Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg syns ikke det er noe morsomt å stille ut hund, så det overlater jeg med glede til andre (jeg syns det er morsomt på utstilling, og jeg syns det er morsomt når de vinner, men selve handlingen kan jeg spare meg for :aww: ). Men nå gidder jeg knapt å melde på bikkja så hun kan få tatt det siste certet hun trenger for championatet, så svaret er vel nei. Jeg ville ikke sendt vekk hunden for merittering.

Men jeg syns diskusjonen er litt artig, må jeg innrømme, for ganske mange soniser vil ha andre til å handle hundene sine på utstillinger, og ganske mange soniser handler hundene til andre på utstillinger, så den der "du og jeg"-greia er neppe grunnen til at "vi" ikke sender hundene våre ut for merittering. Det er ikke noen "du og jeg"-greie om det er Caroline, JeanetteH eller Yodel (og jeg nevner de fordi jeg veit de har handlet andres hunder) som går med hunden din :P Og, når jeg tenker meg om, så vurderte jeg vel om ikke Dinamor skulle få være med JeanetteH til Danmark i håp om å få et cacib, så jo, jeg kunne nok sendt vekk hunden min for merittering allikevel ;)

For en storoppdretter som har mange hunder, og noen av hundene kanskje har tatt alt den kan ta her til lands, så kan jeg forstå at de sender ut hundene til merittering. Jeg går dog ut fra at de og sender hundene sine med folk de tror de kjenner og kan stole på. Det er ingen som sender hundene sine med folk de ikke tror kommer til å behandle hunden bra? Jeg er kanskje litt naiv der, jeg er jo kjent for å tenke det beste om folk, liksom :aww:

EDIT:

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

Ja, og det er klin umulig å få et like tett og - som Tulip skriver - lyrisk forhold til alle 5-15-20 stk. En par av de kanskje, men ikke alle.

Endret av 2ne
  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Skrevet

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

Ja. Opptil 13 voksne + valper. Men jeg hadde ikke aleneansvar for de, hverken til trening, kos eller økonomisk.

Skrevet

For en dag eller to om oppdretter (da oppdretter av Fenris eller Frost/Coda) ønsker å ha med seg hunden, eller det var en dommer jeg gjerne ville vist hunden for og jeg ikke hadde mulghet til å stille selv (jobber mye i helger), så ja, da kunne jeg lånt bort en hund, men kun til folk jeg kjenner veldig godt og stoler på. For lenger tid, absolut ikke aktuelt. Og jeg har en flokk, for 12 hunder må vel regnes for en flokk...

  • Like 1
Skrevet

Nei. Bikkja har jeg fordi jeg vil gå tur, trene og pleie det individuelle forholdet mellom oss. Ikke for å sende den avgårde for å få titler som kun mennesker bryr seg om.

Skrevet

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to.

:icon_redface: I akkurat denne sammenhengen var det forsåvidt ganske hyggelig å bli gjort et eksempel av. :teehe:
Skrevet

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

Syns ikke det virker vanskelig å tenke seg at det å sette ut en hund eller to på for, om man har stor flokk/oppdrett, kan være en god løsning både for hunden og for egen flokk. Alle har en grense for hvor mange hunder de kan ta vare på, og driver man oppdrett vil man alltid kunne risikere og sitte igjen med flere enn hva som er ideelt - da vil det kunne være en god løsning å sette ut en hund, og at man gjør det betyr strengt tatt ikke at man ikke er glad i den hunden eller ikke har fått et personlig forhold til den.

Skrevet

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to. Det er umulig å tilbringe så mye alenetid med hver enkelt hund i en stor flokk at man får det.

Det er alltid noen som "taper", dvs får lite alenetid, enten det gjelder kos, tur, trening eller stell. Som regel de eldste/mest problemfrie. Og jeg ser ikke noe unaturlig i det i det hele tatt.

