Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

ehm.. Jeg kjenner meg litt igjen * host* Bare at jeg fortsatt henger på hundeforum og får litt spader når folk prater som om ungene får mangelsykdommer om de får pizza til middag en lørdag.. Men joda, jeg er nøye på kostholdet sånn i det daglige.

Noen ganger har jeg inntrykk av at vi som overhodet ikke så poenget med å utsette seg selv for barn ofte får en slags voldsom åpenbaring når de instinktene først slår inn :-P

Men jeg mener fortsatt at barn IKKE er meningen med livet. Jeg tror nemlig ikke på noen universell mening, jeg tror vi alle må finne ut hva som gjør livet litt mer verdt å leve.

Det kan like gjerne være tidlige morgenturer i skogen som å se sønnen sin sove. Jeg har ihvertfall fått rimelig intense lykkefølelser av begge deler :-P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh.. :heart::cry: Ble helt rørt jeg.

Jeg også, fantastisk skrevet :)

Mannen min var veldig enig, han er en veeeldig klissete pappa som mener helt og holdent at livet hans ikke startet før Sophia kom til verden. Han var heller ikke barnetypen før og han sier ofte nå til kompisene sine uten barn at de aner hva de går glipp av :lol: :lol: Stakkars, Soph kommer nok til å ha han rundt lillefingeren resten av livet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://mammanett.no/...ppa_skader_barn

Og en motveier da. Grøss, kjenner jeg blir nesten sint av å lese det og priser meg selv lykkelig for at min kjære, mannen som er far til mine barn er en like god (om ikke bedre på visse punkter!) enn meg som omsorgsperson og som hadde kjempet med nebb og klør om han hadde blitt fortalt at han kunne direkte være skadelig mot sitt barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spm etter jeg leste den rørende historien, knytter man slike bånd med f.ex adoptivbarn, fosterbarn ol?

Jeg har snakket endel med ei venninne av meg, som har et fosterbarn hjemme på fjerde året og som mest sannsynlig kommer til å bo der hele livet sitt og hun fortalte at det kom snikende. Det er like normalt på "biologiske" unger at man ikke får det med engang, som at man føler det ved første blikk... Hun fortalte at de første mnd så var ting usikkert så hun ikke turde å la seg selv føle like sterkt for fosterbarnet som for sitt eget barn (fosterbarnet var et og halvt når det kom til dem, hennes egen sønn fem år) men etter at de fikk vite at det var 99,9% sjans for at barnet kom til å bli boende hos dem frem til det er 18 og muligheten for adopsjon var der senere så tok det ikke mange mnd før hun sa at kjærligheten til det nye barnet var like stort som hennes eget. Selvsagt var det på mange måter annerledes siden hun ikke hadde bært frem og født det, men på mange måter var det nesten sterkere fordi de hadde gått igjennom så mye de første mnd. Barnet måtte lære trygghet, måtte lære hva kjærlighet og kos føltes, hvordan det var å ha et stabilt liv, hvordan det var å vite at det alltid var noen der, at det kom alltid til å få mat når det var sultent osv osv. Verken hun eller mannen tenker nå på ungene som forskjellige på noe måter.

(postet med tillatelse og gjennomgang av venninnen min :) )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel av meg har lyst til å la være å vite hva kjønnet på nye babyen er og la det være en overaskelse :) En annen del tviler på at jeg klarer å vente, men tenk så spennende fødsel da :) !

Noen her som har ventet frem til da med å få vite?

Kontrollfriken i meg skjelver av tanken :lol:

Jeg hadde veldig lyst å ikke vite, men nysgjerrigheta tok overhånd :aww: og så følte jeg et visst press, mamma ble bent ut irritert da jeg sa vi kanskje ikke skulle vite kjønnet før hun ble født :lol: Vanskelig å handle da vet du!

