Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

Jeg fikk ekstra oppfølging fordi jeg ble konisert et par år i forveien. De tok så mye de kunne uten å helt ødelegge muligheten min for å bære frem et barn da jeg hadde ganske kraftige celleforandringer. ( jeg ville de skulle ta alt , jeg skulle jo ikke ha barn hehe..).

Ironisk nok var koniseringen hovedgrunnen til at jeg gikk på overtid og at fødselen ble mer smertefull enn normalt. Jeg var hele tiden forberedt på senabort eller for tidlig fødsel liksom *sukk *

Skrevet

Herregud, verste ultralyd opplevelsen... Snakk om samlebånd service! Først så kommer vi inn til en mannlig mørkhudet mann. Jeg har virkelig ikke noe imot det, men han burde kunne snakke norsk?? Jeg sa at jeg var så langt på vei at det var helt uaktuelt med innvendig Ul, han ble skitt sur, og sa at han ikke visste om han gadd da?!??! Så kom det ei annen inn og sa han måtte i det minste prøve.. han surmulte veeeldig og endte med å prøve og jeg er 15 uker og seks dager på vei, og etter fem min sa han at han gadd ikke men at fosteret levde så lykke til videre... Mannen ble skikkelig sur og mente ul mannen ødela opplevelsen og jeg er litt enig... Burde være unødvendig med innvendig ul når jeg er så langt på vei ?? Selvsagt så fikk vi ikke bilde :P

Herregud! Jeg hadde blitt sur og skuffa!

UL skal være en fin,behagelig og vakker opplevelse,at en sur ansatt skal ødelegge det er helt uakseptabelt. Mange er også redde og nervøse i tillegg,de skal slippe å bli møtt av noe sånt.

Innvendig UL er vel bare helt i begynnelsen av svangerskapet,når alt er så smått inni der og er vanskelig å se fra utsiden.

Unskjyld meg,men det virker som han bare var interessert i å få se "marihøna" di eller noe,siden han ble så sur når du sa nei.

Me godt å høre alt står bra til ihvertfall og at dere ikke skal gå til han mer :)

Skrevet

Hadde dere så mange UL da?

Vi hadde en eneste ordinær, i uke 18. Så hadde jeg en i uke 13, fordi jeg meldte meg frivillig til studie om årsakene til preeklampsi. Så hadde vi 3D-ultralyd i uke 28, bare for moro. Og jeg får reaksjoner på at jeg hadde mange ul, liksom..

Har alvorlig genetisk sykdom i fammen, fikk tidlig pga det. Så ble det oppfølging av svangerskapsdiabetes, jo og den ekstra pga rævva personale på ordinær UL.

Unnskyld, men, var det nettopp noen som kalte dåsa til Lill for "marihøna"?? Det er så utrolig komisk på så mange nivå! :lol:

  • Like 3
Skrevet

Unnskyld, men, var det nettopp noen som kalte dåsa til Lill for "marihøna"?? Det er så utrolig komisk på så mange nivå! :lol:

Tenkte det var en fin måte å si det på :P:icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Hjelpes Lill... glad jeg ikke leste dette før etter vår ultralyd! Stakkars, det burde virkelig ikke gå ann!

Skrevet

Her har jeg også kronisk sykdom, som er en av grunnene til at det blir ca mnd ul :)

Og "heldigvis" så blir det ikke på samme sted fremover :lol: Men, jeg tror at hadde dette vært vårt første barn så hadde jeg sikkert gått gråtende ut eller noe, for vanligvis er jeg veldig var på slike situasjoner... Men, noen ganger skjer slikt.. Jeg kommer til å si ifra til jordmor om opplevelsen vi fikk.

Sjekket forøvrig "dagboken" min fra forrige gang, og der var første ul i uke 16+2 og var utvendig og det ble tatt masse mål og greier, kan jo ikke være SÅ stor forskjell på noen dager når det kommer med innvendig/utvendig? For høre litt med jordmor imorgen :)

Skrevet

Tok ikke noen innvendig UL i det hele tatt jeg, selv om jeg fikk spesiell oppfølging. Men det var først fra litt utti svangerskapet. Hadde vel UL hver annen uke fra uke 18, og hver uke lenger ut, helt til hun kom i uke 32...

