Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

Jeg fikk ekstra oppfølging fordi jeg ble konisert et par år i forveien. De tok så mye de kunne uten å helt ødelegge muligheten min for å bære frem et barn da jeg hadde ganske kraftige celleforandringer. ( jeg ville de skulle ta alt , jeg skulle jo ikke ha barn hehe..).

Ironisk nok var koniseringen hovedgrunnen til at jeg gikk på overtid og at fødselen ble mer smertefull enn normalt. Jeg var hele tiden forberedt på senabort eller for tidlig fødsel liksom *sukk *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, verste ultralyd opplevelsen... Snakk om samlebånd service! Først så kommer vi inn til en mannlig mørkhudet mann. Jeg har virkelig ikke noe imot det, men han burde kunne snakke norsk?? Jeg sa at jeg var så langt på vei at det var helt uaktuelt med innvendig Ul, han ble skitt sur, og sa at han ikke visste om han gadd da?!??! Så kom det ei annen inn og sa han måtte i det minste prøve.. han surmulte veeeldig og endte med å prøve og jeg er 15 uker og seks dager på vei, og etter fem min sa han at han gadd ikke men at fosteret levde så lykke til videre... Mannen ble skikkelig sur og mente ul mannen ødela opplevelsen og jeg er litt enig... Burde være unødvendig med innvendig ul når jeg er så langt på vei ?? Selvsagt så fikk vi ikke bilde :P

Herregud! Jeg hadde blitt sur og skuffa!

UL skal være en fin,behagelig og vakker opplevelse,at en sur ansatt skal ødelegge det er helt uakseptabelt. Mange er også redde og nervøse i tillegg,de skal slippe å bli møtt av noe sånt.

Innvendig UL er vel bare helt i begynnelsen av svangerskapet,når alt er så smått inni der og er vanskelig å se fra utsiden.

Unskjyld meg,men det virker som han bare var interessert i å få se "marihøna" di eller noe,siden han ble så sur når du sa nei.

Me godt å høre alt står bra til ihvertfall og at dere ikke skal gå til han mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

Har alvorlig genetisk sykdom i fammen, fikk tidlig pga det. Så ble det oppfølging av svangerskapsdiabetes, jo og den ekstra pga rævva personale på ordinær UL.

Unnskyld, men, var det nettopp noen som kalte dåsa til Lill for "marihøna"?? Det er så utrolig komisk på så mange nivå! :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg også kronisk sykdom, som er en av grunnene til at det blir ca mnd ul :)

Og "heldigvis" så blir det ikke på samme sted fremover :lol: Men, jeg tror at hadde dette vært vårt første barn så hadde jeg sikkert gått gråtende ut eller noe, for vanligvis er jeg veldig var på slike situasjoner... Men, noen ganger skjer slikt.. Jeg kommer til å si ifra til jordmor om opplevelsen vi fikk.

Sjekket forøvrig "dagboken" min fra forrige gang, og der var første ul i uke 16+2 og var utvendig og det ble tatt masse mål og greier, kan jo ikke være SÅ stor forskjell på noen dager når det kommer med innvendig/utvendig? For høre litt med jordmor imorgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når det blir snakk om fine kommentarer fra disse små så må jeg bare poste noe av det min mor har skrevet den siste tiden. Alt fra min lillebror som snart er 7 år, kommentarene går også noen år tilbake i tid.

Tiden gikk i fra meg her så jeg hadde tenkt å oversette en del til bokmål men rekker det ikke. Håper dere forstår mesteparten i hvert fall :)

Dagens(eller kveldens) Noah; var inne og pakket dynen rundt en sovende liten kropp, og kunne ikke dy meg med en god klem...og et "sov godt, skatt",,, hvorpå det kommer tørt: "va liksom det eg trudde eg gjor!" God natt alle! Sweet dreams!

Herlig å kjøre hjem fra kamp med 3 gutter på 6 år i baksetet og den ene plutselig sier; " koss gjekk det egentlig på kampen?". Nestemann svare; "følge du ikkje med? Me vant 8-5... Til opplysningen om at de faktisk tapte 8-5; kom det unisont fra gjengen.. "hæææ, seriøst ??! ".

Enda en kommentar å notert i Noahs ( etterhvert) store bok: han e glad i å bygga Lego, og he blitt rektig flinke ittekvert.. Det e bare det at han plukke det sundt på et øyeblikk... Någe som for Lego- kamerat og pappa Cato e någe frustreran

de... På lørdag toppa d seg litt, og poden fekk en " leksjon" i at nå e det nok med rot og ødelegging.... Det e då det geniale svaret komme: " Du vett d paps,,,, at eplet falle ikkje så langt frå stammen " ;)))

Lillebror i huset he begynt i 1. Klasse og he allerede funnet seg ei lita skjønn jente som han he et godt øye te... Han susse og klemme og passe på nar, og bryr seg lite om at andre ser på.. Eg syns det va tidlig å begynna og spurte om han ikkje kunne vente litt med kjærest? Då svarte han; .... Kan jo ikkje bare dumpa nar...

