Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest deprimerende film?


Recommended Posts

Skrevet

Hva er den mest deprimerende filmen du noen gang har sett?

Jeg kom inn på temaet da jeg er ****** deppa at the moment, hørte på litt trist musikk på youtube og vips havna jeg innom Requiem for a dream av Clint Mansell. Et meget kjent soundtrack til filmen med samme navn.

Og da slo det meg, herregud så trist den filmen egentlig er. Bare tanken på den får meg til å kjenne en emming av tristhet, oppgitthet og en følelse av råttent "alt". Jeg husker jeg følte meg fysisk DÅRLIG innvendig etter å ha sett den filmen, for (bittelitt spoiler alert:) den gamle dama som det går i nedoverbakke med? Det skulle ikke vært lov å lage så triste filmer. Det er nesten uutholdelig.

Requiem for a dream er en sinnsykt bra film, med et viktig budskap. En av de bedre jeg har sett i mitt liv. Men du kan ta deg en fa*n på at jeg ikke kommer til å se den igjen. For den suger livsgnisten av deg; et tegn på en god film, men tungt å bære.

På en "hederlig" andreplass kommer musikkvideoen til Mogwai - Hunted By A Freak. Hele komposisjonen vrir hjertet ut av meg:

Har du en kandidat på en enda mer deprimerende film?

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

P.S i love you The Green Mile The Boy in the striped pyjamas.

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er vi

Engelen. Handler om den narkomane moren Lea. Triiiist film! Den er basert på en dokumentar som aldri ble noe av, av hensyn til Lea da hun ble svært sårbar i avrusningsprosessen så valgte produsent å a

Skrevet

Åh, jeg vet om mange, men så kommer jeg selvsagt ikke på en eneste en! Eller jo, jeg vet om en, og den så jeg går faktisk; We need to talk about Kevin. Den er ikke særlig lystbetont.

Skrevet

Veldig enig med "Requiem for a dream". Sjelden man føler noe så sterkt etter å ha sett en film - så vond men likevel fascinerende fengende. Har sett den flere ganger av en eller annen merkelig anledning.

Ellen Burstyn var oscarnominert for rollen, og burde så sannelig ha fått den!

"American History X" og "A home at the end of the world" er også filmer som jeg synes griper tak i hjerterota på en vond måte. Filmopplevelser utover det vanlige.

Susanne

Skrevet

Enig med requiem + american history.

Så Hakushu her om dagen, og syns den var veldig trist. Angret på at jeg så den, fikk vondt i hjertet. At ingen avlivet han, at han skulle få lov til å deppe i 9 år :(

Skrevet

Million dollar baby, en drit bra film. Men jeg klarer fysisk ikke se den en gang til.

Schindlers liste...

Skrevet

The Green Mile er forferdelig trist. Leaving Las Vegas husker jeg også godt. Den handler om Nicolas Cage som prøver å drikke seg ihjel mens han har selskap at en stripper eller prostituert. Precious er også temmelig vond å se. Brokeback mountain.

Skrevet

Hva er den mest deprimerende filmen du noen gang har sett?

Jeg kom inn på temaet da jeg er ****** deppa at the moment, hørte på litt trist musikk på youtube og vips havna jeg innom Requiem for a dream av Clint Mansell. Et meget kjent soundtrack til filmen med samme navn.

Og da slo det meg, herregud så trist den filmen egentlig er. Bare tanken på den får meg til å kjenne en emming av tristhet, oppgitthet og en følelse av råttent "alt". Jeg husker jeg følte meg fysisk DÅRLIG innvendig etter å ha sett den filmen, for (bittelitt spoiler alert:) den gamle dama som det går i nedoverbakke med? Det skulle ikke vært lov å lage så triste filmer. Det er nesten uutholdelig.

Requiem for a dream er en sinnsykt bra film, med et viktig budskap. En av de bedre jeg har sett i mitt liv. Men du kan ta deg en fa*n på at jeg ikke kommer til å se den igjen. For den suger livsgnisten av deg; et tegn på en god film, men tungt å bære.