Skrevet

når det blir snakk om fine kommentarer fra disse små så må jeg bare poste noe av det min mor har skrevet den siste tiden. Alt fra min lillebror som snart er 7 år, kommentarene går også noen år tilbake i tid.

Tiden gikk i fra meg her så jeg hadde tenkt å oversette en del til bokmål men rekker det ikke. Håper dere forstår mesteparten i hvert fall :)

Dagens(eller kveldens) Noah; var inne og pakket dynen rundt en sovende liten kropp, og kunne ikke dy meg med en god klem...og et "sov godt, skatt",,, hvorpå det kommer tørt: "va liksom det eg trudde eg gjor!" God natt alle! Sweet dreams!

Herlig å kjøre hjem fra kamp med 3 gutter på 6 år i baksetet og den ene plutselig sier; " koss gjekk det egentlig på kampen?". Nestemann svare; "følge du ikkje med? Me vant 8-5... Til opplysningen om at de faktisk tapte 8-5; kom det unisont fra gjengen.. "hæææ, seriøst ??! ".

Enda en kommentar å notert i Noahs ( etterhvert) store bok: han e glad i å bygga Lego, og he blitt rektig flinke ittekvert.. Det e bare det at han plukke det sundt på et øyeblikk... Någe som for Lego- kamerat og pappa Cato e någe frustreran

de... På lørdag toppa d seg litt, og poden fekk en " leksjon" i at nå e det nok med rot og ødelegging.... Det e då det geniale svaret komme: " Du vett d paps,,,, at eplet falle ikkje så langt frå stammen " ;)))

Lillebror i huset he begynt i 1. Klasse og he allerede funnet seg ei lita skjønn jente som han he et godt øye te... Han susse og klemme og passe på nar, og bryr seg lite om at andre ser på.. Eg syns det va tidlig å begynna og spurte om han ikkje kunne vente litt med kjærest? Då svarte han; .... Kan jo ikkje bare dumpa nar...

Søskendialog ved kveldsmaten; Noah 5år; " kå betyr puppertet"... Søster " det betyr at du e blitt ungdom" ..., stillle ei goe stond... Noah; herrrreguud... Betyr det at når eg blir ungdom så får eg puppa!! Då dør eg!!

Dagens kompliment fra Noah(4); " pappa seie at når mammaene blir gamle henge puppene på knean.... Så då e det leeenge te du e gammale mamsen... For dine he ikkje komt te navlen engong;))). Man må vel bare smile?

  • Like 3
Skrevet

I dag kommer søsteren til samboern :) med den minste nevøen :) Er så glad i svigerinna mi :) vi har et såå godt forhold og snakker om alt :)

skal bake sjokolademuffins etter at jeg har dusjet ;)

Skrevet

Noen som har noen forslag til gave til en gutt på snart 3 år? Har sett litt på bøker. Men føler at både leker og bøker får de så mye av :P Men noe annet enn det blir vel kjedelig? Klær er jo ikke gøy for ungen å få.

Skrevet

Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

Skrevet

Noen som har noen forslag til gave til en gutt på snart 3 år? Har sett litt på bøker. Men føler at både leker og bøker får de så mye av :P Men noe annet enn det blir vel kjedelig? Klær er jo ikke gøy for ungen å få.

Barna her i familien føler jeg har "alt" og at de ofte får ting de ikke kommer til å bruke eller ha glede av i lang tid fremover. Jeg har kjøpt lego til de alle sammen til både jul og bursdager. Utenom det ene søskenbarnet mitt for han liker ikke lego overhode. Det er noe de kan ha glede av lenge, de er kreative og det varer evig :)

  • Like 1
Skrevet

Her hadde vi 3-års dag for to uker siden, og han ble veldig glad for alt han fikk, men det som var mest spennende var nok selve oppakkingen. Det jeg dog ser han leker seg mest med her hjemme, er sjørøver ting, traktorer og Lego. Det vi foreldre blir mest glad for er barnehageklær (ullklær og joggebukser). :)

