Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Takk :) hun er det vakreste rare lille knøttet i verden.

Hun er vår :wub: rett og slett helt perfekt.

Lagt på seg bra siden i går, så tillegg hjelper. Negynner å komme melk nå, ikke noe mengder å skryte av men det kommer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) hun er det vakreste rare lille knøttet i verden.

Hun er vår :wub: rett og slett helt perfekt.

Lagt på seg bra siden i går, så tillegg hjelper. Negynner å komme melk nå, ikke noe mengder å skryte av men det kommer.

Om du pumper deg innimellom eller legger henne til oftere vil det hjelpe godt på melkeproduksjonen. Og skikkelig mat+mye drikke. Havresuppe er tingen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trenger jeg råd.

A har kviknet til i barnehagen. Har tilmed begynt å tøyse litt. Kjempebra!

Det jeg sliter med er at en av de som jobbet på avdelingen hans sa flere ganger ( til meg og Ask ) at han hadde vært FLINK som ikke gråt! Sier man sånt? Virkelig? Jeg ble satt ut og bare brøyt henne av til slutt, ingen av de andre ansatte reagerte på uttalelsen, men sa seg enig.

Jeg fortalte A etterpå ( han så ukomfortabel ut) at han var flink uansett om han gråt eller ei. Han svarte at han måtte få trøst når han var lei seg.

Jeg kjente jeg ble veldig opprørt. Men overreagerer jeg? Er det noe jeg bør ta opp? Hadde jeg formulert meg sånn til en toåring ( eller et hvilket som helst barn) når jeg jobbet i barnehagen hadde spes ped korrigert meg.

Dette var forøvrig en eldre dame som har jobbet der siden dag 1. Å ta opp noe sånt kan kanskje ødelegge forholdet.

Det er bare så langt i fra hva jeg ville valgt å si.

Hva gjør jeg? Er jeg hysterisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trenger jeg råd.

A har kviknet til i barnehagen. Har tilmed begynt å tøyse litt. Kjempebra!

Det jeg sliter med er at en av de som jobbet på avdelingen hans sa flere ganger ( til meg og Ask ) at han hadde vært FLINK som ikke gråt! Sier man sånt? Virkelig? Jeg ble satt ut og bare brøyt henne av til slutt, ingen av de andre ansatte reagerte på uttalelsen, men sa seg enig.

Jeg fortalte A etterpå ( han så ukomfortabel ut) at han var flink uansett om han gråt eller ei. Han svarte at han måtte få trøst når han var lei seg.

Jeg kjente jeg ble veldig opprørt. Men overreagerer jeg? Er det noe jeg bør ta opp? Hadde jeg formulert meg sånn til en toåring ( eller et hvilket som helst barn) når jeg jobbet i barnehagen hadde spes ped korrigert meg.

Dette var forøvrig en eldre dame som har jobbet der siden dag 1. Å ta opp noe sånt kan kanskje ødelegge forholdet.

Det er bare så langt i fra hva jeg ville valgt å si.

Hva gjør jeg? Er jeg hysterisk?

Nei og nei og nei. Ta en hyggelig prat med pedagogisk leder, da vel. Det er hun som skal ta det videre med sine ansatte og da på en måte som ikke gjør samarbeidet mellom dere vanskelig. Lykke til. Modige er gutter som tør å gråte!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trenger jeg råd.

A har kviknet til i barnehagen. Har tilmed begynt å tøyse litt. Kjempebra!

Det jeg sliter med er at en av de som jobbet på avdelingen hans sa flere ganger ( til meg og Ask ) at han hadde vært FLINK som ikke gråt! Sier man sånt? Virkelig? Jeg ble satt ut og bare brøyt henne av til slutt, ingen av de andre ansatte reagerte på uttalelsen, men sa seg enig.

Jeg fortalte A etterpå ( han så ukomfortabel ut) at han var flink uansett om han gråt eller ei. Han svarte at han måtte få trøst når han var lei seg.

