Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

krysser videre her! Tenk så godt om de kunne få sove litt...

Malinck: Nei, han er bortreist til i morgen, så håper jeg hører noe i morgen eller fredag.

Nå lurer jeg på hvor fornærma svigermor er. :lol: Forhåpentligvis ikke i det heletatt, men man vet aldri. De kom ramlende inn her som vanlig, uten å spørre om det passer eller noe. Bonden var inne, vi hadde akkurat spist middag og Ida sov. Så jeg satt en stund, småprata litt, svarte på de obligatoriske spørsmåelene "sover hun?" "har du vært på trilletur i dag?" :lol: (de er litt søte da) Så gikk jeg faktisk og begynte å ordne på kjøkkenet. Sa at jeg må bruke sjansen mens hun sover. Bonden satt litt før han og ble lei og gikk ut, (han måtte jo ut altså) og de satt nå og blomstra i stua ganske lenge :lol: Jeg var jo i naborommet så hørte om Ida våknet og sånt, og stakk jo huet inn med gjevne mellomrom. Til slutt ble de nå lei og gikk. Og jeg har rent kjøkken. På en skala fra 1-10 - hvor frekt var det? Jeg hadde fjernet hunder og Ida sov fint - så var liksom ikke noe de måtte gjøre.

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Igår var vi tilbake hos legen og ble henvist videre. Joahanne skal utredes for reflux problematikk, samme som Heljar hadde.(har?)

Og mens vi var der så tok hun sine første krabbesteg til ære for legen. :ahappy: Hun har blitt så stor! :heart:

Denne uken var vi også på babysang. Der var det noen på 4 måneder eller så var alle de andre eldre enn henne og krabbet rundt og sang med. Det var stort for henne å se så mange andre aktive barn, så hun ble ganske stille og satt med store øyne. Tipper hun er litt varmere i trøya neste gang, så det gleder jeg meg veldig til!

Skrevet

Jeg er også for tidlig ultralyd og synes Norges måte å gjøre dette på er teit.

Vi skulle fått tilbud om ultralyd så og si med en gang man fant ut man er gravid (typ uke 6-8), for en nøyaktig datering, for å plukke opp tvilling-graviditerer, og flere andre grunner. Folk kommer ikke til å løpe ned døra for å ta abort uansett, det er vel det kristen-Norge er redd for.

Jeg synes også det er nesten støtende at de ikke har lov til å sjekke for defekter før etter uke 12 her i Norge.

På en måte ja. På den andre siden krever det veldig mange ressurser å gi alle gravide ultralyd i uke 6-8, siden mange mister igjen. Da synes jeg heller det er ok at det skal tilbys i uke 12 når man er utenfor den verste faren.

Skrevet

Hvor vanlig er det egentlig å ta ul før ordinær ul?

Glemte å svare på denne. Vi var. Fordi vi ville vite at alt var ok før vi fortalte det til familie. Betalte 1000kr for det, så om jeg allerede hadde fortalt det til familie og bare hadde en mnd til ultralyd hadde jeg personlig droppa det. Men har du uansett grei råd til det så er det jo bare å hive seg på. Nysgjerrig, spent og sommerfugler i magen er meer enn god nok grunn til tidlig ultralyd :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var på ultralyd i uke 9, uke 15 og uke 19. (pluss etter det også da.) jeg fikk det siden jeg har en sykdom som gjør at fosteret kan få får lite næring og viktig og se om det utvikler seg korrekt. Men jeg hadde nok tatt rundt uke 11-12 uansett om jeg ikke hadde fått det, for min egen skyld.

Viktig å begynne tidlig med pregingen.

1173887_10151814621700256_1852011220_n.j

  • Like 2
Skrevet

Ask fikk 2 lamper av en kollega i går og ble så glad at han ville male et bilde til henne som takk. Når han var ferdig forklarte han at det var en seng og tak etc ( imponert over at man faktisk kunne se det var en seng når man fikk det forklart :P ) og vi merket det med til og fra.