Det kan du jo ikke vite om alle som har 8-10 hunder eller mer. Ei heller om de har et lyrisk forhold til hver enkelt.

Døgnet har bare 24 timer, så jeg skjønner hvor du vil, men en del av dem som har mange hunder bruker alle sin fritid på hundene. Det blir jo noen timer i det minste :)

  • Like 1
Skrevet

Det kan du jo ikke vite om alle som har 8-10 hunder eller mer. Ei heller om de har et lyrisk forhold til hver enkelt.

Døgnet har bare 24 timer, men en del av dem som har mange hunder bruker alle sin fritid på hundene. Det blir jo noen timer i det minste :)

Om du klarer å gi alle like mye oppmerksomhet hele tiden, så bøyer jeg meg i støvet i respekt, for selv jeg, som bare har 2, tidvis 3 hunder i hus, har ikke klart det.

Skrevet

Om du klarer å gi alle like mye oppmerksomhet hele tiden, så bøyer jeg meg i støvet i respekt, for selv jeg, som bare har 2, tidvis 3 hunder i hus, har ikke klart det.

snakker ikke om meg selv ,for jeg har ikke hundene alene (har en bedre halvdel også)
Skrevet

Syns ikke det virker vanskelig å tenke seg at det å sette ut en hund eller to på for, om man har stor flokk/oppdrett, kan være en god løsning både for hunden og for egen flokk. Alle har en grense for hvor mange hunder de kan ta vare på, og driver man oppdrett vil man alltid kunne risikere og sitte igjen med flere enn hva som er ideelt - da vil det kunne være en god løsning å sette ut en hund, og at man gjør det betyr strengt tatt ikke at man ikke er glad i den hunden eller ikke har fått et personlig forhold til den.

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land. :)
Skrevet

Jeg kunne godt sendt hundene min avgårde max en uke sammen med noen jeg kjenner godt og stoler på for at de skulle stilles ut osv..

Bare si ifra så kan stabyfrøken bli med Colliegjengen på tur når vi skal gå venstresving :lol:

Hey mine vil også være ,med altså.. :angel:

  • Like 1
Skrevet

snakker ikke om meg selv ,for jeg har ikke hundene alene (har en bedre halvdel også)

Fortsatt. Jeg har to, tidvis tre, hunder i huset. Om du og din bedre halvdel har 8-10 hunder, så er det fortsatt 4-5 på dere hver.

Nå har jeg jobbet på et par kenneler med alt fra 8 til 40 hunder, og det er bare ikke snakk om at det er likt for alle. Som med folk, så er det noen som krever mer oppmerksomhet og stell enn andre, og da går det nødvendigvis utover de litt mer beskjedne i flokken. Ta Norris her f.eks, inne er hun jo nesten usynlig, og selv når hun ber om oppmerksomhet, så er det så unnselig - hun kommer og legger hodet sitt på armen min og ser på meg, liksom. I motsetning til f.eks krøllebølla, som hopper på deg og småknurrer og småbiter i armene dine når hun kjeder seg, eller Dinamor, som putta hele nesa si under armen og dytta til du gadd å ta på henne. At man er glad i alle sammen tviler jeg ikke på, men at alle får akkurat det samme, det tviler jeg på. Da er det i såfall noen som får mindre enn de trenger, og andre som kanskje får mer enn de trenger.

Skrevet

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2?

Nå har jeg gått fra å ha 1 hund i 15 år til å ha 4 anskaffet over de siste 3 årene. Og jeg kan strengt tatt ikke si at noe har endret seg i nærheten og følelsene for hundene jeg har, kontra den ene jeg hadde.

At jeg nå har hunder som jeg ønsker skal prestere i utstillingsringen kontra kun til fritid før har ikke endra en tøddel. Hundene er fortsatt først og fremst fritidshunder.