Jeg kjente jeg ble veldig opprørt. Men overreagerer jeg? Er det noe jeg bør ta opp? Hadde jeg formulert meg sånn til en toåring ( eller et hvilket som helst barn) når jeg jobbet i barnehagen hadde spes ped korrigert meg.

Dette var forøvrig en eldre dame som har jobbet der siden dag 1. Å ta opp noe sånt kan kanskje ødelegge forholdet.

Det er bare så langt i fra hva jeg ville valgt å si.

Hva gjør jeg? Er jeg hysterisk?

Til og med jeg ser at det der ikke er ok å si. Jeg synes ikke du overreagerer. Og jeg synes barnehageansatte skal vite bedre. Jeg ville gjort som Ida foreslår. Og så bra det går litt bedre ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh... Vært på sykehuset og veid tvillingene. Var veldig bekymra for den ene, for vi greide ikke få i han nok mat og han ble veldig slapp i forhold til broren, som har begynt å bli mer våken allerede. Heldigvis hadde han lagt på seg godt, og vi ser bedring.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en aldeles nydelig liten Ida! :wub: Og så bra at det går bedre med Ask i barnehagen. Enig i at det er en hodeløs ting å si, men det var det man sa før i tiden, man var litt mer hodeløs da. Støtter forslaget om at du tar det med styrer. Og så fint at det går bra med tvillingene, og at de blir passet så godt på! Vi ser gjerne litt flere bilder av dem også altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du pumper deg innimellom eller legger henne til oftere vil det hjelpe godt på melkeproduksjonen. Og skikkelig mat+mye drikke. Havresuppe er tingen!

.

Pumper etter annenhver amming. Begynner å komme litt melk. :D og legger henne til hver gang hun er våken og viser noe som helst interesse, men hun sovner til brystet og sovner fra tillegg så når hun endelig får fred så sover hun til neste runde.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føles ikke sånn når de skal ut :)

Fiiiiiine Ida! Supersøt!

Nei, herregud, de er bittesmå når de holdes i armene, men så tenker jeg på hvor mye større de er enn noe annet jeg noen sinne har puttet inn i eller fått ut av kroppen. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi ferdige med tilvenningsuka i barnehagen, og det går over all forventning. Første "normale", men relativt korte, dagen idag. Snuppa knirka litt idet pappaen forlot, men innen han kom seg gjennom garderoben og sneik i vinduet på henne, var hun ferdig med å være trist og i full gang med barnehage-dagen :ahappy: Hun savner oss litt innimellom da, og liker ikke når hennes primærkontakter forlater barnehagen. Men Tigergutt er med hver dag og passer på, og det går visst helt fint.

For min del er jeg litt overraska over hvor brautete og voldsom hun er i forhold til de andre ungene. Hittil har jeg oppfattet henne som en ganske blyg og stille jente blant fremmede, men ellers normal. Det kan virke som hun er litt.. ehm, bøllete av seg :aww: Hihi. Hun er selvfølgelig ikke det, men hun er nok litt lenger fremme i utviklingen på det sosiale enn de andre ungene i gruppa. Hun utforsker og presser på grensene i forhold til deres samspill, mens de andre er mer fornøyde med å leke ved siden av hverandre på gulvet. Det skaper bittelitt tilløp til konflikt innimellom. Men i neste øyeblikk deler hun ut suss og klem, så det jevner seg forhåpentligvis ut :lol:

Det mest negative er at hun er helt, totalt utslitt på ettermiddagen. Ikveld var hun så trøtt at jeg fikk ikke synge ferdig nattasangen, hun skulle oppi senga til Tigergutt. At mamsen gjerne ville ha en liten kosestund før leggetid var visst ikke så nøye :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi ferdige med tilvenningsuka i barnehagen, og det går over all forventning. Første "normale", men relativt korte, dagen idag. Snuppa knirka litt idet pappaen forlot, men innen han kom seg gjennom garderoben og sneik i vinduet på henne, var hun ferdig med å være trist og i full gang med barnehage-dagen :ahappy: Hun savner oss litt innimellom da, og liker ikke når hennes primærkontakter forlater barnehagen. Men Tigergutt er med hver dag og passer på, og det går visst helt fint.

