Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor har det seg at innmari mange leter etter oppdrettere der og der? Altså, i nærheten av der en bor.

Er dette begrunnet på kjøreavstand(man gidder ikke reise lenger?), eller et ønske om å ha oppdretter i nærheten for oppfølging?

Skrevet

Jeg valgte en oppdretter som bodde nærme fordi den oppdretteren var det eneste som hadde det jeg var ute etter.. Men jeg hadde nok likeså kjørt til andre siden av landet hvis det var det :P

Guest lijenta
Skrevet

Har ikke hatt mer kontakt emd oppdretteren som bodde 2.5 mil fra meg en de andre som har bodd flere timers kjøring fra meg.

Jeg ser heller på individ og tro på individet kan gi gode avkom ikke altid like lett å treffe da

Skrevet

For meg kommer det til å bli en oppdretter i nærheten neste gang, da har man mulighet til å følge valpene mye tettere opp og velge den man har fått best kontakt med osv. Samt at det blir lettere og møte foreldre og slik.

  • Like 1
Skrevet

Nå så ikke vi spesifikt etter oppdrettere i nærheten av oss, men så var det de som bodde 15 min unna vi følte vi fikk best kontakt med og aller helst ville ha valp fra. Synes det var veldig greit å kunne følge opp valpene fra de var helt små og være på besøk ofte :)

Skrevet

Har ikke tenkt tanken en gang å skulle la lokasjon ha noe å si for hvilken oppdretter jeg ville velge. De bor der de bor :- )

Det eneste er vel at jeg ville ikke reist f.eks. helt til Nord-Norge for å hente valp, tror jeg, det blir litt for langt. Men en eller annen plass innenfor 3-4 timers kjøring fra oss er ok (jeg bor på sentrale delen av østlandet, 20 min. kjøring rett sør for Oslo).

Men man skal aldri si aldri da.... :-)

Skrevet

Hvis jeg skulle hatt oppdretteren som nabo måtte det vært en person jeg kom veldig godt overens med. Marerittet er en oppdretter som har sterke meninger om alt du gjør og ikke gjør med hunden, og som du ikke bare kan overse fordi h*n bor i nabolaget.

  • Like 6
Skrevet

Tja, kjekt å ha oppdretteren i nærheten da. For min del handler det vel mest om at jeg er avhengi av kollektiv trafikk, eller evnt skyss, og det er ikke alltid så kjekt å reise kollektivt med en valp i mange timer.. Og det er vel heller ikke alle som vil ha en valp i bilen sin heller.

Skrevet

Når jeg bodde på østlandet reiste jeg til nord-norge og hentet valp, når jeg bodde i nord-norge reiste jeg til Danmark :lol: Nei, jeg bryr meg ikke egentlig hvor i verden hunden jeg vil ha bor. I denne nett-verdenen er oppfølgning selv langt unna veldig enkel og man er aldri mer enn en tlf unna. Jeg har inntrykket at de fleste som vil bare ha en familiehund tenker på avstand, ikke nødvendigvis pga av oppfølging osv men fordi de ikke gidder å reise langt for å hente valpen.

  • Like 4
Skrevet

For meg handler det ihvertfall ikke om å gidde eller ikke, for det er ikke henting som er problem, men oppfølging fra liten og god kjennskap til foreldredyrene, ihvertfall moren. Da kan det fort bli bortkastet med noen turer til Sverige for så og innse at jeg ikke vil ha valp etter den tispen allikevel, bedre å starte litt nærmere, og heller bevege seg utover dersom jeg ikke finner noe som tilfredstiller meg her i nærområdet.

Men det er ikke snakk om å være nabo da, tenker liksom innenfor ca. en times kjøring.

Skrevet

Jeg viste vilke hunder jeg ville ha valp etter. Men er kjempe gla oppdretter bare bor 30 min unna. Siden jeg bor her jeg bor er det luksus. Det var kjempe gøy at vi kunne dra ditt så ofte vi ville. Å fikk med oss mye av oppveksten. Men hadde vel reist omså kor langt for å få valp.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Skrevet

Det kommer da an på så mye. Skulle jeg hatt en belger til kunne jeg ikke brydd meg mindre om avstanden så lenge jeg hadde hatt mulighet til å møte moren og valpen først. Men siden neste hund blir en Bedliss er det viktigere for meg å ha nærhet til oppdretter. Jeg trenger hjelp til pelsstell , handling osv, da er det greit å slippe en dagsreise.