I dag tidlig sa jeg at vi måtte ta med maleriet av rommet med seng for å gi det til kollegaen, og da svarte han "det er ikke seng mamma, det er bare malingstreker " skikkelig oppgitt :lol: :lol:

  • Like 5
Skrevet

1237326_10151815369150256_860432982_o.jp

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :):utrooolig kjekt allerede synes jeg!

Her er vi suuuperglad i tripptrappen også. Helt super!

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Prøv? Sett dere sånn at dere kan gå om han ikke har ro til å se hele?

Skrevet

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Jeg vil ta med mine2 !

Sindre vil elske det! Magnus vil kanskje gå lei...

Skrevet

Som tidligere bondekjerring med svigerforeldre i nabohuset er min erfaring at nettopp sånne ting er det du må gjøre for å lage litt privat rom for deg selv. Så lenge de ikke har blitt invitert på besøk, eller spurt om det passer, kan de ikke forvente at du slipper alt du har i hendene for å varte opp - sånn er det bare ikke mulig å leve når man bor vegg i vegg. Jeg kjenner meg såå igjen i alt du skriver, og jeg tror faktisk at svigerforeldre-forholdet er såpass annerledes på en gård enn i en privat generasjonsbolig f.eks, at det ikke går ann å sammenligne. Det er ganske vanlig at svigerforeldre føler såpass sterkt eierskap til huset der den yngre generasjonen har flyttet inn at det ikke ville slått de å banke på eller spørre om det passer. De gjør det ikke for å være frekke, men bare fordi alternativet ikke slår de. Jeg ville nok ikke bare gått ut på kjøkkenet, jeg ville sagt noe sånt som at "nei, jeg får vel utnytte situasjonen mens hun sover til å få ryddet litt på kjøkkenet jeg! Beklager å forlate dere, men sånn er nå livet som småbarnsmor, hehe ..." - i en litt tøysete tone, men det får være opp til hver og en. Med mine svigerforeldre kjørte jeg litt omvendt psykologi, forresten. "Jeg er så glad fordi dere virker opptatt av å la oss ha litt privatliv, og at dere ikke tar for gitt at det alltid passer - sånn må det jo være når man bor så tett!", og det fungerte faktisk. Du skal bo der i maaange år, så det er viktig å sette grenser.

EDIT: Helt enig med Mari i at det aller beste er å være helt tydelig, men jeg tror kanskje ikke du tør det helt enda? Da synes jeg faktisk ikke din måte å gjøre det på er så feil jeg, men sleng på en litt forklarende kommentar, ikke bare snik deg ut døren. Dette kommer til å ordne seg!

Takk for innspill! Og ja, jeg tror det er veldig sånn du skriver. Så å drive å sette veldig klare grenser tror jeg fort blir veldig støtende og jeg blir "hun der sære..." Og med tanke på at svigermor har regjert huset med jernhånd i over 40 år, og er vant til at når hun mener noe så er det det som teller, så har hun problemer nok med at jeg gjør leiligheten til vår og har fundamentalt annen smak enn henne, så tror kanskje jeg må ta det litt rolig. Det kommer en stor kamp etterhvert, når vi MÅ ha et barnerom, alle vet den kommer, men ingen snakker om det. :lol: Og tror kanskje det er greit å ikke gjør for mye som kan lage problemer før det.

Men nå har jeg avtalt med svigermor at vi skal lage pannekaker på søndag, hun er veldig glad i pannekaker, og svigerfar orker ikke lage det. Så da skal vi inn dit på søndag og lage og spise pannekaker med bacon. :aww: Tenkte også en dag å lage muffins, begge svigers er søtmonser delux, og invitere dem på kaffe og muffins en ettermiddag. Litt sånn at JEG tar initsiativet også innimellom. For selv om jeg kan irritere meg grønn og fillete av gamle og satte mennesker, så er både svigermor og svigerfar (spesielt han - den mannen er verd sin vekt i gull) i grunnen flotte mennesker som er verd å bli kjent med og sette pris på. Selv om jeg glemmer det litt når jeg er sliten og frustrert. Vet ikke hvor lenge vi har noen av dem, helsa til Svigerfar går ganske bratt nedover - og Svigermor går det gradvis nedover med også, og når utgangspunktet er såpass skrøpelig som det er så er det viktig å sette pris på dem mens vi har dem.