For min del er jeg litt overraska over hvor brautete og voldsom hun er i forhold til de andre ungene. Hittil har jeg oppfattet henne som en ganske blyg og stille jente blant fremmede, men ellers normal. Det kan virke som hun er litt.. ehm, bøllete av seg :aww: Hihi. Hun er selvfølgelig ikke det, men hun er nok litt lenger fremme i utviklingen på det sosiale enn de andre ungene i gruppa. Hun utforsker og presser på grensene i forhold til deres samspill, mens de andre er mer fornøyde med å leke ved siden av hverandre på gulvet. Det skaper bittelitt tilløp til konflikt innimellom. Men i neste øyeblikk deler hun ut suss og klem, så det jevner seg forhåpentligvis ut :lol:

Det mest negative er at hun er helt, totalt utslitt på ettermiddagen. Ikveld var hun så trøtt at jeg fikk ikke synge ferdig nattasangen, hun skulle oppi senga til Tigergutt. At mamsen gjerne ville ha en liten kosestund før leggetid var visst ikke så nøye :P

Så bra at det går så fint! Ja, det tar på å være i barnehagen! :P

E hadde sin andre dag i barnehagen i dag, og gråt ikke i det hele tatt. Var litt lei seg da hun skulle sove, men ellers gikk det supert. Hun er den eldste på avdelingen (til nå, de andre kommer snart), men i dag hadde de besøk at to jenter fra avdelingen med de nest største barna. Da vi skulle gå så måtte hun si "ha det" til alle. Vinket til hun ene voksne og jenta på 1 år, og gikk bort for å gi gutten på 13 mnd en klem, men han var så opptatt at hun bare strøyk han på ryggen og sa "ha det". Deretter løp hun til den andre ansatte (som skulle ha klem av E?), og ga klem til de store jentene også. Lille jenta mi :wub :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, lille bittelille <3 så nydelig!

Her har det vært veldig lite skriving fortsatt, men nå er jeg kommet hjem til pc, så kan det komme en oppdatering :)

Når det gjelder sparing, så har vi bestemt oss for at vi setter opp en egen konto til T, som blir til kjøp av bolig/lappen, men også til ting som sykkel osv. Vi setter av 1000 i måneden, og så kan familie og venner sette inn der til bursdag og jul og sånt om de vil. Litt av grunnen til at vi diskuterte det var at vi kjente litt på en skepsis i forhold til å det å servere en 18-åring en veldig stor slump med penger "uten å ha gjort noe for det", og om det ville være riktig å sette retningslinjer på hva "hans" penger skal brukes til. Nå har vi vel kommet fram til at ja, vi vil sette retningslinjer (muaha), og at sparing generelt er lurt, og spesielt med tanke på bolig og førerkort.

Ellers har vi kost oss så masse på hytta. Svigers har det veldig trivelig med å få se barnebarnet mye, og barnebarnet er veldig fornøyd med å få masse oppmerksomhet :) Vi har også begynt med mat, og foreløpig er avokado, søtpotet det beste, skjønt den kyllinggryta man kan kjøpe på glass er i ferd med å bli en stor favoritt. Grøt er litt blæh, men det går til nød an av og til :sleep:

Nå for tida har vi hatt en tilbakesteg på sovinga, uvisst av hvilken grunn. Han våkner oftere, og hver natt har han minst en eller to våkne perioder midt på natta, hvor han bare ligger og spreller, babler og sutrer. Kan vare helt opp til to timer faktisk *sukk*. Vi prøver å få ham til å sove litt lengre på dagtid siden "søvn avler søvn", og siden han stort sett bare sover ti og en halv time i døgnet, noe som visstnok er lite. Driver og fører logg over soving og spising for tida, og tar oss vel en tur til helsesøster om det ikke blir bedre av seg selv om natten.