På en "hederlig" andreplass kommer musikkvideoen til Mogwai - Hunted By A Freak. Hele komposisjonen vrir hjertet ut av meg:

Har du en kandidat på en enda mer deprimerende film?

åååå den filmen var trist :( stakkars alle dyra :( snufs

Skrevet

Into the wild... en sann historie. Egentlig ikke så veldig trist når han opplever Amerika, men jeg synes bare det er tragisk måten historien ender. Han hadde en drøm, og den endte ikke helt slik han hadde planlagt. Jeg får vondt inn i meg.

Ellers er jo American History X en sterk film.

Skrevet

Hachiko filmen OG Hachiko Monogatari, både den engelske og japanske versjonen gjør vonde, vonde ting med hjertet mitt.

..og hvorfor ingen avlivde han: Vel, han var "eid" av jernbanestasjonen og fikk både mat og medisinsk behandling når han var syk (men ikke ormekur visstnok, for det fant de i obduksjonen..)

Skrevet

"Purpurfargen". Husker jeg så den da jeg var 14 eller noe, første gangen jeg gråt av en film...

Ellers er det andre filmer jeg synes er fryktelige triste, men kommer ikke på noen i farten. Eller jo, kanskje "The savages"... den var og litt lei.

jo jo! "livet er herlig" eller hva nå den heter. Den italienske, om konsentrasjonsleiren.

Guest Gråtass
Skrevet

En av de mest deprimerende filmene jeg har sett er Lars von Triers "Breaking the waves".

Men jeg syns det er vesentlig forskjell på deprimerende og triste filmer. "The Big Blue" av Luc Besson er en av de tristeste filmene jeg har sett, men finnes ikke deprimerende.

Skrevet (endret)

Det er to filmer som har gitt meg lyst til å løpe skrikende ut av kinosalen og som jeg har fått fysisk vondt av å se - Breaking the waves og Requiem for a dream. Den førstnevnte kunne jeg nok sett om igjen, men lar det være fordi jeg er redd den skal bli "ødelagt" hvis den ikke er så bra som jeg husker. Reqiuem kommer jeg aldri til å se igjen. Men FOR en film.

Edit: forsøkt å rette opp rare tegn.

Endret av breton
Skrevet

"Schindlers liste" er det første som slår meg. Den filmen er jo basert på virkeligheten og sannhet, og DET gjør den utrolig, utrolig trist å se... tanken på at så grusomme hendelser og mennesker faktisk fant sted, det gjør meg alvorlig trist, ja.

Skrevet

"Schindlers liste" er det første som slår meg. Den filmen er jo basert på virkeligheten og sannhet, og DET gjør den utrolig, utrolig trist å se... tanken på at så grusomme hendelser og mennesker faktisk fant sted, det gjør meg alvorlig trist, ja.

JA! Den glemte jeg helt.

Skrevet

American History X ja, og ogsaa enig med Lilja 4-Ever. Sistnevnte er jeg glad jeg saa, men kommer ikke til aa se den igjen. Syns Irreversible var baade vond og deprimerende aa se og, igjen neppe en film jeg setter paa igjen med det foerste.

(Og beklager oe og aa, blir bare rart ellers når jeg poster her inne fra padden).

Edit 2: Og der funket det likevel..

Skrevet

The boy in the striped pyjamas - om konsentrasjonsleir og jøder fortalt fra en uskyldig femårings (?) perspektiv. Måtte sitte i ti minutter etter filmen og bare kjenne litt på følelsene mine.

The reader - kanskje ikke så deprimerende, men veldig sterk og trist, jeg gråt hvertfall.

Skrevet

Requim for a dream er bare forferdelig. Den er rett og slett fysisk ubehagelig å se på! Samme med Lilja 4ever, og jeg synes også Kongen av Bastøy må nevnes i denne sammenheng. Jeg synes også det er viktig å skille mellom trist og deprimerende. Titanic og P.S. I love you er triste, men på en sånn godtrist måte. De andre jeg har nevnt her er sånn som får deg til å miste troen på menneskeheten.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...