Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor har det seg at innmari mange leter etter oppdrettere der og der? Altså, i nærheten av der en bor.

Er dette begrunnet på kjøreavstand(man gidder ikke reise lenger?), eller et ønske om å ha oppdretter i nærheten for oppfølging?

Skrevet

Jeg valgte en oppdretter som bodde nærme fordi den oppdretteren var det eneste som hadde det jeg var ute etter.. Men jeg hadde nok likeså kjørt til andre siden av landet hvis det var det :P

Guest lijenta
Skrevet

Har ikke hatt mer kontakt emd oppdretteren som bodde 2.5 mil fra meg en de andre som har bodd flere timers kjøring fra meg.

Jeg ser heller på individ og tro på individet kan gi gode avkom ikke altid like lett å treffe da

Skrevet

For meg kommer det til å bli en oppdretter i nærheten neste gang, da har man mulighet til å følge valpene mye tettere opp og velge den man har fått best kontakt med osv. Samt at det blir lettere og møte foreldre og slik.

  • Like 1
Skrevet

Nå så ikke vi spesifikt etter oppdrettere i nærheten av oss, men så var det de som bodde 15 min unna vi følte vi fikk best kontakt med og aller helst ville ha valp fra. Synes det var veldig greit å kunne følge opp valpene fra de var helt små og være på besøk ofte :)

Skrevet

Har ikke tenkt tanken en gang å skulle la lokasjon ha noe å si for hvilken oppdretter jeg ville velge. De bor der de bor :- )

Det eneste er vel at jeg ville ikke reist f.eks. helt til Nord-Norge for å hente valp, tror jeg, det blir litt for langt. Men en eller annen plass innenfor 3-4 timers kjøring fra oss er ok (jeg bor på sentrale delen av østlandet, 20 min. kjøring rett sør for Oslo).

Men man skal aldri si aldri da.... :-)

Skrevet

Hvis jeg skulle hatt oppdretteren som nabo måtte det vært en person jeg kom veldig godt overens med. Marerittet er en oppdretter som har sterke meninger om alt du gjør og ikke gjør med hunden, og som du ikke bare kan overse fordi h*n bor i nabolaget.

  • Like 6
Skrevet

Tja, kjekt å ha oppdretteren i nærheten da. For min del handler det vel mest om at jeg er avhengi av kollektiv trafikk, eller evnt skyss, og det er ikke alltid så kjekt å reise kollektivt med en valp i mange timer.. Og det er vel heller ikke alle som vil ha en valp i bilen sin heller.

Skrevet

Når jeg bodde på østlandet reiste jeg til nord-norge og hentet valp, når jeg bodde i nord-norge reiste jeg til Danmark :lol: Nei, jeg bryr meg ikke egentlig hvor i verden hunden jeg vil ha bor. I denne nett-verdenen er oppfølgning selv langt unna veldig enkel og man er aldri mer enn en tlf unna. Jeg har inntrykket at de fleste som vil bare ha en familiehund tenker på avstand, ikke nødvendigvis pga av oppfølging osv men fordi de ikke gidder å reise langt for å hente valpen.

  • Like 4
Skrevet

For meg handler det ihvertfall ikke om å gidde eller ikke, for det er ikke henting som er problem, men oppfølging fra liten og god kjennskap til foreldredyrene, ihvertfall moren. Da kan det fort bli bortkastet med noen turer til Sverige for så og innse at jeg ikke vil ha valp etter den tispen allikevel, bedre å starte litt nærmere, og heller bevege seg utover dersom jeg ikke finner noe som tilfredstiller meg her i nærområdet.

Men det er ikke snakk om å være nabo da, tenker liksom innenfor ca. en times kjøring.

Skrevet

Jeg viste vilke hunder jeg ville ha valp etter. Men er kjempe gla oppdretter bare bor 30 min unna. Siden jeg bor her jeg bor er det luksus. Det var kjempe gøy at vi kunne dra ditt så ofte vi ville. Å fikk med oss mye av oppveksten. Men hadde vel reist omså kor langt for å få valp.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Skrevet

Det kommer da an på så mye. Skulle jeg hatt en belger til kunne jeg ikke brydd meg mindre om avstanden så lenge jeg hadde hatt mulighet til å møte moren og valpen først. Men siden neste hund blir en Bedliss er det viktigere for meg å ha nærhet til oppdretter. Jeg trenger hjelp til pelsstell , handling osv, da er det greit å slippe en dagsreise.