Ellers lurer jeg på noe igjen, etter at jeg og mannen har sittet og diskutert hva vi skal servere i navnefesten til T. Det blir rundt 25 gjester, og vi skal være på hytta og det hele blir en uformell affære. Mannen har lyst på vanlig koldtbord, mens jeg har lyst å servere noe sånt som dette http://thepioneerwoman.com/cooking/2012/05/tortilla-rollups/

Blir da å lage forskjellig fyll.. Noen med røkelaks, noen med ost og skinke, noen med noe marinert kjøtt eller kylling osv. Men mannen dette er for sært? Selv mener jeg at det kan være kult med noe som er litt spennende, og fordelen er at de kan lages dagen i forveien. Hva tror dere?

Og så glemte jeg nesten, må jo slenge med et par bilder :sleep:

CIMG6801_zpsb564a5a2.jpg

CIMG6787_zpsc900fafa.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, lille bittelille <3 så nydelig!

Her har det vært veldig lite skriving fortsatt, men nå er jeg kommet hjem til pc, så kan det komme en oppdatering :)

Når det gjelder sparing, så har vi bestemt oss for at vi setter opp en egen konto til T, som blir til kjøp av bolig/lappen, men også til ting som sykkel osv. Vi setter av 1000 i måneden, og så kan familie og venner sette inn der til bursdag og jul og sånt om de vil. Litt av grunnen til at vi diskuterte det var at vi kjente litt på en skepsis i forhold til å det å servere en 18-åring en veldig stor slump med penger "uten å ha gjort noe for det", og om det ville være riktig å sette retningslinjer på hva "hans" penger skal brukes til. Nå har vi vel kommet fram til at ja, vi vil sette retningslinjer (muaha), og at sparing generelt er lurt, og spesielt med tanke på bolig og førerkort.

Ellers har vi kost oss så masse på hytta. Svigers har det veldig trivelig med å få se barnebarnet mye, og barnebarnet er veldig fornøyd med å få masse oppmerksomhet :) Vi har også begynt med mat, og foreløpig er avokado, søtpotet det beste, skjønt den kyllinggryta man kan kjøpe på glass er i ferd med å bli en stor favoritt. Grøt er litt blæh, men det går til nød an av og til :sleep:

Nå for tida har vi hatt en tilbakesteg på sovinga, uvisst av hvilken grunn. Han våkner oftere, og hver natt har han minst en eller to våkne perioder midt på natta, hvor han bare ligger og spreller, babler og sutrer. Kan vare helt opp til to timer faktisk *sukk*. Vi prøver å få ham til å sove litt lengre på dagtid siden "søvn avler søvn", og siden han stort sett bare sover ti og en halv time i døgnet, noe som visstnok er lite. Driver og fører logg over soving og spising for tida, og tar oss vel en tur til helsesøster om det ikke blir bedre av seg selv om natten.

Ellers lurer jeg på noe igjen, etter at jeg og mannen har sittet og diskutert hva vi skal servere i navnefesten til T. Det blir rundt 25 gjester, og vi skal være på hytta og det hele blir en uformell affære. Mannen har lyst på vanlig koldtbord, mens jeg har lyst å servere noe sånt som dette http://thepioneerwoman.com/cooking/2012/05/tortilla-rollups/

Blir da å lage forskjellig fyll.. Noen med røkelaks, noen med ost og skinke, noen med noe marinert kjøtt eller kylling osv. Men mannen dette er for sært? Selv mener jeg at det kan være kult med noe som er litt spennende, og fordelen er at de kan lages dagen i forveien. Hva tror dere?

