Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Han er 1.5 år gammel, og han viser aldri glede med å vifte med halen. Min gamle hund på 8. år gjør det ofte når jeg viser han oppmerksomhet. Er det normalt at hunder ikke viser glede med å vifte med halen?

Skrevet

Jeg har opplevd det på et par hunder som sjeldent logrer. Hunden til svigersøster gjør ikke det. For meg er det rart, men om det er vanlig vet jeg ikke. Min forrige hund logret ikke så veldig mye, men litt gjorde hun når vi kom hjem.

Skrevet

Hvilken rase?

Basenjien jeg har nå har jeg aldri sett logre tror jeg, den forige gjorde det som valp. Men jeg ser mye glede.

Grand danoisen logrer sjelden, men hun er en veldig gladjente :)

Skrevet

Jeg har hatt en SH som nesten aldri logret, men han viste glede alikevel. De andre jeg har hatt har alle logret, og et par av de jeg har nå er fullstendige logremonstre. Mens de andre to er litt roligere i logringa.

Grand danoisen logrer sjelden, men hun er en veldig gladjente :)

Jeg husker min morfars Grand Danois med "gru" for hun logret så det kjentes ut som du ble pisket (og jeg var 8-9 år). Men jeg likte hunden veldig godt, bare ikke logringa. :rofl:

Skrevet

Mange grander logrer lite, og rolig når de først gjør det. Men vet om flere som har logret på seg brudd i halen :P

Det gjorde Bonita også (som hun het). Hun knakk halen 2-3 ganger stakkar. Selv om man prøvde å holde hun unna bord og hjørner når hun var helt logregal.

Skrevet

Flatten jeg har logrer hele døgnet, føler jeg. Basenjien vipper halen litt frem og tilbake når vi kommer hjem (i den grad det går), men legger ørene bakover og blir dansende glad. :)

Skrevet

Jeg synes det er litt dårlig gjort å "dømme" bikkja etter antall vipp med halen, hehe. Når det er sagt, ville jeg blitt litt lei meg om jeg hadde en flat som aldri logra. :P Og jeg simpelthen ELSKER at Imouto logrer hele tida, jeg har aldri møtt en shiba som logrer så mye som henne. Min lille lykkeboll. :wub: Aiko er jo en mye kulere type, hun logrer nesten bare når hun jakter, og da går halen som et mekanisk vippe-ror over ryggen på henne. De gangen hun logrer til meg og er danselykkelig, betyr det jo enormt mye. Hun logra aldri til meg da hun var yngre, så kanskje TS sin hund kommer i gang seint den også? :)

Skrevet

Foxi har vel aldri logret mye men på sine eldre dager bruker hun det til å vise glede :-)

Amiga logrer mef hele seg fra alle kanter. Issi er mye mer forsiktig og kan gjerne gå flere timer tur og aldri logrer mens amiga logrer heeeeele turen :-P mens prater jrg søtt pleier rumpene å danse :-)

Mange hunder smiler jo ol også.

Skrevet

Storm smiler og logrer, og av og til får han et skikkelig sånt "hollow grin" :P Nesten litt ekkelt haha. Men vet om mange hunder som logrer lite, eller ingenting.

Skrevet

Skulle nesten ønske mine to ikke logret så mye som de gjør. Haha. Chessea veiver ting ned fra bordet både titt og ofte :P

Skrevet

Forrige hunden min logret ikke så mye. Hun hadde krøllhale da og kunne til nød logre litt hvis en av oss kom hjem. Så var hun ferdig med det. Men hun viste glede på andre måter da... b.la ved å smile :wub:

  • Like 1
Skrevet

Bali sin hale går konstant. Er sjeldent hun ikke logrer! Så når vi fikk Offe i hus, så var det veldig uvant. Hun logrer ikke når jeg ser på henne eller prater til henne. Men hun får slike glade-utbrudd, og da logrer hun masse. men det er ikke ofte den halen går nei ;) Hun viser glede ved å hoppe på meg og stå på to istedenfor hun :P

Nitro logrer mye, men ikke fullt så mye som Bali.

Skrevet

Synes det er deilig med hunder som ikke logrer så mye jeg...

Loke logret sjelden med halen, bare hvis han var usikker. Men han var jo tydelig glad allikevel, gladeste hunden jeg har hatt.

Hunder har så mange andre måter å vise glede på, og hvordan de gjør det er ofte rase og individbetinget. Hadde en labmix som smalt halen i gulvet hver gang noen så mye som tenkte på henne. Det var litt slitsomt :P

Skrevet

Rottweileren logrer hele tiden med mindre hun sover - nærmest slitsomt.

Mr. Russell har aldri vært en logrer. Han logrer når det kommer besøk/møter noen vi kjenner ute eller jeg kommer hjem fra jobb. Logrer med hele seg. Ellers logrer han aldri - noe som jeg syns var rart før og trodde noe var alvorlig galt. Han logrer ikke engang når vi gjør oss klare til tur. Da står han helt rolig, gjesper, hyler og uffer seg fordi jeg er treg. Demper seg selv, men står helt rolig. Har aldri lært ham å være rolig før vi går ut så det er snodig.

Eneste gangen han logrer kun med halen er når jeg ser på han og han vil kose. :) Da er logringen litt sånn forventnings/Inviterings-logring 'her-ligger-jeg-kom-å-kos-på-meg'.

Skrevet

Nora logrer mye!

Jepp, nesten hele tiden faktisk :lol:

Nora smiler også, sånt belgerflir der bare tuppen på hjørnetennene syns :)

Skrevet

Mener å ha hørt/lest at logring ikke er et tegn på glede, men på iver. Og siden de aller fleste tenker på en logrende hund som en glad hund, har det også skjedd noen uheldige episoder pga feilkommunikasjon mellom hund og menneske...

Om ikke mangelen på logring er tegn på at den har vondt i halen sin, ville jeg ikke legge så stor vekt på det. Du får trøste deg med at du får reddet noen kaffe-kopper!

Skrevet

Casper logrer så hardt at det føles ut som om man blir slått av pisk om man står bak ham :P

Har møtt et par av den typen hund ja! :P

Hunden: :hyper::frantics: *daske*daske* på låret mitt! meg---> :blink::cry::baby:

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mener å ha hørt/lest at logring ikke er et tegn på glede, men på iver. Og siden de aller fleste tenker på en logrende hund som en glad hund, har det også skjedd noen uheldige episoder pga feilkommunikasjon mellom hund og menneske...

Om ikke mangelen på logring er tegn på at den har vondt i halen sin, ville jeg ikke legge så stor vekt på det. Du får trøste deg med at du får reddet noen kaffe-kopper!

Logring kan være mye forskjellig. Det kan være glede, det kan være iver eller det kan være aggresjon eller til og med redsel og usikker smisking. Så å si at logring er iver og ikke glede blir for enkelt. Min kan ligge helt avslappa på siden og rolig logre bittelitt med halen når jeg går bort til han. Ingen iver inne i bildet der, bare en rolig, trygg form for glede eller hilsing.

Min logrer forøvrig også ganske lite. Han svaier mer halen rolig fra side til side som om han vifter med et flagg :P Eneste gangene han virkelig logrer er faktisk i lydighet eller starten av en runderingstrening (når han løper og søker osv vaier halen mer som vanlig igjen).

Han kan også logre mens han står og utfordrer en annen hannhund. Det er ikke glede for å si de sånn. Og det er en helt annen måte å logre på (fortsatt svaiing frem og tilbake, men høyere og stivere) og kombineres med en helt annen holdning i resten av kroppen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...