At hundene kanskje en dag vil gå i avl (og en har hatt et kull) har ikke endret noen verdens ting det heller.

og at de er 4 gjør det overhodet ikke lettere å låne ut en!

faktisk så gjør det ting litt vanskeligere. For i tillegg til at hver enkelt hund skal fungere og trives optimalt så skal også flokken som en enhet fungere og trives optimalt sammen. Og de skal samarbeide om en oppgave (trekking). Den dynamikken blir jo vanskelig å få til om en hund til stadighet er på reisefot et annet sted.

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har noe mindre "lyrisk" forhold til hundene mine. Bortsett fra at jeg aldri tenker lyrisk om noe som helst, da forfatterevnene og diktertankene er særdeles svake hos dette individet her.

  • Like 4
Skrevet

Det hadde jeg ikke hatt noen problemer med. Har sendt avgårde hund før når jeg ikke kunne ha han jeg ( til Therese her inne ) , jeg tror han storkoste seg. I over 2 mnd faktisk. Det er ikke bare jeg som klarer å ta meg av bikkja mi. Selvfølgelig savnet jeg dyret , men han hadde det bedre der akkurat da , enn å bo i avgasser.

Skrevet

Jeg hadde - som jeg skrev i den andre tråden - aldri sendt min hund med noen andre på utstilling og i allefall ikke sendt den til noen over lengre tid bare for å få den merittert. Den meritteringen jeg vil ha på mine hunder, ønsker jeg å stå for selv, enkelt og greit. Kan jeg ikke dra på en utstilling vi er meldt på til, så får det da heller være. Jeg melder forøvrig aldri på til en utstilling uten at jeg VET jeg kan dra (og jeg drar såfremt det ikke er helt klin, plent umulig å få til).

Det er JEG som synes det er artig å vise hund i ringen, derfor er det da selvsagt at jeg selv viser min egen hund. Jeg drar på utstilling både for å merittere mine hunder (vel - så lenge de har noe å gå for), men også for å se andre hunder i rasen, skravle med raseentusiaster m.m., så om jeg ikke får dratt på en utstilling, så ser jeg ikke noe poeng med å sende hunden med andre.

  • Like 4
Skrevet

Kunne sendt de med kjentfolk jeg stoler på for ei helg, men ikke mye lenger. Det jeg synes er litt artig er jo at man føler man blir "kjent" med folk her inne, så jeg lot jo faktisk Therese passe Blaze et døgn i fjor. Hadde møtt henne bare et par ganger og ellers dannet meg et lite inntrykk her inne om at hun var et oppegående og godt hundemenneske :) Så for meg handler det like mye om å stole på noen som å kjenne de tvers igjennom.

  • Like 1
Skrevet

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2?

Nå har jeg gått fra å ha 1 hund i 15 år til å ha 4 anskaffet over de siste 3 årene. Og jeg kan strengt tatt ikke si at noe har endret seg i nærheten og følelsene for hundene jeg har, kontra den ene jeg hadde.

At jeg nå har hunder som jeg ønsker skal prestere i utstillingsringen kontra kun til fritid før har ikke endra en tøddel. Hundene er fortsatt først og fremst fritidshunder.

At hundene kanskje en dag vil gå i avl (og en har hatt et kull) har ikke endret noen verdens ting det heller.

og at de er 4 gjør det overhodet ikke lettere å låne ut en!

faktisk så gjør det ting litt vanskeligere. For i tillegg til at hver enkelt hund skal fungere og trives optimalt så skal også flokken som en enhet fungere og trives optimalt sammen. Og de skal samarbeide om en oppgave (trekking). Den dynamikken blir jo vanskelig å få til om en hund til stadighet er på reisefot et annet sted.

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har noe mindre "lyrisk" forhold til hundene mine. Bortsett fra at jeg aldri tenker lyrisk om noe som helst, da forfatterevnene og diktertankene er særdeles svake hos dette individet her.

Se der ja! TAKK! Det er hva jeg føler også i forrhold til det å ha flere hunder!