... her i huset er gullet mitt syk, for første gang :( Hun har feber og vondt i halsen kan det virke som. I seng nå, etter en times byssing og bæring og trøsting. Mammaen har like vondt som babyen nå tror jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har både jeg og pappan vært borte fra babyen i noen timer, altså første gang med pass som ikke har vært en av oss, og det er vel det lengste jeg har vært borte fra henne siden 1.april... Både deilig og litt skummelt på en gang, og jeg måtte forklare passerne hvordan alt skulle være før vi dro (for min skyld;) men veldig betryggende at hun både har begynt å spise litt grøt, og drikker fint av flaske. Og generelt er ganske lett å ha med å gjøre. Også smilte hun så pent til mamman når vi kom tilbake, og bablet en hel masse, så da var alt greit...;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://mammanett.no/...ppa_skader_barn

Og en motveier da. Grøss, kjenner jeg blir nesten sint av å lese det og priser meg selv lykkelig for at min kjære, mannen som er far til mine barn er en like god (om ikke bedre på visse punkter!) enn meg som omsorgsperson og som hadde kjempet med nebb og klør om han hadde blitt fortalt at han kunne direkte være skadelig mot sitt barn.

Huff ja, det var noen provoserende holdninger. Heldigvis første gang jeg har hørt om, så tror ikke det er så vanlig.

Endel av meg har lyst til å la være å vite hva kjønnet på nye babyen er og la det være en overaskelse :) En annen del tviler på at jeg klarer å vente, men tenk så spennende fødsel da :) !

Noen her som har ventet frem til da med å få vite?

Kontrollfriken i meg skjelver av tanken :lol:

Kjenner litt på det samme, ettersom jordmor var usikker. Vi er litt sånn skal - skal ikke, ta en ultralyd til?

Jeg hadde veldig lyst å ikke vite, men nysgjerrigheta tok overhånd :aww: og så følte jeg et visst press, mamma ble bent ut irritert da jeg sa vi kanskje ikke skulle vite kjønnet før hun ble født :lol: Vanskelig å handle da vet du!

... her i huset er gullet mitt syk, for første gang :( Hun har feber og vondt i halsen kan det virke som. I seng nå, etter en times byssing og bæring og trøsting. Mammaen har like vondt som babyen nå tror jeg :(

God bedring til Hedda og klem til mammahjertet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er noe forskjell på adoptivforeldre og biologiske foreldre mår det kommer til den sterke følelsen ovenfor barnet. Jeg har snakket med et par adoptivforeldre som kan fortelle at første gang de så 'sitt ' barn elsket de det med en gang. De har ofte hatt en lengre ventetid enn biologiske foreldre og er tunet inn på foreldrerollen.

og et lite på siden innspill ang art nr 2 ( som jeg synes er helt på jordet, de fleste fedre er mer enn egnet )

. Det kommer an på pappaen selvfølgelig, men mange fedre ønsker faktisk ikke å involveres så himla mye i mens babyen er helt liten. De føler seg klønete ovenfor ungen når den fortsatt er en liten sneip som ikke gjør så mye annet enn å skrike og bæsje. Det betyr ikke at de blir dårligere fedre når ungen blir litt eldre eller at de ikke er glad i ungen sin , de føler seg bare utilpass og synes ikke det hele er så fantastisk. Dette er jo helt tabu for de å føle i dagens likestillingsamfunn , de har jo krav på mer perm enn mammaen og det forventes at de skal nyte hvert sekund med bleieskift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til Hedda og klem til mammahjertet!

Takk :ahappy:

En lang natt er unnagjort. Vi har ikke sovet så mye, og lille frøkna håndterer det mye bedre enn meg :lol: Nå ler og skråler hun i vippestolen sin. Men fortsatt feber, så det blir rolig innedag idag. Kjedelig å gå glipp av babysvømming idag, men sånn er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er langt fra ferdig da :P Deadline 15 desember, men ****, det er jo snart :(

