Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund noen kjennetegn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

Linux har en føflekk midt på tunga. Men da måtte jeg jo gått rundt og åpnet munner;p Han har dessuten en svart "ring" øverst på halen, som riktignok en del andre har, men det er ikke SÅ veldig vanlig på Kooiker (jeg ville ivertfall ha kunnet eliminert en del). Også er jo ikke kooikere ensfarget da, så de er vel egentlig ganske greie å skille fra hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Taz har underbitt, mangler venstre frambein, alltid noen sår på halen, så den er litt dårlig pelsa på tuppen :P

Anastasia har brukket hale, kommer egentlig ikke på noe mer der i farta :P

Benjamin har ingen spesielle kjennetegn ennå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok kjent igjen Caro, han er den som vil leke med alt og alle å "slår" andre hunder med fram labben for å "yppe", også har mest svart pels med en hvit flekk på nakken, hvit på brystet og hvite labber . ++ De største, søteste "puppy eyes" som blir helt svarte hvis han smisker eller noe ^^

Også løfter/bærer han halen sin litt høyere en andre bc har jeg lagt merke til...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har like avtegn som Chess. En stjerne på brystet, fire hvite sokker, hvitt på haka og litt på haletippen. Dessuten har hun en veldig uvanlig pels. :) og personligheten topper alt. Sliter ikke med å skille henne ut blant 30 portiser i alle fall. Trynet hennes kunne jeg kjent igjen hvor som helst.

Leja tror jeg også hadde vært enkelt å kjenne igjen. Ingen pap har helt like markeringer, så de kjenner jeg igjen. Vet så godt hvordan flekkene hennes er plassert så :) Personligheten hennes er nok ikke like lett å skille ut ennå, da de fleste pap er happy happy happy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok ganske lett funnet igjen alle mine 5.

-Choco har en hjerteformet pigmentflekk i det ene øyet. Øynene er mye gulere en det de fleste red tricolorer har. Også stump halen da.

-Poppit kan vel være den som lettest kan forvekles, men hun har en mye dypere tanfarge en de fleste sort tricolorer. Stump hale hun også. (og hadde hun vært i en flokk på 100 andre Aussier hadde hun vært den som satt alene for seg selv og knurret på de andre ;) )

-Mia har "splitt face" og flekken er diluted. Hun er også endel lysere i merlingen (red merle) en de fleste andre.

-Dina har også split face, da i fargen blue merle, hun har store "pappører" + at hennes stump hale har knekk.

-Labbe har nerveskade i nakken, så hun har en litt spesiell hodeform. Like smal i skallen som det bredeste på snuten- mangler muskler i skallet ser det ut til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden min er veldig enkel å kjenne igjen, og hadde lett gjenkjent han i en gjeng med hundre andre Havanaiser.

Men så klipper jeg jo hunden min, og alle har gjerne forskjellig type hårlag på noen måte, sveis eller fargekombinasjon. :) Samt min hund er stor for standarden, og har ikke helsort snute lenger (begynt å bli brunaktig med alderen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent igjen Ganzie blant 100 sheltier uten problem. Bliss, krage, poter og andre kjennetegn. I tillegg til mye pels både her og der, arr under begge øynene og andre småting hadde gjort at jeg hadde kjent henne igjen uten problemer.

Misty hadde jeg også plukket ut ganske enkelt. Bare plukk ut den sheltien med minst pels, kortkortkort i beina men like lang i ryggen som en stor sheltie :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ja.. My er ganske lang i ryggen, som regel mindre enn de fleste aussietisper man møter, og har en farge (svart bicolor) og tegninger som er ganske sjeldne, i forhold til mange av de andre fargene aussien kommer i. Også har hun en litt lang stumphale, og et veldig bamsete/søtt uttrykk i ansiktet pga kraftig stopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er den som løper rundt og ser sånn ut:

558351_10150761295086327_1287616869_n.jpg

Dessuten har hun en V i panna:

389665_10150867020736327_335067040_n.jpg

(Den syns kanskje ikke så godt på det bildet der pga skygger, meeen :P )

293585_10150395062666327_1651042936_n.jpg

Det er liksom det uttrykket, det glimtet i øynene.. Det er det som er min Norris :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris har arr på hasene og en hvit flekk på ene siden som hadde avslørt han. + hvit flekk i brystet med en sort flekk midt inni.