Ikke særlig lyrisk her i gården heller, men jeg er inderlig glad i de, alle sammen!

  • Like 3
Skrevet (endret)

Fortsatt. Jeg har to, tidvis tre, hunder i huset. Om du og din bedre halvdel har 8-10 hunder, så er det fortsatt 4-5 på dere hver.

Nå har jeg jobbet på et par kenneler med alt fra 8 til 40 hunder, og det er bare ikke snakk om at det er likt for alle. Som med folk, så er det noen som krever mer oppmerksomhet og stell enn andre, og da går det nødvendigvis utover de litt mer beskjedne i flokken. Ta Norris her f.eks, inne er hun jo nesten usynlig, og selv når hun ber om oppmerksomhet, så er det så unnselig - hun kommer og legger hodet sitt på armen min og ser på meg, liksom. I motsetning til f.eks krøllebølla, som hopper på deg og småknurrer og småbiter i armene dine når hun kjeder seg, eller Dinamor, som putta hele nesa si under armen og dytta til du gadd å ta på henne. At man er glad i alle sammen tviler jeg ikke på, men at alle får akkurat det samme, det tviler jeg på. Da er det i såfall noen som får mindre enn de trenger, og andre som kanskje får mer enn de trenger.

jeg har også noen som er flinkere til å "kreve" oppmerksomhet enn andre. derfor må jeg jo da passe på at alle får like mye oppmerksomhet (eller oppmerksomhet etter behov).. .Ellers sa snøfrost det fint.

ed: la til "eller", siden det kan misforstås

Endret av Meg
  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde aldri sendt avgårde hundene mine for å stå oppstallet hos en "pro-handler" over lengre tid.

Til nøds kanskje sendt dem på en helgetur med noen jeg kjenner veldig godt og som jeg vet hadde behandlet hundene på samme måte/like godt som jeg gjør selv (de er jo prinsessene mine må vite :P ) .

Så viktig er ikke utstillingstitler etc. for meg...

Om hundene mine viser seg bedre med noen andre i enden av båndet, får det være med meg på utstillingsplassen ;)

  • Like 1
Skrevet

Nei, det kunne jeg faktisk ikke gjort nå (hva jeg kan gjøre om 10 år veit jeg ikke) Fikk spørsmål seinest forrige helg om at oppdretteren til Trym godt kunne ha han hjemme hos seg for å få han til svensk CH, han stoler jeg veldig på, og jeg veit at hundene blir behandlet som en av familien der. Men nei, jeg får meg ikke til å sende hundene mine avgårde.

Men å ta med andres har jeg ikke noe problem med, sålenge de går overens med mine. Jeg har hatt med 2 andre hunder på utstilling.

Guest Dratini
Skrevet

Jeg kunne nok ha sendt en hund med Fannhvit eller vår fôrvert, men ikke noen andre. Har "lånt" med Fenris til Fannhvit en liten tur til Sverige i august, Fannhvit hadde ikke mulighet til å være med selv så da tilbydde vi at vi kunne ta han med og stille (besteste kosegutten til bæssmor det).

Jeg har også "lånt ut" Odin til Fannhvit for noen år siden, noe som både vi og Odin satte pris på.

Skrevet

jeg har også noen som er flinkere til å "kreve" oppmerksomhet enn andre. derfor må jeg jo da passe på at alle får like mye oppmerksomhet (oppmerksomhet etter behov).. .Ellers sa snøfrost det fint.

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Skrevet

Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg kan sende Blondie med noen jeg kjenner og stoler på for en kort periode, og det har jeg gjort og. Men det er ikke like moro om hun får en tittel uten meg, enn når hun får en tittel med meg. Jeg sendte jo henne ned til Stavanger med Synnøve i fjor i håp om stor certet, og jeg tror egentlig det hadde vært kjipt for min del om hun hadde fått det der, fordi jeg ikke var der. Men om jeg føler for å sende henne med noen igjen, så gjør jeg det :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...