Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.
*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.

*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

Sånn pysj hadde A også!! Supersøt!

Dyre knuselige ting har egen hylle her. Jeg stoler ikke på junior et sekund. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Gleder meg til billedspam av den vakre, lille Tuvababien :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie slutte å bekymre deg så. Ikke bekymre deg til en form for depresjon nå. Alt kommer til å gå bra uansett og på en eller annen måte kommer hun ut.

:hug:

Min søster ble igangsatt nå for et par mnd siden og alt gikk bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, men jeg er litt redd og må forberede meg og ventilere.

Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

Dette kan man ikke lese mange nok ganger tror jeg. :)

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Det er ikke lov å ha dårlig samvittighet for det der, altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Åååååh :D Dette er tredje dagen min, nå skal man visstnok grine for alt. Vær snill! :lol: Herlig, gleder meg til alle øyeblikkene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi akkurat hatt besøk av en kamerat av samboer, og guttungen hans på 3. Han syntes Leo var litt stor, og Leo skjønte tydeligvis det og snuste litt på han og lot han så være til 3 åringen oppsøkte han etterhvert, så deilig å se :wub: det gjørjo virkelig ikkenoe på utålmodigheten min for å få små sjøl, heldigvis ikke sååå lenge igjen til vi starter.

Ogdet hjalp hvertfall ikke på utålmodigheten og lese de siste innleggene her fa Loke og Soelvd :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Takk :hug: Har gjort det! (Se under)

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

Aww :wub: Han høres kjempesøt ut!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Aww igjen :wub:

Nå bruker jeg dette som akkurat nå tråden men...

Nå har jeg ihvertfall vært ute å gått en nydelig tur i skogen 'min', med mann og hunder. Har ikke gått der på lenge pga mye tung snø, men idag blåste vi idet og gikk der likevel. Og det er så romantisk nydelig der.

Etterpå kjørte vi ned til en parkeringsplass og trente med hundene. Øivind var snill og var dommer og hjelper. :D

Begge hundene var superflinke på alt, Ellie kunne apportere som en gud og innkalling med stå og dekk gikk som en lek med Balrog. I tillegg til masse annet gøy og fin FVF på begge to. Har ikke trent dem ute på lenge pga har villet være forsiktig og har vært i sånn zombiemodus, men det var veldig gøy for alle sammen.

Nå er det snart skiskyting før vi skal lage oss god middag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Den perioden hadde jeg i årevis. Jeg drev alle til vannvidd. Ask har begynt alt.

Mamma knakk sammen når vi var der sist helg. "Er den rød?? " "Ja ..." "Hvorfor er den rød? " eh.. ja.. hvorfor er en kopp rød liksom. .

Måtte forklare at de som hadde lagd den ville den skulle være rød.. "hvorfor? " " eh... fordi de synes det var fint? "

"hvorfor? " Argh!!!

Mamma mener at hevnen er søt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

Tenk for en magisk verden de lever i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...