Nevøen vår skal få en sånn arbeidsjakke (foret) fra FK-butikken til bursdagen, han blir 3 og synes det er kjempekult å ha klær som ligner på pappas arbeidsklær når de er ute sammen. Til bursdagen tenkte vi han skulle få gravmaskin eller noe lignende, det er ikke så dyrt:

http://www.ringoshop.no/estore/visvare.asp?vareid=1560&KatId=29

Skrevet

Idag har Sophia vært hjemme fra barnehagen og hatt fri! Kost seg med mamma og pappa, herregud så godt å ha den blide gode ungen min idag! Det har vært så mye sutring, "barnehagevirus" (ikke ordentlig syk, men snørrete og litt nedsatt almenntilstand osv osv) sliten når hun kommer hjem osv... Jeg tror jeg kommer til å ha henne veldig gradvis i barnehagen fremover, og det blir ikke mange timer hverdag.. Det føles rett ut i mammahjerte mitt, og jeg får vondt av hvor utslitt hun er hele tiden og synes det er sårt at "vår" tid blir preget av det. Jeg vet de blir vandt til det etterhvert, men hun er jo bare 18 mnd og jeg føler de lange dagene er for tidlig for henne enda når hun ikke MÅ , men jeg preges også litt av dårlig samvittighet om hun blir å henge igjen på de andre pedagogisk osv..

Skrevet

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. :)

Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er. :heart:

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror overhodet ikke at så små barn blir ' hengende etter ' av å ikke være like mye i barnehagen. Det vi har slitt mest med her er at A har brukt lengre tid på å bli trygg etter sommerferie pga korte barnehageuker. Det hadde vært bedre med få timer hver dag slik som soph får enn 7, 5 t 3 dager i uka som A har sånn i gjennomsnittet. Han har langt mindre barnehagetid enn de fleste her til lands , men han er allikevel lengre fremme enn de andre barna per dags dato. Det kan snu om få måneder. Det eneste negative er som sagt tryggheten i barnehagesettingen ( han brukte nesten 1 mnd på å bli trygg ) , men er som sagt fordi han har en veldig oppstykket barnehageuke. Denne uken er han feks man , tir, fredag i barnehagen.

Skrevet
men han er allikevel lengre fremme enn de andre barna

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

  • Like 1
Skrevet

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. :)

Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er. :heart:

Tusen tusen tusen takk Mari. Du har så veldig rett.. Jeg synes det er så mye press fra forskjellige kanter om at hun kom til å bli hengende etter, at hun kom til å miste ditten og datten.. Det har fått meg veldig til å tvile, og når vi kom i barnehagen og de fortalte oss at det beste var at hun var der fra 9-14.30 så hun kom seg inn i rutinene med de andre ungene og tok dem igjen så var det litt sånn "de vet jo best, de jobber med dette" men det har føltes så veldig veldig feil ut. Jeg regner jo med at hun kommer både til å snakke og lære nye ting når hun er klar for det, og vi vært nøye på å ikke presse henne (Til å feks gå, vi "øvde" aldri på slikt, for hun synes det var svært ubehagelig de to gangene svigermor prøvde seg.) og ta ting i hennes tempo, så jeg synes nok at dette ble litt tvungen og litt feil. Vi kommer til å følge magefølelsen fra nå av, du hjalp veldig med å innse at det er det rette :heart:

  • Like 3
Skrevet

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

Du har så rett i alt du skriver både her og over, og jeg skulle ønske jeg hadde innsett det mens datteren min var liten. Jeg visste det jo egentlig, men å ta konsekvensene av det og leve etter det var overraskende vanskelig. For meg. Jeg ville ha forholdt meg annerledes til både henne, barnehagen, helsestasjonen og familien hvis jeg hadde fått sjansen til å gjøre det om igjen. Barna må tidsnok prestere på andre arenaer, hjem/barnehage bør være fri for krav om det mens de er små. Tenk så trygge de barna får bli som vokser opp i et miljø der de alltid er bra nok og får utvikle seg i sitt eget tempo. Utvikle seg gjør de jo uansett, du vil neppe få en epidemi av 14-åringer med sjokk og bleie selv om du slutter å presse dem for å si det litt flåsete.

