenner jeg. ;)

Mamma, pappa og søster kommer fredag til søndag, jeg gleder meg villt. Det er dessuten meldt KNALLvær, så da blir det masse trilleturer :D

Føding er langtekkelige greier igrunn. Til å være halvmoden er jeg jammen meg treigstarta :P

Ååh. Stå på!

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Skrevet

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

0?! Jøss, hvor lenge skal det gjelde? Her er det 10 minus som er grensa på helt små, og 15 minus på "barnehagebarn" - Kan vi ikke gå ut i minusgrader så ender jeg jo opp med å holde ungen inne fra oktober til mai her. Det blir jo ikke helt holdbart hverken for oss eller ungen. 10 - 15 minus er derimot greie grenser.

Skrevet
0?! Jøss, hvor lenge skal det gjelde? Her er det 10 minus som er grensa på helt små, og 15 minus på "barnehagebarn" - Kan vi ikke gå ut i minusgrader så ender jeg jo opp med å holde ungen inne fra oktober til mai her. Det blir jo ikke helt holdbart hverken for oss eller ungen. 10 - 15 minus er derimot greie grenser.

Ja, det er det jeg har tenkt hele tiden. Svigesøster snakker også om 0 grader. Men jeg som har vokst opp på østlandet skjønner ingenting, for hadde vi bodd der måtte jo ungen vært inne helt til sommern omtrent :P Men 0 grader var de første dagene, altså, hun var jo bare drøye 2 døgn når vi reiste fra sykehuset. Men jeg tenker vi får bruke sunn fornuft. Og uansett er det plusgrader :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er KJEMPEviktig. Mamma gjorde alltid det med meg. Selv om hun var sint/lei så passet hun alltid på å si at hun var glad i meg før jeg sov. Og jeg husker faktisk hvilken trygghet det ga fra jeg var ganske liten. Og jeg husker et par ganger jeg virkelig tråkket over grensa og var umulig (da var jeg jo eldre enn han din, men) og jeg var kjempelei meg og redd mamma var sint på meg for alltid. Men hun kom alltid inn og sa hun var glad i meg, og da var det ok.

Håper dere får en bedre dag i dag :)

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

Og ja. Vi har godt av frisk luft, lett å strande litt inne kjenner jeg. ;)

Mamma, pappa og søster kommer fredag til søndag, jeg gleder meg villt. Det er dessuten meldt KNALLvær, så da blir det masse trilleturer :D

Ååh. Stå på!

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Vi var ikke så nøye på å gi E mat hver tredje time så lenge hun la på seg og spiste godt de andre måltidene. Og her var det noen minusgrader når E var nyfødt, men vi tok henne med ut likevel :)

  • Like 2
Skrevet

Da jeg hadde nyfødt desemberbarn i 1984, skulle de ikke ut de første 6 ukene. Etter skulle de ikke ut om det var kaldere enn - 10. Men her gjelder det jo å bruke sjønn :) Rått møkkavær med sno og sludd, kan være kaldere enn ti i nydelig vintervær, ikke sant? :) Fint at de nyfødte kan være ute fra de er bittesmå nå, men det er lov å bruke hodet. Husk de kommer fra et miljø på stabile 37, derfra ut i romtemperatur og så skal de små lungene trekke inn vinterluft sånn ca direkte hiver07.gif

  • Like 3
Skrevet
I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Nei altså, de sier jo så mangt om selvstyrt amming.. Vi fikk beskjed om at hun kunne få sove i fred mellom midnatt og 06, men ellers måtte ha tilbud om mat hver tredje time. Men jeg fulgte aldri det der noe slavisk, og det ble fort sånn at hun fikk mat når hun ba om det, og ellers maste vi ikke noe med det.

Jeg tenker at du skal la henne sove, og spise når hun ber om mat selv. Som du sier, det blir bare styr av de måltidene hun får når du skal vekke henne, da er det vel mye bedre at hun spiser skikkelig når hun først spiser.

Dere skal vel ha ukes-kontroll med helsesøster, da kan du jo revurdere ammerutinene hvis hun ikke legger på seg i den farta hun bør :)

  • Like 3
Skrevet

Det er mye nytt man må kunne når man får barn skjønner jeg :P Jeg lever i lykkelig uvitenhet over sånt en stund til og er glad jeg får et vårbarn :) Veldig glad for at det er en skokk med mammaer her inne man kan spørre om råd :heart: Nå koser jeg meg med følelsen av at det poppes popcorn i magen :)

  • Like 4
Skrevet

Bursdagen til Soph går litt rolig for seg idag. Vi var innom ikea og kjøpte bursdaggavene, hun fikk bord og stol, krittavl og noen ikea leker som hun fikk plukke ut selv- Så tror hun er fornøyd!