Ellers har han ett helt herlig uttrykk som sier alt, han er brei i trynet og lager verdens mest furtne tryne om jeg prøver gå ifra han. :lol:

kan ikke glemme at Boris har blankpolerte baller heller..

Hector mangler venstre ulveklo. Ellers har jeg den dag idag aldri slitt med å skille han ut i en flokk på 47 mopser, 100 er neppe noen forskjell. Er noe med uttrykk og oppførsel, han minner igrunn om en liten apekatt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris kan være vanskelig å skille og senest for en uke la mamma ut et bilde av ham med følgende tekst "Gratulerer med 8års dagen Chico! Du er blitt veteran"

Men jeg ser forskjell i øyeglimtet, Yaris lyser mer ramp, mens Chico har et mye mer sofistikert ytre som man ser fra bildene under.

Yaris;

post-4874-13434589798743_thumb.jpg

Chico:

post-4874-13434589973489_thumb.jpg

Yaris er også født med tallet 13 på siden og selvom det er mindre synlig nå så skimter jeg det jo. Også hadde han vel vært den som var HELT vill i nickersen.

post-4874-13434588773908_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde antagelig klart å kjenne henne igjen etter de hvite tegningene på potene hennes (og hvis det var akkurat nå det hadde skjedd, så har hun 2 røde striper under magen og en flåttmunn i høyre øre) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tussmørket, eller på badebilder, forveksler jeg Solo og Fibi innimellom, enda de ikke er like i det hele tatt. Men sånn helt alvorlig, ville jeg nok ikke hatt noen problomer med å finne dem igjen, uanettt hvor mange tollere de sto sammen med, hvis jeg bare fikk sett litt på dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Sita tror jeg ville gått greit. Hun har en karakteristisk hvit flekk i brystet, hvit flekk på halen, og har blitt grå på haka si :)

Uva er mye verre. Hun har arr på begge øreflippene sine, og er ei ganske stor tispe, så med litt flaks hadde jeg kanskje funnet henne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror dere vil slite med å finne pittesmå hvite år, feilstilte tenner og hvite øyehinner i en flokk på 100 ellers like hunder om du ikke skal sjekke hver og en av dem nøye og da er det vel ikke helt å "kjenne igjen" hunden?

Heldige meg, jeg ville kjent igjen Noah på 100 meters avstand i en flokk på 100 fordi han er MIN hund. Pluss at han har en lett gjenkjennelig maske og måten å løpe på - han har flytak innimellom *ler*

Hermine - vel, hun har spesielle tegninger og ville antagelig også vært den som løp og løp og løp.

De eneste gangene jeg har slitt med å skille ut mine hunder var når jeg hadde Lilli og hun løp med slektninger (søsken og mor) - da sleit jeg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt nok det. Plukk den dårligst bygde Border Collien som ser ut som en mutert huskyblanding. :rofl:

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Lille søte Delta! Men jeg tror ikke hun blir så lett å se, der hun prøver å krype/rulle under allle de andre hundene ;-)

Lørvet mitt er ganske enkel å se; blue merle med minimalt med hvitt og splitface. Lira finner jeg bestandig. Alene har hun høyt båret hale, men i flokk er den noe lavere. Lillo, huskyen, har en flott rødfarge med hvite tegninger, med de mest sjarmerende hengeørene, også har han en litt artig måte å løpe på i lag med andre hunder; fryktelig barnslig. Ridgebacken kunne blitt værre, men hun har en stjerne i brystet, og er kanskje en av de 5åringene med mest fart i bena av ridgebackene ;-)

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, jeg glemte den kravlinga, haha!

Lira kan vi vel også kjenne igjen på lydene, kanskje.. :whistle:

*ler* Ja, det er jeg ganske sikker på ;-)

Tror faktisk at jeg kunne slitt en del med å kjent igjen Zima blant hundre RR'er, noen er sikkert like liten å lett som henne, og kanskje noen er like slank og muskuløs også.. hmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumrik har ganske kule tegninger som det er veldig lett å kjenne igjen. Han har tykk hvit krage på venstresiden som stopper helt loddrett midt på nakken og fortsetter mye tynnere på høyresiden. På bena er han motsatt, helt hvit på høyrebenet og sobel på ventrebenet. Hadde nok lett kjent han igjen i en flokk soble sheltier pga det.

post-10426-0-54048800-1343471185.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...