Og så glemte jeg nesten, må jo slenge med et par bilder :sleep:

CIMG6801_zpsb564a5a2.jpg

CIMG6787_zpsc900fafa.jpg

Fiiine Torgrim! For en kjekkas!

Det er dårlig med søvn her for tiden også, om det er noen trøst... Mye våkning og vanskelig å få til å sovne igjen. Tuva sover ca 11-12,5 timer i døgnet (vanligvis, nå om dagen er det hipp som happ), 10-11 av de på natten med 3-4 oppvåkninger. Godt vi har kjøpt stoooooor seng, her kjører vi samsoving FTW.

Og fakemaki hørtes kjempegodt ut! Jeg sier go for it! :)

Vi forsøkte sportsdelen til vogna i dag, og ingen hylig foreløpig. Vi gikk riktignok tur med det formål å få henne til å ta en lur. Venter spent på hvordan det blir i lys våken tilstand, men det lover uansett bra :)

Og lille fine Ida! SUKK! Og for et nydelig navn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere skulle sett Ida med stefar :lol: jeg syns hun blir knøtt liten hos bonden liksom. Putt henne hos mannen på to meter... tommelen hans dekket hele fotbladet og tærme hennes. :lol:

Og dæven det er godt å ikke være kvalm! Vært kvalm i varierende grad i 34 uket, merkes at den er borte gitt!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere skulle sett Ida med stefar :lol: jeg syns hun blir knøtt liten hos bonden liksom. Putt henne hos mannen på to meter... tommelen hans dekket hele fotbladet og tærme hennes. :lol:

Og dæven det er godt å ikke være kvalm! Vært kvalm i varierende grad i 34 uket, merkes at den er borte gitt!

Ikke sant ja! Jeg dytta på en stol med foten i stad, og bekkenet holdt! :lol: Helt rart. Kan også gå i trapper igjen. Kan tenke meg det er deilig å bli kvitt den fæle kvalmen!

Mageknip her i dag. Massasje hjalp! Nå håper vi Christian får sove litt (og vi og!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant ja! Jeg dytta på en stol med foten i stad, og bekkenet holdt! :lol: Helt rart. Kan også gå i trapper igjen. Kan tenke meg det er deilig å bli kvitt den fæle kvalmen!

Mageknip her i dag. Massasje hjalp! Nå håper vi Christian får sove litt (og vi og!).

også går det an å plukke opp ting fra gulvet. Og bøye seg :lol:

Er deilig å være alene i kroppen sin igjen, selv om jeg fremdeles føler meg rimelig mørbanket :lol:

Åh håper han får sove... og dere!

Får ikke til å rape Ida med å legge henne over skulderen enda, med legge henne på rygg mot knærne mine og massere og'vri' på henne, da kommer den.

Pumpe seg er kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding :) Jeg har informert pappaen og han er uenig med meg. Han har hørt de si det mange ganger og mener at såpass må vi tåle.

Jeg betaler 2750,- for plassen og har informert 3 ganger om at A skjuler følelser når han er usikker , jeg tåler det ikke kjenner jeg.

Jeg hadde reagert nesten mindre om barna fikk is hver dag, tror jeg .

Vi er litt grunnleggende uenige i ting som dere skjønner.

Jeg er veldig opptatt av selvfølelsen og respekt for A, han er mest opptatt av helsa.

Jeg er opptatt av helsa også altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak, pumping er dritkjedelig, I know!!
Sindre var så liten når han kom at han ikke klarte å spise selv. Det ble satt opp et strengt skjema med pumping hver 3. time, der alt gikk til Sindre, pluss ekstra morsmelk fra sykehuset i starten, når jeg ikke hadde nok. Det gikk treigt de første par dagene, men etterhvert produserte jeg det han trengte og vel så det.
En av fordelene med premature har jeg skjønt. de gir seg virkelig ikke på pumping og amming og slikt, og gav meg mye hjelp. På Magnus flommet alt ut av seg selv med en gang :)