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Som oppdretter så syns jeg det er ok om valpekjøperne bor innen en dagsreise jeg.. Den som bor i Vadsø har jeg naturlignok ikke sett siden han var valp, den som bor på Notodden (4 timer) ser jeg oftere enn den på Årnes (30 min), så alt er relativt. Valpekjøperens innstiling til å komme på kenneltreff, mentaltester, treninger, etc er langt viktigere enn avstander.

Skrevet

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Guest lijenta
Skrevet

Kan ikke si jeg veit nøyaktig hvorfor andre vil ha oppdretteren i nærheten :P Men personlig (ser etter oppdretter nå) er det fordi jeg går på skole og samtidig ønsker et greit samarbeid og forhold med oppdretter før jeg forhåpentligvis får valpen min en gang mellom jul og før jeg starter på skole igjen neste høst. I tillegg er jeg noe på gjerdet når det gjelder rasevalg så jeg vil ha muligheten til å gjøre meg noe bedre kjent med rasene jeg skal velge mellom, da helst gjennom oppdretter.

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Skrevet

Oppdretteren til krøllebølle bor 7-8 timers kjøretur med bil, og den gangen jeg kjøpte Nora, bodde oppdretteren hennes 3-4 timers kjøretur unna. De øvrige belgerene mine har kommet fra oppdretter som bor en times kjøring unna. Avstand har liksom ikke vært et issue når jeg har kjøpt meg valp, føler jeg :)

Skrevet

Skal du besøke oppdrettere så besøk dem når dem ikke har valper. Fordi valper skal finne eiere og du trenger å se hundene san dem er

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Guest lijenta
Skrevet

Tenkte å besøke dem en avtalt tid hvor de mener det passer, men uansett om de har valp eller ei så må jeg jo komme meg dit og da blir det litt begrensa med reisevei. Valper hilser jeg på når/hvis kullet med "min" valp kommer :)

Ser du ikke har vært ute og kikket etter riktig valp. Mange som har gått i fella :) Derfor så beskø oppdretter når valpekullet er i planleggisngstadiet. Du skjønner vi er litt bløtgjorte når vi har bestemt oss for at vi skal ha valp og besøker vi en oppdretter hvor vi føler det er noe galt men ikke hva også ser vi en eller flere valper. De fleste er da solgt. Valpen blir med hjem og du har valgt fra feil. Det er mange som har gått i den felle. Når du skal på besøk til oppdretter så ta gjerne med deg en venn. Er denne hundekyndig desto bedre. Men du selv om du ikke har bil så går det da tog gjennom Vestfold og du kan jo se etter opprettere langsmed toglinjen så du får rett kull.

Edit:Selv da jeg skulle ha min 6 hund så hadde jeg med noen og forhørte meg med andre om dem hadde tro på kullet. Dem som er med kan nemlig se på tingen med litt andre øyne en det du gjør

Skrevet

Det var ikke viktig, men når alt klaffet ellers passet det perfekt å ha oppdretter i gåavstand (30 min gange, 10 min i bil), og både vi og dem er kjempeglade for det nå i ettertid! De ville ha valpene i nærheten for å kunne følge de godt opp (første kullet), og i tillegg har vi og oppdretterne blitt gode venner som treffes ofte. Vi passer hverandres hunder, trener sammen og går tur sammen, samt at vi drar på utstillinger/andre arrangementer/kurs sammen når det passer. Utrolig praktisk for oss, og veldig koselig!

Skrevet

Næh, man har da fly, internett og telefon. Avstand har aldri betydd noe egentlig. Min første hund kom helt fra uddevalla i sverige. Griffonen kom fra fredrikstad når jeg bodde i oslo, collien fikk jeg levert på elverum, eiern bodde på nordmøre og jeg på langhus.

Cavalieren bodde vel oppdrettern 45 min unna med bil, tror jeg. Nå er vel basenjioppdrettern nærmest, de har jeg ikke besøkt etter at jeg fikk han faktisk, men har besøkt lukisoppdrettern. :) Snusern sin oppdretter bor jeg betraktelig nærmere nå enn da jeg bodde i oslo. :lol:

Så nei, er visst ikke så nøye med avstanden her.

Skrevet

Oppdretter'n til Jaily bor 5-10 minutters gange fra oss, men det er egentlig ganske tilfeldig at jeg har hund derfra ettersom jeg ikke var på leting etter ny hund da Jaily kom inn i bildet. Og vi har ganske jevn kontakt med oppdretter siden vi trener i samme klubb.

Skulle jeg begynt å lete etter hund nr 2 hadde avstand til oppdretter ikke vært noe jeg hadde tenkt veldig nøye over... Trenger ikke hjelp til pelsstell eller andre sånne ting og treningsråd kan spørres om på telefon eller mail.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...