  • Like 2
Skrevet

Tusen tusen tusen takk Mari. Du har så veldig rett.. Jeg synes det er så mye press fra forskjellige kanter om at hun kom til å bli hengende etter, at hun kom til å miste ditten og datten.. Det har fått meg veldig til å tvile, og når vi kom i barnehagen og de fortalte oss at det beste var at hun var der fra 9-14.30 så hun kom seg inn i rutinene med de andre ungene og tok dem igjen så var det litt sånn "de vet jo best, de jobber med dette" men det har føltes så veldig veldig feil ut. Jeg regner jo med at hun kommer både til å snakke og lære nye ting når hun er klar for det, og vi vært nøye på å ikke presse henne (Til å feks gå, vi "øvde" aldri på slikt, for hun synes det var svært ubehagelig de to gangene svigermor prøvde seg.) og ta ting i hennes tempo, så jeg synes nok at dette ble litt tvungen og litt feil. Vi kommer til å følge magefølelsen fra nå av, du hjalp veldig med å innse at det er det rette :heart:

Ingen kjenner ungen din bedre enn dere selv Lill, du vet alle hennes signaler. Synes du gjør det kjempebra som tar ting i hennes eget tempo

  • Like 1
Skrevet

Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

Språkforståelse og evnen til å utrykke seg. Jeg synes det er helt greit at de følger med på barnas utvikling. De skal tross alt på skole etterhvert og mye kan fanges opp tidlig. Det er ikke snakk om en trang liten boks de skal passe inn i , normalbegrepet er rimelig bredt. Kusinen hans har et øreproblem som gjør at hun til tross for at hun er 3 år bare har noen få ord , og hun ble vurdert til å være godt innen for normalen.

De i barnehagene har stort sett kompetanse og erfaring nok til å vite at barn utvikler seg enormt forskjellig og at det barnet som knapt sa mamma for 4 mnd siden plutselig kan snakke i hele setninger.

Jeg har jobbet med barn i den alderen selv og vet hvordan ' kartleggingen ' foregår og hvor store variabler man tar høyde for og jeg kan ikke se den samme problematikken i barnehagen som deg. Problemet var heller hos foreldrene som overtolket alt og ikke forsto at barn utvikler seg i rykk og napp og i eget tempo.

I tillegg er det forskjell på barns interresser. Noen barn foretrekker bøker , andre Lego og biler. Selvfølgelig blir et' bokbarn ' bedre på språkforståelse der og da enn den på samme alder som har mer fysiske interesser. Sånn er vi voksne også , det vi liker blir vi gjerne gode på. Men barna er mye mindre statiske i interessefeltet og har faser hvor de ' jobber ' med å få forståelse for nye ting.

Jeg hadde en gutt i barnehagen som - omtrent over natten - gikk fra å være en skikkelig busete guttegutt med mark i rumpa til å bli en bokorm. Tidligere hadde han vært skikkelig slitsom under lesestunden, plutselig kom han drassende med bøker hele tiden. Det er noe av det som er spennende med å jobbe med barn , hvor mye de kan utvikle seg på kort tid helt etter eget ' innfall '.

Edit: jeg har faktisk - som barnehage ansatt - fortalt et par foreldre at det er svært få barn som bruker bleie og smokk i skolealder.. igjen er min opplevelse at det stort sett er foreldrene som presser på. Vi har hatt barn som har syntes det har vært ubehagelig å være uten bleie hvor foreldrene har gitt oss beskjed om at ungen ikke får lov til å bruke det. Det samme med kosedyr.. det er helt absurd.

Ask har bleier liggende på plassen sin i barnehagen og jeg og personalet er enige i at han velger selv. Han får tilbudet når de skal på turer etc , men han bestemmer.

Det forventer jeg av en barnehage, og de innfrir selvfølgelig. Som jeg tror ( og håper ) de fleste barnehagene gjør.

Jeg vet selv at man blir inderlig og oppriktig glad i hvert eneste barn man jobber med , man tilbringer tross alt store deler av dagen, 5 dager i uka , med de. Og fokuset er på å se hvert barns behov .

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...