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Som oppdretter så syns jeg det er ok om valpekjøperne bor innen en dagsreise jeg.. Den som bor i Vadsø har jeg naturlignok ikke sett siden han var valp, den som bor på Notodden (4 timer) ser jeg oftere enn den på Årnes (30 min), så alt er relativt. Valpekjøperens innstiling til å komme på kenneltreff, mentaltester, treninger, etc er langt viktigere enn avstander.

Skrevet

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Guest lijenta
Skrevet

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Skrevet

Oppdretteren til krøllebølle bor 7-8 timers kjøretur med bil, og den gangen jeg kjøpte Nora, bodde oppdretteren hennes 3-4 timers kjøretur unna. De øvrige belgerene mine har kommet fra oppdretter som bor en times kjøring unna. Avstand har liksom ikke vært et issue når jeg har kjøpt meg valp, føler jeg :)

Skrevet

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Guest lijenta
Skrevet

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Ser du ikke har vært ute og kikket etter riktig valp. Mange som har gått i fella :) Derfor så beskø oppdretter når valpekullet er i planleggisngstadiet. Du skjønner vi er litt bløtgjorte når vi har bestemt oss for at vi skal ha valp og besøker vi en oppdretter hvor vi føler det er noe galt men ikke hva også ser vi en eller flere valper. De fleste er da solgt. Valpen blir med hjem og du har valgt fra feil. Det er mange som har gått i den felle. Når du skal på besøk til oppdretter så ta gjerne med deg en venn. Er denne hundekyndig desto bedre. Men du selv om du ikke har bil så går det da tog gjennom Vestfold og du kan jo se etter opprettere langsmed toglinjen så du får rett kull.

Edit:Selv da jeg skulle ha min 6 hund så hadde jeg med noen og forhørte meg med andre om dem hadde tro på kullet. Dem som er med kan nemlig se på tingen med litt andre øyne en det du gjør

Skrevet

Det var ikke viktig, men når alt klaffet ellers passet det perfekt å ha oppdretter i gåavstand (30 min gange, 10 min i bil), og både vi og dem er kjempeglade for det nå i ettertid! De ville ha valpene i nærheten for å kunne følge de godt opp (første kullet), og i tillegg har vi og oppdretterne blitt gode venner som treffes ofte. Vi passer hverandres hunder, trener sammen og går tur sammen, samt at vi drar på utstillinger/andre arrangementer/kurs sammen når det passer. Utrolig praktisk for oss, og veldig koselig!

Skrevet

Næh, man har da fly, internett og telefon. Avstand har aldri betydd noe egentlig. Min første hund kom helt fra uddevalla i sverige. Griffonen kom fra fredrikstad når jeg bodde i oslo, collien fikk jeg levert på elverum, eiern bodde på nordmøre og jeg på langhus.

Cavalieren bodde vel oppdrettern 45 min unna med bil, tror jeg. Nå er vel basenjioppdrettern nærmest, de har jeg ikke besøkt etter at jeg fikk han faktisk, men har besøkt lukisoppdrettern. :) Snusern sin oppdretter bor jeg betraktelig nærmere nå enn da jeg bodde i oslo. :lol:

Så nei, er visst ikke så nøye med avstanden her.

Skrevet

Oppdretter'n til Jaily bor 5-10 minutters gange fra oss, men det er egentlig ganske tilfeldig at jeg har hund derfra ettersom jeg ikke var på leting etter ny hund da Jaily kom inn i bildet. Og vi har ganske jevn kontakt med oppdretter siden vi trener i samme klubb.

Skulle jeg begynt å lete etter hund nr 2 hadde avstand til oppdretter ikke vært noe jeg hadde tenkt veldig nøye over... Trenger ikke hjelp til pelsstell eller andre sånne ting og treningsråd kan spørres om på telefon eller mail.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...