Jeg skriver om kjønnsforskjeller i tilknytningsstil. I vårt studie fant vi nemlig at 4-årige jentebarn i vårt utvalg var signifikant oftere trygt tilknyttet enn guttene, og guttene var signifikant mer disorganisert tilknyttet enn jentene. Det er et tema som ikke skrives så mye om teoretisk sett, men vi har oppdaga flere empiriske studier som har finni noe lignende/det samme, og det undres mye om hvorfor. Artikkelen min har ingen konklusjoner om hvorfor, men jeg tester ut og diskuterer noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn. Er det noe med testen? Oppdragelsesstil? Modenhet/språkferdigheter? Genetiske forskjeller (at gutter har mindre behov for trygg tilknytning etter spedbarnsalder). Etc etc. Utrolig spennende, men jeg trenger noen som kan piske meg for å få den ferdig :P

Jeg er litt sent ute med kommentar her - men for en utrolig spennende oppgave! Jeg er veldig interessert i temaet tilknytning (selv om det ikke var det jeg valgte å skrive min oppgave om), og synes det er veldig viktig at man kan finne ut så mye som mulig rundt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og et lite på siden innspill ang art nr 2 ( som jeg synes er helt på jordet, de fleste fedre er mer enn egnet )

. Det kommer an på pappaen selvfølgelig, men mange fedre ønsker faktisk ikke å involveres så himla mye i mens babyen er helt liten. De føler seg klønete ovenfor ungen når den fortsatt er en liten sneip som ikke gjør så mye annet enn å skrike og bæsje. Det betyr ikke at de blir dårligere fedre når ungen blir litt eldre eller at de ikke er glad i ungen sin , de føler seg bare utilpass og synes ikke det hele er så fantastisk. Dette er jo helt tabu for de å føle i dagens likestillingsamfunn , de har jo krav på mer perm enn mammaen og det forventes at de skal nyte hvert sekund med bleieskift.

Ja, absolutt og jeg tror det er mange mødre som ikke klarer å gi slipp på kontrollen- La far prøve (og feile bittelitt) og finne sin måte å gjøer det på.

Her hadde det vært helt uaktuelt at han hadde meldt seg ut fordi han følte seg utilpass eller ikke likt det, siden det var vårt barn og det var virkelig uaktuelt at jeg skulle bli utslitt fordi han følte seg litt klønete.

Men desverre har jeg sett at det er mye av det.. Jeg har en barselsgruppe der moren satt og virkelig grein så og si hver gang vi møttes fordi far mente han hadde bedre ting å gjøre enn å hjelpe til hjemme. Nå idag som barnet er eldre så er han en flott far fra det vi hører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sent ute med kommentar her - men for en utrolig spennende oppgave! Jeg er veldig interessert i temaet tilknytning (selv om det ikke var det jeg valgte å skrive min oppgave om), og synes det er veldig viktig at man kan finne ut så mye som mulig rundt dette.

Jaa, enig! Huff, nei, jeg må virkelig få bakenden i gir og få skrevet ferdig altså. Jeg lover, hvis denne omsider blir utgitt sånn på ordentlig skal jeg linke til de som er interessert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så snåle! Heljar slo nettopp til seg selv med vilje i hodet, "au!" "unnskyld, Heljar! "

:lol: :lol: Emo - Heljar !

Herregud, jeg må kutte opp frukt til langt på natt i dag fordi jeg fortsatt nekter å sende med is eller kake i barnehagen. De har hatt 6 kakebursdager hittil i høst fordi 2 avdelinger spiser sammen. Når guttungen i tillegg feirer bursdag med familien 2 helger på rad er sukkergrensa for lang tid fremover nådd..

Men så enkelt det ville vært å lage en langpanne...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilt mye kaker og is det blir når alle bursdagene skal feires. vår barnehage har sluttet med sånn type feiring, bare sukkerfritt er ok, men barnet markeres med krone, kapteinplass og de får bestemme aktiviteter. Det er jo oppmerksomheten som betyr noe for barna. Alt godteriet er de voksnes kultur.

Alikevel hadde jeg også med diger frukt og bær salat...

Grattis med dagen til Ask forresten! Enn at de er blitt så store de gutta våre?? :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rare er at det ikke er lov med yoghurt..