Søskendialog ved kveldsmaten; Noah 5år; " kå betyr puppertet"... Søster " det betyr at du e blitt ungdom" ..., stillle ei goe stond... Noah; herrrreguud... Betyr det at når eg blir ungdom så får eg puppa!! Då dør eg!!

Dagens kompliment fra Noah(4); " pappa seie at når mammaene blir gamle henge puppene på knean.... Så då e det leeenge te du e gammale mamsen... For dine he ikkje komt te navlen engong;))). Man må vel bare smile?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen forslag til gave til en gutt på snart 3 år? Har sett litt på bøker. Men føler at både leker og bøker får de så mye av :P Men noe annet enn det blir vel kjedelig? Klær er jo ikke gøy for ungen å få.

Barna her i familien føler jeg har "alt" og at de ofte får ting de ikke kommer til å bruke eller ha glede av i lang tid fremover. Jeg har kjøpt lego til de alle sammen til både jul og bursdager. Utenom det ene søskenbarnet mitt for han liker ikke lego overhode. Det er noe de kan ha glede av lenge, de er kreative og det varer evig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

Nevøen vår skal få en sånn arbeidsjakke (foret) fra FK-butikken til bursdagen, han blir 3 og synes det er kjempekult å ha klær som ligner på pappas arbeidsklær når de er ute sammen. Til bursdagen tenkte vi han skulle få gravmaskin eller noe lignende, det er ikke så dyrt:

http://www.ringoshop.no/estore/visvare.asp?vareid=1560&KatId=29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har Sophia vært hjemme fra barnehagen og hatt fri! Kost seg med mamma og pappa, herregud så godt å ha den blide gode ungen min idag! Det har vært så mye sutring, "barnehagevirus" (ikke ordentlig syk, men snørrete og litt nedsatt almenntilstand osv osv) sliten når hun kommer hjem osv... Jeg tror jeg kommer til å ha henne veldig gradvis i barnehagen fremover, og det blir ikke mange timer hverdag.. Det føles rett ut i mammahjerte mitt, og jeg får vondt av hvor utslitt hun er hele tiden og synes det er sårt at "vår" tid blir preget av det. Jeg vet de blir vandt til det etterhvert, men hun er jo bare 18 mnd og jeg føler de lange dagene er for tidlig for henne enda når hun ikke MÅ , men jeg preges også litt av dårlig samvittighet om hun blir å henge igjen på de andre pedagogisk osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. :)

Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er. :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror overhodet ikke at så små barn blir ' hengende etter ' av å ikke være like mye i barnehagen. Det vi har slitt mest med her er at A har brukt lengre tid på å bli trygg etter sommerferie pga korte barnehageuker. Det hadde vært bedre med få timer hver dag slik som soph får enn 7, 5 t 3 dager i uka som A har sånn i gjennomsnittet. Han har langt mindre barnehagetid enn de fleste her til lands , men han er allikevel lengre fremme enn de andre barna per dags dato. Det kan snu om få måneder. Det eneste negative er som sagt tryggheten i barnehagesettingen ( han brukte nesten 1 mnd på å bli trygg ) , men er som sagt fordi han har en veldig oppstykket barnehageuke. Denne uken er han feks man , tir, fredag i barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men han er allikevel lengre fremme enn de andre barna

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. :)

Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er. :heart:

Tusen tusen tusen takk Mari. Du har så veldig rett.. Jeg synes det er så mye press fra forskjellige kanter om at hun kom til å bli hengende etter, at hun kom til å miste ditten og datten.. Det har fått meg veldig til å tvile, og når vi kom i barnehagen og de fortalte oss at det beste var at hun var der fra 9-14.30 så hun kom seg inn i rutinene med de andre ungene og tok dem igjen så var det litt sånn "de vet jo best, de jobber med dette" men det har føltes så veldig veldig feil ut. Jeg regner jo med at hun kommer både til å snakke og lære nye ting når hun er klar for det, og vi vært nøye på å ikke presse henne (Til å feks gå, vi "øvde" aldri på slikt, for hun synes det var svært ubehagelig de to gangene svigermor prøvde seg.) og ta ting i hennes tempo, så jeg synes nok at dette ble litt tvungen og litt feil. Vi kommer til å følge magefølelsen fra nå av, du hjalp veldig med å innse at det er det rette :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