Så jeg tror at jeg må fortsette å svelge noen kameler og hoste litt hårballer - og velge mine kamper med omhu. Regner i grunnen med at spesielt svigermor også svelger endel kameler.

  • Like 6
Skrevet

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Heljar har vært på kino mange ganger. Et par ganger har vi gått før filmen var ferdig, men flesteparten har han sittet gjennom. Han synes det er kjempestas. Kjærlighet på pinne er å anbefale. Helt til de skjønenr at de kan tygges iallfall. :)

Så ja, klart man tar med en treåring på kino! :) Blir det trøblete så er det bare å gå. Man velger barnefilmer og folk er vant med at det er litt urolig.

Skrevet

Han er jo ikke noe særlig god på å se på tv lenge av gangen til vanlig, men han har faktisk sett knerten gifter seg 2 ganger og fulgt med på nesten alt. En kinosal blir sikkert enda mer spennende.

Jeg er bare litt usikker på om vi rekker. Denne helgen er det pappahelg, neste helg bursdagsfeiring. Den går kanskje ikke lenge nok på kino. ..

Skrevet

Heljar ser veldig sjelden på tv, men kino blir noe annet. Det er et konsept liksom, stor stas.

Kan du hente ham tidlig en dag og gjøre en greie ut av det? Spise søppelmat der og bryte alle regler for en kveld? H hadde vært i ekstase om vi gjorde noe sånt. :)

  • Like 1
Skrevet

1237326_10151815369150256_860432982_o.jp

Idag fikk vi brett til tripptrapp stolen :):utrooolig kjekt allerede synes jeg!

Han er jo en skikkelig flørt, jo :D

tar man med 3 åringer på kino? A er jo 3 år aldeles straks og jeg vil se Albert Åberg...

Vi begynte iallfall tidlig med teater. Ia satt på Trollkrittet og var totalt oppslukt, 2,5 år gammel. Da det var slutt nektet hun å gå, for hun skulle se hajepusen en gang til.( Hvor var repeatknappen?) :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hvem husker ikke sin aller første, magiske kinoopplevelse? :wub:

Folk og røvere i Kardemomme By var min! Og guri som jeg ble redd når det brant i tårnet til Tobias!

  • Like 1
Skrevet

Hvem husker ikke sin aller første, magiske kinoopplevelse? :wub:

vi dro på løvenes konge, jeg var livredd hyene og hylgråt også sov jeg resten av filmen :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker ikke, men første jeg husker er fri willy. En borti gata tok med meg og vennina mi, hu satt å hylgrein under hele filmen og klenget på han, jeg derimot, meget skeptisk til hu :P

Skrevet

Heljar ser veldig sjelden på tv, men kino blir noe annet. Det er et konsept liksom, stor stas.

Kan du hente ham tidlig en dag og gjøre en greie ut av det? Spise søppelmat der og bryte alle regler for en kveld? H hadde vært i ekstase om vi gjorde noe sånt. :)

Det kan jeg og det gjør jeg :D Han kommer nok til å elske det ja..Gleder meg jeg nå!

  • Like 2
Skrevet

I natt var jeg barnevakt for Sophie og Jaran. Jeg måtte inn og vekke dem kl 10, og han ga meg et stort smil da jeg tok han opp. Men så ble han redd og begynte å gråte. Men Sophia var så flink storesøster at hun trøstet ham, og så var de så blide og greie begge to. Vi var i mine foreldres hus og det var de gamle barnesengene våre de lå i. :lol::D:lol::rofl: Jeg kan nesten enda kjenne varmen av gjærdeigbabyen :lol::lol::wub::lol::lol:

Tror ikke jeg må lese baby-og barnetråden før jeg legger meg.

  • Like 4
Skrevet

Onkelen min er pappaen til Albert Åberg :D Så stemmer for at alle drar og ser!

Min første kino var "Kalle og englene". Den var trist. Pappaen døde i en hangliderulykke. Mer husker jeg ikke. Men den var fin og tror jeg.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...