Nå kjenner jeg at jeg er lei av å gå gravid. Er så styr med alt :P Gleder meg til å få han ut... Hundetrening ikveld, også klarte jeg igår å være med på en aketur på nærmest 3 km! Rart hvordan kroppen min er i fysisk bedre form nå enn for feks 3-4 uker siden.... Da hadde jeg dødd av samme turen som igår, kiro og fysio er bestevennene mine :lol:

  • Like 5
Skrevet

Gratulerer så utrolig mye med jenten deres, Marie og Øivind! Nydelig navn :heart: Min bestemor het Aud Johanna :)

--

Jeg passet en gutt på 11 mnd. på barneparkeringen på Treningssenteret i litt over en time idag. Herregud, det der er ikke godt for meg... Han var litt sjenert til å begynne med, men når han ikke ville leke mer så grein han litt og strakk armene mot meg og ville bli løfta. Da fikk han sitte på hoften og vi så på alle lastebilene som kjørte utenfor vinduet.

Baby på hofta :heart: Jeg kjente jeg likte det kjempe godt, og kunne veldig gjerne ha hatt en slik på fulltid altså... Synd gubben ikke er helt enig :shocked:

Igår var det en 3 åring inne, og det var ikke gale det heller. Barn altså :wub:

  • Like 1
Skrevet

Mamman og pappan min sa også alltid til meg at de var glad i meg , selv om jeg var rampete :P

Og med lærte jeg at jeg kunne kødde det til så mye jeg bare ville og de var fortsatt glad i meg :lol:

Skrevet

Hver kveld forteller jeg H at jeg er glad i ham og at jeg synes han er verdens aller beste gutt, det uansett om dagen har vært god, dårlig eller helt middelmådig.

Og da jeg hentet han fra barnehagen i dag og jeg fikk en kjempeivrig og glad liten gutt rundt halsen og en diger smask på truten, så fikk han høre det en ekstra gang gitt. De ekstra gangene er daglig de også når jeg tenker meg om. :)

I dag har vi kastet snøball på hverandre, "bakt" (les ødelagt) sjokoladekake til verdens beste pappa, snikblåst ut lys, sunget hele bursdagssangen (med "pappa!" på enden av hver strofe, til og med "gratulerer kjære pappa. Pappa!" :aww: ) og nå er lillegutt godt parkert i drømmeland. Jeg skal kose meg med strikketøy og Walking Dead.

De gode dagene er jammen bra herlige!

  • Like 6
Skrevet

Det der med at barna får vite at man er glad i dem /elsker dem er viktig!
Jeg sier til de begge at jeg er glad i dem ørten ganger hver dag og gir dem en kjempekos hver gang (som vi kaller kæbæ).
Innimellom sier jeg også at jeg elsker dem, selvom jeg er mer komfortabel med "glad i" (er nok noe med hva man selv har vokst opp med?) Jeg synes dog det er viktig at de også lærer seg de ordene.

Nå gleder jeg meg til flere nyfødtbilder!

Begge mine ligger pent og sover :wub:

Skrevet

I dag har dagen vært bare god! Jeg fant en kaptein sabeltann myldrebok med bokstav-jakt på Meny , så det ble litt sen innsovning :)

Jeg vokste egentlig ikke opp med fryktelig mange kjærlighetserklæringer , men jeg følte meg forsåvidt trygg fordet. Ask får høre det hele tiden uansett ( hans første hele setning var " jei ei ga i dei mamma ") , men det føles ekstra viktig etter en dårlig dag . Jeg har alltid vært nøye på at han skal sovne fornøyd og trygg.

I morgen skal jeg først til legen ( lurer på om jeg har fått senebetennelse i skulderen? ) og så besøke barnehage så da har A fri og blir med. Er veldig spent på det besøket. Og fødselen til ElZorro!

Skrevet
Håper det går bra med Elzorro..

Ja, man vil ikke mase, folk skal få føde i fred, liksom, men samtidig blir man jo så spent og bekymret :) Vet vi litt for mye om hverandre til tider her, kanskje? :lol:

  • Like 4
Skrevet
Ja, man vil ikke mase, folk skal få føde i fred, liksom, men samtidig blir man jo så spent og bekymret :) Vet vi litt for mye om hverandre til tider her, kanskje? :lol:

Ja her ønsker man jo hverandre bare alt det beste så det bare blir sånn :)

  • Like 1
Skrevet

En fødsel kan jo ta sin tid liksom, min startet 24 og A er født 26...

Den var ikke unormalt lang egentlig, det var bare fordelingen på de forskjellige fasene som ble litt unormal :P

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...