Du har så rett i alt du skriver både her og over, og jeg skulle ønske jeg hadde innsett det mens datteren min var liten. Jeg visste det jo egentlig, men å ta konsekvensene av det og leve etter det var overraskende vanskelig. For meg. Jeg ville ha forholdt meg annerledes til både henne, barnehagen, helsestasjonen og familien hvis jeg hadde fått sjansen til å gjøre det om igjen. Barna må tidsnok prestere på andre arenaer, hjem/barnehage bør være fri for krav om det mens de er små. Tenk så trygge de barna får bli som vokser opp i et miljø der de alltid er bra nok og får utvikle seg i sitt eget tempo. Utvikle seg gjør de jo uansett, du vil neppe få en epidemi av 14-åringer med sjokk og bleie selv om du slutter å presse dem for å si det litt flåsete.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen tusen takk Mari. Du har så veldig rett.. Jeg synes det er så mye press fra forskjellige kanter om at hun kom til å bli hengende etter, at hun kom til å miste ditten og datten.. Det har fått meg veldig til å tvile, og når vi kom i barnehagen og de fortalte oss at det beste var at hun var der fra 9-14.30 så hun kom seg inn i rutinene med de andre ungene og tok dem igjen så var det litt sånn "de vet jo best, de jobber med dette" men det har føltes så veldig veldig feil ut. Jeg regner jo med at hun kommer både til å snakke og lære nye ting når hun er klar for det, og vi vært nøye på å ikke presse henne (Til å feks gå, vi "øvde" aldri på slikt, for hun synes det var svært ubehagelig de to gangene svigermor prøvde seg.) og ta ting i hennes tempo, så jeg synes nok at dette ble litt tvungen og litt feil. Vi kommer til å følge magefølelsen fra nå av, du hjalp veldig med å innse at det er det rette :heart:

Ingen kjenner ungen din bedre enn dere selv Lill, du vet alle hennes signaler. Synes du gjør det kjempebra som tar ting i hennes eget tempo

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

Språkforståelse og evnen til å utrykke seg. Jeg synes det er helt greit at de følger med på barnas utvikling. De skal tross alt på skole etterhvert og mye kan fanges opp tidlig. Det er ikke snakk om en trang liten boks de skal passe inn i , normalbegrepet er rimelig bredt. Kusinen hans har et øreproblem som gjør at hun til tross for at hun er 3 år bare har noen få ord , og hun ble vurdert til å være godt innen for normalen.

De i barnehagene har stort sett kompetanse og erfaring nok til å vite at barn utvikler seg enormt forskjellig og at det barnet som knapt sa mamma for 4 mnd siden plutselig kan snakke i hele setninger.

Jeg har jobbet med barn i den alderen selv og vet hvordan ' kartleggingen ' foregår og hvor store variabler man tar høyde for og jeg kan ikke se den samme problematikken i barnehagen som deg. Problemet var heller hos foreldrene som overtolket alt og ikke forsto at barn utvikler seg i rykk og napp og i eget tempo.

I tillegg er det forskjell på barns interresser. Noen barn foretrekker bøker , andre Lego og biler. Selvfølgelig blir et' bokbarn ' bedre på språkforståelse der og da enn den på samme alder som har mer fysiske interesser. Sånn er vi voksne også , det vi liker blir vi gjerne gode på. Men barna er mye mindre statiske i interessefeltet og har faser hvor de ' jobber ' med å få forståelse for nye ting.

Jeg hadde en gutt i barnehagen som - omtrent over natten - gikk fra å være en skikkelig busete guttegutt med mark i rumpa til å bli en bokorm. Tidligere hadde han vært skikkelig slitsom under lesestunden, plutselig kom han drassende med bøker hele tiden. Det er noe av det som er spennende med å jobbe med barn , hvor mye de kan utvikle seg på kort tid helt etter eget ' innfall '.

Edit: jeg har faktisk - som barnehage ansatt - fortalt et par foreldre at det er svært få barn som bruker bleie og smokk i skolealder.. igjen er min opplevelse at det stort sett er foreldrene som presser på. Vi har hatt barn som har syntes det har vært ubehagelig å være uten bleie hvor foreldrene har gitt oss beskjed om at ungen ikke får lov til å bruke det. Det samme med kosedyr.. det er helt absurd.

Ask har bleier liggende på plassen sin i barnehagen og jeg og personalet er enige i at han velger selv. Han får tilbudet når de skal på turer etc , men han bestemmer.

Det forventer jeg av en barnehage, og de innfrir selvfølgelig. Som jeg tror ( og håper ) de fleste barnehagene gjør.

Jeg vet selv at man blir inderlig og oppriktig glad i hvert eneste barn man jobber med , man tilbringer tross alt store deler av dagen, 5 dager i uka , med de. Og fokuset er på å se hvert barns behov .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...