Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hikke-hjelp før jeg tar livet mitt.


Recommended Posts

Skrevet

..eller noe.

Holder på å bli gal! I hele går og i hele dag har jeg hikket. Hikker i en time, har tyve min pause, hikker i en halvtime, en times pause, hikker i tre kvarter osv osv. HELE FORBANNA DAGEN.

Jeg _hater_ å hikke. Syntes det er helt grusomt, og jeg blir så ufattelig frustrert når det ikke slutter! Vanligvis kan jeg drikke masse vann, eller holde pusten mens jeg svelger tre ganger så slutter det. Men nå slutter det ikke! :gaah:

Hjelp, kjære soniser! Jeg orker ikke hikke mer! :cry:

Guest Michellus
Skrevet

Åååhh, tittelen snakket rett til meg kjente jeg. Jeg virkelig HATER å hikke. Jeg blir skikkelig aggressiv av det.. Har ingen særlig godt tips. Har selv sånne dager hvor man hikker av de minste ting og det er SLITSOMT.

Noe som har hjulpet meg når jeg hikker er å holde pusten med "oppblåste kinn" (om det gir mening) også presse så mye luft som jeg kan nedover uten å faktisk svelge luft. Av en eller annen merkelig grunn hjelper dette for meg.

Skrevet

Drikke varmt vann - svelge 5 ganger uten å puste i mellom.

Noen sverger til 1 spiseskje bringebærsyltetøy.

Det er de to kjerringrådene jeg vet om...

Lykke til!

Skrevet

Farmor brukte og si atnår man hikket var det noen som tenkte på deg og eneste løsning var og gjette hvem, meen hakket mer konstruktivt,: få noen til og se deg i øya mens de sier, kom igjen og hikk da, få høre, hikk da,kom igjen e.l. Jeg lover deg, da har du ikke sjangs lengre :P

Skrevet

Takk for tips! Har en hikke-pause (etter en time med non-stop hikking..), men den kommer nok straks tilbake. Så får vi prøve litt av hvert.

Hikke er en grusom ting :huh:

Skrevet

Dersom hikken vedvarer vil jeg anbefale deg å kontakte lege.

Jeg vet at de som sliter med elektrolyttbalansen har etter et par dagers hikke opplevd god effekt av å drikke sportsdrikk (xl1 ol).

Et kjerringråd mange mener fungerer er å presse med en finger på hvert øre samtidig som man svelger en munnfull vann sånn ca 20 ganger. Et annet er å legge sukker lengst bak på tunga og svelge.

Skrevet

Jeg var som deg før, hikket en til fire ganger om dagen og minst en time hver gang. For meg var løsningen akupunktur (men jeg hadde hikket hver dag i et halvt år då). Tre behandlinger og jeg har så og si aldri hikket igjen :)

Skrevet

Jeg hikker hver eneste dag, men da er det ikke intensiv hikke - mer ett hikk nå og da. Men alltid (!) minst en gang i måneden hikker jeg hele dagen, da med maks 15 min pause før det begynner igjen.

Har ingen bedre råd enn de som allerede er sagt, men ingen av disse fungerer på meg. :-P Da jeg var mindre fungerte det at bestemor sa "Hikker du en gang til, skal du få en 50-lapp.", men etterhvert fungerte ikke det lenger heller, så nå har jeg gitt opp.

Skrevet

Farmor brukte og si atnår man hikket var det noen som tenkte på deg og eneste løsning var og gjette hvem, meen hakket mer konstruktivt,: få noen til og se deg i øya mens de sier, kom igjen og hikk da, få høre, hikk da,kom igjen e.l. Jeg lover deg, da har du ikke sjangs lengre :P

Jeg hikker hver eneste dag, men da er det ikke intensiv hikke - mer ett hikk nå og da. Men alltid (!) minst en gang i måneden hikker jeg hele dagen, da med maks 15 min pause før det begynner igjen.

Har ingen bedre råd enn de som allerede er sagt, men ingen av disse fungerer på meg. :-P Da jeg var mindre fungerte det at bestemor sa "Hikker du en gang til, skal du få en 50-lapp.", men etterhvert fungerte ikke det lenger heller, så nå har jeg gitt opp.

Tilbud om penger eller sånn "trussel" har aldri hjulpet meg. Jeg pleier alltid å drikke fra feil side av glasset. Men jeg tror ikke det er handlinga i seg selv som hjelper, men det at jeg er overbevist om at det vil hjelpe, om du skjønner :) Jeg har hørt at å spise knekkebrød skal hjelpe, men har aldri prøvd det selv.

Skrevet

Når jeg hikker, hjelper det å drikke fra feil side av galsset, eller å tregge pusten dypt og svelge tre ganger mens jeg holder pusten. Begge deler tar litt tid, og jeg tror det er at jeg konsentrerer meg så veldig om å klare det som gjør at hikken stopper...?

Skrevet

Lurer på om det var i en Tommy og Tigern stripe de sa at disse rådene mot hikke må være beregnet på de som ser på i stedet for de som har hikke... eller noe i den duren.

Jeg prøver bare å trekke pusten dypt. Noen ganger hjelper det, noen ganger ikke.

Skrevet

Det eneste som funker for meg er mamma som truer med å "banke meg" så knipser hun meg på kinnet, klapser til meg (ikke vondt, vi ender i latterkrampe) osv.

:lol: Jeg er ekstremt plaget med hikke. Husker en gang mamma var i syden på barneskolen så yppet jeg til slosskamp bare for å bli kvitt hikken :lol:

Guest Belgerpia
Skrevet

*ler* - Erindrer en gang ett av barna til x'n fikk hikke, type plagsom - da kom det rolig fra x'n "hikker du en gang til så får du en hundring" - og som ved magi var hikke borte *ler* - utrolig morsomt.

Skrevet

Jeg har en teknikk for å kvele hikken, men det er vanskelig å forklare egentlig. Det var mormoren min som lærte meg det en gang i tiden. Jeg står helt rett med hele kroppen, skuldrene tilbake og ser ned på storetærne mine ca. Det spiller ingen rolle hvor du ser da, men for å forklare holdningen så er det ut med brystkassa og tilbake med skuldrene, stå så rett du klarer og ta haken inn mot halsen din sånn at du står i en knekk med halsen. (For en forklaring...) Pust normalt og vær avslappet, og la hikken komme uten at du reagerer.

Når jeg da hikker, så kveles den og etter et par-tre hikk så blir det borte. Kommer heller ikke igjen. Funker hver gang på meg, selv om jeg hikker veldig sjeldent når jeg tenker meg om.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...