A går i avdelingsbarnehage. Samme fordeling som hos Mari , 8 barn og 3 voksne. Jeg bruker ca 50 min ekstra hver dag , men jeg er sær i overbevisningen min om at basebarnehagen ikke er optimal for små barn. Jeg skjønner ingenting av hvordan de skal klare å gi de små tryggheten de trenger.

Jeg vet ihvertfall at mitt barn blir utilpass med for mye styr og plass.

Edit: autocorrect har en svakhet for Jehovas..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rare er at det ikke er lov med yoghurt..

Det er veldig snålt. Du vet hvordan jeg er med sukker, men H har med seg yoghurt i bhg hver dag han. En sånn stor Tine-boks til og med, ikke noe Sprell-tull. Han drikker ikke melk og det er grenser for hvor mye ost jeg klarer å variere. :D

A går i avdelingsbarnehage. Samme fordeling som hos Mari , 8 barn og 3 voksne. Jeg bruker ca 50 min ekstra hver dag , men jeg er sær i overbevisningen min om at basebarnehagen ikke er optimal for små barn. Jeg skjønner ingenting av hvordan de skal klare å gi de små tryggheten de trenger.

Jeg vet ihvertfall at mitt barn blir utilpass med for mye styr og plass.

Jo mja, det er forskjell på barn. Noen funker det for, andre ikke. En venninne har en gutt som har stortrivdes i basebarnehage siden dag 1, nevøen min like så.

Jeg hadde ikke vært komfortabel kjenner jeg, men om jeg skal prøve å være objektiv så ser jeg at det er mine greier det ligger hos, mye mulig at H hadde trivdes like godt. Men jeg hadde neppe det, og det er faktisk helt essensielt det også, at foreldrene trives.

Det sagt, basebhg er vel en økonomisk greie. Såvidt jeg vet er det ingenting som tilsier at det er bedre for barnet generelt sett, heller det motsatte. Men det er annenhåndsinformasjon fra min barneforskende venninne, så jeg forbeholder meg tullprat. :P

Akkurat nå er barnehagesituasjonen helt perfekt. H stortrives, vi voksne stortrives, bra barnesyn, mye ute, har enormt uteareale, og den ligger bokstavlig talt rett over gata. Jeg kan se utearealet fra verandaen. Vi er veldig heldige. Neste år skal han over på storbarn på samme bhg. De har to friluftsgrupper, så det er noe vi må ta stilling til, det er på godt og vondt det også.

Edit: autocorrect har en svakhet for Jehovas..

Snort! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I barnehagen til A er det 5 avd som har oppmøte i hans avd frem til kl halv 8. Da blir de delt. Han kjenner alle barna og alle de voksne og det er sjelden mer enn 10 barn der frem til halv 8 , men han blir såpass utilpass at han er vanskelig å gå i fra og blir - ifølge barnehagen - sår hele dagen. Derfor endret jeg arbeidstiden min selv om det egentlig ville vært mye deiligere å jobbe fra 08-14 enn fra 09-15. Spesielt siden jeg har muligheten til å kjøre med en kollega om jeg slutter 14. A er ikke den mest utadvendte og trenger veldig trygge rammer.

Sannsynligvis en kombinasjon av medfødte egenskaper og det å måtte reise i mellom 2 hjem , men okke som - basebarnehage tror jeg hadde blitt svært vanskelig for han.

Når jeg da i tillegg stiller meg litt uforstående til hvordan de klarer å tilrettelegge for de minste , så er greia dødfødt :-P

Vi er heldige og kan velge og vrake i barnehager , og selv om det er 4 barnehager mye nærmere oss ( hvorav en er ca 2 min unna , men desverre basebarnehage) så var valget enkelt for min del.

Bortsett fra sukkerinntaket er jeg superfornøyd med barnehagen og vurderer å la han fortsette som 3 åring også. Ikke så mye pga små avdelinger da lengre , men fordi det føles trygt og kjent for mammaen hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...