På dere som har barn med lite søvnbehov kom eg over en interessant artikkel her om dagen. Et av kjennetegnene for barn med usedvanlig høy IQ var nettopp- lite søvnbehov. Kun basert ut på det må Magnus være et vidunderbarn! :P
Men på tross at vi har slitt endel med søvnen på minstemann har vi nå kommet igjennom det værste. Selvom han ikke sover stort mer enn 9 timer på ett døgn (2,5 år) er alle de timene nå (som regel) sammenhengende og i egen seng :)

Barnehagen har startet her også. Magnus sitt siste år på småbarnsavdelingen (de måtte dele hans årskull, og siden han er født i november måtte han bli igjen på småbarn.)

Sindre har blitt "klubb-barn" eller "førskolebarn" om du vil. Tenk, størst i barnehagen!
Vi trener på å skrive navnet hans. Ien går greit (fnis) Sén jobbes det hardt med.

Ellers sukker jeg over tvillingene og Ida <3 :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig å høre at sovingen med Magnus går bedre nå Yodel! Jeg husker jo du hadde et innlegg om at du kanskje skulle på sykehuset å få hjelp. Da hadde jeg ikke barn enda og tanken på å sove frivillig på et sykehus hørtes forferdelig ut. Nå høres det helt himmelsk :lol:

Så utrolig stas med Sindre også!

Dere skulle sett Ida med stefar :lol: jeg syns hun blir knøtt liten hos bonden liksom. Putt henne hos mannen på to meter... tommelen hans dekket hele fotbladet og tærme hennes. :lol:


Og dæven det er godt å ikke være kvalm! Vært kvalm i varierende grad i 34 uket, merkes at den er borte gitt!

De er så bittebittesmå! Hvor lang var hun da hun kom?

Det må være så utrolig deilig! Endelig!


Får ikke til å rape Ida med å legge henne over skulderen enda, med legge henne på rygg mot knærne mine og massere og'vri' på henne, da kommer den.

Jeg hadde ikke tenkt på det, så jeg la henne alltid over skulderen. Og har gått mye om natten med henne hengende der. Og hun har vokst og lagt på seg... Tungt! Glad jeg endelig fant ut det samme som deg! :P Hun må gås med fremdeles men over skulderen er det tyngste, så det har jeg hvertfall sluttet med.

Takk for tilbakemelding :) Jeg har informert pappaen og han er uenig med meg. Han har hørt de si det mange ganger og mener at såpass må vi tåle.
Jeg betaler 2750,- for plassen og har informert 3 ganger om at A skjuler følelser når han er usikker , jeg tåler det ikke kjenner jeg.
Jeg hadde reagert nesten mindre om barna fikk is hver dag, tror jeg .
Vi er litt grunnleggende uenige i ting som dere skjønner.
Jeg er veldig opptatt av selvfølelsen og respekt for A, han er mest opptatt av helsa.
Jeg er opptatt av helsa også altså :P

Må dere være enige for at du skal ta det opp? Jeg syntes det høres veldig viktig ut at du sier fra. Hvis han begynner å skjule følelser er det jo virkelig ikke bra. Er helse det og forresten.

Jeg dååååner av Torgrim!! :wub: For en kjekkas! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke - jeg ville sagt fra. Jeg ville bare gått til ped. leder og sagt at du overhørte *** si det hun sa, og at du ikke er komfortabel med dette, nettopp fordi han er en gutt som har lett for å skjule følelsene sine når han er usikker. Om en av foreldrene hadde sagt noe slikt til meg da jeg jobbet i bhg hadde jeg for det første blitt veldig glad for at de sa fra og vært helt enig med deg i at det ikke er noe greit å si til en sånn type gutt som A er. Det er hverken frekt eller påtrengende eller masete eller noen ting. Ingen er da vel flinke fordi de ikke gråter?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...